Atos 10

Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Apmere Caesarea ikwerele anetyarte artwe Cornelius arritnye. Re akngerrepate aneke thultye atningkeke, re thultye 100-pele anthurre arntarnte-aretyarte. Thultye nhenhe areye akenhe aneke apmere Italy arritnye-ngentyele-arle.
1 Na cidade de Cesareia havia um homem chamado Cornélio, que era comandante de um batalhão romano chamado “Batalhão Italiano”.
2 Cornelius akenhe Jew anetyakenhe-arle aneke, re ikwerenhe areye-arlke Ngkarteke-ante ware akangkwe-irretyarte. Re mwantyele merneke arrangkwe areye-arlke anthetyarte re akwetethe Ngkarteke angkerle-anetyarte.
2 Ele era um homem religioso; ele e todas as pessoas da sua casa adoravam a Deus. Cornélio ajudava muito os judeus pobres e orava sempre a Deus.
3 Arlte anyentele, arlte mpwepele re Ngkarteke angkemele anetyame, ahirre re areke alkere-arenye Ngkarte-kenhe ikwere arraterlenge. Alkere-arenye re ikwere angathe-irremele ikwere angkeke arritnye ilemele, “Cornelius!”
3 Um dia, ali pelas três horas da tarde , Cornélio teve uma visão. Ele viu claramente um anjo de Deus, que chegou perto dele e disse: — Cornélio!
4 Cornelius-ele apatemele areke re atere-arlke arreweke. Re anteme apayuthneke, “Iwenheke-ame unte ahentye-aneme, akngerrepate atyinhe?”
4 Ele ficou olhando para o anjo e, com muito medo, perguntou: — O que é, senhor? O anjo respondeu: — Deus aceitou as suas orações e a ajuda que você tem dado aos pobres e ele não esqueceu você.
5 Kele awe anteme! Artwe urrpetye yernaye apmere Joppa arritnye-werne, itne apele unthetyeke artwe Peter arritnyeke imerte renhe nhenhe-werne akngetye-alpemele. Re ngkwenge ayeye mwerre iletyeke.
5 Agora mande alguns homens até a cidade de Jope para buscarem o homem chamado Simão Pedro.
6 Artwe yanhe re akenhe aneme apmere artwe Simon arritnye-kenhele-arle. Artwe yanhe Simon re akenhe kere yenpenge arne areye mpwarentye akngerre-arle. Kele itnenhe ilaye Peter inetyeke apmere ikwerenge imerte renhe akngetyemele nhenhe-werne.” Alakenhe-arle alkere-arenye re Cornelius-eke angkeke.
6 Ele está hospedado na casa de outro Simão, um curtidor de couros que mora na beira do mar.
7 Alkere-arenye rarle angkemele alheke iperrele, Cornelius artwe urrpetyeke antangkeke, artwe thultye anyente Ngkarteke akangkwe-irrentye akngerre uthene artwe atherre ratherre akenhe apmereke urrkapentye akngerre-arle.
7 Quando o anjo foi embora, Cornélio imediatamente chamou dois empregados e um soldado que estava a seu serviço e que era um homem religioso.
8 Itneke-arle antangkeke iperrele re itnenhe ileke nthakenhe-arle alkere-arenye re angkeke re anteme itnenhe apmere Joppa ikwere-werne yerneke Peter inetyeke.
8 Cornélio contou a eles tudo o que havia acontecido e mandou que fossem a Jope.
9 Kele itne alhemele mpwepele inteke apmere arrpenhele. Ingweleme anteme itne akeme-irremele alheke apmere Joppa ikwere-werne atheke, itne angathe-irreke arlte mpwepele anteme.
9 No dia seguinte, ao meio-dia, Pedro subiu ao terraço para orar. Enquanto isso, os homens vinham pelo caminho, já perto de Jope.
10 — ausente —
10 Pedro ficou com fome e quis comer alguma coisa. Enquanto o almoço estava sendo feito, ele teve uma visão.
11 — ausente —
11 Viu o céu aberto e uma coisa parecida com um grande lençol amarrado pelas quatro pontas, que descia até o chão.
12 Antyame ikwere kwenele akenhe aneke arne itethe areye, arrpenheme ahelhele unthentye akngerre, ingke-akerte areye, arne atnertele alhentye akngerre areye-arlke, thipe areye-arlke. Jew areyele arlkwetyakenhe arne nhenge areye.
12 Dentro daquilo havia todos os tipos de animais de quatro patas, de animais que se arrastam pelo chão e de aves.
13 Re anteme arrpenhe aweke alkere-ngentyele ikwere angkerlenge, “Peter! Akeme-irraye arrpenheme nhenhe areye atwemele arlkwetyeke!”
13 Então Pedro ouviu uma voz, que dizia:
14 Kele Peter angkirtnerlenge, “Arrangkwe akngerrepate, nhenhe areye-arle kere arlkwentye akngerre kwenye areye-arle! Angkentye Moses-kenhele-arle ileke arne nhenhe areye arlkwetyale anetyeke tharle kere arlkwetyakenhe akwete-arle nhenge angkentye anwerne-kenhele-arle ileme anwerne arlkwetyale anetyeke.”
14 Pedro respondeu: — De jeito nenhum, Senhor! Eu nunca comi nenhuma coisa que a
15 Kele awethe anteye re angkeke ikwere alkere-ngentyele, “Arrangkwe, nhenhe-arle kere mwerre arlkwenhe-arlkwenhe-arle Ngkartele-arle ileke mwerre arlkwetyeke, kele apale angketyale-arle ware arlkwetyeke Ngkartele-arle ilekenge mwerre arlkwenhe-arlkwenhe.”
15 A voz falou de novo com ele:
16 Alakenhe-arle irreke urrpetye-ngare, Peter mwantye itirretyenhenge rarle ahirre areke-akerte. Yanhe-ngentyele antyame re kere itneke-akerte uyerreke alkere-werne awethe anteye.
16 Isso aconteceu três vezes. Em seguida a coisa que parecia um lençol foi levada de volta para o céu.
17 Kele Peter anetyame anteme itirremele iwenhe-arle re areke-akerte, “Iwenhe-ame the arerne? Iwenhe-ame Ngkartele ayenge akaltyele-anthetyeke anerne?” Nhenge rarle itirremele anetyamenge apatemele artwe Jew anetyakenhe urrpetye apetyeke Cornelius-elarle yerneke itne apmere akethele tneke. Itne-arle apmere Simon-kenheke-arle apale untherrirretyame itne arratye areke imerte akethele tnerrirremele.
17 Pedro começou a perguntar a si mesmo o que aquela visão queria dizer. E naquele momento os homens que Cornélio havia mandado já tinham se informado sobre onde ficava a casa de Simão e estavam na porta.
18 Akethenge itne apayuthnerrirreke, “Artwe Peter arritnye-ame nhenhele aneme?”
18 Eles chamaram alguém da casa e perguntaram: — Por acaso um homem chamado Simão Pedro está hospedado aqui?
19 Peter apmere akertnele akwete anetyame uyarne itelaremele iwenhe-arle ikwere Ngkartele imerneke, Utnenge Akngerre anteme ikwere angkeke, “Awaye! Artwe urrpetye Jew anetyakenhe apetyewarreke ngkwenge unthetyeke.
19 Pedro ainda estava pensando na visão, quando o Espírito Santo disse: — Escute! Estão aí três homens procurando você.
20 Akeme-irraye imerte kwenekerle alhemele itnenhe awemele apale angketyale imerte itnenhe apentemele, tharle itnenhe ngkwenge-werne yernekenge.”
20 Agora apronte-se, desça e vá com eles. Vá tranquilo porque fui eu que mandei que eles viessem aqui.
21 Kele Peter kwenekerle alhemele itnenhe tnerlte-anerlenge areke imerte itneke alakenhe angkemele, “Yewe atyenge-ame arrantherre untheme? Iwenheke-ame arrantherre atyenge unthetyeke apetyeke ayenge aretyeke?”
21 Então Pedro desceu e disse aos homens: — Eu sou a pessoa que vocês estão procurando. Por que vieram aqui?
22 Kele itne ikwere angkirtnerlenge, “Artwe anyente Cornelius arritnye, akngerrepate-arle aneme thultye areyeke, rarle anwernenhe nhenhe-werne yerneke. Re artwe mwerre Ngkarteke akangkwe-irrentye akngerre Ngkarte anyenteke-ante. Jew areye ikwere ahentye-aneme. Alkere-arenye Ngkarte-kenhele renhe ileke ngenhe iletyeke ikwere ayeye mwerre iletye-alhetyeke apmere ikwerenheke.”
22 Eles responderam: — Nós fomos mandados pelo comandante Cornélio. Ele é um homem bom,
23 Kele Peter-ele itne angkerlenge awemele, itnenhe ikngweke apmere kwene-werne, itne anteme ingwe anyenteke inteke.
23 Então Pedro convidou os homens para entrarem, e os hospedou ali naquela noite. No dia seguinte Pedro se aprontou e foi com eles, e alguns irmãos que moravam em Jope também foram.
24 Itne mpwepele inteke imerte Caesarea-ke arlte arrpenhele arrernelhemele. Itne apetyewarrerlenge akwete Cornelius ikwere-artweye areyeke, atyewe ikwerenhe areyeke-arlke antangkeke apmere ikwerenhe-werne apetyetyeke. Kele itne apurte-irremele aneke Peter-eke akarelhemele.
24 No outro dia chegaram à cidade de Cesareia. Cornélio e os parentes e amigos mais íntimos que ele tinha convidado já estavam esperando Pedro.
25 Kele Peter apetyemele apmere Cornelius-kenheke irremele Cornelius ikwere arnekarnare irremele alheke imerte ikwere amperele-arlenge tnemele renhe tnakemele.
25 Quando Pedro ia entrando, Cornélio veio ao seu encontro, ajoelhou-se e curvou a cabeça diante dele.
26 Kele Peter-ele renhe amultenge akemelhe-ileke renhe ilemele, “Arrangkwe, akeme-irraye ayenge tnaketyale ayenge kwenhe artwe-ante ware unte-arteke.”
26 Mas Pedro fez com que ele se levantasse e disse: — Fique de pé, pois eu sou apenas um homem como você.
27 Itne tnemele angkerreke imerte apmere kwene-werne anteme irrpenhemele, Peter-ele areke Cornelius-eke-artweye atningke-arlke, atyewe ikwerenhe areye-arlke apurte-irremele apmere kwenele anerrirrerlenge.
27 Enquanto conversava com Cornélio, Pedro entrou na casa e encontrou muita gente reunida ali.
28 Kele Peter anteme itneke angkeke, “Kele arrantherre itelareme Jew areye Jew anetyakenhe areyenge apurte-irrentye akngerre kwenye, anwerne apententye akngerre angkentye Moses-kenhe areye-arle. Kele Ngkartele-arle atyenge ahirrenge-arle imerneke tyerrtye arrpenhe areyenge untyeme-irretyale anetyeke re atyenge ahentye-aneme tyerrtye ingkirrekenge atyewe-irretyeke.
28 Então disse a todos: — Vocês sabem muito bem que a religião dos judeus não permite que eles façam amizade com não judeus ou entrem nas casas deles. Mas Deus me mostrou que eu não devo chamar ninguém de impuro ou de sujo.
29 Kele alakenhenge anteme arrantherre arrpenhe areye yerneke ayenge inetyeke, ayenge iparrpe apetyeke, the aweke apale angketyakenhele. Kele anteme atyenge ilaye, iwenheke-ame arrantherre atyenge antangkeke?”
29 Por isso, quando vocês me chamaram, eu vim de boa vontade. Agora quero saber por que foi que vocês mandaram me chamar.
30 Cornelius anteme ikwere angkeke, “Yewe, arlte arrpenhele ayenge apmerele anetyame angwerrele, ayenge Ngkarteke angketyame, the imerte aremele artwe mantere mperlkere-akerte imparrkerlenge atyenge arraterlenge imerte atyenge arrekwelele tnemele.
30 Cornélio respondeu: — Três dias atrás, às três horas da tarde, eu estava orando aqui em casa. De repente, um homem vestido com roupas brancas apareceu na minha frente
31 Arritnye atyinhe ilemele re atyenge alakenhe ileke, ‘Cornelius! Ngkartele ngenhe aweke ikwere angkerlenge re kwenhe ngenhe arentye akngerre unte alhengkeye areye-arlke mwantyele antherle-anerlenge.
31 e disse: “Cornélio, Deus ouviu as suas orações e lembrou do que você tem feito para ajudar os pobres.
32 Kele, artwe urrpetye anteme apmere Joppa-werne yernaye artwe Peter arritnyeke unthetyeke imerte renhe nhenhe-werne akngetye-alpemele. Re apmere artwe arrpenhe Simon arritnye-kenhele aneme kwatye alaye akngerre itwele. Artwe Simon re yenpe kere areye-kenhenge arne mpwarentye akngerre. Peter apetyemele re ngkwenge ayeye iletyeke Ngkarte-ngentyele.’ Alakenhe-arle atyenge ileke alkere-arenyele.
32 Mande alguém até Jope a fim de buscar Simão, que também é chamado de Pedro. Ele está hospedado na casa de Simão, o curtidor, que mora na beira do mar.”
33 The anteme iparrpele artwe urrpetye ngkwenge yerneke ngenhe nhenhe-werne akngetyetyeke, unte anteme mwerre atyenge anemele apetyeke. Ngkartele ngkwenge ayeye mwerre anthurre imerneke anwerneke iletyeke, nhenhe anteme anwerne aneme Ngkartele-arlenge ngenhe awetyeke.”
33 Então eu mandei chamar você logo, e você fez muito bem em vir. Agora estamos todos reunidos aqui na presença de Deus, prontos para ouvir o que o Senhor mandou você dizer.
34 Peter anteme itneke alakenhe angkeke, “Ye, kele the itelareme Ngkartele-arle tyerrtye ingkirreke, apmere arrpe-anenhenge anyente-arteke areme.
34 Então Pedro começou a falar. Ele disse: — Agora eu sei que, de fato, Deus trata a todos de modo igual,
35 Re arnterre akangkeme tyerrtye areyele renhe apentemele ikwere akangkwe-irrerlenge, Jew areye-arlke Jew anetyakenhe areye-arlke. Rarle arnterre-arle akangkeme tyerrtye areye arratye anerlenge, mpwaremele iwenhe apeke ikwere-arle re ahentye-aneme.
35 pois ele aceita todos os que o temem e fazem o que é direito, seja qual for a sua raça.
36 Arrantherre ingkirrekele ayeye mwerre itelareme anwerneke-arle antheke, Israel-ke-artweye areye. Ayeye mwerre re alakenhe, Jesus Christ tyerrtye ingkirrekeke piwelheke, re ilweke tyerrtye ingkirreke inetyeke, Re akngerrepate anthurre aneme tyerrtye ingkirrekeke, alakenhenge anteme re tyerrtye ingkirreke arntarnte-areme akurne-ketye anyente-irremele apurte anetyeke Ngkartenge. Arrantherre ingkirrekele ayeye nhenhe itelareme.
36 Vocês conhecem a mensagem que Deus mandou ao povo de Israel, anunciando a boa notícia de paz por meio de Jesus Cristo, que é o Senhor de todos.
37 “Arrantherre aweke arne mwerre-arle-irreke-akerte apmere Galilee uthene Judea uthenenge. Arrekwele John-ele tyerrtye areyeke ayeye ileke itne apure-irremele anetyeke, arne akurne-arle itne mpwarekeke alakenhe awethe mpwaretyale tyerrtye areye anteme re kwatyeke akwernerle-anetyame.
37 Vocês sabem o que aconteceu em toda a terra de Israel, começando na Galileia, depois que João pregou a sua mensagem a respeito do batismo.
38 Arrantherre itelareme Ngkartele-arle Jesus Nazareth-arenye akngakemele ineke. Re Utnenge Akngerre ikwere-arleke arrerneke re ngangkerele mpwarerle-apetyenhenge. Re anteme alhemele arne mwerre areye mpwarerle-apeke. Re rlkerte areye angkwerre-iweke itne mwerre-anteme-irreke. Arrentye-akerte areye-ngentyele re arrentye itnenhe itneke-ngentyele aywepeke. Jesus-ele arne mwerre nhenge areye mpwaretyarte Ngkarte-arle ikwerenge anetyartenge.
38 Sabem também como Deus derramou o Espírito Santo sobre Jesus de Nazaré e lhe deu poder. Jesus andou por toda parte fazendo o bem e curando todos os que eram dominados pelo Diabo, porque Deus estava com ele.
39 “Anwerne yerneke-arle areyele anteme arrpenhe areyeke ayeye iletyeke arne ingkirreke-akerte Jesus-ele-arle mpwareke apmere Jew anwerne-kenhenge, apmere Jerusalem-enge-arlke. Kenhe akngerrepate Jerusalem-eke-artweye akenhe ikwere ahentye-anetyakenhe-arle aneke, renhe atweke nail-ele atanthemele arne arntarlkweke arrernemele, ilweke anteme re.
39 Nós somos testemunhas de tudo o que ele fez na terra de Israel, inclusive em Jerusalém. E depois o mataram, pregando-o numa cruz.
40 Kenhe ingwe atherre iperrele anteme Ngkartele renhe itethe-ilirtneke, re anteme renhe tyerrtye atningkeke imerneke itne renhe aretyenhenge rarle akeme-irremele itethe-irrirtneke.
40 Pedro continuou: — Porém Deus ressuscitou Jesus no terceiro dia e também fez com que ele aparecesse a nós.
41 Tyerrtye arrpenhe atningkele renhe aretyakenhe-arle, anwerne yerneke-arle areyele-ante ware renhe areke, re anwernekenge apurtele merne-arlke arlkweke antywemele-arlke rarle ilweke-arle akeme-irreke iperrele.
41 Ele não foi visto por todo o povo, mas somente por nós, que somos as testemunhas que Deus já havia escolhido. Nós comemos e bebemos com ele depois que Deus o ressuscitou.
42 Jesus anteme anwerneke alakenhe angkeke, ‘Alherlte-iwaye ayeye mwerre atyenge-akerte tyerrtye areyeke ilerlte-apetyeke, itneke imerte ilemele Ngkartele-arle ayenge akngakeke, urreke tyerrtye areye atyenge arrekweleke arrernetyeke, itethe-arle aneme areye ilweke-arle areye-arlke. Re imerte itnenhe akngakemele, atyenge-arle akangkwe-irreme areye atyenge akangkwe-irretyakenhe areye-arlke.’
42 Jesus nos mandou anunciar o evangelho ao povo e testemunhar que ele foi posto por Deus como Juiz dos vivos e dos mortos.
43 Ye, arrule anthurre, arrantherre itelareme, artwe nhenge areyele angkentye Ngkarte-kenhe awemele-arle ilerle-apetyarte, artwe nhenhe Jesus-akerte akaltyele-anthetyarte. Itne alakenhe iletyarte; kenhe tyerrtye re apeke ikwere akangkwe-irreme, kele Ngkarte ikwerenge ipeltye-irremele-arle aneme mwerre anemele, Jesus-ele-arle nthakenhe mpwarekenge.” Alakenhe-arle Peter angkeke Jew anetyakenhe itneke.
43 Todos os profetas falaram a respeito de Jesus, dizendo que os que creem nele recebem, por meio dele, o perdão dos pecados.
44 Itne-arle anemele awetyamenge Peter-ele ayeye ilerlenge, Utnenge Akngerre apetyemele itneke irrpeke.
44 Quando Pedro ainda estava falando, o Espírito Santo desceu sobre todos os que estavam ouvindo a mensagem.
45 Kele artwe Jew areye apurte-arle irreke areyele areke Utnenge Akngerre apetyerlenge tyerrtye Jew anetyakenhe areyeke irrpetyeke, itne apatewarreke Ngkartele-arle Utnenge Ikwerenhe akwernekenge Jew anetyakenhe areyeke, itneke-arteke.
45 Os judeus seguidores de Jesus que tinham vindo de Jope com Pedro ficaram admirados por Deus ter derramado o dom do Espírito Santo sobre os não judeus.
46 — ausente —
46 Pois eles ouviam os não judeus falarem em línguas estranhas e louvarem a grandeza de Deus. Então Pedro disse:
47 — ausente —
47 — Estas pessoas receberam o Espírito Santo como nós também recebemos. Será que alguém vai proibir que sejam batizadas com água?
48 Peter-ele anteme atyewe ikwerenhe areye ileke itnenhe kwatyeke akwernetyeke. Kele itnenhe kwatyeke akwerneke imernetyeke itne-arle Jesus Christ-eke akangkwe-irreke. Yanhenge anteme Cornelius uthene atyewe ikwerenhe areyele-arlke Peter apayuthneke itnekenge arlte urrpetye awetheke anetyeke. Peter-arlke arrpenhe areye-arlke arratye itnekenge aneke.
48 Então mandou que aquelas pessoas fossem batizadas em nome de Jesus Cristo. E elas pediram a Pedro que ficasse ali alguns dias.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 10, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.