Atos 16
Angkentye Mwerre (AER) vs ARIB
1 Yanhe-ngentyele Paul uthene Silas uthene alperreke Derbe-werne imerte Lystra-werne anteme. Artwe anyente apmere yanhe ikwerele anetyarte Timothy arritnye. Re akenhe Jesus-eke akangkwe-irrentye akngerre-arle aneke, meye ikwerenhe akenhe Jesus-kenhe anteye-arle aneke. Akngeye ikwerenhe akenhe Greek-arle aneke.
1 Chegou também a Derbe e Listra. E eis que estava ali certo discípulo por nome Timóteo, filho de uma judia crente, mas de pai grego;
2 Apmere yanhe ikwere-atherrenge Lystra uthene Iconium uthenenge Jesus-eke akangkwe-irrentye akngerre areye Timothy angkentye mwerrantye angkerrirretyarte.
2 do qual davam bom testemunho os irmãos em Listra e Icônio.
3 Paul Timothy ikwerenge akngetyeke ahentye-aneke, apmere arrpenhe areye-werne alhemele, re anteme tyerrtye areye arrekwele apayuthneke renhe artwe-iletyeke angkentye Jew areye-kenhenge ularre. Re alakenhe mpwareke Jew apmere yanhe-arenye areye ikwere akangketyenhenge, itne-arle itelarerlenge akngeye Timothy-kenhe-arle Greek aneke angkentye Moses-kenhe apentetyakenhe.
3 Paulo quis que este fosse com ele e, tomando-o, o circuncidou por causa dos judeus que estavam naqueles lugares; porque todos sabiam que seu pai era grego.
4 Yanhe-ngentyele itne apmere arrpe-anenhe-werne alhetyeke apmere itneke irremele itne ayeye Jesus-akerte ileke Jesus-kenhe areyeke, ayeye nhenge yerneke-arle areyele tyatye-ke akngerrepate areye Jerusalem-arenye areyele-arlke ayeye intelhe-ileke Jew anetyakenhe areyeke.
4 Quando iam passando pelas cidades, entregavam aos irmãos, para serem observadas, as decisões que haviam sido tomadas pelos apóstolos e anciãos em Jerusalém.
5 Jew anetyakenhe areye Jesus-eke atyewe-arle-irreke areyele ayeye awemele itne akangkeke, lterrke-irremele imerte Jesus akwete apentemele. Arlte arrpe-anenhele tyerrtye atningke Jesus-eke atyewe-irrereke.
5 Assim as igrejas eram confirmadas na fé, e dia a dia cresciam em número.
6 Paul atyewe ikwerenhe areye-arlke unthetyarte apmere Phrygia uthene Galatia uthenenge ayeye ilemele. Itne ahelhe Asia-werne-arlke alhetyeke ahentye-aneke ayeye iletyeke tyerrtye yanhe-arenye areyeke, kenhe Utnenge Akngerrele akenhe itnenhe ayakerlenge-arle ahelhe yanhe-werne alhetyale ayeye iletyeke.
6 Atravessaram a região frígio-gálata, tendo sido impedidos pelo Espírito Santo de anunciar a palavra na Ásia;
7 Itne arratetye-alheke apmere Mysia itweke imerte ayerrere-werne apmere Bithynia arritnye-werne alhetyeke ahentye anemele. Kenhe Utnenge Akngerrele akenhe itnenhe awethe anteye-arle ayakerlenge.
7 e tendo chegado diante da Mísia, tentavam ir para Bitínia, mas o Espírito de Jesus não lho permitiu.
8 Kele itne apmere Mysia-enge anpere alheke imerte apmere Troy-eke arrernelhemele kwatye alaye iterele.
8 Então, passando pela Mísia, desceram a Trôade.
9 Apmere yanhe ikwere ingwele itne ankwenge Paul-ele altyerre areke artwe apmere Macedonia-arenye-arle ikwere itwele tneme-akerte renhe apayuthnemele. Re alakenhe angkeke, “Apetyaye apmere nhenhe Macedonia-werne anwernenhe arntarnte-aretyeke!”
9 De noite apareceu a Paulo esta visão: estava ali em pé um homem da Macedônia, que lhe rogava: Passa à Macedônia e ajuda-nos.
10 Ingweleme ikwerele Paul-elarle altyerre areke iperrele, anwerne antyame inerlte-alheke Macedonia ikwere-werne alhetyeke, anwerne-arle itirreke Ngkartele-arle irrtyelhe-ilekenge ayeye mwerre iletyeke tyerrtye apmere yanhe-arenye areyeke.
10 E quando ele teve esta visão, procurávamos logo partir para a Macedônia, concluindo que Deus nos havia chamado para lhes anunciarmos o evangelho.
11 Troy-engentyele anwerne boat-eke antyemele alheke apmere Samothrace-werne, yanhele anwerne ingwele inteke. Ingweleme imerte akeme-irremele boat-eke awethe antyemele alheme apmere Neapolis arritnye-werne.
11 Navegando, pois, de Trôade, fomos em direitura a Samotrácia, e no dia seguinte a Neápolis;
12 Yanhe-ngentyele anwerne ahelhele alheke apmere Philippi-werne. Apmere nhenge Philippi re aneke apmere akngerre Macedonia mpwepele. Tyerrtye atningke Rome-ngentyele apetyewarretyarte yanhele anentye akngerre. Anwerne apmere yanhele arlte urrpetyeke-atwetye aneke.
12 e dali para Filipos, que é a primeira cidade desse distrito da Macedônia, e colônia romana; e estivemos alguns dias nessa cidade.
13 Arlte Saturday-ele, arlte apurrkele, anwerne apmere yanhe impemele alheke lhere-werne. Anwerne arrpenhe angkerlenge aweke apmere yanhenge-arle Jew areye apurte-irretyartenge Ngkarteke angketyeke. Anwerne apetyemele aretye-alheke arelhe areye Ngkarteke angketyeke anerlte-anerlenge. Anwerne anteme arrernelhemele itneke ayeye Jesus-akerte ileke.
13 No sábado saímos portas afora para a beira do rio, onde julgávamos haver um lugar de oração e, sentados, falávamos às mulheres ali reunidas.
14 Kenhe arelhe anyente Lydia arritnye akenhe anetyame Paul awemele. Re akenhe Jew anetyakenhe-arle aneke, apmere Thyatira-arenye, mantere athetheke-urrperle-urrperle-arle apwerte ngkweltye akngerreke anthetyarte. Re Ngkarteke akangkwe-irretyarte. Ngkartele utnenge renhe ileke re awetyenhenge ayeye Paul-ele ilerlenge, re akangkwe-arle-irreke.
14 E certa mulher chamada Lídia, vendedora de púrpura, da cidade de Tiatira, e que temia a Deus, nos escutava e o Senhor lhe abriu o coração para atender às coisas que Paulo dizia.
15 Jesus-eke-arle akangkwe-irrekenge arrpenhele Lydia kwatyeke akwerneke baptise-eme-iletyeke apmere ikwerenhe-arenye areye-arlke. Re anteme anwerne ikngweke apmere ikwerenhe-werne alhetyeke. Re imerte angkeke, “Arrantherre itelareme, ayenge Jesus-eke akangkwe-irrentye akngerre anteme, kele apetyewarraye apmere atyinhele anetyeke.” Anwerne anteme apmere ikwerenhe-werne alheke rarle akwete anthurre angkekenge.
15 Depois que foi batizada, ela e a sua casa, rogou-nos, dizendo: Se haveis julgado que eu sou fiel ao Senhor, entrai em minha casa, e ficai ali. E nos constrangeu a isso.
16 Anwerne lhere-werne akwetethe alhetyarte Ngkarteke angketyeke. Arlte arrpenhele arelhe wenke anyente apetyeke anwernenge apurte-irretyeke. Arelhe awenke re arrentye-akerte aneke, arrentyele ikwere imernetyarte nthakenhe-arle irretyenheke-arlke. Tyerrtye atningke ikwere akangkwe-irretyarte awemele itne renhe ngkweltye anthetyarte rarle arrekwele-akerte aretyarte imerte itneke ilemele. Pwathe ikwerenhe areyele-arle imerte ngkweltye inemele renhe-arle antherrirrekenge. Apwerte ngkweltye atningke itne arelhe nhenhenge-ntyele inetyarte.
16 Ora, aconteceu que quando íamos ao lugar de oração, nos veio ao encontro uma jovem que tinha um espírito adivinhador, e que, adivinhando, dava grande lucro a seus senhores.
17 Arelhe nhenhe re Paul anwernenhe apentemele alakenhe arlkerle-apeke, “Artwe nhenhe areye Alartetye Akngerre Ngkarte-kenhe ikwere urrkapentye akngerre. Itne-arle ileme Ngkartele arrenhantherrenhe ingkirreke itetheke mpwaretyeke, arrenhantherrenhe atwirtnentye akngerre kwenye akurne mpwarerlenge.”
17 Ela, seguindo a Paulo e a nós, clamava, dizendo: São servos do Deus Altíssimo estes homens que vos anunciam um caminho de salvação.
18 Arlte arrpe-anenhele re alakenhe angketyarte. Paul-ele renhe awetyarte akwetethe anthurre angkerlenge arrulenge arrpenheke-atwetye re apurrke anteme irreke untyeme-irremele arrentye renhe ileke, “Jesus-ele ayenge ngangkere antheme the ngenhe ileme arelhe awenke nhenhenge-ntyele arratetyeke!” Arrentye re iparrpe anthurre marle awenke ikwerenge-ntyele arrateke renhe impemele.
18 E fazia isto por muitos dias. Mas Paulo, perturbado, voltou-se e disse ao espírito: Eu te ordeno em nome de Jesus Cristo que saias dela. E na mesma hora saiu.
19 Pwathe areye marle awenke ikwerenhele itelareke itne ngkweltye awethe inetyeke arrangkwe anteme-arle arelhe rarle iletye-kwenye irremenge arrpenhe areyeke nthakenhe-arle irretyenhenge anteme-arle. Itne ahele-irreke. Kele itne Paul uthene Silas uthene arntwirrkemele akngeke apmere mpwepe-werne. Mpwepe ikwerele tyerrtye areye apurte-irretyarte, itne renhe-atherrenhe akngeke akngerrepate government-kenhe areye-werne nthakenhe itne iletyenheke.
19 Ora, vendo seus senhores que a esperança do seu lucro havia desaparecido, prenderam a Paulo e Silas, e os arrastaram para uma praça à presença dos magistrados.
20 Itne akngerrepate government-kenhe areyeke angkeke, “Artwe nhenhe atherre kwenhe Jew atherre, ratherre akurne mpwareme arlkarentye-irremele tyerrtye apmere nhenhe-arenye areyeke.
20 E, apresentando-os aos magistrados, disseram: Estes homens, sendo judeus, estão perturbando muito a nossa cidade,
21 Ratherre akaltyele-antheme anwernele angkentye arrpenhe apentetyeke ratherre-arle mpwareme-arteke. Anwerne Rome-arenye areye iwerre anwerne-kenhe atnyeneme itnekenhe apentetyeke arrangkwe.”
21 e pregam costumes que não nos é lícito receber nem praticar, sendo nós romanos.
22 Tyerrtye areyele awemele, itne apurte-irreke Paul uthene Silas uthene-arle ilpernetyame areyenge, imerte renhe-atherrenhe atwerrirremele. Rome-arenye akngerrepate areyele anteme ileke tyarte ikwere-atherrenhe alterreme imerte Paul uthene Silas uthene arnele atwerrirretyeke.
22 A multidão levantou-se à uma contra eles, e os magistrados, rasgando-lhes os vestidos, mandaram açoitá-los com varas.
23 Thultye areyele Paul uthene Silas uthene kwethe-kwethe atwerrirreke. Yanhe-ngentyele, itne renhe-atherrenhe jail-ke akwerneke imerte ilemele artwe jail-arenyele renhe-atherrenhe mwantyele arntarnte-aretyeke.
23 E, havendo-lhes dado muitos açoites, os lançaram na prisão, mandando ao carcereiro que os guardasse com segurança.
24 Kele artwe jail-arenye rarle Paul uthene Silas uthene akwerneke jail kwene anthurreke. Re imerte renhe-atherrenhe ilemele ngkwerne rlkerrelhemele anetyeke re arne arrernetyenhenge altywere-akerte. Re renhe-atherrenhe apurtelhe-ilemele arrerneke ayernemele ratherre unteketye arratemele.
24 Ele, tendo recebido tal ordem, os lançou na prisão interior e lhes segurou os pés no tronco.
25 Ingwe mpwepele Paul uthene Silas uthene Ngkarteke angkeke akangkemele alyelhemele-arlke. Arrpenhe ayernentye akngerre ikwere-atherre itwele aneke awemele alyelherlenge.
25 Pela meia-noite Paulo e Silas oravam e cantavam hinos a Deus, enquanto os presos os escutavam.
26 Impeltye-ngentyele ahelhe anteme akngelheke apmere jail-arlke. Iparrpe anthurre arriwe ingkirreke altywere-irreke. Chain areye ingkirreke tyeke-arle-irreke tyerrtye areye-ngentyele itnyeke.
26 De repente houve um tão grande terremoto que foram abalados os alicerces do cárcere, e logo se abriram todas as portas e foram soltos os grilhões de todos.
27 Kele artwe jail arntarnte-arentye akngerre-arle akeme-irreke ankwenge-ntyele imerte aremele arriwe areye altywere re anteme itirreke itne-arle unterlte-iwekeke-athene. Kele re anteme alyweke arlpentye ineke atanthelhetyeke. Re alakenhe renhe irreke re itelarekenge pwathe government-eke areyele renhe atwetyeke ayernekarle areye apeke aterarlpe untekenge.
27 Ora, o carcereiro, tendo acordado e vendo abertas as portas da prisão, tirou a espada e ia suicidar-se, supondo que os presos tivessem fugido.
28 Kenhe Paul-ele akenhe renhe aremele alakenhe mpwarerlenge, ikwere arlkeke ayakemele, “Ilwetyeke atwelhetyalaye arrangkwenge. Nhenheyaye anwerne.”
28 Mas Paulo bradou em alta voz, dizendo: Não te faças nenhum mal, porque todos aqui estamos.
29 Artwe jail arntarnte-arentye akngerre re arlkeke artwe arrpenhele ure akngetyetyeke iparrpele. Ure-arle ikwere akngetyemele renhe antheke iperrele re iparrpe anthurre irrpenheke apmere kwene ikwere-werne atere-irremele arrewemele anthurre imerte Paul uthene Silas uthene arrekwelele amperele-arlenge tnemele.
29 Tendo ele pedido luz, saltou dentro e, todo trêmulo, se prostrou ante Paulo e Silas
30 Re anteme akeme-irremele renhe-atherrenhe akethe-werne akngeke imerte apayuthnemele, “Nthakenhe-ame ayenge-irreye Ngkartele ayenge itetheke mpwaretyenhenge?”
30 e, tirando-os para fora, disse: Senhores, que me é necessário fazer para me salvar?
31 Ratherre angkirtneke, “Jesus Christ-eke akangkwe-irraye rarle ngkwenge mpwarekeke. Ngkartele anteme ngenhe itetheke mpwareme apmere ngkwinhe-arenye areye-arlke.”
31 Responderam eles: Crê no Senhor Jesus e serás salvo, tu e tua casa.
32 Paul uthene Silas uthenele anteme ayeye mwerre Jesus-akerte anteme ileke apmere ikwerenhe-arenye areyeke-arlke itne anteme akangkwe-irreke.
32 Então lhe pregaram a palavra de Deus, e a todos os que estavam em sua casa.
33 Ingwe ikwerele anteme artwe jail-arenye re Paul uthene Silas uthene akngeke kwatye-arle aneme-werne, imerte utyene ikwere-atherrenhe alhewemele. Iparrpe anteme Paul uthene Silas uthenele renhenhe apmere ikwerenhe-arenye areye-arlke kwatyeke akwerneke imernemele itne-arle Jesus-kenhe anteme.
33 Tomando-os ele consigo naquela mesma hora da noite, lavou-lhes as feridas; e logo foi batizado, ele e todos os seus.
34 Artwe re ikwerenhe areye-arlke itne akangkentye anthurre irreke itne ingkirreke-arle Ngkarteke akangkwe-irremenge. Artwe nhengele anteme Paul uthene Silas uthene apmere ikwerenhe-werne akngeke imerte merne anteme anthemele arlkwetyeke.
34 Então os fez subir para sua casa, pôs-lhes a mesa e alegrou-se muito com toda a sua casa, por ter crido em Deus.
35 Ingweleme arrpenhele anteme apmere-arenye akngerrepate areye thultye areye yerneke artwe jail arntarnte-arentye akngerre ikwere-werne, ikwere irretye-alhemele itne renhe ileke kele mwerre akwele artwe renhe-atherrenhe arratelhe-iletyeke.
35 Quando amanheceu, os magistrados mandaram quadrilheiros a dizer: Soltai aqueles homens.
36 Artwe re awemele re alakenhe angkeke Paul uthene Silas utheneke, “Kele mwerreyaye, kele apmere-werne alperraye nterte ware.”
36 E o carcereiro transmitiu a Paulo estas palavras, dizendo: Os magistrados mandaram que fosseis soltos; agora, pois, saí e ide em paz.
37 Kele Paul akenhe thultye itneke alakenhe-arle angkerlenge, “Ilerne-arle imerrentye atherre anetyakenhe-arle. Kenhe urreke government-arenye areye akaltye-irretyenhenge ilerne apeke-arle akurne mpwarekeke, itne imerte thultye areye ilemele ilernenhe atwerrirretyeke arrpenhe ingkirrekenge alkngetherre. Itne kwenhe ilernenhe court-eke arrernetyakenhe jail-ke ante ware akwerneke. Kele itne anteme ilernenhe nterte-ntertele ware yernetyeke ahentye aneme. Arrangkwe, ilerne-arle pipe atherre-akerte-arle Rome-ngentyele, Caesar-arle akngerrepate ilerne-kenhe. Iwenhenge-ame anteme itne ilernenhe nterte-ntertele yernetyeke ahentye aneme ilerne-arle ipenye atherre anemenge-arteke? Arrangkwe, government akngerrepate itne nhenhe-werne apetyeye ilernenhe ipmentye aywepetyeke tyerrtye areyele arerlenge.”
37 Mas Paulo respondeu-lhes: Açoitaram-nos publicamente sem sermos condenados, sendo cidadãos romanos, e nos lançaram na prisão, e agora encobertamente nos lançam fora? De modo nenhum será assim; mas venham eles mesmos e nos tirem.
38 Kele thultye itne alhemele government akngerrepate itneke ileke nthakenhe-arle Paul angkeke. Kele itne awemele Paul uthene atyewe ikwerenhe uthenele-arle pipe atnyeneke Rome-arenye Caesar-arle akngerrepate ikwere-atherrenhe aneke itne atere anthurre irreke tyerrtyele itnenhe ileketyenge akngerrepate itne-kenheke itne anteme piwelheme-ketyenge.
38 E os quadrilheiros foram dizer aos magistrados estas palavras, e estes temeram quando ouviram que eles eram romanos;
39 Itne anteme apure-irremele ikwere-atherre angketyeke apetyeke, “Anwerne kwenhe akurne aneke mpwelenhe atwemele jail-ke akwernemele.” Itne renhe-atherrenhe jail-nge arratelhe-ilemele ikwere-atherre alakenhe angkeke, “Alherraye apmere anwerne-kenhe impemele.”
39 vieram, pediram-lhes desculpas e, tirando-os para fora, rogavam que se retirassem da cidade.
40 Paul uthene Silas uthene jail-nge arratemele, ratherre apmere Lydia-kenhe-werne alherreke. Yanhenge anteme itne ikwerenge anyente-irreke tyerrtye arrpenhe Jesus-eke-arle akangkwe-irreke arrpenhe nhenge areyenge-arlke. Paul uthene Silas uthenele itnenhe atnerre-ileke akngerrepate Jesus-eke akwete akangkwe-irretyeke. Kele Paul-ele anteme atyewe ikwerenhe areyenge Philippi impemele alheke.
40 Então eles saíram da prisão, entraram em casa de Lídia, e, vendo os irmãos, os confortaram, e partiram.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 16, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.