Mateus 27
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs NTLH
1 Ei berabetem, God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake etem, Juda etemri apeilake etem eme wurisubuk sim, eme Jisas erne pen sate tuma namdem.
1 Assim que amanheceu, todos os chefes dos sacerdotes e os líderes judeus fizeram os seus planos para conseguir que Jesus fosse morto.
2 Namdem, eme erne kepke peiken erne apeilake Pailat eteri akek panen yim. Pailat ere akeite nowselri apeilake tame, ere sene Juda tatame etemri apeilake temenem.
2 Eles o amarraram, levaram e entregaram ao governador Pilatos.
3 Jisas erne eteri peiktame emne peteram tame, Judas, ere metem, eme Jisas erne tuma namden pen sate wom. Etep metemke, ere pap yaper ten abolawoyim. Abolawoyim, eme erne newom kel silva ere peten God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake, Juda tatame emri apeilake etemne sene yin etep wom.
3 Quando Judas, o traidor, viu que Jesus havia sido condenado, sentiu remorso e foi devolver as trinta moedas de prata aos chefes dos sacerdotes e aos líderes judeus,
4 Jisas ere wule yaper beke nen. An tame yenbo erne yena tem, aren an wule yaper nenye. Apeilake eme awosein etep wom. E neremri wos berai. E nereri wos.
4 dizendo: — Eu pequei, entregando à morte um homem inocente. Eles responderam: — O que é que nós temos com isso? O problema é seu.
5 Etep wom, Judas ere kel God eri akek sepit wurim. Sepit wurim, ere yin kep peten wakke tenen kerpen sam.
5 Então Judas jogou o dinheiro para dentro do Templo e saiu. Depois foi e se enforcou.
6 God eri ake eisauke yaku kerebetem tame etemri apeilake eme God eri akek sepit wurim kel akei peten etep wom. Gwote kel e tame pen sateke newom kel. Gwo kel nema God eri akek tetan kel nema etek kir yewote, e yaper. Nema etep tete, nema Moses eri wule yaper nente.
6 Os chefes dos sacerdotes pegaram o dinheiro e disseram: — Isto é dinheiro sujo de sangue, e é contra a nossa
7 Eme etepke namdem, ete kel eme peten ou rasbetem tame etemri sel tukem. Tukem, eme etep wom. Ek ya tame eme gwo Jerusalem komke sate, nema emne ete selke raste. Etep wom.
7 Depois de conversarem sobre o assunto, resolveram usar o dinheiro para comprar o “Campo do Oleiro”, a fim de que servisse como cemitério para os não judeus.
8 E sel e gwopte som teten. Eme sel sig etep wobe. Nep yeirim sel. Etep wobe.
8 Por isso aquele campo é chamado até hoje de “Campo de Sangue”.
9 Kiyi temenem tuma wusoubetem tame, Jeremaia, eter bas rasem tuma e seken tem. Ete sel eme bepou me beke tuk. Jeremaia eter bas rasemkap eke eme tukem. Ere etep bas rasem. Juda tame eme etep wom. Nema erne tukte. Nema kel silva nogwape (30-pela) peten erne tukte.
9 Assim aconteceu o que o profeta Jeremias tinha dito: “Eles pegaram as trinta moedas de prata, o preço que o povo de Israel tinha concordado em pagar por ele,
10 Ete kel eme peten ou rasem tame etemri sel tukem. Aneyen ere ane etep nente wom. Jeremaia ere etep bas rasem.
10 e as usaram para comprar o campo do oleiro, como o Senhor me havia mandado fazer.”
11 Eme Jisas erne apeilake eteri bitimik won tetem, apeilake ere Jisas erne etep wometem. Ne Juda etemri kom panen si keryen o? Ere awosein etep wom. Ye, ete ne woye.
11 Jesus estava em pé diante do Governador, e este o interrogou, dizendo: — Você é o rei dos judeus? Jesus respondeu:
12 Sene God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake, Juda etemri apeilake etem eme Jisas eterne tuma pekam. Pekam, ere emri tuma yaper metem, ere tuma rebe tem, ere awosein beke wo.
12 Mas, quando foi acusado pelos chefes dos sacerdotes e pelos líderes judeus, Jesus não respondeu nada.
13 Pailat ere etep lam, ere erne etep wom. Kap emri nene namdeye tuma ne beke met o? Beke neri nenem woskap ne emne awosein beke wo?
13 Então Pilatos disse: — Você não está ouvindo as acusações que estão fazendo contra você?
14 Jisas ere Pailat eri wom tuma awosein beke wo. Ere wanwouke metem. Etep tem, Pailat ere wouken akem.
14 Porém Jesus não disse nada, e o Governador ficou muito admirado com isso.
15 Nabe nogwape Juda tatame eme Pasova awos abetem yabel, apeilake ere kobo labe wule nenbetem, ere komri tatame emne etep wometbetem. Ake yaperke teten tame wuri erne an komke won yite. Kap an eikene won yite? Kem ane wote. Etep wometbetemke, eme erne tame sig wobetem, ere ete tame erne komke sene won yibetem. Etep tebetem.
15 Em toda Festa da Páscoa , Pilatos costumava soltar um dos presos, a pedido do povo.
16 Ete yabel tame yaperwai ere ake yaperke temenem. Eri sig Barabas.
16 Naquela ocasião estava preso um homem muito conhecido, chamado Jesus Barrabás.
17 Tatame nogwape eme wurisubuk simenem, Pailat ere emne etep wometem. An eikene won komke yite? An Barabas erne won yite, o an Jisas, eme erne Krais wobe, an eterne won yite? Kem ane wote.
17 Então, quando a multidão se reuniu, Pilatos perguntou: — Quem é que vocês querem que eu solte: Jesus Barrabás ou este Jesus, que é chamado de
18 Pailat ere etep bepou beke wo. Ere lam, Jisas ere yaper wos beke wuri nen, eme erne bepou me pap wayen erne tuma namdem. Eke ere Jisas erne won komke yite abom. Ere etep abom. Kap eme sene abolawoite, erne sene won komke yite o? Eke ere emne etep wometem.
18 Pilatos sabia muito bem que os líderes judeus haviam entregado Jesus porque tinham inveja dele.
19 Pailat ere tuma sin metbetem wolbayek simenemke, eri ta te erne tuma wotakepitin etep wom. Ne ete tame yenbo erne be wos mane nente. Ere yaper wos wuri beke nen. An erne nugsik laye. Laye, an pap yaperwai teye. Ta te erne etep wopitim.
19 Enquanto Pilatos estava sentado no tribunal, a sua esposa lhe mandou o seguinte recado: — Não tenha nada a ver com esse homem inocente porque esta noite, num sonho, eu sofri muito por causa dele.
20 God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake, Juda etemri apeilake etem eme tatame nogwape emne tuma won sewurem. Eme etep wom. Kem Pailat erne etep wote. Ne Barabas erne won komke yite, Jisas eterne pen sate. Kem erne etep wote. Eme etep wom.
20 Os chefes dos sacerdotes e os líderes judeus convenceram a multidão a pedir ao governador Pilatos que soltasse Barrabás e condenasse Jesus à morte.
21 Sene apeilake Pailat ere emne sene wometem. An eikene won komke yite? Eme awosein etep wom. Barabas eterne.
21 Então o Governador perguntou: — Qual dos dois vocês querem que eu solte? — Barrabás! — responderam eles.
22 Pailat ere emne wometem. Jisas erne eme Krais wobe, eterne an beke nente? Eme awosein etep wom. Ne erne me kwuran erne etek kwanete.
22 Pilatos perguntou: — Que farei então com Jesus, que é chamado de Messias? — Crucifica! — responderam todos.
23 Pailat ere etep wom. An eri nenem wule yaper an beke wuri la. Kem ane wusoute, ere be wos yaperke wuri nenem? Etep womke, eme noubke awosein etep wom. Erne me kwuran kwanen sate.
23 Ele perguntou: — Que crime ele cometeu? Aí começaram a gritar bem alto: — Crucifica!
24 Pailat ere etep abom. Ari tuma eme beke met. Emri woye tuma an beke kip nen, eme eiken naite nenbe. Etep abomke, ere eri let nogwape tatame etemri bitimik ok keyan etep wom. An erne pen sate mo woye. Kem erne pen sate, e keremri woske. E areri wos berai. Kem ane ker mane wote. Eke ere etemri bitimik let ok keyam.
24 Então Pilatos viu que não conseguia nada e que o povo estava começando a se revoltar. Aí mandou trazer água, lavou as mãos diante da multidão e disse: — Eu não sou responsável pela morte deste homem. Isso é com vocês.
25 Etek temenem tatame nogwape eme etep wom. Neri woye tuma nema metye. Eme nemne ker wote, e neremri wos. Nema beke ak. Tatame eme nemne tuma namdete, nerem, nemri yennanken nema awosein etep wote. Nerem erne pen sam.
25 E toda a multidão respondeu: — Que o castigo por esta morte caia sobre nós e sobre os nossos filhos!
26 Etep womke, Pailat ere Barabas erne komke won yim. Yim, ere ei nai tame emne etep wom. Kem Jisas erne kep sekenak wurbetete. Wurbeten, sene eme erne panen yim, eme erne mek kwuran kwanete panen yim.
26 Então Pilatos soltou Barrabás, como eles haviam pedido. Depois mandou chicotear Jesus e o entregou para ser crucificado.
27 Apeilake Pailat eri ei nai tame eme Jisas erne apeilake eri akek panen wurim, ei nai tame nogwape eme yan tekukwu rasen erne lek tem.
27 Depois os soldados de Pilatos levaram Jesus para o Palácio do Governador e reuniram toda a tropa em volta dele.
28 Eme erne tuma yikwokwon eri tame oub lugpetem, sene eme apeilake etem warbe kerap, tame oub wolepai peten erne warruwun eme erne workwoyeken resbetem.
28 Tiraram a roupa de Jesus e o vestiram com uma capa vermelha.
29 Sene eme kwokwo seg peten keryen emri tare selikap basen eri tarek gwurereruwum. Eme erne sene yikwokwon keryen etem sebe kwokwulkap erne wuri newom, eme erne gulke pan erne tuma workwoyeken resen etep wom. Sikile ere eteke. Ne Juda tatame etemri keryen. Nema nene eisau wobe.
29 Fizeram uma coroa de ramos cheios de espinhos, e a puseram na sua cabeça, e colocaram um bastão na sua mão direita. Aí começaram a se ajoelhar diante dele e a caçoar, dizendo: — Viva o Rei dos Judeus!
30 Eme etep won, eme erne sabelokwo kuspayen eme erne newom kwokwul eme sene peten erne maime tarek apekem.
30 Cuspiam nele, pegavam o bastão e batiam na sua cabeça.
31 Apekem, eme erne tuma yaper wo mesginin eme wolepai tame oub sene lugpeten eteri maime tame oub sekenke erne sene warruwum. Warruwun eme erne panen yin erne me kwuran kwanen pen sate panen yim.
31 Depois de terem caçoado dele, tiraram a capa vermelha e o vestiram com as suas próprias roupas. Em seguida o levaram para o crucificarem.
32 Eme Jisas erne panen yibetem, eme erne kwanete nenem me eme maime eterne newon, ere semenem. Eme lam, tame wuri, eri sig Saimon, ere Sairini komri tame. Lan, eme erne egiyen let tobo kere sen yin, etep wom. Ne Jisas erne kobo lan erne kwanete me sen yite.
32 Quando estavam saindo, os soldados encontraram um homem chamado Simão, da cidade de Cirene, e o obrigaram a carregar a cruz de Jesus.
33 Ere sen yim, eme kow nebulek yin yawom. Ete kow eri sig Golgota. Ete sig eri somo Tame Tare Bai.
33 Eles chegaram a um lugar chamado Gólgota. (Gólgota quer dizer “Lugar da Caveira”.)
34 Yawon, eme wain okken kwule yabe okken etep erne newon am. Newom, ere alawoyim, ere beke a.
34 Ali deram vinho misturado com fel para Jesus beber. Mas, depois que o provou, ele não quis beber.
35 Beke a, ei nai tame eme erne mek kwanem, eme eri tame oub wosan, satu sou tetebetem.
35 Em seguida os soldados o crucificaram e repartiram as suas roupas entre si, tirando a sorte com dados, para ver qual seria a parte de cada um.
36 Satu sou tetem, eme eterne kwanem emik sin erne ei simenem.
36 Depois disso sentaram ali e ficaram guardando Jesus.
37 Ei simenem, eme me wulale wuri peten tuma etek bas rasen eri tareken yekwok kwanem. Emri erne namdem tuma eme etep bas rasem. Gwo Jisas. Ere Juda Tatame Etemri Keryen. Etep basem.
37 Puseram acima da sua cabeça uma tabuleta onde estava escrito como acusação contra ele: “Este é Jesus, o Rei dos Judeus.”
38 Sene eme sir petbetem tame pes epne etek kir me kwuran kwanem. Kwanem, wuri erne eme Jisas eri let mame yekwok teteruwum, wuri erne Jisas eteri let gwaime yekwok teteruwum.
38 Com Jesus, crucificaram também dois ladrões: um à sua direita e o outro à sua esquerda.
39 Jisas erne etek kwanemenem, tame eme ete keluke yi yabetem, eme erne tuma workwoyeken resbetem, tare bolabetem.
39 Os que passavam por ali caçoavam dele, balançavam a cabeça e o insultavam,
40 Eme etep wobetem. Ne kiyi etep wom. An God eri ake eisau berayewon sene yabel murke kerete. Etep wom. Eme erne etep wobetem. Ne God Eteri Yen, ne maime kobo late. Ne God Eteri Yen, ne me mesginin sene yeirte. Eme erne tuma kwoyen etep wobetem.
40 dizendo assim: — Ei, você que disse que era capaz de destruir o Templo e tornar a construí-lo em três dias! Se você é mesmo o Filho de Deus, desça da cruz e salve-se a si mesmo!
41 God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake etem, Moses eri wule wusoubetem tame etem, Juda etemri apeilake etem kir eme tuma kwoye kwayen etep wom.
41 Os chefes dos sacerdotes, os mestres da Lei e os líderes judeus também caçoavam dele, dizendo:
42 Kiyi ere tatame emne kobo labetem, gwopte ere maime kuyese kobo beke la. Ere wom. An Juda etemri keryen. Ere me mesginin yeirtek, nema lan etep wote. E seken, ere keryen.
42 — Ele salvou os outros, mas não pode salvar a si mesmo! Ele é o Rei de Israel, não é? Se descer agora mesmo da cruz, nós creremos nele!
43 Kiyi ere wom. An God Eteri Yen, God ere ane kobo late. Etep wobetem, gwopte nema late. Kap God ere erne kobo late o? Eme etep wobetem.
43 Ele confiou em Deus e disse que era Filho de Deus. Vamos ver se Deus quer salvá-lo agora!
44 Sir petbe tame pes, epne me kwuran kwanem tame pes etep kir epe erne etepwou tuma kwoyabetem.
44 E até os ladrões que foram crucificados com Jesus também o insultavam.
45 Yabel komluke simenem, nowsel neirkap tekete keren yin, perpe tebetem yabel ere sene pasem.
45 Ao meio-dia começou a escurecer, e toda a terra ficou três horas na escuridão.
46 Yabel warbetem, Jisas ere etemri tumak noubke etep tem. Eli, eli lema sabaktani. Ete tuma somo ere gwo. Ari God, ari God, ne ane mapeke mesginye?
46 Às três horas da tarde, Jesus gritou bem alto:
47 Etep womke, kau tame eme etek mekinke temenem, eme eri womkap kuyese mapeke met, eme etep wom. Metye. Ere kiyi temenem tuma wusoubetem tame, Elaija, eterne kap tebe. Etep wom.
47 Algumas pessoas que estavam ali ouviram isso e disseram: — Ele está chamando Elias.
48 Etemri tame wuri ere amen yan ere yam sou peten sen yan kwole yabe wain okke sogwunen mek peiken Jisas erne newon ate sen tetem. Sen tetem, Jisas ere beke a. Ere mo wom.
48 Uma dessas pessoas correu e molhou uma esponja em vinho comum, pôs na ponta de um bastão e deu para Jesus beber.
49 Mo wom, kau tame eme etep wom. Wai. Nema late. Kap God eteri kiyi temenem tuma wusoubetem tame, Elaija, ere kap erne kobo late nenbe o? Eme etep wom.
49 Mas outros disseram: — Espere. Vamos ver se Elias vem salvá-lo!
50 Jisas ere tewo wurinabu taye noubke pitin eri wou maime won yin ere ek sam.
50 Aí Jesus deu outro grito forte e morreu.
51 Samke, God eri akek esmenem mate ere etiye yekwok pekan yeirin kerare kerare tem. Nina eisau yam, pape eisau eme borke pekam.
51 Então a cortina do Templo se rasgou em dois pedaços, de cima até embaixo. A terra tremeu, e as rochas se partiram.
52 Etep tem, sele mei nogwape eme tagwoyewom, God eri kiyi sam tatame nogwape eme wou sene peten eme sele mei mesginin wayem.
52 Os túmulos se abriram, e muitas pessoas do povo de Deus que haviam morrido foram ressuscitadas
53 Yuri Jisas ere sele mesginin sene wayen yim yabel, ete tame eme Jerusalem komke yim, tatame nogwape eme emne etek lam.
53 e saíram dos túmulos. E, depois da ressurreição de Jesus, entraram em Jerusalém, a Cidade Santa, onde muitos viram essas pessoas.
54 Ei nai tameken emri apeilakeken eme Jisas erne ei simenem, eme ninaken akeite wosken lam. Lam, eme kenake aken etep wom. Sekenwai. Ete tame ere God Eteri Yen.
54 O oficial do exército romano e os seus soldados, que estavam guardando Jesus, viram o terremoto e tudo o que aconteceu. Então ficaram com muito medo e disseram: — De fato, este homem era o Filho de Deus!
55 Kau ta eme kai kerak teten lakerebetem. Kiyi Jisas ere Galili mesginin yam, ete ta eme erne semowun yabetem, erne kobo labetem.
55 Algumas mulheres estavam ali, olhando de longe. Eram as que tinham acompanhado Jesus desde a Galileia e o haviam ajudado.
56 Ete ta etemri wuri te Makdala komri Maria. Wuri te akeite Maria, Jemsken Josepken etepri nawo. Wuri te Sebedi eri yen pes etepri nawo.
56 Entre elas estavam Maria Madalena; Maria, a mãe de Tiago e de José; e a mãe dos filhos de Zebedeu.
57 Perpe tem, Arimatea komri tame, kelken tame, ere yam. Eri sig Josep. Ere Jisas eteri tuma kenawaike abobetem tame.
57 Já era quase noite quando chegou da cidade de Arimateia um homem rico chamado José. Ele também era seguidor de Jesus.
58 Yam, ere Pailat erne yin Jisas eri kupa pette erne wometem. Wometem, Pailat ere kir tem, eme Jisas eri kupa Josep erne newom.
58 José foi e pediu a Pilatos o corpo de Jesus. E Pilatos mandou que o entregassem a ele.
59 Newom, Josep ere peten tame oub geipa agerke leyen rasem.
59 Então José pegou o corpo, enrolou num lençol novo de linho
60 Leyen sen yim, yeki agerke nenem pape purik eme Jisas eri kupa etek rasem. E Josep eteri pape puri. Rasen, eme pape eisau gelkwun yan, pape puri eru rageren eme komke sene yim.
60 e o colocou no seu próprio túmulo, que há pouco tempo havia sido cavado na rocha. Depois rolou uma grande pedra para fechar a entrada do túmulo e foi embora.
61 Makdala komri Maria te akeite Mariaken epe ete pape puri mekinke sin lakerebetem.
61 Maria Madalena e a outra Maria estavam ali, sentadas em frente do túmulo.
62 Jisas ere samke, kwokwos God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilakeken Farisi tameken eme Pailat erne yin lan etep wom.
62 No dia seguinte, isto é, o dia depois da sexta-feira, os chefes dos sacerdotes e os fariseus se reuniram com Pilatos
63 Apeilake, nema tuma wuri aboye. Kiyi ete tuma yikwokwobetem tame Jisas ere temenem, ere etep wom. An sate, yabel mur tetek, an sene wayen yite. Ere etep wom.
63 e disseram: — Governador, nós lembramos que, quando ainda estava vivo, aquele mentiroso disse: “Depois de três dias eu serei ressuscitado.”
64 Ne kir wote, ei nai tame eme yin yabel mur eteri sele mei ei simente. Jisas eri anepoi tame eme kip yan eri kupa sirke pette wurken. Eme tatame emne etep yikwokwote wurken. Jisas ere selek sene wayen yim. Eme ete tuma yikwokwote nenbe, e kiyi yikwokwom tuma teitkwunte nenbe.
64 Portanto, mande vigiar bem o túmulo até o terceiro dia, para os discípulos dele não poderem roubar o corpo e depois dizerem ao povo que ele foi ressuscitado. Pois esta última mentira seria pior do que a primeira.
65 Etep womke, Pailat ere etep wom. Kem ei nai tame emne panen yite, eme sele mei noub ei simente.
65 Então Pilatos disse: — Levem estes soldados com vocês e guardem o túmulo o melhor que puderem.
66 Eme emne panen yim. Eme yop leketen Jisas eteri sele mei luke etek rasruwun, eme ei nai tame emne won ei simenem.
66 Eles foram, puseram um selo de segurança na pedra e deixaram os soldados ali, guardando o túmulo.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 27, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.