Atos 20
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 Tyerrtye Ephesus-elarle aneke areye ahele angkerreke-arle iperre, Paul-ele Jesus-kenhe areye itnenhe antangkeke apurte-irretyeke. Re itneke angkeke itnenhe atnerre-ilemele Jesus akwete apenterlte-anetyeke. Rarle itneke angkeke iperre re apmere ayerrere atheke alheke apmere Macedonia-werne.
1 Quando acabou a confusão, Paulo mandou chamar os irmãos e falou com eles para animá-los. Então se despediu deles e foi para a província da Macedônia.
2 Apmere ikwere irremele re apmere arrpe-anenhele untheke aremele Jesus-eke akangkwe-irrentye akngerre areye. Re anteme itnenhe ileke Jesus-eke atnerre akwete akangkwe-irrerlte-anetyeke. Yanhe-ngentyele re antekerre atheke anteme alheke apmere Greece-werne.
2 Atravessou aquelas regiões, animando muito com as suas mensagens os cristãos. Aí chegou à província da Acaia,
3 Re atnyentye urrpetyeke-atwetye yanhele aneke. Re anteme itirreke alpetyeke apmere Syria-werne boat-enge. Kenhe Jew areye akenhe ikwere tyele-arle angkerretyame nthakenhe renhe atwetyeke. Rarle aweke iperre ikwere-arle tyerrtye arrpenhele ilekenge re ahelhele alpeke Macedonia-nge anpere irrenhemele.
3 onde ficou três meses. Quando já estava pronto para ir à província da Síria, soube que os judeus estavam fazendo planos contra ele. Então resolveu voltar pela Macedônia.
4 Artwe nhenhe areye ikwerenge alpeke, Sopater, Pyrrhus-eke alere Borea-arenye, artwe arrpenhe atherre Thessalonica-arenye arritnye ikwere-atherrenhe Aristarchus uthene Secundus uthene, artwe anyente arrpenhe-kenhe arritnye Gaius apmere Derbe-arenye, artwe arrpenhe atherre Tychicus uthene Trophimus uthene artwe nhenge Timothy-arlke.
4 Foram com ele as seguintes pessoas: Sópatro, filho de Pirro, da cidade de Bereia; Aristarco e Segundo, de Tessalônica; Gaio, de Derbe; Timóteo; e também Tíquico e Trófimo, que eram da província da Ásia.
5 Artwe nhenhe areye arrekwele alheke Troy-ele anwerneke akarelhetyeke.
5 Eles foram na frente e nos esperaram na cidade de Trôade.
6 Anwerne akenhe arlenge anthurre-arle untheke apmere arntwarre Philippi-ke-atwetye. Kele arrawe-irrentye akngerre iperrele Jew areyele-arle merne athirnte arlkweke iperre, anwerne boat-eke antyemele alheke apmere Philippi-ngentyele apmere Troy-werne. Arlte 5-pele iperre anwerne apmere Troy-eke arrernelheke imerte aretye-alhemele artwe arrekwele-arle alheke itnenhe. Anwerne anteme ingkirreke apurte aneke Troy-ele week anyenteke.
6 Depois da Festa dos Pães sem Fermento , nós partimos da cidade de Filipos. Cinco dias depois nos encontramos com eles em Trôade e ficamos ali uma semana.
7 Arlte apurrkele, uterne irrperlenge anwerne apmere arlpentye anyenteke antyemele room akertnele apurte-irreke alyelhemele merne arlkwetyeke Jesus itelaremele renhe tnaketyeke-arlke. Anwerne apurte anerlenge Paul-ele itnenhe akaltyele-antheke ingwe mpwepeke-atwetye, rarle itirrekenge ingweleme Troy impemele alhetyeke.
7 No sábado à noite nós nos reunimos com os irmãos para partir o pão . Paulo falou nessa reunião e continuou falando até a meia-noite, pois ia viajar no dia seguinte.
8 Ure alkngenthe atningke ampetyame apmere akertne ikwerele tyerrtye arrpenheme apurrke anthurre anteme irreke.
8 Havia muitas lamparinas acesas na sala onde nós estávamos reunidos, a qual ficava no terceiro andar da casa.
9 Artwe apmerrke anyente Eutychus arritnye window arriwele-arle anetyame Paul awerle-anemele angkerlenge. Apmere room re akenhe akertne anthurre-arle aneke. Paul-arle akwete anthurre angketyamenge, Eutychus alknge ulthentye awelhemele, ankwe akngerre anteme irreke. Re window arriwe ikwerenge-ntyele ahelhe-werne tnyante atnyeke. Tyerrtye akertnele-arle aneke areye ikwere unterlte-iweke kwene-akerle renhe inetyeke, itne ahelheke irremele renhe kutyeke kele ingkerne-antenge anteme rarle kele ilwekenge.
9 Um moço chamado Êutico estava sentado numa janela. E, como Paulo continuasse falando durante muito tempo, o sono do moço foi aumentando. De repente, ele dormiu e caiu da janela. Quando o levantaram, estava morto.
10 Paul re-arlke alheke tyerrtye areyenge. Re kwene ikwere irremele, re iwelhemele inteke ilwekarle ikwere akertnenge imerte kwaketye-akemele. Re imerte angkemele tyerrtye tnerlte-arle-anetyame areyeke, “Alhwarrpe-irretyalaye, re kwenhe itethe anteme!”
10 Então Paulo desceu, abaixou-se, abraçou o moço e disse: — Não se assustem, pois ele está vivo.
11 Yanhe-ngentyele Paul alpeke room ikwere akertne-werne arrpenhe areye-arlke, imerte merne apurtele arlkwemele. Paul anteme ayeye awethe itneke ileke akwete anthurre, uterne ante arratetyeke-atwetye. Paul anteme alpeke.
11 Em seguida Paulo subiu de novo, partiu o pão e comeu. Falou ainda muito tempo, até de manhã, e depois foi embora.
12 Tyerrtye arrpenhe areyele anteme artwe apmerrke renhe apmere-werne akngeke akangkemele rarle itethe-irrirtnekenge.
12 Aí levaram o moço, vivo, para a casa dele, e isso os deixou muito animados.
13 Paul anteme ingke alheke antekerre atheke apmere Assos-werne. Arrpenhe areye anwerne-arlke akenhe boat-eke antyemele alheke arrekwele. Anwerne apmereke-irremele anwerne ikwere akarelheke. Paul-ele anwernenhe arrekwele akwete ileke apmere yanhele akarelhetyeke rarle ingke alhemenge.
13 Nós fomos na frente e embarcamos no navio que nos levou até o porto de Assôs, onde devíamos esperar Paulo. Ele mandou que fizéssemos isso porque queria ir por terra até lá.
14 Yanheke re anwernenhe aretye-alhemele re anwernekenge anteme apurte aneke apmere Assos ikwerele. Anwerne anteme boat-eke antyemele alheke apmere Mitylene arritnye-werne.
14 Quando ele se encontrou conosco em Assôs, nós o recebemos no navio e seguimos viagem até a cidade de Mitilene.
15 Ingweleme anteme anwerne boat-enge alhepalhemele apmere akweke Chios arritnyeke arrernelheke imerte ikwerele intemele. Awethe anteye anwerne ingweleme alheke antekerre atheke imerte angwerrele arrernelhemele apmere akweke arrpenhe Samos arritnyeke. Arlte arrpenhele anteme anwerne alheke ikngerre atheke angwerrele imerte arrernelhemele apmere Miletus-eke.
15 Então partimos dali e, no dia seguinte, passamos perto da ilha de Quios. No outro dia já estávamos na ilha de Samos e um dia depois chegamos ao porto de Mileto.
16 Anwerne Ephesus-werne alhetyeke itirreke, kenhe Paul akenhe ahentye aneke lyeteke Jerusalem-werne-urrke alhetyeke-arle, arlte akngerre-arle angathe anteme irrekenge arrawe-irrentye akngerre Pentecost yanhele irretyeke. Alakenhenge anteme re apmere Asia-ele akwete anetyeke ahentye anetyakenhe.
16 Paulo tinha resolvido não parar na cidade de Éfeso para não ficar muito tempo na província da Ásia. Ele estava com pressa, pois queria chegar a Jerusalém, se possível, antes do dia de Pentecostes .
17 Boat Miletus-eke arrernelherlenge, Paul Ephesus-arenye tyatye-ke akngerrepate areyeke antangkeke itne apurte-irremele renhe aretyeke.
17 Em Mileto Paulo mandou chamar os presbíteros da igreja de Éfeso para se encontrarem com ele.
18 Tyerrtye itne anteme ingkirreke apetyeke. Itne-arle apetyekenge anteme Paul itneke alakenhe angkeke, “Awerrirraye! Arrantherre ingkirrekele ayenge itelareme ayenge-arle nhenhe-werne arrekwele-arle apetyeke apmere Asia nhenhe-werne, arrantherre ayenge areke nhenhele-arle the urrkapentye mpwaretyarte arruleke-atwetye.
18 Quando eles chegaram, Paulo disse: — Vocês sabem como foi que passei todo o tempo que estivemos juntos, desde o primeiro dia em que cheguei à
19 Tnakelhetyakenhele-arle the warrke Ngkarte-kenhe mpwaretyarte ayenge-arle re iletyartenge. Jew areye-arlke-arle ayenge atwetyeke angkekenge ayenge akwete itneke angketyarte ayeye renhe ilemele ayenge arnterre arrangketyarte itneke.
19 Fiz o meu trabalho como servo do Senhor, com toda a humildade e com lágrimas. E isso apesar dos tempos difíceis que tive, por causa dos judeus que se juntavam contra mim.
20 Arrantherre alakenhe-arlke itelareme, tharle arne-arlke alengke-iwetyakenhe-arle atere-irretyakenhele-arle the arrekantherre ingkirreke iletyarte arrantherre mwerre anetyenhenge. Tharle ayeye Ngkarte-kenhe ileke akethele-arlke tyerrtye atningkele awetyenhenge, the apmere arrekantherrenhe-werne alhemele akaltyele-anthetyarte.
20 Vocês também sabem que fiz tudo para ajudar vocês, anunciando o evangelho e ensinando publicamente e nas casas.
21 The ayeye ileke Jew areyeke Jew anetyakenhe areyeke-arlke, itnenhe ilemele arne akurne-ketyenge untyeme-irretyeke imerte Ngkarteke ularre-irremele Akngerrepate Jesus-eke-arlke akangkwe-irretyeke.
21 Eu disse com firmeza aos judeus e aos não judeus que eles deviam se arrepender dos seus pecados, voltar para Deus e crer no nosso Senhor Jesus.
22 “Kele ayenge Jerusalem-werne anteme alheme Utnenge Akngerrele-arle ayenge ilerlenge yanhe-werne alhetyeke. Kele the kenhe itelaretyakenhe-arle nthakenhe-arle atyenge irretyenhe ayenge apmere yanheke irrerlenge.
22 Agora eu vou para Jerusalém, obedecendo ao Espírito Santo, sem saber o que vai me acontecer lá.
23 Tharle itelareme-arle ayenge-arle apmere yanhe areyele unthetyartenge Utnenge Akngerrele atyenge ileke urreke-arle tyerrtye arrpenhe areyele ayenge arntwirrkemele jail-ke akwernetyenhe.
23 Sei somente que em todas as cidades o Espírito Santo tem me avisado que prisões e sofrimentos estão me esperando.
24 Ayenge akenhe nterte-nterte itirreme, ‘Itne apeke ayenge arntwirrkeme atwetyeke, kele mwerre-arle.’ Ayenge akenhe urrkapentye nhenhe uyerrelhe-iletyeke-arle ahentye aneme Ngkartele-arle ayenge antheke mpwaretyeke. Rarle ayenge ilekenge ayeye mwerre Jesus-akerte iletyeke tyerrtye atningkeke, rarle tyerrtye areyeke mwerre aneme.
24 Mas eu não dou valor à minha própria vida. O importante é que eu complete a minha missão e termine o trabalho que o Senhor Jesus me deu para fazer. E a missão é esta: anunciar a boa notícia da graça de Deus.
25 “Ye, ayenge-arle unthetyarte apmere nhenhe areyele arrule-ngentyele ayeye ilerle-apemele nthakenhe-arle Ngkarte ahentye aneme akngerrepate anetyeke tyerrtye ingkirrekeke. Kele urreke arrantherre ayenge awethe aretyakenhe anteme-arle anetyenhe.
25 — Eu tenho estado entre vocês, anunciando o Reino de Deus , e agora sei que vocês não vão me ver mais.
26 Nhenhe anteme ayenge arnterre anthurre arrekantherre angkeme. Tyerrtye arrpenhemele apeke ayeye Ngkarte-kenhe awemele Jesus-eke akangkwe-irretyakenhe apeke anetyenhe. Alakenhe ikwerenge arlte ingkernenge itne-arle Ngkartenge anetyeke arrangkwe-arle. Itne anteme apeke ayenge ilpernetyenhe alakenhe angkemele, ‘Artwe nhenhele kwenhe anwerneke arrekwele anteye apeke iletyakenhe.’
26 Por isso, com toda a certeza eu afirmo hoje que, se algum de vocês se perder, eu não sou o responsável.
27 Kele arrangkwe, the kwenhe arrekantherre ingkirrekeke ileke Ngkarte-arle ahentye aneme, arrantherre Jesus-eke akangkwe-irretyeke.
27 Pois não deixei de lhes anunciar todo o plano de Deus.
28 Mwerrantye anteme arntarnte-arelhewarretyeke, arrantherre apale itirremele anteme Ngkartenge untyeme alheme-ketye. Arrpenhe Jesus-kenhe areye-arlke arntarnte-aretyeke, Utnenge Akngerrele-arle arrenhantherrenhe itnenhe anthekenge arntarnte-aretyeke. Itnenhe arntarnte-araye yepe-yepe arntarnte-arentye akngerrele-arteke. Itne-arle Ngkarte-kenhe anemenge nthakenhe-arle Jesus-ele mpwarekenge. Rarle arne arntarlkwenge ilwekenge, alhwe ikwerenhe thelelheke itneke.
28 Cuidem de vocês mesmos e de todo o rebanho que o Espírito Santo entregou aos seus cuidados, como pastores da Igreja de Deus, que ele comprou por meio do sangue do seu próprio Filho.
29 Tharle itelareme-arle ayenge alherlenge tyerrtye arrpenhe areyele Jesus-kenhe areye apatelhe-iletyenhe, itnenhe apale itirretyeke mpwaremele iwerre akurnele-arlke alhetyeke mpwaretyenhe. Itne-arle akngwelye ahe akngerre-arteke anetyenhe yepe-yepe areye atwemele.
29 Pois eu sei que, depois que eu for, aparecerão lobos ferozes no meio de vocês e eles não terão pena do rebanho.
30 Yanhe-ngentyele arrekantherre-ngentyele arrpenhemele Jesus-kenhe areyeke urrtyirremele ilerlte-apetyenhe, itne-arle itnenhe apentetyenhenge. Tyerrtye arrpenhemele akenhe ayeye akurnentye awemele itnenhe apenterlenge-arle.
30 E chegará o tempo em que alguns de vocês contarão mentiras, procurando levar os irmãos para o seu lado.
31 Alakenhe irreme-ketyenge, mwantye arntarnte-arelhewarretyeke, arne areye tharle arrenhantherrenhe akaltyele-antheke itelarerrirraye, itneke alkngwirretyale. Itelaraye, year urrpetyeke-atwetye, ingwe uthene arlte uthenele the akwetethe akaltyele-antheke ayeye nhenge, the arrenhantherrenhe alkngarre-ileke ayeye arrpenheke akangkwe-irretyale anetyeke. Ayenge artnetyarte-arlke arrekantherre.
31 Portanto, fiquem vigiando e lembrem que durante três anos, de dia e de noite, eu, chorando, não parei de ensinar cada um de vocês.
32 “Kele arrenhantherrenhe ingkerne iwerle-alhemele the Ngkarte apayuthneme arrenhantherre arntarnte-aretyeke, arrantherre ikwerenheke-arlke akangkwe-irretyeke. Arrantherre ayeye nhenge itelareme Jesus-arle ilweme-akerte anwernenhe itethe atnyenetyenhenge, ilweke-arle iperre akeme-irremele-akerte. The Ngkarte apayuthneme arrenhantherrenhe arntarnte-aretyeke ayeye yanhe itelaretyenhenge, utnenge arrekantherrenhe lterrke-ilemele. Urreke, arrantherre-arle ayeye nhenheke akangkwe-irremenge, Ngkartele arrenhantherrenhe arne mwerre areye anthetyenhe Rarle arrekantherre alhilekenge Ikwerenhe areyeke.
32 — E agora eu os entrego aos cuidados de Deus e da palavra da sua graça. Pois ele pode ajudá-los a progredir espiritualmente e pode dar-lhes as bênçãos que guarda para todo o seu povo.
33 “The tyerrtye areye arerlenge ngkweltye-akerte mantere-arlke mwerre akngerre-akerte ayenge-arle arne itneke atyenge-arrpeke ahentye anetyakenhe-arle.
33 Não cobicei nem a prata, nem o ouro, nem as roupas de ninguém.
34 Arrantherre itelareme tharle arne arrpe-anenhe iltye atyinhele mpwareke apwerte ngkweltyeke the anthetyenhenge atyengenge urrkapetyarte areyeke.
34 Pelo contrário, vocês sabem que eu trabalhei com as minhas próprias mãos e consegui tudo o que eu e os meus companheiros de trabalho precisávamos.
35 Ayenge alakenhe urrkaperlenge, the arrekantherre imerneke anwerne arnterre urrkapetyeke imerte anthemele uyarne-arle urrkapeme areyeke. Anwerne itelaretyeke Akngerrepate Jesus anwerne-kenhe-arle angkeke, ‘Ngkarte-arle akangkeme tyerrtye areyele anwernenhe antherlenge iwenheke-arle anwerne ahentye-aneme, Ngkarte akenhe arnterre ulkere-arle akangkeme anwerne arrpenhe areye antherlenge iwenheke apeke-arle itne ahentye-aneme.’”
35 Em tudo tenho mostrado a vocês que é trabalhando assim que podemos ajudar os necessitados. Lembrem das palavras do Senhor Jesus: “É mais feliz quem dá do que quem recebe.”
36 Paul-arle itneke angkeke iperre, re amperele-arlenge tnemele Ngkarteke angkeke.
36 Quando Paulo acabou de falar, ajoelhou-se com os irmãos e orou.
37 — ausente —
37 Então todos choraram muito e abraçaram e beijaram Paulo.
38 — ausente —
38 Estavam tristes, especialmente porque ele lhes tinha dito que nunca mais iam vê-lo. Então eles o acompanharam até o navio.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 20, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.