Mateus 9
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs NTLH
1 Eme erne womke, Jisas ere perek waren peik keraruke sene wum, ere eteri maime komke yim.
1 Jesus entrou num barco, voltou para o lado oeste do lago e chegou à sua cidade .
2 Yim, letken tewoken bulworam tame erne tatame eme erne tame sebe tiyke yewon sen yam. Jisas ere erne eyarte eke eme sen yam, eme eter temenem akek sen yam. Sen yam, Jisas ere lam, eme eteri mure kenawaike abom, eke ere let tewo sam tame erne etep wom. Ari yen, ne pap yenbo mette. An neri nenem wule yaper peten sepitbe. Etep wom.
2 Então algumas pessoas trouxeram um paralítico deitado numa cama. Jesus viu que eles tinham fé e disse ao paralítico:
3 Moses eri wule tuma wusoubetem tame eme etep metem, eme etemri porerek etep abom. Ete tame ere God eterneke tuma yaper woye. God eterwou ere wule yaper peten sepitbe.
3 Aí alguns mestres da Lei começaram a pensar: — Este homem está
4 Etep abomke, Jisas ere emri porere lam, ere emne wometem. Beke kem keremri porerek yaper wos etep abobe?
4 Porém Jesus sabia o que eles estavam pensando e disse:
5 An ete tame erne wote. An neri sebera ya wos peten sepitte. Etep wote, e yaku eisau. O an erne etep wote. Ne wayen teten yite. An etep wote, e etepwou, e yaku eisau.
5 O que é mais fácil dizer ao paralítico: “Os seus pecados estão perdoados” ou “Levante-se e ande”?
6 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an gwote nowselke tetan. An mureken, an tatame etemri sebera ya wos kuyese peten sepitte. Areri mure an kemne peterate. Kem late. Etep womke, ere ku let tewo sam tame erne etep wom. Ne wayen teten neri tukna rowe peten sen neri akek sene yite.
6 Pois vou mostrar a vocês que eu, o Então disse ao paralítico:
7 Etep womke, ete tame ere wayen teten eri akek yim.
7 O homem se levantou e foi para casa.
8 Yim, tatame eme etep lamke, eme aken God eri sig eisau wom. Eme etep wom. God ere ete tame Jisas erne mure newom, ere wule yaper kuyese peten sepitbe. Eke eme God eri sig eisau wom.
8 Quando o povo viu isso, ficou com medo e louvou a Deus por dar esse poder a seres humanos.
9 Jisas ere ete emi mesginin yibetem, ere lam, tame wuri ere takis kel petbetem akek simenem. Eri sig Matyu. Ere erne lan etep wom. Ne arenken yite. Etep womke, ere wayen teten eterken yim.
9 Jesus saiu dali e, no caminho, viu um cobrador de impostos, chamado Mateus, sentado no lugar onde os impostos eram pagos. Jesus lhe disse: Mateus se levantou e foi com ele.
10 Yim, sene Jisas ere Matyu eteri akek a abetem, kel nogwape petbetem tame, akeite wule yaper nenbetem tame eme yan eterken sim, eri anepoi tame etemken sin a abetem.
10 Mais tarde, enquanto Jesus estava jantando na casa de Mateus, muitos cobradores de impostos e outras pessoas de má fama chegaram e sentaram-se à mesa com Jesus e os seus discípulos.
11 Sin abetem, Farisi tame eme etep lam, eme eteri anepoi emne etep wometem. Beke keremri tuma wusoube tame ere kel petbe tame etemken akeite wule yaper nenbe tame etemken a sin abe? Eme etep wometem.
11 Alguns fariseus viram isso e perguntaram aos discípulos: — Por que é que o mestre de vocês come com os cobradores de impostos e com outras pessoas de má fama?
12 Jisas ere emri wom tuma metem, ere awosein etep wom. Tame eme bepou me tetan, emne kapoyi beke kei, eme dokta erne beke yin la. Berai. Kapoyi metbe tame etemwou eme dokta erne yin labe. Kau tatame eme maime etep abobe. An tame yenbo. Etepkap tatame an emne kobo late beke ya. Kau tatame eme maime etep abobe. An tame yaper. Etepkap tatame an emne kobo late yam.
12 Jesus ouviu a pergunta e respondeu:
13 God eri bas rasem siglou etep wobe. Tatame eme ane kwar mane pete. An aboye, tatame eme akeite tatame emne kobo late. Etep wobe. Ete tuma somo kem beke met. An yam, an tame yenbo emne eyarte beke ya. An sebera yabe wule yaper nenbe tame etemne eyarte yam. Etep wom.
13 Vão e procurem entender o que quer dizer este trecho das
14 Baptais ok wirubetem tame Jon eri anepoi tame eme Jisas erne yan lan etep wom. Nema Farisi tame etemken nogwape yabel nema wule yenbo sebe, nema a takerbe. Beke yabel nogwape neri anepoi tame eme wule yenbo beke se, eme a som abe?
14 Então os discípulos de João Batista chegaram perto de Jesus e perguntaram: — Por que é que nós e os
15 Jisas ere awosein etep wom. Tame ere ta panete, ere eri tamenowu emne wo yate, eme ta panen kisbe a ate. Eme oksubu tebe, eme a beke taker. Yuri ta panete tame ere sene yite, eri tamenowu eme pap yaper tete, eme a beke a, eme a takerte. Gwopte an ari anepoi tame etemken tetan, eme oksubu tebe, eme a abe.
15 Jesus respondeu:
16 Tame eme woyarten mate seba tetan, eme mate meg ager beke peten, etek beke kape. Etep tete, pekaten mate ere eisauwai sene pekate.
16 — Ninguém usa um retalho de pano novo para remendar uma roupa velha; pois o remendo novo encolhe e rasga a roupa velha, aumentando o buraco.
17 Tame eme yurik nenem wain ok kiyiri ok tibe girbu sebak beke yewo. Etep tete, yurik nenem wain ok ere wayen pelaube, girbu seba ere ek pekan ok ere selke sirpitbe. Etep tebe, girbu ere yaper tebe. Yurik nenem wain ok eme girbu agerke yewote, wain okken girbuken epe yenbo temente. Etep wom.
17 Ninguém põe vinho novo em
18 Jisas ere emne tuma som wobetem, Juda etemri apeilake wuri ere yan eri bitimik gulke pan etep wom. Areri yen te saye. Ne yan tene let kerete, te sene terbo terbon yate.
18 Enquanto Jesus estava falando ao povo, um chefe religioso chegou perto dele, ajoelhou-se e disse: — A minha filha morreu agora mesmo! Venha e ponha as mãos sobre ela para que viva de novo.
19 Etep womke, Jisas ere erne semowun yim, eri anepoi tame eme eterken yim.
19 Então Jesus foi com ele, e os seus discípulos também foram.
20 Ere yibetem, ta wuri te yan eteri kin yekwok yan eri tame oub megke kerelam. Ete ta te worta subetem, nabe ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela), te worta subetem.
20 Certa mulher, que fazia doze anos que estava com uma hemorragia, veio por trás de Jesus e tocou na barra da capa dele.
21 Eri tame oub kerelam, teri porere te etep abom. An eri tame oub let kerelatek, an yenbo mette.
21 Pois ela pensava assim: “Se eu apenas tocar na capa dele, ficarei curada.”
22 Etep abomke, Jisas ere petkwo lan tene etep wom. Yen, neri pap yenbo mette. Ne ane kenawaike abobe, eke an nene eyarte. Etepkap ne yenbo mette. Eter wobetem tuma tepken teri subetem worta omom.
22 Jesus virou, viu a mulher e disse: E naquele momento a mulher ficou curada.
23 Ere etep tem, ere keryen eteri akek yin wurin lam, tame eme amo puw optebetem, tatame nogwape eme keratirbetem.
23 Depois Jesus foi para a casa do chefe religioso. Quando viu os que tocavam música fúnebre e viu a multidão numa confusão geral,
24 Yan lam, ere etep wom. Kem seki. Yen te beke sa. Te me tuknaten. Etep womke, eme erne kenake keyatirem.
24 disse: Então começaram a caçoar dele.
25 Keyatiremke, ere tatame emne wom, eme kom genik woram, ere ake purik wurin etetri letke kerem, te wayen sim.
25 Logo que a multidão saiu, Jesus entrou no quarto em que a menina estava, pegou-a pela mão, e ela se levantou.
26 Wayen sim, eri nenem wule tatame eme etep lam, eme komke komke wusowun sewurem.
26 E a notícia a respeito disso se espalhou por toda aquela região.
27 Jisas ere ete ake mesginin yibetem, le si tame pes epe erne lelekeren yin etep wom. Ne Devit eteri nan. Ne nesetne kobo late.
27 Jesus saiu daquele lugar, e no caminho dois cegos começaram a segui-lo, gritando: —
28 Etep womke, ere akek yin wurim, le si tame epe erne yan lam. Ere epne etep wometem. Kep mapeke aboye? An kerepri le kuyese eyarte o? Epe awosein etep wom. Ye. Ne kuyese nente.
28 Assim que Jesus entrou em casa, os cegos chegaram perto dele. Então ele perguntou: — Sim, senhor! Nós cremos! — responderam eles.
29 Ere epri le letke keren etep wom. Kerepri porere an laye, kep ane kenawaike abobe, eke an kepne noub nente.
29 Jesus tocou nos olhos deles e disse:
30 Etep womke, epri le sene yenbo tem. Etep tem, Jisas ere epne koubkoub etep wom. An kepne nenyekap kep eike tame emne mane wusoute.
30 E os olhos deles ficaram curados. Aí Jesus ordenou com severidade:
31 Etep wom, epe sene woran yim, Jisas eri nenemkap epe komri komri tatame emne wusoubetem.
31 Porém eles foram embora e espalharam as notícias a respeito de Jesus por toda aquela região.
32 Epe sene yibetem, tatame eme tuma eikse tame erne Jisas eterke panen yam. Gabo ere ete tame erne gulelemenem, ere tuma rebe temenem.
32 Quando eles foram embora, algumas pessoas levaram a Jesus um homem que não podia falar porque estava dominado por um demônio.
33 Panen yam, Jisas ere erne gabo erne lelem, tame ere tuma sene namdem. Tuma namdem, tatame eme wouken aken etep wom. Yenbowaike. Kiyi nema etepkap wos gwo kantri Israelke kiyi beke la.
33 Logo que o demônio foi expulso, o homem começou a falar. Todos ficaram admirados e afirmavam: — Nunca vimos em Israel uma coisa assim!
34 Farisi tame etem, eme etep beke wo. Eme wobe. Gabo etemri keryen, Satan eter, ere Jisas erne mure newobe, ere gabo emne lelebe. Eme etep wom.
34 Mas os fariseus diziam: — O chefe dos demônios é quem dá a esse homem poder para expulsar demônios.
35 Jisas ere yin kom komke sewurbetem. Sewurbetem, ere God eteri akek wurin tuma wusoubetem, God ere kom panen site tuma emne wusoubetem. Ere akeite akeite kapoyi met tatame emne eyarbetem.
35 Jesus andava visitando todas as cidades e povoados. Ele ensinava nas sinagogas , anunciava a boa notícia sobre o Reino e curava todo tipo de enfermidades e doenças graves das pessoas.
36 Eyarbetem, ere tatame nogwape emne lam, ere emne kobo lam. Eme por walekap, eme a newon an lakerebe tame berai. Emne lakerebe tame berai, eme mureken berai, emri porere yaper temenem. Etepkap ere emne kobo lam.
36 Quando Jesus viu a multidão, ficou com muita pena daquela gente porque eles estavam aflitos e abandonados, como ovelhas sem pastor.
37 Etep temke, ere eri anepoi tame emne etep wom. Nogwape nowri awos okwoye. Ete awos pette tame eme nogwape berai. Etepkap, tatame nogwape eme God eri tuma mette abobe. Emne tuma wusou tame eme nogwape berai.
37 Então disse aos discípulos:
38 Kem now maime erne womette, ere yaku kere tame won yin tatame emne tuma wusoute. Eke tatame nogwape eme eri tuma kenawaike abon now maime eteri komke yite. Jisas ere etep wom.
38 Peçam ao dono da plantação que mande mais trabalhadores para fazerem a colheita.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.