Mateus 26

Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs VC

Sair da comparação
VC Versão Católica
1 Jisas ere ete tuma akei won omomke, ere eri anepoi tame emne etep wom.
1 — ausente —
2 Kem ek met. Yabel peswou tete, awos ate yabel ek tete nenbe. Ete awos nema etep wobe. Pasova. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, ete yabel eme ane keresukun me kwuran kwane keren an sate. Etep wom.
2 Ye know that after two days the passover takes place, and the Son of man is delivered up to be crucified.
3 God eri ake eisauke yaku kerebetem tame etemri apeilakeken Juda etemri apeilakeken eme wurik sin tuma namdem. God eri akek yaku kerebetem tame emri apeilake eri sig Kaiafas. Eme eteri akek sin namdem.
3 Then the chief priests and the elders of the people were gathered together to the palace of the high priest who was called Caiaphas,
4 Emri namdem tuma ere gwo. Eme Jisas erne elen berasen yin erne keresukun erne pen sate.
4 and took counsel together in order that they might seize Jesus by subtlety and kill him;
5 Eme etep wom. Pasova awos ate nenbe yabel nema erne mane etek keresukte. Tatame nogwape eme awos ate yate nenbe. Nema erne ete yabel keresukte, eme etep late, eme mo won eiken naite wurken. Etep wom.
5 but they said, Not in the feast, that there be not a tumult among the people.
6 Jisas ere Betani komke temenem, ere kiyi numa pemenem tame, Saimon, eteri akek temenem.
6 — ausente —
7 Etek temenem, ta wuri te papek nenem gin sen yam. Gin e kwar yenbo, tokwo eisauke tukem kwar yewomenem. Yan, Jisas ere awos tiyke sin abetem, te yan kwar eteri tarek sirem.
7 a woman, having an alabaster flask of very precious ointment, came to him and poured it out upon his head as he lay at table.
8 Sirem, eri anepoi tame eme etep lam, eme pap kera wayen etep wom. Beke ete kwar te bepou me sirpitiye?
8 But the disciples seeing it became indignant, saying, To what end {was} this waste?
9 Ete kwar e tokwo eisauke tukem. Ete kwar te kelken natokwo kerete woye, kel te wosbasken berai tatame emne newote woye.
9 for this might have been sold for much and been given to the poor.
10 Jisas ere emri tuma metem, ere emne etep wom. Kem beke ete ta tene etepkap kuken wobe? Te ane wos yenboke nenye.
10 But Jesus knowing {it} said to them, Why do ye trouble the woman? for she has wrought a good work toward me.
11 Wosbasken berai tame eme keremken som temente, kem emne tewo tewok kuyese yenbo nenbetete. Aren an keremken som beke kip te, eke te ane yenbo nenye.
11 For ye have the poor always with you, but me ye have not always.
12 Tame sabe wule, kem tame kupa kwar pebe. An mak saten, gwote ta te ete kwar ari wuske sirye. Te eteke peteraye, an sate kerake tetan. Kem ane sele meike raste nenbe.
12 For in pouring out this ointment on my body, she has done it for my burying.
13 God eri tuma yenbo eme nowsel nogwapek yin wusoute, gwote ta teri nenyekap eme kir wusoute. Eke eme tene abote. Jisas ere etep wom.
13 Verily I say to you, Wheresoever these glad tidings may be preached in the whole world, that also which this {woman} has done shall be spoken of for a memorial of her.
14 Ete yabel anepoi tame emri wuri, eri sig Judas Iskariot, ere yin God eri akek yaku kerebetem tame etemken tuma namde rasem.
14 — ausente —
15 Ere emne etep wom. Kem Jisas erne keresukte wom. An kemne Jisas erne keresukte kelu peterate, kem ane be woske newote? Etep wometem, eme erne kel silva nogwape (30-pela) newom.
15 and said, What are ye willing to give me, and *I* will deliver him up to you? And they appointed to him thirty pieces of silver.
16 Newon, ere yin Jisas erne keresukte kelu sopte yim.
16 And from that time he sought a good opportunity that he might deliver him up.
17 Taresibe yabel, tatame eme yisken berai geil abe, ete yabel Jisas eri anepoi tame eme yan erne etep wom. Pasova awos nema mak yin ate?
17 — ausente —
18 Ere emne etep wom. Kem yin kom sagke wurin tame wuri erne yin late. Kem erne etep wote. Tuma wusoube tame ere etep woye. Ari yabel mekin mekinye. An ari anepoi tame etemken nema Pasova awos ate, nema neri akek ate.
18 And he said, Go into the city unto such a one, and say to him, The Teacher says, My time is near, I will keep the passover in thy house with my disciples.
19 Anepoi tame eme eri womkap nenem, eme etek yin Pasova awos nenem.
19 And the disciples did as Jesus had directed them, and they prepared the passover.
20 Perpe Jisas ere yan anepoi tame etemken sin abetem.
20 And when the evening was come he lay down at table with the twelve.
21 Sin abetem, Jisas ere emne etep wom. Kemri tame wuri ere ane yena tete.
21 And as they were eating he said, Verily I say to you, that one of you shall deliver me up.
22 Etep wom, anepoi tame eme pap yaper ten ep abo ep abom. Eme wurare wurare erne etep wometem. Aneyen, kap aren?
22 And being exceedingly grieved they began to say to him, each of them, Is it *I*, Lord?
23 Ere awosein etep wom. Eike arenken nesa ware mei let peske warte, ete tame eter ere ane yena tete nenbe.
23 But he answering said, He that dips his hand with me in the dish, *he* it is who shall deliver me up.
24 God eri bas rasem siglou e arene etep wom. Tatame Etemne Lan Yeirim Tame eterne eme pen sate nenbe. Etep wom. Tame wuri ere ane yena tete nenbe. Kobo labe, ere mus eisau mette. Nawo te erne beke pauk warwi, ere ete mus eisau beke pauk met.
24 The Son of man goes indeed, according as it is written concerning him, but woe to that man by whom the Son of man is delivered up; it were good for that man if he had not been born.
25 Judas eter ere Jisas erne yena tete nenbe tame, ere erne etep wom. Tuma wusoube tame, kap ne arene wobe? Jisas ere awosein etep wom. Ye. Neri woye tuma e seken. Ere erne etep wom.
25 And Judas, who delivered him up, answering said, Is it *I*, Rabbi? He says to him, *Thou* hast said.
26 Eme abetemke, Jisas ere geil peten God erne pir won pekayewon ere anepoi tame emne newopit pete yan etep wom. Gwo areri om.
26 — ausente —
27 Sene ere wain ok ware wuri peten God erne pir won emne newon etep wom. Kem akei, kem gwo wain ok ate.
27 And having taken {the} cup and given thanks, he gave {it} to them, saying, Drink ye all of it.
28 Gwo ok e areri nep. Eme ane pen sate, ari nep yeirte, e tatame emne peteran God eri namde rasem tuma e seken tete. God ere tatame nogwape emri wule yaper peten sepitte nenbe.
28 For this is my blood, that of the {new} covenant, that shed for many for remission of sins.
29 An kemne wobe. Wain ok an sene beke kip a. Yuri nema Apei eri panen siten komke temente, an wain ok yenbo keremken sene etek ate.
29 But I say to you, that I will not at all drink henceforth of this fruit of the vine, until that day when I drink it new with you in the kingdom of my Father.
30 Etep womke, eme sekwo wuri lomen eme worakwuten eme Oliv kowke yin yaukwutem.
30 Depois do canto dos Salmos, dirigiram-se eles para o monte das Oliveiras.
31 Jisas ere emne etep wom. Kiyi tuma wosoubetem tame ere God eri siglouke bas rasen etep wom. God ere sipsip lakerebe tame erne pete, sipsip eme kenakena amekirin yikwute yakwutete. Etep bas rasem, gwopte neir kem etepke tete nenbe. Kem akei, kem ane magel tayen amekirin yikwutete nenbe.
31 Disse-lhes então Jesus: Esta noite serei para todos vós uma ocasião de queda; porque está escrito: Ferirei o pastor, e as ovelhas do rebanho serão dispersadas {Zc 13,7}.
32 An sate, an sene wayete, an Galili yekwok kiyi taresin yite. Yuri kem ane etek yan late.
32 Mas, depois da minha Ressurreição, eu vos precederei na Galiléia.
33 Pita ere etep metem, ere erne etep wom. Aren, an nene magel beke kip tayen ame. Tame nogwape eme etep tete, aren an etep beke kip te.
33 Pedro interveio: Mesmo que sejas para todos uma ocasião de queda, para mim jamais o serás.
34 Jisas ere erne etep wom. Pita, an nene sekenke wobe. Gwopte neir kwokwo mak womente, tewo mur ne ari sig berasen etep wote. An erne beke met.
34 Disse-lhe Jesus: Em verdade te digo: nesta noite mesma, antes que o galo cante, três vezes me negarás.
35 Pita ere awosein etep wom. An neri sig beke kip beras. An nerenken sate, e yenbo. Etep womke, akei eme etepwou kir wom.
35 Respondeu-lhe Pedro: Mesmo que seja necessário morrer contigo, jamais te negarei! E todos os outros discípulos diziam-lhe o mesmo.
36 Jisas ere anepoi tameken eme Getsemanike yim. Yimenem, ere emne etep wom. Kem gwotek simen. An ep yekwok yin God erken tuma namdete.
36 Retirou-se Jesus com eles para um lugar chamado Getsêmani e disse-lhes: Assentai-vos aqui, enquanto eu vou ali orar.
37 Etep womke, ere Sebedi eri yen pesken Pitaken emne panen eme etep yim, ere pap yaperwai meten emne etep wom.
37 E, tomando consigo Pedro e os dois filhos de Zebedeu, começou a entristecer-se e a angustiar-se.
38 Ari pap yaperwai teye. Selpap ari an nenlawoiwo.
38 Disse-lhes, então: Minha alma está triste até a morte. Ficai aqui e vigiai comigo.
39 Etep womke, ere ep kera yin selke keipe keipe waren tuknan Apei erne etep wom. Apei, an nene wometbe. Ne ane mapeke tete, e neri wos. An abobe, ane nente wos yaper e ane mane tete, an mus eisau beke kip met, e yenbo. Ari porerekap ne mane tobote. Ne neri porerek etepke nente.
39 Adiantou-se um pouco e, prostrando-se com a face por terra, assim rezou: Meu Pai, se é possível, afasta de mim este cálice! Todavia não se faça o que eu quero, mas sim o que tu queres.
40 Ere wayen emne sene yin lam, anepoi tame eme me tuknamenem. Tuknamenem, ere emne teren Pita erne etep wom. Beke kem tuknaten? An kerake yin teye, kem ane beke sin lakere.
40 Foi ter então com os discípulos e os encontrou dormindo. E disse a Pedro: Então não pudestes vigiar uma hora comigo...
41 Kem lakeren God erne etep womette, Satan ere kemne mane seilate, kem yaper mane nente. An metten, kem tuknate mo woye. Kemri selpap kem God erken tuma namdete abobe, kemri wusom lumken teye, eke kem tuknaye. Selpap ere etep nente abobe, wusom ere lumken tebe. Ere etep wom.
41 Vigiai e orai para que não entreis em tentação. O espírito está pronto, mas a carne é fraca.
42 Ere eri kiyi temenem emi ere sene etek yin Apei erken tuma sene namdem. Ere etep wom. Ari Apei, ane nente wos yaper ane kuyese beke kip mesgin, e yenbo. E nereri wos. Neri porerek ne etep nente.
42 Afastou-se pela segunda vez e orou, dizendo: Meu Pai, se não é possível que este cálice passe sem que eu o beba, faça-se a tua vontade!
43 Etep womke, ere sene yan lam, anepoi tame eme sene tuknamenem. Eme le meten eme tuknamenem.
43 Voltou ainda e os encontrou novamente dormindo, porque seus olhos estavam pesados.
44 Ere emne sene mesginin yin Apei erken sene tuma namdem. Tewo mur eter kiyi wom tumakap ere etepwou Apei erne sene wom.
44 Deixou-os e foi orar pela terceira vez, dizendo as mesmas palavras.
45 Sene won, ere tame mur emne sene yin etep wometem. Kem som tuknaten? Metye. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, ane keresukun panen yite nenbe tame yaper eme mekin mekinye. Kem wayen ek la.
45 Voltou então para os seus discípulos e disse-lhes: Dormi agora e repousai! Chegou a hora: o Filho do Homem vai ser entregue nas mãos dos pecadores...
46 Nema emne yin late. Ane yena ten peterate tame ere mekin mekin yan teye. Jisas ere etep wom.
46 Levantai-vos, vamos! Aquele que me trai está perto daqui.
47 Jisas ere som wobetemke, eri anepoi tame etemri wuri, Judas eter, ere yam. Tame nogwape eme eterken yam. Eme wor paku kir setirmenem. God eteri akek yaku kere tame etemri apeilakeken Juda emri apeilakeken eme ete tame emne won yam, eme Jisas erne keresukte yam.
47 Jesus ainda falava, quando veio Judas, um dos Doze, e com ele uma multidão de gente armada de espadas e cacetes, enviada pelos príncipes dos sacerdotes e pelos anciãos do povo.
48 Kiyi Judas ere ete tame emne etep wom. Kem late, an tame wuri erne bwoite. Ete tame erne kem keresukte. Etep wom.
48 O traidor combinara com eles este sinal: Aquele que eu beijar, é ele. Prendei-o!
49 Eme yan, Judas ere agetage yin Jisas erne pir won bwoyim.
49 Aproximou-se imediatamente de Jesus e disse: Salve, Mestre. E beijou-o.
50 Bwoyim, Jisas ere erne etep wom. Tamenowu, neri nente yawo wos ne agetage nente. Etep womke, agetage eme yan erne keresukum.
50 Disse-lhe Jesus: É, então, para isso que vens aqui? Em seguida, adiantaram-se eles e lançaram mão em Jesus para prendê-lo.
51 Anepoi tame wuri ere Jisas erken temenem, ere eri gapaku lik peten God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake eri yaku kerebetem tame erne wan gapakuk baukwunem.
51 Mas um dos companheiros de Jesus desembainhou a espada e feriu um servo do sumo sacerdote, decepando-lhe a orelha.
52 Jisas ere lan etep wom. Ne gapaku buske sene yewote. Wor gapakuk naibe tame yuri emne wor gapakuk tan sabe.
52 Jesus, no entanto, lhe disse: Embainha tua espada, porque todos aqueles que usarem da espada, pela espada morrerão.
53 An Apei erne kuyese womettek, ari tuma tepken ere eri komri ei nai tame nogwapewai (60 tausen) emne won yate, eme ane ei worate. An Apei erne etep beke womet.
53 Crês tu que não posso invocar meu Pai e ele não me enviaria imediatamente mais de doze legiões de anjos?
54 Eme ane keresukun panen yin pen satekap kiyiri tame eme etep kiyi bas rasem. An Apei erne ane ei wora tame womette wom, emri kiyi bas rasem tuma e seken beke pauk te. Eke eme ane ei beke wora. Etep wom.
54 Mas como se cumpririam então as Escrituras, segundo as quais é preciso que seja assim?
55 Jisas erne keresukum tame nogwape emne ere etep wom. Kem arene pette yawo, kem wor gapaku kir sen ek yawo. Beke kem etepkap yawo? An peiktame ei taresibe tame berai. Yabel nogwape an God eteri akek wurin sin kemne tuma wusoubetem, kem ane etek kiyi pauk keresukte wom?
55 Depois, voltando-se para a turba, falou: Saístes armados de espadas e porretes para prender-me, como se eu fosse um malfeitor. Entretanto, todos os dias estava eu sentado entre vós ensinando no templo e não me prendestes.
56 Kemri nenbekap kem bepou beke nen. Kiyiri tame emri bas rasemkap kem etepwou tobobe. Etep womke, eri anepoi tame eme erne mesginin amen yim.
56 Mas tudo isto aconteceu porque era necessário que se cumprissem os oráculos dos profetas. Então os discípulos o abandonaram e fugiram.
57 Jisas erne keresukum tame etem eme erne panen yim. God eri akek yaku kerebe tame etemri apeilake, Kaiafas, eteri akek panen yim. Moses eri wule tuma wusoube tame etem, Juda etemri apeilake etem kir eme etek wurisubuk sim.
57 Os que haviam prendido Jesus levaram-no à casa do sumo sacerdote Caifás, onde estavam reunidos os escribas e os anciãos do povo.
58 Erne panen yibetem, Pita ere emne kaike semowun Kaiafas eri akek yim. Yim, ere maklek sin nau se tame etemken etek simenem. Eme Jisas erne mapke tete nenbekap eme etepke late koumenem.
58 Pedro seguia-o de longe, até o pátio do sumo sacerdote. Entrou e sentou-se junto aos criados para ver como terminaria aquilo.
59 God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilakeken apeilake etemri kaunsil tameken eme yikwokwote tuma wuri sopbetem. Eike tame ere Jisas erne tuma yikwokwote, eme Jisas erne ek pen sate. Etepkap tuma eme me sopem.
59 Enquanto isso, os príncipes dos sacerdotes e todo o conselho procuravam um falso testemunho contra Jesus, a fim de o levarem à morte.
60 Tame nogwape eme yan erne tuma yikwokwom, eme tuma wurisubu beke wo. Eme akeite akeite tuma wobetem. Eke apeilake eme erne pen sate tuma somo beke wuri met. Sene tame pes epe yan etep wom.
60 Mas não o conseguiram, embora se apresentassem muitas falsas testemunhas.
61 Ete tame ere kiyi etep wom. An God eteri ake eisau berayewon sene yabel murke an sene kuyese kerete. Kiyi ere etep wom.
61 Por fim, apresentaram-se duas testemunhas, que disseram: Este homem disse: Posso destruir o templo de Deus e reedificá-lo em três dias.
62 God eri ake eisauke yaku kerebetem tame emri apeilake ere wayen teten Jisas erne etep wom. Ne tuma sein beke wo? Epri woye tuma e seken o berai?
62 Levantou-se o sumo sacerdote e lhe perguntou: Nada tens a responder ao que essa gente depõe contra ti?
63 Jisas ere tuma beke wuri wo. Ere tuma rebe tem. Apeilake ere erne sene nobke etep wom. Ne nemne wote. Ne tuma yikwokwote, Hevenke teten God ere mette. Ne kap God eter won yam tame o? Kap ne God Eteri Yen o berai? Ne epe wusou.
63 Jesus, no entanto, permanecia calado. Disse-lhe o sumo sacerdote: Por Deus vivo, conjuro-te que nos digas se és o Cristo, o Filho de Deus?
64 Jisas ere awosein etep wom. Ye. Ete ne woye. An kemne wobe, an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. An gwote nowsel mesginte, kem ane beke kip la. An Hevenke yaute, an keryen ten mureken God eri let mame yekwok sitek, kem ane late. Yuri kem ane late nenbe, an nel gwanke yate. Ere etep wom.
64 Jesus respondeu: Sim. Além disso, eu vos declaro que vereis doravante o Filho do Homem sentar-se à direita do Todo-poderoso, e voltar sobre as nuvens do céu.
65 Eme etep metemke, apeilake ere pap wayen eri tame oub ere letke keren pekan etep wom. Ere God erne tuma yaperke wobe. Eri woye tuma kem metye. Ete tuma yaperwai. Nema akeite tame emne eri yaper nenbekap sene beke kip womet, e yau.
65 A estas palavras, o sumo sacerdote rasgou suas vestes, exclamando: Que necessidade temos ainda de testemunhas? Acabastes de ouvir a blasfêmia!
66 Kem mapke abobe? Nema erne beke nente? Eme erne awosein etep wom. Erne pen sa. E tuma berai.
66 Qual o vosso parecer? Eles responderam: Merece a morte!
67 Etep womke, kau eme eri bitimi sabelokwok sobobetem, kau eme erne let pakuk pebetem.
67 Cuspiram-lhe então na face, bateram-lhe com os punhos e deram-lhe tapas,
68 Kau eme erne wan burowon etep wom. Ne wobe, ne Krais, God ere nene won yam. Ne nemne wote, eike nene pebe? Eme erne tuma kwoyen etep wom.
68 dizendo: Adivinha, ó Cristo: quem te bateu?
69 Pita ere maklek simenem, yaku kerebetem ta te yan lan erne etep wom. Ne Galili tame, Jisas, eterken sewurbetem.
69 Enquanto isso, Pedro estava sentado no pátio. Aproximou-se dele uma das servas, dizendo: Também tu estavas com Jesus, o Galileu.
70 Etep womke, tatame nogwape eme erne lek temenem, ere yikwokwon etep wom. Aren berai. Neri wobe tame an beke met.
70 Mas ele negou publicamente, nestes termos: Não sei o que dizes.
71 Etep won, Pita ere wayen yin ere makle ser eru mekinke temke, akeite ta wurinabu te erne lam, te etek simenem tame emne etep wom. Ete tame ere Nasaret komri tame Jisas eterken sewurbetem.
71 Dirigia-se ele para a porta, a fim de sair, quando outra criada o viu e disse aos que lá estavam: Este homem também estava com Jesus de Nazaré.
72 Pita ere etep metem, ere tame kupa taken etep wom. Neri woye tame an erne beke la.
72 Pedro, pela segunda vez, negou com juramento: Eu nem conheço tal homem.
73 Etep won, kerake tem, etek tetemenem tame eme erne wom. E seken. Ne Jisas eteri anepoi tame etemri wuri. Jisas ere Galiliri tame. Neri namdebe tuma e Galili tatame etemri namdebe tumakap.
73 Pouco depois, os que ali estavam aproximaram-se de Pedro e disseram: Sim, tu és daqueles; teu modo de falar te dá a conhecer.
74 Etep womke, Pita ere tame kupa taken etep noubke wom. An kemne sekenwai wobe. An kemne tuma yikwokwote, God ere ane pete. Kemri wobe tame an erne beke met. Etep wobetem tuma tepken, kwokwo wom.
74 Pedro então começou a fazer imprecações, jurando que nem sequer conhecia tal homem. E, neste momento, cantou o galo.
75 Womke, Jisas ere Pita erne kiyi wom tuma ere sene abom. Jisas ere kiyi etep wom. Kwokwo mak womentek, tewo mur ne areri sig beraste. Etep sene abomke, ere sebera yan geinik woran kenake keram.
75 Pedro recordou-se do que Jesus lhe dissera: Antes que o galo cante, negar-me-ás três vezes. E saindo, chorou amargamente.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 26, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.