Atos 16

Angkentye Mwerre (AER) vs ARC

Sair da comparação
ARC Almeida Revista e Corrigida 2009
1 Yanhe-ngentyele Paul uthene Silas uthene alperreke Derbe-werne imerte Lystra-werne anteme. Artwe anyente apmere yanhe ikwerele anetyarte Timothy arritnye. Re akenhe Jesus-eke akangkwe-irrentye akngerre-arle aneke, meye ikwerenhe akenhe Jesus-kenhe anteye-arle aneke. Akngeye ikwerenhe akenhe Greek-arle aneke.
1 E chegou a Derbe e Listra. E eis que estava ali um certo discípulo por nome Timóteo, filho de uma judia que era crente, mas de pai grego,
2 Apmere yanhe ikwere-atherrenge Lystra uthene Iconium uthenenge Jesus-eke akangkwe-irrentye akngerre areye Timothy angkentye mwerrantye angkerrirretyarte.
2 do qual davam bom testemunho os irmãos que estavam em Listra e em Icônio.
3 Paul Timothy ikwerenge akngetyeke ahentye-aneke, apmere arrpenhe areye-werne alhemele, re anteme tyerrtye areye arrekwele apayuthneke renhe artwe-iletyeke angkentye Jew areye-kenhenge ularre. Re alakenhe mpwareke Jew apmere yanhe-arenye areye ikwere akangketyenhenge, itne-arle itelarerlenge akngeye Timothy-kenhe-arle Greek aneke angkentye Moses-kenhe apentetyakenhe.
3 Paulo quis que este fosse com ele e, tomando-o, o circuncidou, por causa dos judeus que estavam naqueles lugares; porque todos sabiam que seu pai era grego.
4 Yanhe-ngentyele itne apmere arrpe-anenhe-werne alhetyeke apmere itneke irremele itne ayeye Jesus-akerte ileke Jesus-kenhe areyeke, ayeye nhenge yerneke-arle areyele tyatye-ke akngerrepate areye Jerusalem-arenye areyele-arlke ayeye intelhe-ileke Jew anetyakenhe areyeke.
4 E, quando iam passando pelas cidades, lhes entregavam, para serem observados, os decretos que haviam sido estabelecidos pelos apóstolos e anciãos em Jerusalém,
5 Jew anetyakenhe areye Jesus-eke atyewe-arle-irreke areyele ayeye awemele itne akangkeke, lterrke-irremele imerte Jesus akwete apentemele. Arlte arrpe-anenhele tyerrtye atningke Jesus-eke atyewe-irrereke.
5 de sorte que as igrejas eram confirmadas na fé e cada dia cresciam em número.
6 Paul atyewe ikwerenhe areye-arlke unthetyarte apmere Phrygia uthene Galatia uthenenge ayeye ilemele. Itne ahelhe Asia-werne-arlke alhetyeke ahentye-aneke ayeye iletyeke tyerrtye yanhe-arenye areyeke, kenhe Utnenge Akngerrele akenhe itnenhe ayakerlenge-arle ahelhe yanhe-werne alhetyale ayeye iletyeke.
6 E, passando pela Frígia e pela província da Galácia, foram impedidos pelo Espírito Santo de anunciar a palavra na Ásia.
7 Itne arratetye-alheke apmere Mysia itweke imerte ayerrere-werne apmere Bithynia arritnye-werne alhetyeke ahentye anemele. Kenhe Utnenge Akngerrele akenhe itnenhe awethe anteye-arle ayakerlenge.
7 E, quando chegaram a Mísia, intentavam ir para Bitínia, mas o Espírito de Jesus não lho permitiu.
8 Kele itne apmere Mysia-enge anpere alheke imerte apmere Troy-eke arrernelhemele kwatye alaye iterele.
8 E, tendo passado por Mísia, desceram a Trôade.
9 Apmere yanhe ikwere ingwele itne ankwenge Paul-ele altyerre areke artwe apmere Macedonia-arenye-arle ikwere itwele tneme-akerte renhe apayuthnemele. Re alakenhe angkeke, “Apetyaye apmere nhenhe Macedonia-werne anwernenhe arntarnte-aretyeke!”
9 E Paulo teve, de noite, uma visão em que se apresentava um varão da Macedônia e lhe rogava, dizendo: Passa à Macedônia e ajuda-nos!
10 Ingweleme ikwerele Paul-elarle altyerre areke iperrele, anwerne antyame inerlte-alheke Macedonia ikwere-werne alhetyeke, anwerne-arle itirreke Ngkartele-arle irrtyelhe-ilekenge ayeye mwerre iletyeke tyerrtye apmere yanhe-arenye areyeke.
10 E, logo depois desta visão, procuramos partir para a Macedônia, concluindo que o Senhor nos chamava para lhes anunciarmos o evangelho.
11 Troy-engentyele anwerne boat-eke antyemele alheke apmere Samothrace-werne, yanhele anwerne ingwele inteke. Ingweleme imerte akeme-irremele boat-eke awethe antyemele alheme apmere Neapolis arritnye-werne.
11 E, navegando de Trôade, fomos correndo em caminho direito para a Samotrácia e, no dia seguinte, para Neápolis;
12 Yanhe-ngentyele anwerne ahelhele alheke apmere Philippi-werne. Apmere nhenge Philippi re aneke apmere akngerre Macedonia mpwepele. Tyerrtye atningke Rome-ngentyele apetyewarretyarte yanhele anentye akngerre. Anwerne apmere yanhele arlte urrpetyeke-atwetye aneke.
12 e dali, para Filipos, que é a primeira cidade desta parte da Macedônia e é uma colônia; e estivemos alguns dias nesta cidade.
13 Arlte Saturday-ele, arlte apurrkele, anwerne apmere yanhe impemele alheke lhere-werne. Anwerne arrpenhe angkerlenge aweke apmere yanhenge-arle Jew areye apurte-irretyartenge Ngkarteke angketyeke. Anwerne apetyemele aretye-alheke arelhe areye Ngkarteke angketyeke anerlte-anerlenge. Anwerne anteme arrernelhemele itneke ayeye Jesus-akerte ileke.
13 No dia de sábado, saímos fora das portas, para a beira do rio, onde julgávamos haver um lugar para oração; e, assentando-nos, falamos às mulheres que ali se ajuntaram.
14 Kenhe arelhe anyente Lydia arritnye akenhe anetyame Paul awemele. Re akenhe Jew anetyakenhe-arle aneke, apmere Thyatira-arenye, mantere athetheke-urrperle-urrperle-arle apwerte ngkweltye akngerreke anthetyarte. Re Ngkarteke akangkwe-irretyarte. Ngkartele utnenge renhe ileke re awetyenhenge ayeye Paul-ele ilerlenge, re akangkwe-arle-irreke.
14 E uma certa mulher, chamada Lídia, vendedora de púrpura, da cidade de Tiatira, e que servia a Deus, nos ouvia, e o Senhor lhe abriu o coração para que estivesse atenta ao que Paulo dizia.
15 Jesus-eke-arle akangkwe-irrekenge arrpenhele Lydia kwatyeke akwerneke baptise-eme-iletyeke apmere ikwerenhe-arenye areye-arlke. Re anteme anwerne ikngweke apmere ikwerenhe-werne alhetyeke. Re imerte angkeke, “Arrantherre itelareme, ayenge Jesus-eke akangkwe-irrentye akngerre anteme, kele apetyewarraye apmere atyinhele anetyeke.” Anwerne anteme apmere ikwerenhe-werne alheke rarle akwete anthurre angkekenge.
15 Depois que foi batizada, ela e a sua casa, nos rogou, dizendo: Se haveis julgado que eu seja fiel ao Senhor, entrai em minha casa e ficai ali. E nos constrangeu a isso.
16 Anwerne lhere-werne akwetethe alhetyarte Ngkarteke angketyeke. Arlte arrpenhele arelhe wenke anyente apetyeke anwernenge apurte-irretyeke. Arelhe awenke re arrentye-akerte aneke, arrentyele ikwere imernetyarte nthakenhe-arle irretyenheke-arlke. Tyerrtye atningke ikwere akangkwe-irretyarte awemele itne renhe ngkweltye anthetyarte rarle arrekwele-akerte aretyarte imerte itneke ilemele. Pwathe ikwerenhe areyele-arle imerte ngkweltye inemele renhe-arle antherrirrekenge. Apwerte ngkweltye atningke itne arelhe nhenhenge-ntyele inetyarte.
16 E aconteceu que, indo nós à oração, nos saiu ao encontro uma jovem que tinha espírito de adivinhação, a qual, adivinhando, dava grande lucro aos seus senhores.
17 Arelhe nhenhe re Paul anwernenhe apentemele alakenhe arlkerle-apeke, “Artwe nhenhe areye Alartetye Akngerre Ngkarte-kenhe ikwere urrkapentye akngerre. Itne-arle ileme Ngkartele arrenhantherrenhe ingkirreke itetheke mpwaretyeke, arrenhantherrenhe atwirtnentye akngerre kwenye akurne mpwarerlenge.”
17 Esta, seguindo a Paulo e a nós, clamava, dizendo: Estes homens, que nos anunciam o caminho da salvação, são servos do Deus Altíssimo.
18 Arlte arrpe-anenhele re alakenhe angketyarte. Paul-ele renhe awetyarte akwetethe anthurre angkerlenge arrulenge arrpenheke-atwetye re apurrke anteme irreke untyeme-irremele arrentye renhe ileke, “Jesus-ele ayenge ngangkere antheme the ngenhe ileme arelhe awenke nhenhenge-ntyele arratetyeke!” Arrentye re iparrpe anthurre marle awenke ikwerenge-ntyele arrateke renhe impemele.
18 E isto fez ela por muitos dias. Mas Paulo, perturbado, voltou-se e disse ao espírito: Em nome de Jesus Cristo, te mando que saias dela. E, na mesma hora, saiu.
19 Pwathe areye marle awenke ikwerenhele itelareke itne ngkweltye awethe inetyeke arrangkwe anteme-arle arelhe rarle iletye-kwenye irremenge arrpenhe areyeke nthakenhe-arle irretyenhenge anteme-arle. Itne ahele-irreke. Kele itne Paul uthene Silas uthene arntwirrkemele akngeke apmere mpwepe-werne. Mpwepe ikwerele tyerrtye areye apurte-irretyarte, itne renhe-atherrenhe akngeke akngerrepate government-kenhe areye-werne nthakenhe itne iletyenheke.
19 E, vendo seus senhores que a esperança do seu lucro estava perdida, prenderam Paulo e Silas e os levaram à praça, à presença dos magistrados.
20 Itne akngerrepate government-kenhe areyeke angkeke, “Artwe nhenhe atherre kwenhe Jew atherre, ratherre akurne mpwareme arlkarentye-irremele tyerrtye apmere nhenhe-arenye areyeke.
20 E, apresentando-os aos magistrados, disseram: Estes homens, sendo judeus, perturbaram a nossa cidade.
21 Ratherre akaltyele-antheme anwernele angkentye arrpenhe apentetyeke ratherre-arle mpwareme-arteke. Anwerne Rome-arenye areye iwerre anwerne-kenhe atnyeneme itnekenhe apentetyeke arrangkwe.”
21 E nos expõem costumes que nos não é lícito receber nem praticar, visto que somos romanos.
22 Tyerrtye areyele awemele, itne apurte-irreke Paul uthene Silas uthene-arle ilpernetyame areyenge, imerte renhe-atherrenhe atwerrirremele. Rome-arenye akngerrepate areyele anteme ileke tyarte ikwere-atherrenhe alterreme imerte Paul uthene Silas uthene arnele atwerrirretyeke.
22 E a multidão se levantou unida contra eles, e os magistrados, rasgando-lhes as vestes, mandaram açoitá- los com varas.
23 Thultye areyele Paul uthene Silas uthene kwethe-kwethe atwerrirreke. Yanhe-ngentyele, itne renhe-atherrenhe jail-ke akwerneke imerte ilemele artwe jail-arenyele renhe-atherrenhe mwantyele arntarnte-aretyeke.
23 E, havendo-lhes dado muitos açoites, os lançaram na prisão, mandando ao carcereiro que os guardasse com segurança,
24 Kele artwe jail-arenye rarle Paul uthene Silas uthene akwerneke jail kwene anthurreke. Re imerte renhe-atherrenhe ilemele ngkwerne rlkerrelhemele anetyeke re arne arrernetyenhenge altywere-akerte. Re renhe-atherrenhe apurtelhe-ilemele arrerneke ayernemele ratherre unteketye arratemele.
24 o qual, tendo recebido tal ordem, os lançou no cárcere interior e lhes segurou os pés no tronco.
25 Ingwe mpwepele Paul uthene Silas uthene Ngkarteke angkeke akangkemele alyelhemele-arlke. Arrpenhe ayernentye akngerre ikwere-atherre itwele aneke awemele alyelherlenge.
25 Perto da meia-noite, Paulo e Silas oravam e cantavam hinos a Deus, e os outros presos os escutavam.
26 Impeltye-ngentyele ahelhe anteme akngelheke apmere jail-arlke. Iparrpe anthurre arriwe ingkirreke altywere-irreke. Chain areye ingkirreke tyeke-arle-irreke tyerrtye areye-ngentyele itnyeke.
26 E, de repente, sobreveio um tão grande terremoto, que os alicerces do cárcere se moveram, e logo se abriram todas as portas, e foram soltas as prisões de todos.
27 Kele artwe jail arntarnte-arentye akngerre-arle akeme-irreke ankwenge-ntyele imerte aremele arriwe areye altywere re anteme itirreke itne-arle unterlte-iwekeke-athene. Kele re anteme alyweke arlpentye ineke atanthelhetyeke. Re alakenhe renhe irreke re itelarekenge pwathe government-eke areyele renhe atwetyeke ayernekarle areye apeke aterarlpe untekenge.
27 Acordando o carcereiro e vendo abertas as portas da prisão, tirou a espada e quis matar-se, cuidando que os presos já tinham fugido.
28 Kenhe Paul-ele akenhe renhe aremele alakenhe mpwarerlenge, ikwere arlkeke ayakemele, “Ilwetyeke atwelhetyalaye arrangkwenge. Nhenheyaye anwerne.”
28 Mas Paulo clamou com grande voz, dizendo: Não te faças nenhum mal, que todos aqui estamos.
29 Artwe jail arntarnte-arentye akngerre re arlkeke artwe arrpenhele ure akngetyetyeke iparrpele. Ure-arle ikwere akngetyemele renhe antheke iperrele re iparrpe anthurre irrpenheke apmere kwene ikwere-werne atere-irremele arrewemele anthurre imerte Paul uthene Silas uthene arrekwelele amperele-arlenge tnemele.
29 E, pedindo luz, saltou dentro e, todo trêmulo, se prostrou ante Paulo e Silas.
30 Re anteme akeme-irremele renhe-atherrenhe akethe-werne akngeke imerte apayuthnemele, “Nthakenhe-ame ayenge-irreye Ngkartele ayenge itetheke mpwaretyenhenge?”
30 E, tirando-os para fora, disse: Senhores, que é necessário que eu faça para me salvar?
31 Ratherre angkirtneke, “Jesus Christ-eke akangkwe-irraye rarle ngkwenge mpwarekeke. Ngkartele anteme ngenhe itetheke mpwareme apmere ngkwinhe-arenye areye-arlke.”
31 E eles disseram: Crê no Senhor Jesus Cristo e serás salvo, tu e a tua casa.
32 Paul uthene Silas uthenele anteme ayeye mwerre Jesus-akerte anteme ileke apmere ikwerenhe-arenye areyeke-arlke itne anteme akangkwe-irreke.
32 E lhe pregaram a palavra do Senhor e a todos os que estavam em sua casa.
33 Ingwe ikwerele anteme artwe jail-arenye re Paul uthene Silas uthene akngeke kwatye-arle aneme-werne, imerte utyene ikwere-atherrenhe alhewemele. Iparrpe anteme Paul uthene Silas uthenele renhenhe apmere ikwerenhe-arenye areye-arlke kwatyeke akwerneke imernemele itne-arle Jesus-kenhe anteme.
33 E, tomando-os ele consigo naquela mesma hora da noite, lavou-lhes os vergões; e logo foi batizado, ele e todos os seus.
34 Artwe re ikwerenhe areye-arlke itne akangkentye anthurre irreke itne ingkirreke-arle Ngkarteke akangkwe-irremenge. Artwe nhengele anteme Paul uthene Silas uthene apmere ikwerenhe-werne akngeke imerte merne anteme anthemele arlkwetyeke.
34 Então, levando-os a sua casa, lhes pôs a mesa; e, na sua crença em Deus, alegrou-se com toda a sua casa.
35 Ingweleme arrpenhele anteme apmere-arenye akngerrepate areye thultye areye yerneke artwe jail arntarnte-arentye akngerre ikwere-werne, ikwere irretye-alhemele itne renhe ileke kele mwerre akwele artwe renhe-atherrenhe arratelhe-iletyeke.
35 E, sendo já dia, os magistrados mandaram quadrilheiros, dizendo: Soltai aqueles homens.
36 Artwe re awemele re alakenhe angkeke Paul uthene Silas utheneke, “Kele mwerreyaye, kele apmere-werne alperraye nterte ware.”
36 O carcereiro anunciou a Paulo estas palavras, dizendo: Os magistrados mandaram que vos soltasse; agora, pois, saí e ide em paz.
37 Kele Paul akenhe thultye itneke alakenhe-arle angkerlenge, “Ilerne-arle imerrentye atherre anetyakenhe-arle. Kenhe urreke government-arenye areye akaltye-irretyenhenge ilerne apeke-arle akurne mpwarekeke, itne imerte thultye areye ilemele ilernenhe atwerrirretyeke arrpenhe ingkirrekenge alkngetherre. Itne kwenhe ilernenhe court-eke arrernetyakenhe jail-ke ante ware akwerneke. Kele itne anteme ilernenhe nterte-ntertele ware yernetyeke ahentye aneme. Arrangkwe, ilerne-arle pipe atherre-akerte-arle Rome-ngentyele, Caesar-arle akngerrepate ilerne-kenhe. Iwenhenge-ame anteme itne ilernenhe nterte-ntertele yernetyeke ahentye aneme ilerne-arle ipenye atherre anemenge-arteke? Arrangkwe, government akngerrepate itne nhenhe-werne apetyeye ilernenhe ipmentye aywepetyeke tyerrtye areyele arerlenge.”
37 Mas Paulo replicou: Açoitaram-nos publicamente, e, sem sermos condenados, sendo homens romanos, nos lançaram na prisão, e agora, encobertamente, nos lançam fora? Não será assim; mas venham eles mesmos e tirem-nos para fora.
38 Kele thultye itne alhemele government akngerrepate itneke ileke nthakenhe-arle Paul angkeke. Kele itne awemele Paul uthene atyewe ikwerenhe uthenele-arle pipe atnyeneke Rome-arenye Caesar-arle akngerrepate ikwere-atherrenhe aneke itne atere anthurre irreke tyerrtyele itnenhe ileketyenge akngerrepate itne-kenheke itne anteme piwelheme-ketyenge.
38 E os quadrilheiros foram dizer aos magistrados estas palavras; e eles temeram, ouvindo que eram romanos.
39 Itne anteme apure-irremele ikwere-atherre angketyeke apetyeke, “Anwerne kwenhe akurne aneke mpwelenhe atwemele jail-ke akwernemele.” Itne renhe-atherrenhe jail-nge arratelhe-ilemele ikwere-atherre alakenhe angkeke, “Alherraye apmere anwerne-kenhe impemele.”
39 Então, vindo, lhes dirigiram súplicas; e, tirando-os para fora, lhes pediram que saíssem da cidade.
40 Paul uthene Silas uthene jail-nge arratemele, ratherre apmere Lydia-kenhe-werne alherreke. Yanhenge anteme itne ikwerenge anyente-irreke tyerrtye arrpenhe Jesus-eke-arle akangkwe-irreke arrpenhe nhenge areyenge-arlke. Paul uthene Silas uthenele itnenhe atnerre-ileke akngerrepate Jesus-eke akwete akangkwe-irretyeke. Kele Paul-ele anteme atyewe ikwerenhe areyenge Philippi impemele alheke.
40 E, saindo da prisão, entraram em casa de Lídia, e, vendo os irmãos, os confortaram, e depois partiram.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 16, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.