Mateus 26
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs NTLH
1 Jisas ere ete tuma akei won omomke, ere eri anepoi tame emne etep wom.
1 Quando Jesus acabou de ensinar essas coisas, disse aos discípulos:
2 Kem ek met. Yabel peswou tete, awos ate yabel ek tete nenbe. Ete awos nema etep wobe. Pasova. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, ete yabel eme ane keresukun me kwuran kwane keren an sate. Etep wom.
2 — Vocês sabem que daqui a dois dias vai ser comemorada a
3 God eri ake eisauke yaku kerebetem tame etemri apeilakeken Juda etemri apeilakeken eme wurik sin tuma namdem. God eri akek yaku kerebetem tame emri apeilake eri sig Kaiafas. Eme eteri akek sin namdem.
3 Os chefes dos sacerdotes e os líderes judeus se reuniram no palácio de Caifás, o Grande Sacerdote ,
4 Emri namdem tuma ere gwo. Eme Jisas erne elen berasen yin erne keresukun erne pen sate.
4 e fizeram um plano para prender Jesus em segredo e matá-lo.
5 Eme etep wom. Pasova awos ate nenbe yabel nema erne mane etek keresukte. Tatame nogwape eme awos ate yate nenbe. Nema erne ete yabel keresukte, eme etep late, eme mo won eiken naite wurken. Etep wom.
5 Eles diziam: — Não vamos fazer isso durante a festa, para não haver uma revolta no meio do povo.
6 Jisas ere Betani komke temenem, ere kiyi numa pemenem tame, Saimon, eteri akek temenem.
6 — ausente —
7 Etek temenem, ta wuri te papek nenem gin sen yam. Gin e kwar yenbo, tokwo eisauke tukem kwar yewomenem. Yan, Jisas ere awos tiyke sin abetem, te yan kwar eteri tarek sirem.
7 — ausente —
8 Sirem, eri anepoi tame eme etep lam, eme pap kera wayen etep wom. Beke ete kwar te bepou me sirpitiye?
8 Ao verem aquilo, os discípulos ficaram zangados e disseram: — Que desperdício!
9 Ete kwar e tokwo eisauke tukem. Ete kwar te kelken natokwo kerete woye, kel te wosbasken berai tatame emne newote woye.
9 Esse perfume poderia ter sido vendido por uma fortuna, e o dinheiro, dado aos pobres.
10 Jisas ere emri tuma metem, ere emne etep wom. Kem beke ete ta tene etepkap kuken wobe? Te ane wos yenboke nenye.
10 Mas Jesus, sabendo o que eles diziam, disse:
11 Wosbasken berai tame eme keremken som temente, kem emne tewo tewok kuyese yenbo nenbetete. Aren an keremken som beke kip te, eke te ane yenbo nenye.
11 Pois os pobres estarão sempre com vocês, mas eu não.
12 Tame sabe wule, kem tame kupa kwar pebe. An mak saten, gwote ta te ete kwar ari wuske sirye. Te eteke peteraye, an sate kerake tetan. Kem ane sele meike raste nenbe.
12 O que ela fez foi perfumar o meu corpo para o meu sepultamento.
13 God eri tuma yenbo eme nowsel nogwapek yin wusoute, gwote ta teri nenyekap eme kir wusoute. Eke eme tene abote. Jisas ere etep wom.
13 Eu afirmo a vocês que isto é verdade: em qualquer lugar do mundo onde o
14 Ete yabel anepoi tame emri wuri, eri sig Judas Iskariot, ere yin God eri akek yaku kerebetem tame etemken tuma namde rasem.
14 Então um dos doze discípulos, chamado Judas Iscariotes, foi falar com os chefes dos sacerdotes.
15 Ere emne etep wom. Kem Jisas erne keresukte wom. An kemne Jisas erne keresukte kelu peterate, kem ane be woske newote? Etep wometem, eme erne kel silva nogwape (30-pela) newom.
15 Ele disse: — Quanto vocês me pagam para eu lhes entregar Jesus? E eles lhe pagaram trinta moedas de prata.
16 Newon, ere yin Jisas erne keresukte kelu sopte yim.
16 E daí em diante Judas ficou procurando uma oportunidade para entregar Jesus.
17 Taresibe yabel, tatame eme yisken berai geil abe, ete yabel Jisas eri anepoi tame eme yan erne etep wom. Pasova awos nema mak yin ate?
17 No primeiro dia da Festa dos Pães sem Fermento , os discípulos chegaram perto de Jesus e perguntaram: — Onde é que o senhor quer que a gente prepare o jantar da
18 Ere emne etep wom. Kem yin kom sagke wurin tame wuri erne yin late. Kem erne etep wote. Tuma wusoube tame ere etep woye. Ari yabel mekin mekinye. An ari anepoi tame etemken nema Pasova awos ate, nema neri akek ate.
18 Ele respondeu:
19 Anepoi tame eme eri womkap nenem, eme etek yin Pasova awos nenem.
19 Os discípulos fizeram como Jesus havia mandado e prepararam o jantar da Páscoa.
20 Perpe Jisas ere yan anepoi tame etemken sin abetem.
20 Quando anoiteceu, Jesus e os doze discípulos sentaram para comer.
21 Sin abetem, Jisas ere emne etep wom. Kemri tame wuri ere ane yena tete.
21 Durante o jantar Jesus disse:
22 Etep wom, anepoi tame eme pap yaper ten ep abo ep abom. Eme wurare wurare erne etep wometem. Aneyen, kap aren?
22 Eles ficaram muito tristes e, um por um, começaram a perguntar: — O senhor não está achando que sou eu; está?
23 Ere awosein etep wom. Eike arenken nesa ware mei let peske warte, ete tame eter ere ane yena tete nenbe.
23 Jesus respondeu:
24 God eri bas rasem siglou e arene etep wom. Tatame Etemne Lan Yeirim Tame eterne eme pen sate nenbe. Etep wom. Tame wuri ere ane yena tete nenbe. Kobo labe, ere mus eisau mette. Nawo te erne beke pauk warwi, ere ete mus eisau beke pauk met.
24 Pois o
25 Judas eter ere Jisas erne yena tete nenbe tame, ere erne etep wom. Tuma wusoube tame, kap ne arene wobe? Jisas ere awosein etep wom. Ye. Neri woye tuma e seken. Ere erne etep wom.
25 Então Judas, o traidor, perguntou: — Mestre, o senhor não está achando que sou eu; está? Jesus respondeu:
26 Eme abetemke, Jisas ere geil peten God erne pir won pekayewon ere anepoi tame emne newopit pete yan etep wom. Gwo areri om.
26 Enquanto estavam comendo, Jesus pegou o pão e deu graças a Deus. Depois partiu o pão e o deu aos discípulos, dizendo:
27 Sene ere wain ok ware wuri peten God erne pir won emne newon etep wom. Kem akei, kem gwo wain ok ate.
27 Em seguida, pegou o cálice de vinho e agradeceu a Deus. Depois passou o cálice aos discípulos, dizendo:
28 Gwo ok e areri nep. Eme ane pen sate, ari nep yeirte, e tatame emne peteran God eri namde rasem tuma e seken tete. God ere tatame nogwape emri wule yaper peten sepitte nenbe.
28 porque isto é o meu sangue, que é derramado em favor de muitos para o perdão dos pecados, o sangue que garante a
29 An kemne wobe. Wain ok an sene beke kip a. Yuri nema Apei eri panen siten komke temente, an wain ok yenbo keremken sene etek ate.
29 Eu afirmo a vocês que nunca mais beberei deste vinho até o dia em que beber com vocês um vinho novo no
30 Etep womke, eme sekwo wuri lomen eme worakwuten eme Oliv kowke yin yaukwutem.
30 Então eles cantaram canções de louvor e foram para o monte das Oliveiras.
31 Jisas ere emne etep wom. Kiyi tuma wosoubetem tame ere God eri siglouke bas rasen etep wom. God ere sipsip lakerebe tame erne pete, sipsip eme kenakena amekirin yikwute yakwutete. Etep bas rasem, gwopte neir kem etepke tete nenbe. Kem akei, kem ane magel tayen amekirin yikwutete nenbe.
31 E Jesus disse aos discípulos:
32 An sate, an sene wayete, an Galili yekwok kiyi taresin yite. Yuri kem ane etek yan late.
32 Mas, depois que eu ressuscitar, irei adiante de vocês para a Galileia.
33 Pita ere etep metem, ere erne etep wom. Aren, an nene magel beke kip tayen ame. Tame nogwape eme etep tete, aren an etep beke kip te.
33 Então Pedro disse a Jesus: — Eu nunca abandonarei o senhor, mesmo que todos o abandonem.
34 Jisas ere erne etep wom. Pita, an nene sekenke wobe. Gwopte neir kwokwo mak womente, tewo mur ne ari sig berasen etep wote. An erne beke met.
34 Mas Jesus lhe disse:
35 Pita ere awosein etep wom. An neri sig beke kip beras. An nerenken sate, e yenbo. Etep womke, akei eme etepwou kir wom.
35 Pedro respondeu: — Eu nunca vou dizer que não o conheço, mesmo que eu tenha de morrer com o senhor! E todos os outros discípulos disseram a mesma coisa.
36 Jisas ere anepoi tameken eme Getsemanike yim. Yimenem, ere emne etep wom. Kem gwotek simen. An ep yekwok yin God erken tuma namdete.
36 Jesus foi com os discípulos para um lugar chamado Getsêmani e lhes disse:
37 Etep womke, ere Sebedi eri yen pesken Pitaken emne panen eme etep yim, ere pap yaperwai meten emne etep wom.
37 Então Jesus foi, levando consigo Pedro e os dois filhos de Zebedeu. Aí ele começou a sentir uma grande tristeza e aflição
38 Ari pap yaperwai teye. Selpap ari an nenlawoiwo.
38 e disse a eles:
39 Etep womke, ere ep kera yin selke keipe keipe waren tuknan Apei erne etep wom. Apei, an nene wometbe. Ne ane mapeke tete, e neri wos. An abobe, ane nente wos yaper e ane mane tete, an mus eisau beke kip met, e yenbo. Ari porerekap ne mane tobote. Ne neri porerek etepke nente.
39 Ele foi um pouco mais adiante, ajoelhou-se, encostou o rosto no chão e orou:
40 Ere wayen emne sene yin lam, anepoi tame eme me tuknamenem. Tuknamenem, ere emne teren Pita erne etep wom. Beke kem tuknaten? An kerake yin teye, kem ane beke sin lakere.
40 Depois voltou e encontrou os três discípulos dormindo. Então disse a Pedro:
41 Kem lakeren God erne etep womette, Satan ere kemne mane seilate, kem yaper mane nente. An metten, kem tuknate mo woye. Kemri selpap kem God erken tuma namdete abobe, kemri wusom lumken teye, eke kem tuknaye. Selpap ere etep nente abobe, wusom ere lumken tebe. Ere etep wom.
41 Vigiem e orem para que não sejam tentados. É fácil querer resistir à tentação; o difícil mesmo é conseguir.
42 Ere eri kiyi temenem emi ere sene etek yin Apei erken tuma sene namdem. Ere etep wom. Ari Apei, ane nente wos yaper ane kuyese beke kip mesgin, e yenbo. E nereri wos. Neri porerek ne etep nente.
42 Pela segunda vez Jesus foi e orou, dizendo:
43 Etep womke, ere sene yan lam, anepoi tame eme sene tuknamenem. Eme le meten eme tuknamenem.
43 Ele voltou de novo e encontrou os discípulos dormindo. Eles estavam com sono e não conseguiam ficar com os olhos abertos.
44 Ere emne sene mesginin yin Apei erken sene tuma namdem. Tewo mur eter kiyi wom tumakap ere etepwou Apei erne sene wom.
44 Jesus tornou a sair de perto deles e orou pela terceira vez, dizendo as mesmas palavras.
45 Sene won, ere tame mur emne sene yin etep wometem. Kem som tuknaten? Metye. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, ane keresukun panen yite nenbe tame yaper eme mekin mekinye. Kem wayen ek la.
45 Então voltou até onde os discípulos estavam e perguntou:
46 Nema emne yin late. Ane yena ten peterate tame ere mekin mekin yan teye. Jisas ere etep wom.
46 Levantem-se, e vamos embora. Vejam! Aí vem chegando o homem que está me traindo!
47 Jisas ere som wobetemke, eri anepoi tame etemri wuri, Judas eter, ere yam. Tame nogwape eme eterken yam. Eme wor paku kir setirmenem. God eteri akek yaku kere tame etemri apeilakeken Juda emri apeilakeken eme ete tame emne won yam, eme Jisas erne keresukte yam.
47 Jesus ainda estava falando, quando chegou Judas, um dos doze discípulos. Vinha com ele uma grande multidão armada com espadas e porretes, que tinha sido mandada pelos chefes dos sacerdotes e pelos líderes judeus.
48 Kiyi Judas ere ete tame emne etep wom. Kem late, an tame wuri erne bwoite. Ete tame erne kem keresukte. Etep wom.
48 O traidor tinha combinado com eles um sinal. Ele tinha dito: “Prendam o homem que eu beijar, pois é ele.”
49 Eme yan, Judas ere agetage yin Jisas erne pir won bwoyim.
49 Judas foi até perto de Jesus e disse: — Mestre, que a paz esteja com o senhor! E o beijou.
50 Bwoyim, Jisas ere erne etep wom. Tamenowu, neri nente yawo wos ne agetage nente. Etep womke, agetage eme yan erne keresukum.
50 Jesus respondeu: Então eles chegaram, prenderam Jesus e o amarraram.
51 Anepoi tame wuri ere Jisas erken temenem, ere eri gapaku lik peten God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake eri yaku kerebetem tame erne wan gapakuk baukwunem.
51 Mas um dos que estavam ali com Jesus tirou a espada, atacou um empregado do Grande Sacerdote e cortou uma orelha dele.
52 Jisas ere lan etep wom. Ne gapaku buske sene yewote. Wor gapakuk naibe tame yuri emne wor gapakuk tan sabe.
52 Aí Jesus disse:
53 An Apei erne kuyese womettek, ari tuma tepken ere eri komri ei nai tame nogwapewai (60 tausen) emne won yate, eme ane ei worate. An Apei erne etep beke womet.
53 Você não sabe que, se eu pedisse ajuda ao meu Pai, ele me mandaria agora mesmo doze exércitos de anjos?
54 Eme ane keresukun panen yin pen satekap kiyiri tame eme etep kiyi bas rasem. An Apei erne ane ei wora tame womette wom, emri kiyi bas rasem tuma e seken beke pauk te. Eke eme ane ei beke wora. Etep wom.
54 Mas, nesse caso, como poderia se cumprir aquilo que as
55 Jisas erne keresukum tame nogwape emne ere etep wom. Kem arene pette yawo, kem wor gapaku kir sen ek yawo. Beke kem etepkap yawo? An peiktame ei taresibe tame berai. Yabel nogwape an God eteri akek wurin sin kemne tuma wusoubetem, kem ane etek kiyi pauk keresukte wom?
55 Depois Jesus disse para aquela gente:
56 Kemri nenbekap kem bepou beke nen. Kiyiri tame emri bas rasemkap kem etepwou tobobe. Etep womke, eri anepoi tame eme erne mesginin amen yim.
56 Mas tudo isso está acontecendo para se cumprir o que os Então todos os discípulos abandonaram Jesus e fugiram.
57 Jisas erne keresukum tame etem eme erne panen yim. God eri akek yaku kerebe tame etemri apeilake, Kaiafas, eteri akek panen yim. Moses eri wule tuma wusoube tame etem, Juda etemri apeilake etem kir eme etek wurisubuk sim.
57 Os homens que prenderam Jesus o levaram até a casa do Grande Sacerdote Caifás, onde estavam reunidos alguns mestres da Lei e alguns líderes judeus.
58 Erne panen yibetem, Pita ere emne kaike semowun Kaiafas eri akek yim. Yim, ere maklek sin nau se tame etemken etek simenem. Eme Jisas erne mapke tete nenbekap eme etepke late koumenem.
58 Pedro seguiu Jesus de longe até o pátio da casa do Grande Sacerdote. Entrou e sentou-se com os guardas para ver como aquilo ia terminar.
59 God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilakeken apeilake etemri kaunsil tameken eme yikwokwote tuma wuri sopbetem. Eike tame ere Jisas erne tuma yikwokwote, eme Jisas erne ek pen sate. Etepkap tuma eme me sopem.
59 Os chefes dos sacerdotes e todo o Conselho Superior estavam procurando alguma acusação falsa contra Jesus a fim de o condenar à morte.
60 Tame nogwape eme yan erne tuma yikwokwom, eme tuma wurisubu beke wo. Eme akeite akeite tuma wobetem. Eke apeilake eme erne pen sate tuma somo beke wuri met. Sene tame pes epe yan etep wom.
60 Mas não puderam encontrar nada contra ele, embora muitos se levantassem para dizer mentiras a respeito dele. Afinal dois homens se apresentaram
61 Ete tame ere kiyi etep wom. An God eteri ake eisau berayewon sene yabel murke an sene kuyese kerete. Kiyi ere etep wom.
61 e disseram: — Este homem afirmou: “Eu posso destruir o Templo de Deus e construí-lo de novo em três dias.”
62 God eri ake eisauke yaku kerebetem tame emri apeilake ere wayen teten Jisas erne etep wom. Ne tuma sein beke wo? Epri woye tuma e seken o berai?
62 Aí o Grande Sacerdote se levantou e perguntou a Jesus: — Você não vai se defender desta acusação?
63 Jisas ere tuma beke wuri wo. Ere tuma rebe tem. Apeilake ere erne sene nobke etep wom. Ne nemne wote. Ne tuma yikwokwote, Hevenke teten God ere mette. Ne kap God eter won yam tame o? Kap ne God Eteri Yen o berai? Ne epe wusou.
63 Mas Jesus ficou calado. Então o Grande Sacerdote tornou a perguntar: — Em nome do Deus vivo, eu exijo que você diga para nós: você é o
64 Jisas ere awosein etep wom. Ye. Ete ne woye. An kemne wobe, an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. An gwote nowsel mesginte, kem ane beke kip la. An Hevenke yaute, an keryen ten mureken God eri let mame yekwok sitek, kem ane late. Yuri kem ane late nenbe, an nel gwanke yate. Ere etep wom.
64 Jesus respondeu:
65 Eme etep metemke, apeilake ere pap wayen eri tame oub ere letke keren pekan etep wom. Ere God erne tuma yaperke wobe. Eri woye tuma kem metye. Ete tuma yaperwai. Nema akeite tame emne eri yaper nenbekap sene beke kip womet, e yau.
65 Aí o Grande Sacerdote rasgou as suas próprias roupas e disse: — Ele
66 Kem mapke abobe? Nema erne beke nente? Eme erne awosein etep wom. Erne pen sa. E tuma berai.
66 Então, o que resolvem? Eles responderam: — Ele é culpado e deve morrer!
67 Etep womke, kau eme eri bitimi sabelokwok sobobetem, kau eme erne let pakuk pebetem.
67 Em seguida cuspiram no rosto de Jesus e deram bofetadas nele. E os que batiam nele
68 Kau eme erne wan burowon etep wom. Ne wobe, ne Krais, God ere nene won yam. Ne nemne wote, eike nene pebe? Eme erne tuma kwoyen etep wom.
68 diziam: — Ei, Messias, adivinhe para nós quem foi que bateu em você!
69 Pita ere maklek simenem, yaku kerebetem ta te yan lan erne etep wom. Ne Galili tame, Jisas, eterken sewurbetem.
69 Pedro estava sentado lá fora no pátio, quando uma das empregadas chegou perto dele e disse: — Você também estava com Jesus da Galileia.
70 Etep womke, tatame nogwape eme erne lek temenem, ere yikwokwon etep wom. Aren berai. Neri wobe tame an beke met.
70 Mas ele negou diante de todos, dizendo: — Eu não sei do que é que você está falando.
71 Etep won, Pita ere wayen yin ere makle ser eru mekinke temke, akeite ta wurinabu te erne lam, te etek simenem tame emne etep wom. Ete tame ere Nasaret komri tame Jisas eterken sewurbetem.
71 Depois foi para a entrada do pátio. Outra empregada o viu e disse às pessoas que estavam ali: — Ele estava com Jesus de Nazaré.
72 Pita ere etep metem, ere tame kupa taken etep wom. Neri woye tame an erne beke la.
72 Pedro negou outra vez, respondendo: — Juro que não conheço esse homem!
73 Etep won, kerake tem, etek tetemenem tame eme erne wom. E seken. Ne Jisas eteri anepoi tame etemri wuri. Jisas ere Galiliri tame. Neri namdebe tuma e Galili tatame etemri namdebe tumakap.
73 Pouco depois, os que estavam ali chegaram perto de Pedro e disseram: — O seu modo de falar mostra que, de fato, você também é um deles.
74 Etep womke, Pita ere tame kupa taken etep noubke wom. An kemne sekenwai wobe. An kemne tuma yikwokwote, God ere ane pete. Kemri wobe tame an erne beke met. Etep wobetem tuma tepken, kwokwo wom.
74 Então Pedro disse: — Juro que não conheço esse homem! Que Deus me castigue se não estou dizendo a verdade! Naquele instante o galo cantou,
75 Womke, Jisas ere Pita erne kiyi wom tuma ere sene abom. Jisas ere kiyi etep wom. Kwokwo mak womentek, tewo mur ne areri sig beraste. Etep sene abomke, ere sebera yan geinik woran kenake keram.
75 e Pedro lembrou que Jesus lhe tinha dito: “Antes que o galo cante, você dirá três vezes que não me conhece.” Então Pedro saiu dali e chorou amargamente.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 26, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.