Atos 15
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 Kele artwe Jew arrpenheme Jesus-kenhe-arle apetyeke apmere Judea-ngentyele apmere Antioch-werne. Itne artwe areye anteme akaltyele-antheke Jesus-kenhe atyewe-arle-irreke, alakenhe, “Arrantherre artwe-irretyeke, arrpenhe areyeke imernetyeke arrantherre-arle Ngkarteke atyewe-irreke, angkentye Moses-kenhenge ularre. Arrantherre apeke Jesus-eke akangkwe-irreme ware, artwe-irretyakenhele akwete, kele Ngkartele arrenhantherrenhe itetheke mpwaretyakenhe-arle.”
1 Alguns homens foram da região da Judeia para a cidade de Antioquia e começaram a ensinar aos irmãos que eles não poderiam ser salvos se não fossem circuncidados , como manda a Lei de Moisés.
2 Nhenge Paul uthene Barnabas uthenele alakenhe angkerlenge awerlenge, ratherre itnekenge apurte-irremele ahele angkerreke. Kenhe atyewe Jesus-kenhe areye akenhe angkeke, “Anwernele apententye akngerre urrpetye yerneme-artaye Jerusalem-werne, itne tyatye-ke akngerrepate areyenge angkerretyeke. Itne anteme ikwere-akerte itirretyenhenge.”
2 Paulo e Barnabé não concordaram e tiveram uma discussão muito forte com eles a respeito disso. Aí foi resolvido que Paulo e Barnabé e mais alguns irmãos fossem para Jerusalém, a fim de estudar esse assunto com os apóstolos e os presbíteros da igreja.
3 Kele arratye itne urrpetye yerneke antekerre Jerusalem-werne Paul uthene atyewe ikwerenhe Barnabas uthenenge.
3 Então a igreja de Antioquia mandou que eles fossem. Eles passaram pelas regiões da Fenícia e da Samaria, contando como os não judeus estavam se convertendo a Deus. E todos os irmãos ficaram muito alegres com essa notícia.
4 Yanhe-ngentyele itne alethe alheke. Itne Jerusalem-eke irremele, yerneke-arle itne, tyatye-arenye akngerrepate arrpenhe areye-arlke, atyewe Jesus-kenhe arrpenhe areyele-arlke itnenhe akwaketye-akeke. Paul uthene Barnabas uthenele itneke ileke Ngkartele-arle arne mwerre mpwareke ikwere-atherrenge Jew anetyakenhe areyenge.
4 Quando chegaram a Jerusalém, foram recebidos pela igreja, pelos apóstolos e pelos presbíteros e lhes contaram tudo o que Deus havia feito por meio deles.
5 Kenhe Pharisee arrpenheme atyewe Jesus-kenhe areye akeme-irremele itneke angkeke, “Awerrirraye, Jew anetyakenhe Jesus-eke-arle akangkwe-irreke areye ilaye artwe-irretyeke, imerte ilemele ayeye Ngkarte-kenhe Moses-arle anthekeke akangkwe-irretyeke.”
5 Mas alguns membros do partido dos fariseus que também haviam crido se levantaram e disseram: — Os não judeus têm de ser circuncidados e têm de obedecer à Lei de Moisés.
6 Kele Jesus-kenhe areye apurte-irreke tyatye-arenye akngerrepate areyenge itne angkerretyenhenge, arrpenhe areyele awetyenhenge akangkwe-irrentye akngerre areyele-arlke.
6 Então os apóstolos e os presbíteros se reuniram para estudar o assunto.
7 Itne-arle akwete anthurre angkerreke iperre, Peter akeme-irremele itneke angkeke, “Atyewe areye-aye, arrantherre itelareme arrule anthurre Ngkartele ayenge akngakeke yerneke-arle arrpenhe areyenge, the ayeye Ngkarte-kenhe iletyenhenge Jew anetyakenhe areyeke Jesus-akerte. Itne akangkwe-irreke renhe apentemele.
7 Depois de muita discussão, Pedro se levantou e disse: — Meus irmãos, vocês sabem que há muito tempo Deus me escolheu entre vocês para anunciar o
8 Ngkartele itelareme nthakenhe-arle tyerrtye areye akaperte kwenenge itirreme, re itirretyakenhe-arle itne apeke Jew anetyakenhe. Re itnenhe aremele Jesus-eke akangkwe-irrerlenge re itnenhe Utnenge Akngerre antheke rarle anwernenhe arrekwele antheke-arteke. Alakenhe-arle re atyenge imerneke itne-arle Ikwerenhe anteye aneke.
8 E Deus, que conhece o coração de todos, mostrou que aceita os não judeus, pois deu o Espírito Santo também a eles, assim como tinha dado a nós.
9 Ngkarte-arle Jew anetyakenhe areyenge untyeme irretyakenhe-arle. Re areke-arle iperre itne-arle Jesus-eke akangkwe-irrekenge re itnenhe ilpernetyakenhe aneke, itnenhe arriletyakenhe imerte anemele itne-arle akurne mpwarekenge. Alakenhe anteye-arle re anwernenhe ilpernetyakenhe aneke, rarle itnenhe-arlke anwernenhe-arlke arntarnte-areme.
9 Deus não fez nenhuma diferença entre nós e eles; ele perdoou os pecados deles porque eles creram.
10 Arrantherre itelareme arrule anthurre arrenge-arrenge anwerne-kenhe areye-arle uyarne Ngkartenge anyenteke-irretyeke irretyarte angkentye Moses-kenhe apentemele. Anwerne uyarne anteye alakenhe mpwareke. Iwenhenge anteme arrantherre angkeme Jew anetyakenhe areyele alakenhe mpwaretyeke? Arrantherre-ame Ngkarte ahele irretyeke mpwareme? Jew anetyakenhe areyele arne ulthentye akngerre akngerneme-arteke, anwerneke-artweye areyele akngernetyakenhe-arteke.
10 Então por que é que vocês estão querendo pôr Deus à prova, colocando uma carga nas costas dos que agora estão crendo? E essa carga nem nós nem os nossos antepassados pudemos carregar.
11 Anwerne-arle itelareme Ngkartele-arle anwernenhe Jew areye itetheke mpwaretyakenhe Moses-kenhe angkentyeke-arle anwerne akangkwe-irremenge. Kele, anwerne itelareme Ngkartele-arle anwernenhe itetheke mpwareme anwernenhe atwirtnetyakenhele iwenhe-arle Jesus-ele mpwarekenge. Ngkartele-arle anwernenhe Jew areye itetheke mpwareme rarle Jew anetyakenhe areye itetheke mpwaremele-arteke Jesus-eke-arle akangkwe-irremenge.” Alakenhe-arle Peter itneke angkeke.
11 Pelo contrário, por meio da graça do Senhor Jesus, nós, judeus, cremos e somos salvos do mesmo modo que os não judeus.
12 Peter-arle angkeke iperrele tyerrtye areye apurte-arle irretyame nterte-irrerreke. Kele Barnabas uthene Paul uthenele ileke nthakenhe-arle ayeye Ngkarte-kenhele renhe-atherrenhe ngangkere akngerre antheke arne arrpe-anenhe mpwaretyeke Jew anetyakenhe areye itwele itne akangkwe-irretyenhenge Ngkarteke.
12 Então todos os que estavam ali ficaram calados e escutaram Barnabé e Paulo contarem todos os milagres e maravilhas que Deus tinha feito por meio deles entre os não judeus.
13 James anteme angkeke, “Atyewe atyinhe areye-aye, ayenge awerrirraye!
13 Quando eles terminaram de falar, Tiago disse: — Meus irmãos, escutem!
14 Kele lyete Peter-ele anwerneke ileke nthakenhe-arle Ngkarte mwerre aneke Jew anetyakenhe areyeke. Re arrpenheme akngakeke ikwerenhe atyewe irremele renhe apententye akngerre anetyenhenge.
14 Simão acabou de explicar como Deus primeiro mostrou o seu cuidado pelos não judeus, escolhendo do meio deles um povo que seria dele.
15 Arrule anthurre ayeye nhenge angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre areyele ayeye anyente ikwere-akerte intelhe-ileke alakenhe,
15 As palavras dos profetas estão bem de acordo com isso, pois as Escrituras Sagradas dizem:
16 ‘Ngkarte alartetye angkeke,
16 “Depois disso eu voltarei — diz o Senhor — e construirei de novo o reino de Davi, que é como uma casa que caiu. Juntarei de novo os pedaços dela e tornarei a levantá-la.
17 The alakenhe mpwaretyenhe tyerrtye apmere arrpenhe-arenye areye atyenge-werne ularre-irretyenhenge.
17 Assim todas as outras pessoas, todos os outros povos que eu chamei para serem meus, vão procurar conhecer o Senhor. Assim diz o Senhor,
18 “Ayeye nhenhe-arle Ngkarte akngerrepate arrule angkeke. Alakenhe alhileke-arle iperre re arratye mpwareme.”
18 que anunciou essas coisas desde os tempos antigos.”
19 Awethe James alakenhe angkeke, “Ayenge alakenhe itirreme, Jew anetyakenhe areye Ngkarteke atyewe-irremele anwerne kwenhe itnenhe uternetyale anetyeke angkentye Moses-kenhenge ularre mpwaretyeke.
19 E Tiago continuou: — A minha opinião é esta: eu acho que não devemos atrapalhar os não judeus que estão se convertendo a Deus.
20 Anwerne arne urrpetye ware intelhe-iletyeke itnenhe ilemele itne-arle kere arlkwetyale anetyeke ngkarte arrpenhe urrtyirrentye anthekenge-arle, anewe arrpenhe-kenhenge intetyale, anewe ngkwinhenge-ante ware intemele, kere alhwe-akerte-arlke arlkwetyale, itne alhwe-arlke antywetyale.
20 Penso que devemos escrever a eles uma carta, dizendo que não comam a carne de animais que foram oferecidos em sacrifício aos ídolos, que não pratiquem imoralidade sexual, que não comam a carne de nenhum animal que tenha sido estrangulado e que não comam sangue.
21 Anwerne itelaretyeke Arlte Apurrke arrpe-anenhele kwertengerle Jew-arenye areye akwetethe irrperlte-aneme apmere nthenhele-arle itne ayeye Moses-kenhe read-eme-ileme pweke-ngentyele. Itne ayeye nhenhe renhe anteye ilerlte-aneme apmere arrpe-anenhele arrule anthurre-ngentyele.” Alakenhe-arle James itneke angkeke.
21 Pois, desde os tempos antigos, a Lei de Moisés tem sido lida todos os sábados nas sinagogas , e as suas palavras são anunciadas em todas as cidades.
22 Kele Jesus-ele-arle yerneke areye, tyatye-arenye akngerrepate areye-arlke, Jesus-kenhe areye-arlke itne angkerreke imerte artwe atherre akngakemele inemele Paul uthene Barnabas uthenenge alhetyeke Antioch-werne itneke iletyeke nthakenhe-arle itne angkerrekeke. Itne artwe Silas arritnye akngakeke, Judas-arlke arritnye arrpenhe ikwerenhe akenhe Barsabbas-arle aneke. Ratherre akngerrepate aneke tyerrtye Jesus-eke akangkwe-irrentye akngerre areyeke Jerusalem-enge.
22 Então os apóstolos e os presbíteros , com o apoio de toda a igreja, resolveram escolher entre eles alguns homens e mandá-los para Antioquia com Paulo e Barnabé. Os escolhidos foram Judas, chamado Barsabás, e Silas. Esses dois homens eram muito respeitados pelos membros da igreja.
23 Itne ayeye intelhe-ileke ikwere-atherrenge yernetyeke alakenhe,
23 E mandaram por eles a seguinte carta: “Nós, os apóstolos e os presbíteros, irmãos de vocês, mandamos saudações aos nossos irmãos não judeus que vivem em Antioquia e na
24 Tyerrtye areyele anwerneke ileke artwe arrpenhe areye anwerne-ngentyele arrekantherre-werne alheke imerte urrtyirremele ilemele arrenhantherrenhe apatelhe-ilemele ahele-ahele aketyeke. Kenhe anwerne akenhe artwe itnenhe yernetyakenhe-arle, itne-arle itne-arrpe-arle alheke.
24 “Soubemos que alguns do nosso grupo foram até aí e disseram coisas que criaram problemas para vocês. Porém não foi com a nossa autorização que eles fizeram isso.
25 Kele anwerne nhenhele apurte-irremele, anwerne angkerreke imerte artwe atherrame akngakemele anwerne-ngentyele atyewe anwerne-kenhe atherre Barnabas uthene Paul uthenenge arrekantherre ingkirrekeke angketyeke alhetyeke.
25 Portanto, nós todos resolvemos, sem nenhum voto contra, escolher alguns homens e mandá-los a vocês. Eles vão com os nossos queridos irmãos Barnabé e Paulo,
26 Tyerrtye Jesus-eke ahentye-anetyakenhe areyele renhe-atherrenhe atwetyeke aneke ratherre-arle Akngerrepate Jesus Christ-eke urrkapekenge.
26 que têm arriscado a sua vida a serviço do nosso Senhor Jesus Cristo.
27 Alakenhenge anteme anwerne Judas uthene Silas uthene akngakemele apayuthneke arrekantherre-werne alhetyeke. Itne alakenhe anteye iletyenhe anwernele-arle intelhe-ileme-arteke.
27 Estamos enviando, então, Judas e Silas para falarem pessoalmente com vocês sobre estas coisas que estamos escrevendo.
28 Utnenge Akngerrele anwerneke imerneke anwerne-arle arrenhantherrenhe akngerre mpwaretyeke uternetyale anetyeke. Alakenhenge, anwerne apayuthneme arrantherre mpwaretyeke anwerne-arle intelhe-ileke-ante.
28 Porque o Espírito Santo e nós mesmos resolvemos não pôr nenhuma carga sobre vocês, a não ser estas proibições que são, de fato, necessárias:
29 Arrantherre arlkwetyale anetyeke kere ngkarte urrtyirrentyeke-arle antheke, alhwe-arlke antywetyale anetyeke. Kere alhwe-akerte arlkwetyale anetyeke, tyerrtyele-arle ite uthneke-arlke. Anewe arrpenhe-kenhenge intetyale, anewe ngkwinhenge-ante ware intemele. Yewe, arrantherre apeke akwetethe awemele arne nhenhe areye mwerre mpwarerlenge arrantherre arlenge-arlentye-arle anetyenhe.
29 não comam a carne de nenhum animal que tenha sido oferecido em sacrifício aos ídolos; não comam o sangue nem a carne de nenhum animal que tenha sido estrangulado; e não pratiquem imoralidade sexual. Vocês agirão muito bem se não fizerem essas coisas. Saúde a todos!”
30 Alakenhe-arle itne pipe-ke intelhe-ilemele yerneke artwe Jerusalem-arenye areyenge Antioch-werne. Apmere ikwere irremele itne Jesus-kenhe areye apurtelhe-ilemele pipe renhe antheke.
30 Então mandaram que os quatro partissem, e eles foram para Antioquia. Lá reuniram os cristãos e entregaram a carta.
31 Pipe renhe inemele itne aremele akangkeke ayeye rarle itnenhe akangkentye anthurre mpwarekenge.
31 Quando estes a leram, ficaram muito alegres com as palavras de ânimo que havia nela.
32 Judas uthene Silas uthene itneke akwete angkemele atnerre-ileke, itne-arle Jesus akwete atnerrele apentetyeke. Artwe nhenhe atherrele angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apetyarte, Barnabas uthene Paul uthenele-arteke.
32 Judas e Silas, que eram profetas , falaram muito com os irmãos, dando-lhes assim ânimo e força.
33 — ausente —
33 Eles passaram algum tempo ali, e depois os irmãos, fazendo votos de boa viagem, os mandaram de volta para aqueles que os tinham enviado.
34 — ausente —
34 [Porém Silas achou melhor ficar ali.]
35 Kele, Paul uthene Barnabas uthene akenhe anetyarte arruleke-atwetye ayeye akngerrepate Jesus-akerte akwete ilerle-anerremele. Arrpenhe areye ikwere-atherrenge apurte-irremele akaltyele-anthetyeke.
35 Mas Paulo e Barnabé ficaram algum tempo em Antioquia. Eles e muitos outros cristãos ensinavam e anunciavam a palavra do Senhor. A segunda viagem missionária de Paulo
36 Ikwere iperrele Paul Barnabas-eke angkeke, “Ilerne alperretyekaye apmere ilerne-arle arrekwele untheke areye-werne ayeye ilerle-aperremele, ilerne aretyenhenge nthakenhe-arle Jesus-eke atyewe-arle-irreke areye anerlte-anemeke, itne apeke-arle akwete Jesus-eke akangkwe-irrerlte-anemeke aretyeke.”
36 Algum tempo depois, Paulo disse a Barnabé: — Vamos voltar e visitar os irmãos em todas as cidades onde já anunciamos a palavra do Senhor. Vamos ver se eles estão bem.
37 Kele Barnabas-ele John-Mark akngetyeke ahentye-aneke, ikwere-atherrenge.
37 Barnabé queria levar João Marcos.
38 Kenhe Paul-ele akenhe Barnabas ileke rarle Mark akngetyeke ahentye anetyakenhe, rarle renhe-atherrenhe imperle-alhekenge apmere Pamphylia-le ikwere-atherrenge warrke-irretyakenhe anemele.
38 Porém Paulo não queria, pois Marcos não tinha ficado com eles até o fim da primeira viagem missionária, mas os havia deixado na província da Panfília.
39 Kele Barnabas uthene Paul uthene ahele anteme uthnerreke imerte akngakerle anteme irremele. Barnabas-ele artwe nhenge Mark renhe akngeke imerte boat-eke antyenhemele apmere Cyprus-werne.
39 Por isso eles tiveram uma discussão tão forte, que se separaram. Barnabé levou João Marcos consigo e embarcou para a ilha de Chipre,
40 Kele Paul-ele Silas akngakeke ikwerenge urrkapetyeke. Atyewe Jesus-kenhe apmere yanhe-arenye areyele Ngkarte mwantyele apayuthneke Paul uthene Silas uthene arntarnte-aretyeke. Silas uthene anteme Antioch impemele alheke.
40 enquanto que Paulo escolheu Silas e seguiu viagem, depois que os irmãos o entregaram aos cuidados do Senhor.
41 Ratherre apmere Syria uthene Cilicia uthenenge anpere-irrenhemele Jesus-kenhe areyeke unthemele. Ratherre ayeye ilerle-aperremele untherle-aperreke itne akwete Jesus-eke akangkwe-irrerlte-anetyenhenge impene-impene.
41 E Paulo atravessou a província da Síria e a região da Cilícia, dando força às igrejas.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 15, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.