Mateus 5

Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Jisas ere tatame nogwape emne lam, ere kowke yawon sim. Simenemke, eri anepoi eme erne yin lam.
1 Quando Jesus viu aquelas multidões, subiu um monte e sentou-se. Os seus discípulos chegaram perto dele,
2 Yim, Jisas ere emne tuma tasen wusowum.
2 e ele começou a ensiná-los. Jesus disse:
3 Ere emne etep wom. Tatame eme God erne etep wote. An nene noub beke met. An neri tuma mette abobe. Etep wote tatame eme metekwaste. God ere ete tatame emne kom panen site.
3 — Felizes as pessoas que sabem que são
4 Tatame eme emri yaper nenbekap lan pap yaper tete, e yenbo. Ete tatame eme metekwaste. God ere emri pap ragerte nenbe. Eme pap sene yenbo mette.
4 — Felizes as pessoas que choram,
5 Tatame eme emri sig maime eisau beke wo, eme metekwaste. Eme God eri wom wos nogwape pette nenbe.
5 — Felizes as pessoas humildes,
6 Tatame eme God eri wule yenbo tobote abobe, eme metekwaste. Eme a an se kir ten, se kwoi sene beke sa tatamekap. Emri wolabe wos God ere emne newote nenbe, eme sene beke kip wola.
6 — Felizes as pessoas que têm fome e sede
7 Tatame eme akeite tatame emne kobo labe, eme metekwaste. God ere emne kir kobo late nenbe.
7 — Felizes as pessoas que têm misericórdia
8 Tatame eme selpap yenbowai tetan, ete tatame eme metekwaste. Yuri eme God erne late nenbe.
8 — Felizes as pessoas que têm o coração puro,
9 Tatame eme ei wotakebe, eme metekwaste. God ere emne etep wote. Kem ari yen. Etep wote nenbe.
9 — Felizes as pessoas que trabalham pela paz,
10 God ere wobe tumakap, tatame eme etep tobote, sene tame kau eme emne yaper nente, eme mus eisau mette, ete tatame yenbo eme metekwaste nenbe. God eteri kom e etemri.
10 — Felizes as pessoas que sofrem perseguições
11 Kem ane semoube, eke tatame kau eme kemne tuma yaper wote, kemne yaper nente, kemne tuma kenake yikwokwote.
11 — Felizes são vocês quando os insultam, perseguem e dizem todo tipo de calúnia contra vocês por serem meus seguidores.
12 Etep tete, kem metekwaste nenbe. Kemri tokwo eisau God eteri komke kemne etek kouten.
12 Fiquem alegres e felizes, pois uma grande recompensa está guardada no céu para vocês. Porque foi assim mesmo que perseguiram os
13 Weyeke kerebe kiti, kupa beke kip te. Kerem kem nowselri tatame etemne kerebe weyekekap. Kem tatame emne kobo late, eme wule yaper mesginte. Weyeke ere tuma beke kip kute, e weyeke yaper. Weyeke yaper sepitin tewok teserbekap, kem yaku yenbo beke kip kere, God ere kemne magel taite nenbe.
13 — Vocês são o sal para a humanidade; mas, se o sal perde o gosto, deixa de ser sal e não serve para mais nada. É jogado fora e pisado pelas pessoas que passam.
14 Kerem, kem nowselri tatame etemne tu kerebekap. Kowke siten kom, tatame eme kaike kuyese late. Ete kom beke kip beras.
14 — Vocês são a luz para o mundo. Não se pode esconder uma cidade construída sobre um monte.
15 Tame eme lam yarbe, eme tukna tiy kulke beke tuk. Berai. Eme tiyke tukbe, ere kukmenbe, komke tetan tatame nogwape eme kuyese labe.
15 Ninguém acende uma lamparina para colocá-la debaixo de um cesto. Pelo contrário, ela é colocada no lugar próprio para que ilumine todos os que estão na casa.
16 Eme lam yaren kom geinik tukbekap, kem wos yenbo kom geinik nente. Tatame eme kerem nenbe porere yenbo late, keremri Hevenke tetan Apei erne eme tuma yenbo wote.
16 Assim também a luz de vocês deve brilhar para que os outros vejam as coisas boas que vocês fazem e louvem o Pai de vocês, que está no céu.
17 Kem mane etep abote. An yam, an Moses erne newom wuleken kiyiri tuma wusoubetem tame emri wom tumaken an keroukte yam. Berai. An yam, an ete wuleken ete tumaken an noub won seken tete.
17 — Não pensem que eu vim para acabar com a
18 An kemne sekenke wobe. Nelken selken omote yabel tete, God ere Moses erne newom wule ere som temente nenbe. Akei wos kiyi tete, ete wule eri bas ras akei som kir temente nenbe.
18 Eu afirmo a vocês que isto é verdade: enquanto o céu e a terra durarem, nada será tirado da Lei — nem a menor letra, nem qualquer acento. E assim será até o fim de todas as coisas.
19 Tame wuri ere wule wuri naswoite, ere akeite tame emne etepkap tete wote, ere tame erne God eteri komke eme erne sig eisau beke wo. Tame ere ete wule noub meten tobote, ere tatame emne ete wule wusoute, ete tame erne God eteri komke eme eri sig eisau wote.
19 Portanto, qualquer um que desobedecer ao menor mandamento e ensinar os outros a fazerem o mesmo será considerado o menor no
20 An kemne wobe. Kem wule wusoube tameken Farisi tameken etem tebekap tobote, kem Heven beke kip yi. Kem etemri tebekap teitkwunen wule yenbo tobote, kem Hevenke yite.
20 Pois eu afirmo a vocês que só entrarão no Reino do Céu se forem mais fiéis em fazer a vontade de Deus do que os
21 Yeiwarege emne kiyi wobetem tuma kem metem. Eme etepke wobetem. Kem alwo mane pete. Kem alwo pete, kem ete tuma yuri namdete nenbe. Etep wobebetem.
21 — Vocês ouviram o que foi dito aos seus antepassados: “Não mate. Quem matar será julgado.”
22 Aren, an kemne akeite tuma wuri wobe. Tame ere lake o mase emne pap wayete, God ere erne tuma namdete nenbe. Tame ere eri lake o mase emne tuma yaper wote, apeilake etemri kaunsil eme erne tuma namdete. Tame ere akeite tame erne ragi eyin etep wote. Ne worisubu tame. Etep wobe tame ere ker tetan komke yite nenbe.
22 Mas eu lhes digo que qualquer um que ficar com raiva do seu irmão será julgado. Quem disser ao seu irmão: “Você não vale nada” será julgado pelo tribunal. E quem chamar o seu irmão de idiota estará em perigo de ir para o fogo do inferno.
23 Ne God erne wos newote aboye, sene ne abote, neri lake o mase ere nene pap wayewo.
23 Portanto, se você estiver oferecendo no altar a sua oferta a Deus e lembrar que o seu irmão tem alguma queixa contra você,
24 Etep tetan, ne God eterne newote wom wos ne yin eterne kwar pebe tiy mekinke rasrute. Rasruwun, ne yin neri lake o maseken ne eterken tuma namden gerute. Tuma namden geruwun, ne sene yan God erne wos ek newote.
24 deixe a sua oferta ali, na frente do altar, e vá logo fazer as pazes com o seu irmão. Depois volte e ofereça a sua oferta a Deus.
25 Tame ere nene tuma namdete yibetete, kep kelu yibetete, kep kip agetage geru. Ete tame ere nene tuma met tame erne kiyi wote wurken, ere nene nau se tame emne kiyi wote wurken, eme nene ake yaperke kiyi won wurte wurken.
25 — Se alguém fizer uma acusação contra você e levá-lo ao tribunal, entre em acordo com essa pessoa enquanto ainda é tempo, antes de chegarem lá. Porque, depois de chegarem ao tribunal, você será entregue ao juiz, o juiz o entregará ao carcereiro, e você será jogado na cadeia.
26 An kemne sekenke wobe. Ne ake yaperke yite, ne etek temente. Eme wote lup o nabe omote, ne ake yaper mesginin komke sene yite.
26 Eu afirmo a você que isto é verdade: você não sairá dali enquanto não pagar a multa toda.
27 Kiyi temenem tatame eme wobetem tuma kem metten. Eme etep wobetem. Tame eme ete taken sir mane yite. Ta eme ete tameken sir mane yite. Etep wobetem.
27 — Vocês ouviram o que foi dito: “Não cometa adultério.”
28 Aren, an kemne akeite tuma wuri wote. Tame ere ta tene malbe, ete tame ere wule yaper seken nenye. Ta te tame malbe, te wule yaper seken nenye.
28 Mas eu lhes digo: quem olhar para uma mulher e desejar possuí-la já cometeu adultério no seu coração.
29 Neri le sebera ya wos lan nente abobe, ne ete le puken sepitte. Ne le wurisubu temente, e wos eisau berai. Wos eisau e neren ker tetan komke yite wurken.
29 Portanto, se o seu olho direito faz com que você peque, arranque-o e jogue-o fora. Pois é melhor perder uma parte do seu corpo do que o corpo inteiro ser atirado no inferno.
30 Neri let ere sebera ya wos nente abobe, ne ete let temen sepitte. Let wurisubu temente, e wos eisau berai. Wos eisau e neren ker tetan komke yite wurken.
30 Se a sua mão direita faz com que você peque, corte-a e jogue-a fora. Pois é melhor perder uma parte do seu corpo do que o corpo inteiro ir para o inferno.
31 Kiyi temenem tatame eme etep wobetem. Tame ere eri ta tene mesginte wote, ere tene siglou wuri bas rasen newon, ere tene ek mesginte. Etep wobetem.
31 — Foi dito também: “Quem mandar a sua esposa embora deverá dar a ela um documento de divórcio.”
32 Aren, an kemne akeite tuma wuri etep wobe. Ta te sir bisi beke yi, tame ere tene bepou me mesginte, e yaper. Ere tene mesginte, sene ete ta te akeite tame yite, te tame yibe wule yaper nenye. Etep tebe, ete ta teri kiyi yim tame eter me eiksem. Ere tene bepou mesginim. Teri yurik yite nenbe tame eter kir ere ta panebe wule yaper nenye.
32 Mas eu lhes digo: todo homem que mandar a sua esposa embora, a não ser em caso de adultério, será culpado de fazer com que ela se torne adúltera, se ela casar de novo. E o homem que casar com ela também cometerá adultério.
33 Yeiwarege eme tatame emne etep wobetem. Kem tame kupa takte, kem tuma mane yikwokwote. Kem Apei God eterne kupa takbe, kem etepwou tete. Eme etep wobetem.
33 — Vocês ouviram o que foi dito aos seus antepassados: “Não quebre a sua promessa, mas cumpra o que você jurou ao Senhor que ia fazer.”
34 Aren, an kemne akeite tuma wuri wote. Kem akeite tatameken tuma namde raste, kem tame kupa mane takte. Kem akeite wosri sig tame kupa mane takte. Nel e God eteri siten emi, eke kem nel mane wote.
34 Mas eu lhes digo: não jurem de jeito nenhum. Não jurem pelo céu, pois é o trono de Deus;
35 Kem sel mane wote. Gwote sel e God eteri wolbaye nebule. Ere tewo etek teitbe. Kem Jerusalem kom sig mane wote. Jerusalem e kom panen siten tame God eteri kom sag.
35 nem pela terra, pois é o estrado onde ele descansa os seus pés; nem por Jerusalém, pois é a cidade do grande Rei.
36 Keremri wule kem tare mane kupa takte. Kemri tare kem maime mane kupa takte. Kem mapeke ten kem kemri tare take maime won kerkereken geipaken tete. God eterwou ere etep kuyese nenbe.
36 Não jurem nem mesmo pela sua cabeça, pois vocês não podem fazer com que um só fio dos seus cabelos fique branco ou preto.
37 Kem etepwou wote. Ye. An nente. O kem etepwou wote. Berai. An beke kip nen. Etep wote, e yau. Kem sene mane namden tame kupa mane takte. Kem tame kupa takbe, Satan eter ere kemne wobeke, kem tame kupa takbe.
37 Que o “sim” de vocês seja sim, e o “não”, não, pois qualquer coisa a mais que disserem vem do Maligno .
38 Kem metem. Kiyi temenem tatame eme etep wobetem. Tame ere akeite tame erne pete, ete tame ere erne awosein pete. Tame ere akeite tame erne pen nep yeirte, ere erne awosein pen nep kir yeirte. Etep wobetem.
38 — Vocês ouviram o que foi dito: “Olho por olho, dente por dente.”
39 Aren, an kemne akeite tuma etep wobe. Tame ere kemne yaper nente, kem ete tame erne yaper mane awosein nente. Tame ere kemne pouye buroute, kem sene ep yekwo pouye taite, ere kemne ep yekwok sene buroute.
39 Mas eu lhes digo: não se vinguem dos que fazem mal a vocês. Se alguém lhe der um tapa na cara, vire o outro lado para ele bater também.
40 Tame ere kemne tuma namdete, ere kemri tame oub wuri pette wote, kem erne tame oub wurisubu mane newote. Kem erne peske newote.
40 Se alguém processar você para tomar a sua
41 O tame ere kemne wos mekin kerak sen yite, noubke kemne egiyete, kem erne kobo lan, gene kerak sen yite.
41 Se um dos soldados estrangeiros forçá-lo a carregar uma carga um quilômetro, carregue-a dois quilômetros.
42 Tame ere kemne won erne wos bepou me newote wote, kem erne eger mane tete. Kem erne bepou me newote. Tame ere kemri wos pette wote, ere kemne yurik awosein newote wote, kem eger mane tete. Kem erne newote.
42 Se alguém lhe pedir alguma coisa, dê; e, se alguém lhe pedir emprestado, empreste.
43 Kem metem, kiyi temenem tatame eme etep wobetem. Kem kemri tameya emne pap yewote, kem peiktame emne yaper nente. Etep wobetem.
43 — Vocês ouviram o que foi dito: “Ame os seus amigos e odeie os seus inimigos.”
44 Aren, an kemne akeite tuma wuri etep wote. Peiktame emne kem pap kir yewote. Tame eme kemne yaper nente, kem God erne womette, ere emne kobo late.
44 Mas eu lhes digo: amem os seus inimigos e orem pelos que perseguem vocês,
45 Etep tete, kem Hevenke tetan Apei eteri yen tete. God ere akei tatame emne yenbo nenbetbe. Ere wobe, yabel ere ek pasbe. Pasbe, tame yaperken tame yenboken emri now awos eisau ten yabe. Ere wobe, mou tibe. Tibe, yenbo nenbe tameken yaper nenbe tameken etemri nowri awos eisau ten yabe.
45 para que vocês se tornem filhos do Pai de vocês, que está no céu. Porque ele faz com que o sol brilhe sobre os bons e sobre os maus e dá chuvas tanto para os que fazem o bem como para os que fazem o mal.
46 Kemne yenbo nenbe tame etemwoune kem pap yewote, God ere kemne mapeke yenbo nen. Kel petbe tame yaper etem kir eme etep tebe.
46 Se vocês amam somente aqueles que os amam, por que esperam que Deus lhes dê alguma recompensa? Até os cobradores de impostos amam as pessoas que os amam!
47 Kem kemri tamenowu etemnewou pir won tuma namdete, kem tame nogwape etem tebekap tete. God erne beke abo tame etem kir eme etep tebe.
47 Se vocês falam somente com os seus amigos, o que é que estão fazendo de mais? Até os pagãos fazem isso!
48 Keremri Hevenke tetan Apei ere yenbowai. Kem etepke tete.
48 Portanto, sejam perfeitos, assim como é perfeito o Pai de vocês, que está no céu.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 5, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.