Mateus 22
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs VC
1 Jisas ere emne sekur sakur tuma sene etep wom.
1 Jesus tornou a falar-lhes por meio de parábolas:
2 God ere tatame emne panen sibe wule ere gwopkap. Kiyi apeilake eisau wuri ere temenem. Eri yen ere ta panete, ere emne awos eisau nenen ate wom, ere tatame nogwape emne awos yan ate wom.
2 The kingdom of the heavens has become like a king who made a wedding feast for his son,
3 Wom, awos ate yabel temke, ere eri yaku kerebetem tame emne etep wom. Kem kom komke yin ari kiyi won tatame emne awos yan ate tuma emne wote. Eme yin wom, tatame eme mo wom.
3 and sent his bondmen to call the persons invited to the wedding feast, and they would not come.
4 Ar ere akeite yaku kerebe tame emne komke komke won yim, eme etep wom. Kem yate. Awos eme kiyi nenye. Eme por peye kwibe. A ere kemne kouten. Kem epe ya.
4 Again he sent other bondmen, saying, Say to the persons invited, Behold, I have prepared my dinner; my oxen and my fatted beasts are killed, and all things ready; come to the wedding feast.
5 Etep womke, tatame eme ete tuma metem, eme yin a ate mo wom. Eme etemri yakuwou abom. Tame wuri ere nowke yite abom, wuri ere eri stua yaku yite abom.
5 But they made light of it, and went, one to his own land, and another to his commerce.
6 Kau eme apeilake eri yaku kerebe tame emne keresukun emne paku pen sam.
6 And the rest, laying hold of his bondmen, ill-treated and slew {them}.
7 Apeilake ere etep metem, ere pap wayen ere eri ei nai tame emne won yin ete tame emne pik pen eme saiwom, eme emri ake kerke lisim.
7 And {when} the king {heard of it he} was wroth, and having sent his forces, destroyed those murderers and burned their city.
8 Kerke lisim, sene apeilake ere eri yaku kerebe tame emne etep wom. Ta neisem awos nema kiyi eyarye. Taresin yate wom tame emri nenbekap e yaper, eke eme ete awos beke kip a.
8 Then he says to his bondmen, The wedding feast is ready, but those invited were not worthy;
9 Kem yin kelu bougke tetete. Kem tatame kau late, kem emne etep wote. Kem yan ta neisbe awos ate.
9 go therefore into the thoroughfares of the highways, and as many as ye shall find invite to the wedding feast.
10 Etep womke, eme yin keluke teten lam, tatame nogwape yenboken yaperken emne won yam, eme ta pane tame eteri akek yan wurin akeken pelawom.
10 And those bondmen went out into the highways, and brought together all as many as they found, both evil and good; and the wedding feast was furnished with guests.
11 Apeilake ere tatame emne late wurim. Ere lam, tame wuri ere kerap yenbo beke wolen si.
11 And the king, having gone in to see the guests, beheld there a man not clothed with a wedding garment.
12 Lam, ere erne etep wom. Ei, ne a ate yawo tame? Ne beke nenye, eke ne kerap yenbo beke wole? Etep wom, ete tame ere erne tuma awosein beke wo.
12 And he says to him, {My} friend, how camest thou in here not having on a wedding garment? But he was speechless.
13 Etep temke, apeilake ere yaku kerebe tame emne wom, eme ete tame erne keresukun eri letken tewoken bogun eme erne kom geinik seitpite wurim. Seitpite wurim, apeilake ere ep wom. Ere kerneirik temente. Ere mus eisau mette, ere taye piten ker wote.
13 Then said the king to the servants, Bind him feet and hands, and take him away, and cast him out into the outer darkness: there shall be the weeping and the gnashing of teeth.
14 Gwote tuma eri somo ere gwo. God ere tatame nogwape emne won yabe. Won yabe, nogwape eme beke ya. God eter kenem tatame etemwou eme wurare wurare yate. Jisas ere emne etep wom.
14 For many are called ones, but few chosen ones.
15 Farisi tame eme epke abom. Nema Jisas erne tuma wolate, ere kap nemne tuma yaperke awosein wote nenbe o? Ere nemne tuma yaper awosein wote, nema erne keresukun ake yaperke won wurte.
15 — ausente —
16 Etep abomke, eme etemri tame kau Herot eri wakse kau emne Jisas eterke won yim. Yim, eme Jisas erne etep wolam. Tuma wusoube tame, ne tuma beke yikwokwo. God eri tuma ne tatame emne wusoube, ne noubwai wusoube. Kau tuma ne beke beras. Ne tatame emne beke ak. Akei tatame emne ne wule wurisubu nenbe.
16 And they send out to him their disciples with the Herodians, saying, Teacher, we know that thou art true and teachest the way of God in truth, and carest not for any one, for thou regardest not men's person;
17 Ne nemne wusoute. Keryen Sisar ere akeite kantriri tame, ere Rom tame. Ere nemne kom panen siten. Sisar ere nemne takis kel raste wobe. Kiyi Moses ere nemne wom, nema God erne wos newote. Nema mapeke tete? Nema Sisar eterne newote o nema God eterwoune newote? Ne mapeke abobe?
17 tell us therefore what thou thinkest: Is it lawful to give tribute to Caesar, or not?
18 Etep womke, ere emri selpap lam, eme epke abom. Ere kap nemne tuma yaper sein wote o? Etep lam, ere emne etep wom. Kem tuma yikwokwobe tame. Beke kem ane seilabe?
18 But Jesus, knowing their wickedness, said, Why tempt ye me, hypocrites?
19 Takis rasbe kel wuri kem ane peterate. Eme erne kel wuri peteram,
19 Shew me the money of the tribute. And they presented to him a denarius.
20 ere kel peten lan etep wom. Gwo kel ere tame eri wouken basem sigken tetan. Kap, e eikeri wouken eikeri sigken?
20 And he says to them, Whose {is} this image and superscription?
21 Eme awosein etep wom. E Romri Keryen Sisar eteri wouken eteri sigken. Ere emne etep wom. Kem yenboke woye. Sisar eri wos kem Sisar erne newote. God eri wos kem God eterne newote.
21 They say to him, Caesar's. Then he says to them, Pay then what is Caesar's to Caesar, and what is God's to God.
22 Eme eri tuma metem, eme wouken aken erne tuma sene beke wola, eme wayen teten sene me yim.
22 And when they heard {him}, they wondered, and left him, and went away.
23 Sadyusi tame eme etep wobetem. Sa tatame eme yuri sene beke kip wayen yi. Etep wobetem, etemri tame kau eme Jisas erne yan erne etep wometem.
23 — ausente —
24 Tuma wusoube tame, kiyi Moses ere etep bas rasem. Tame ere ta panete, sene ere yenken berai, ere satek, eri mase ere wane tene sene panen, ek yen sete. Yen sete, ete yen, e lake eteri yen. Moses ere etep bas rasem.
24 saying, Teacher, Moses said, If any one die, not having children, his brother shall marry his wife and shall raise up seed to his brother.
25 Kiyi gwo komke temenem tame eri yen eme ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) temenem. Mase tobo yen ere ta panem, epe yen beke se. Berai. Ere bepou me sam. Samke, mase ere eri wane tene panem.
25 Now there were with us seven brethren; and the first having married died, and not having seed, left his wife to his brother.
26 Panem, epe yen beke se. Berai. Ere sam. Mase eme etepwou etepwou tebetem. Eme wane tene panebetem, yen beke wuri se, eme akei bepou me saiwom.
26 In like manner also the second and the third, unto the seven.
27 Yuri ete ta teken sam.
27 And last of all the woman also died.
28 Kem wobe. Yuri sa tatame eme sene wayen yite. Ete yabel kiyi akei lakemase eme tene panem, kap ete ta te eikeri ta seken tete? Sadyusi eme erne etep wometem.
28 In the resurrection therefore of which of the seven shall she be wife, for all had her?
29 Jisas ere awosein etep wom. Kem porere yenbo berai. God eteri bas rasem tuma, eteri mure kem noub beke la, epkap kem porere yenbo berai.
29 And Jesus answering said to them, Ye err, not knowing the scriptures nor the power of God.
30 Yuri sa tatame eme sene wayen yite, tame eme sene ta beke kip pane, ta eme sene tame beke kip nar. Eme God eri kom tamekap tete, eme ta sene beke kip pane.
30 For in the resurrection they neither marry nor are given in marriage, but are as angels of God in heaven.
31 Sa tame eme sene wayen yite tuma an sene wote. God ere keremne won bas rasem tuma kem kap lam, o kem beke la? God ere Moses erne etep womke, ere eke bas rasem.
31 Quanto à ressurreição dos mortos, não lestes o que Deus vos disse:
32 An Abraham eteri Keryen God, an Aisak eteri Keryen God, an Jekop eteri Keryen God. Kiyi God ere etep wom, Moses ere etep bas rasem. Ete tame eme kiyi sam, sene etemri wou eme God eterken tetan, God ere etep wom. Eke nema metten. God ere kelpe tatame etemri God.
32 Eu sou o Deus de Abraão, o Deus de Isaac e o Deus de Jacó {Ex 3,6}? Ora, ele não é Deus dos mortos, mas Deus dos vivos.
33 Etep womke, tatame eme metem, eme wouken akem. Eri tuma e yenbowai.
33 E, ouvindo esta doutrina, as turbas se enchiam de grande admiração.
34 Sadyusi tame eme Jisas eri wom tuma awosein beke wo, Farisi tame eme etep metem, eme yan etemken wurisubuk sim.
34 Sabendo os fariseus que Jesus reduzira ao silêncio os saduceus, reuniram-se
35 Sin, emri tame wuri ere Moses eri bas rasem wule tuma wusoubetem tame, eme erne etep wom. Ne yin Jisas erne tuma wuri wolate. Ere kap tuma yaper awosein wote o? Etep womke, ere yin Jisas erne etep wolam.
35 e um deles, doutor da lei, fez-lhe esta pergunta para pô-lo à prova:
36 Tuma wusoube tame, Moses eri bas rasem wule eme nogwapewai. Eke be wule ere eisauwai? Ne ane wusoute.
36 Mestre, qual é o maior mandamento da lei?
37 Jisas ere sene etep wom. Wule eisau ere gwo. God ere keremri keryen. Kem eterne kenawaike abote. Keremri wusom, porere, selpap, akei kem erne newote.
37 Respondeu Jesus: Amarás o Senhor teu Deus de todo teu coração, de toda tua alma e de todo teu espírito {Dt 6,5}.
38 Ete wule eisauwai. Akeite wule eme nebule.
38 Este é o maior e o primeiro mandamento.
39 Wule wurinabu ere etepwou. Ere gwopkap. Kerem maime abobekap, kem akeite tatame emne etepke kir abote.
39 E o segundo, semelhante a este, é: Amarás teu próximo como a ti mesmo {Lv 19,18}.
40 Kiyi Moses ere tuma nogwape bas rasem. Kiyi temenem tuma wusoubetem tame eme kir eme tuma nogwape bas rasem. Ari woye tuma pes e kiyi bas rasem tuma eteri somo. Jisas ere emne etep wom.
40 Nesses dois mandamentos se resumem toda a lei e os profetas.
41 Farisi tame eme som wurisubuk simenem, Jisas ere emne wometem.
41 Como os fariseus se agrupassem, Jesus interrogou-os:
42 God eri yaku newom tame, Juda tatame emne kobo late tame, Krais eter, kem erne mapeke abobe? Ere eikeri nan tete? Eme awosein etep wom. Ere Devit eteri nan tete.
42 Que pensais vós de Cristo? De quem é filho? Responderam: De Davi!
43 Jisas ere wom. Kiyi Krais ere nowselke mak yamenem, God Eri Wou ere Devit erne gulelem, Devit ere Krais eterne Aneyen won etep bas rasem.
43 Como então, prosseguiu Jesus, Davi, falando sob inspiração do Espírito, chama-o Senhor, dizendo:
44 Keryen God ere areri Aneyen erne etep wom.Etep bas rasem.
44 O Senhor disse a meu Senhor: Senta-te à minha direita, até que eu ponha teus inimigos por escabelo dos teus pés {Sl 109,1}?
45 Devit eter ere Krais erne Aneyen wom. Kem etepke wobe. Krais ere kiyi beke te. Ere Devit eteri nan tete. An wobe, e seken berai. Devit ere Krais erne Aneyen wom, mapeke ere Devit eteri nanyen tete.
45 Se, pois, Davi o chama Senhor, como é ele seu filho?
46 Etep womke, eri wometem tuma eme tuma awosein kuyese beke wo. Ete yabel eme erne sene womette me akem, yuri eme erne tuma wuri sene beke womet.
46 Ninguém pôde responder-lhe nada. E, depois daquele dia, ninguém mais ousou interrogá-lo.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.