Mateus 25

Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs VC

Sair da comparação
VC Versão Católica
1 Jisas ere etep wom. God ere kom panen site yabel ere gwopkap. Munguta ep yekwo let ep yekwo let eme emri lam peten sen ek yim. Tame wuri ere ta panete yate nenbetem, eme erne lan panen yate yim.
1 Então o Reino dos céus será semelhante a dez virgens, que saíram com suas lâmpadas ao encontro do esposo.
2 Ta ep yekwo let eme porereken temenem, akeite ta ep yekwo let eme porereken berai.
2 Cinco dentre elas eram tolas e cinco, prudentes.
3 Porereken berai ta eme lamwou sen yim. Eme ok kir beke sen yi.
3 Tomando suas lâmpadas, as tolas não levaram óleo consigo.
4 Porereken ta eme lamken okken sen ek yim.
4 As prudentes, todavia, levaram de reserva vasos de óleo junto com as lâmpadas.
5 Ta panete tame ere agetage beke ya, ete ta eme koulawoyim, eme le meten tuknam.
5 Tardando o esposo, cochilaram todas e adormeceram.
6 Neir borke tame wuri ere etepke tem. Ta panete tame ere yabe. Kem erne yin lan erne panen yate.
6 No meio da noite, porém, ouviu-se um clamor: Eis o esposo, ide-lhe ao encontro.
7 Etep metemke, ete ta eme wayen sin emri lam yarem.
7 E as virgens levantaram-se todas e prepararam suas lâmpadas.
8 Porere berai ta eme porereken ta emne etep wom. Kemri ok tep kem nemne kera newote. Nemri lam okken berai, lam saye.
8 As tolas disseram às prudentes: Dai-nos de vosso óleo, porque nossas lâmpadas se estão apagando.
9 Eme awosein etep wom. Berai. Gwo ok e nogwape berai. Kem stuak yin kena tukte.
9 As prudentes responderam: Não temos o suficiente para nós e para vós; é preferível irdes aos vendedores, a fim de o comprardes para vós.
10 Eme ok tukte yimenemke, ta panete tame ere yam. Ta ep yekwo let eme erne koumenem, eme erne panen akek wurim, ta neisbe a ate wurim. Wurin, eme eru kit kerem.
10 Ora, enquanto foram comprar, veio o esposo. As que estavam preparadas entraram com ele para a sala das bodas e foi fechada a porta.
11 Yuri ok tukte yim ta eme sene yan etep wom. Aneyen, ne nemne eru latte.
11 Mais tarde, chegaram também as outras e diziam: Senhor, senhor, abre-nos!
12 Ere emne awosein wometem. Kem eike? An kemne beke la. An tuma beke yikwokwo. An seken wobe. An kemne beke la.
12 Mas ele respondeu: Em verdade vos digo: não vos conheço!
13 Etep womke, Jisas ere eri anepoi tame emne lan etep wom. Ari sene yate yabel kem beke kip met, eke kem eisa eisa.
13 Vigiai, pois, porque não sabeis nem o dia nem a hora.
14 God ere kom panen site yabel ere gwopkap. Apeilake wuri ere eri kom mesginin genek yim. Yite nenbetem, ere eri yaku kerebe tame emne won yan emne yaku newom.
14 Será também como um homem que, tendo de viajar, reuniu seus servos e lhes confiou seus bens.
15 Newon, ere emri yaku kerebekap kiyi abon emne yaku ek newom. Tame wuri erne ere 500 kina newon etep wom. Gwo kel ne yaku yenbo kerete. Tame wuri erne ere 200 kina newon etepwou wom. Tame wuri erne ere 100 kina newon etepwou wom. Etep ten ere ek yim.
15 A um deu cinco talentos; a outro, dois; e a outro, um, segundo a capacidade de cada um. Depois partiu.
16 Yimke, 500 kina petem tame ere yin kel pet yaku kerem, ere sene kel warkeken peten rasem. Rasem, eri semenem kel e 1000 kina.
16 Logo em seguida, o que recebeu cinco talentos negociou com eles; fê-los produzir, e ganhou outros cinco.
17 200 kina petem tame eter kir ere kel pet yaku keren sene ere kel warkeken sene rasen ere 200 kina petem. Petem, eri semenem kel e 400 kina.
17 Do mesmo modo, o que recebeu dois, ganhou outros dois.
18 100 kina petem tame ere kel pet yaku beke kere. Ere selke mei peren kel etek berasem.
18 Mas, o que recebeu apenas um, foi cavar a terra e escondeu o dinheiro de seu senhor.
19 Nabe nogwape temke, yuri apeilake ere sene yamke, ere yaku kerebetem tame emri yaku late wom.
19 Muito tempo depois, o senhor daqueles servos voltou e pediu-lhes contas.
20 500 kina petem tame ere yan etep wom. Apeilake, kiyi ne ane 500 kina newom. An kel pet yaku kerem, an kel warkeken 500 kina peten bogum. Etep womke, ere apeilake erne eri semenem 1000 kina etep newom.
20 O que recebeu cinco talentos, aproximou-se e apresentou outros cinco: - Senhor, disse-lhe, confiaste-me cinco talentos; eis aqui outros cinco que ganhei.'
21 Apeilake ere erne etep wom. Ne yaku yenbo kerem. Ne yaku kerebe tame yenbo. Nene newom kel ne yaku noub kerem, yuri an nene wos nogwape lakerete tame won tete. Ne ari akek tete, nema etep metekwaste.
21 Disse-lhe seu senhor: - Muito bem, servo bom e fiel; já que foste fiel no pouco, eu te confiarei muito. Vem regozijar-te com teu senhor.
22 Sene 200 kina petem tame ere yan etep wom. Apeilake, kiyi ne ane 200 kina newom, an kel pet yaku kerem, an kel warkeken 200 kina sene peten bogum. Gwo 400 kina e nereri. Ne pet.
22 O que recebeu dois talentos, adiantou-se também e disse: - Senhor, confiaste-me dois talentos; eis aqui os dois outros que lucrei.
23 Apeilake ere etep wom. Ne yaku yenbo kerem. Ne yaku kerebe tame yenbo. Kel nebule ne yaku noub kerem, etepkap yuri an nene wos nogwape newon lakerete. Ne ari akek temente, nema etep metekwaste.
23 Disse-lhe seu senhor: - Muito bem, servo bom e fiel; já que foste fiel no pouco, eu te confiarei muito. Vem regozijar-te com teu senhor.
24 100 kina petem tame ere yan etep wom. Apeilake, ne agegera tame, eke an nene akbe. Akeite tame ere now awos nanekwobe, ne papke abok yin peten abe. Akeite tame ere me supa petbe, ne papke abon peten abe.
24 Veio, por fim, o que recebeu só um talento: - Senhor, disse-lhe, sabia que és um homem duro, que colhes onde não semeaste e recolhes onde não espalhaste.
25 An nene akem, neri newom kel an selke mei peren rasem. Neri newom 100 kina gwo. Ne sene pet.
25 Por isso, tive medo e fui esconder teu talento na terra. Eis aqui, toma o que te pertence.
26 Apeilake ere awosein etep wom. Ne yaku kerebe tame yaper. Ne yaku bulwora tame. Ari nenbekap ne lam. Ne kiyi woye. An ete tameri nowri awos peten abe. An ete tame eri petbe me supa peten abe.
26 Respondeu-lhe seu senhor: - Servo mau e preguiçoso! Sabias que colho onde não semeei e que recolho onde não espalhei.
27 Ari kel ne kel rasbe akek raste wom, kel ere sene nogwape tete wom. Etep tete wom, an sene yan ari kel warkeken sene pette wom.
27 Devias, pois, levar meu dinheiro ao banco e, à minha volta, eu receberia com os juros o que é meu.
28 Erne newom kel kem sene peten 1000 kina seten tame erne newote.
28 Tirai-lhe este talento e dai-o ao que tem dez.
29 Wosken tame, porereken tame emne an ete kupak sene newote, eme nogwape sete. Tame eme be wos, porere wuri beke te, emri temente wos nebule o porere nebule an sene pette.
29 Dar-se-á ao que tem e terá em abundância. Mas ao que não tem, tirar-se-á mesmo aquilo que julga ter.
30 Ete yaku kerebe tame yaper erne kem lelen ere ep yekwo wur kerneirik yin te. Ere mus mette, ere keran ker wote. Apeilake ere etep wom.
30 E a esse servo inútil, jogai-o nas trevas exteriores; ali haverá choro e ranger de dentes.
31 Jisas ere emne wom. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Yuri an keryenkap sene yate. An yatek, God eter, eri kom tame etem, eme ari sig eisau wote. An yatek, an God eri kom tame emne panen yate, an keryen eteri wolbayek site, tatame emne tuma namdete.
31 Quando o Filho do Homem voltar na sua glória e todos os anjos com ele, sentar-se-á no seu trono glorioso.
32 Sitek, akei nowselri tatame eme yan wurisubu emik site, an emne seigte, emne pekan obo peske tete. Sipsip lakerebe tame eme sipsip emne kena yite wobe, meme emne kena yite wobekap, an tatame emne etepwou nente.
32 Todas as nações se reunirão diante dele e ele separará uns dos outros, como o pastor separa as ovelhas dos cabritos.
33 An sipsip emne areri pi seit yekwok won tetete, meme emne areri let gwaime yekwok won tetete.
33 Colocará as ovelhas à sua direita e os cabritos à sua esquerda.
34 Etep tete, pi seitike tetemente tatame emne an etep wote. An Keryen. Kem tatame yenbo. Ari Apei ere kemne yenbo nenem, eke kem arenken yate. God ere kemne kiyi newote wom wos yenbo kem yan pette. Kiyisape God ere nowsel seikim, ere ete wos ere yen etemne newote wom, ete wos ere eteri komke tetan.
34 Então o Rei dirá aos que estão à direita: - Vinde, benditos de meu Pai, tomai posse do Reino que vos está preparado desde a criação do mundo,
35 Kem ane yenbo nenem, eke Apei ere etep tem. Kiyi an kwoi sabetem, kem ane awos newon abetem. An kelpok sopbetem, kem ane kelpok newon abetem. An ek ya tamekap temenem, kem ane kemri akek panen yibetem.
35 for I hungered, and ye gave me to eat; I thirsted, and ye gave me to drink; I was a stranger, and ye took me in;
36 An tame oubken berai, kem ane tame oub newobetem. An kapoyi keibetem, kem ane noub eyarbetem. An ake yaperke temenem, kem ane yan labetem.
36 naked, and ye clothed me; I was ill, and ye visited me; I was in prison, and ye came to me.
37 An emne etep wotek, tatame yenbo eme awosein etep wote. Aneyen, nema nene mapkapke lan ne kwoi sabeten nema nene awos newon am? Nema nene mapkapke lan kelpok sopbetem, nene newon am?
37 Then shall the righteous answer him saying, Lord, when saw we thee hungering, and nourished thee; or thirsting, and gave thee to drink?
38 Nema nene makapke lan ne ek ya tamekap temenem, nene neremri akek panen yim? Nema nene makapke lan ne tame oubken berai, nene tame oub newom?
38 and when saw we thee a stranger, and took thee in; or naked, and clothed thee?
39 Nema nene makapke lan ne kapoyi keibetem, nene eyarem? Nema nene makapke lan ne ake yaperke temenem, nema nene yan lam? Nema nene etepkap beke nen.
39 and when saw we thee ill, or in prison, and came to thee?
40 Eme etep wote, an Keryen, an emne awosein etep wote. An kemne wobe. Ari woyekap ari geisimase emne kem etepke nenbetem. Ane kenawaike abobe sigken berai tatame kem emne etep eyarbetem. Kem emne noub eyarbetem, kem ane kir noub eyarbetem. An emne etep wote.
40 And the King answering shall say to them, Verily, I say to you, Inasmuch as ye have done it to one of the least of these my brethren, ye have done it to me.
41 Sene an ari let gwaime yekwok tetemente tatame emne etep wote. Kem ane mesginin yite. God ere kemne magel taibe. Kem ker tetan komke yite. E keremri kom. Ete ker ere beke kip sa. Kiyisape God ere ete kom seikin etep wom. Satan eter, eri wakseken etem, eme etek temente.
41 Then shall he say also to those on the left, Go from me, cursed, into eternal fire, prepared for the devil and his angels:
42 Bepou berai. Kiyi an kwoi sabetem, kem ane awos beke newon a. An kelpok sopbetem, kem ane kelpok beke newon a.
42 for I hungered, and ye gave me not to eat; I thirsted, and ye gave me not to drink;
43 An ek ya tamekap temenem, kem ane kemri akek beke panen yi. An tame oub berai, kem ane tame oub beke newo. An yaper metbetem, kem ane beke eyar. An ake yaperke temenem, kem ane beke yan la.
43 I was a stranger, and ye took me not in; naked, and ye did not clothe me; ill, and in prison, and ye did not visit me.
44 Eme awosein etep wote. Aneyen, makapke nema nene lam, ne kwoi sam, kelpok sopem? Nema nene beke la. Makapke nema lam, ne ek ya tamekap temenem? Nema beke la. Makapke nema lam, ne tame oub berai? Makapke nema lam, ne yaper metem? Makapke nema lam, ne ake yaperke temenem? Nema nene beke la.
44 Then shall *they* also answer saying, Lord, when saw we thee hungering, or thirsting, or a stranger, or naked, or ill, or in prison, and have not ministered to thee?
45 An Keryen, an emne awosein etep wote. Kem ari yen nebule, ari geisimase emne kobo beke la, kem arene kir kobo beke la.
45 Then shall he answer them saying, Verily I say to you, Inasmuch as ye have not done it to one of these least, neither have ye done it to me.
46 Etep wotek, ete tatame eme kom yaperke yin temente. Etek temente, eme mus som mette. Tatame yenbo eme kom yenbok som noub temente. Jisas ere emne etep wom.
46 And these shall go away into eternal punishment, and the righteous into life eternal.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 25, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.