Marcos 5
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs ARIB
1 Eme sene yibetem, eme peik kupa keraruke wun Gerasa yekwok yim. Gerasa yekwo e Juda yekwo berai.
1 Chegaram então ao outro lado do mar, à terra dos gerasenos.
2 Etek yim, eme pere gayin yan tame wuri ere tame sele emike sewurbetem, ere Jisas erne late yam. Ete tame erne gabo gulelemenem.
2 E, logo que Jesus saíra do barco, lhe veio ao encontro, dos sepulcros, um homem com espírito imundo,
3 Ete tame ere sele emike temenem. Eri mure eisauwai, tatame eme erne noubke keresukun kepke peiklawoyim. Eme waia kepke peiklawoyim.
3 o qual tinha a sua morada nos sepulcros; e nem ainda com cadeias podia alguém prendê-lo;
4 Tewo nogwape eme erne let tewo waia kepke erne peikem, ere let kep roborasem, ere pape peten tewo peikmenem waia etek regrasem. Eri mure eisau, eme erne mapeke keresuk.
4 porque, tendo sido muitas vezes preso com grilhões e cadeias, as cadeias foram por ele feitas em pedaços, e os grilhões em migalhas; e ninguém o podia domar;
5 Yabel nogwape ere tame sele mei keluke yibetem, kowke yibetem, ere taye kenake pitbetem, ere pape peten eri wus kwibetem.
5 e sempre, de dia e de noite, andava pelos sepulcros e pelos montes, gritando, e ferindo-se com pedras,
6 Jisas ere kaike temenem, ete tame ere erne lan, ere amen yan gulke pam.
6 Vendo, pois, de longe a Jesus, correu e adorou-o;
7 Gulke pan, ere Jisas erne noubke etep wom. Jisas, ne Apei God Eteri Yen. Ne ane be wos nente? Ne God erne abon ane kobo late. Ne ane mane pete. Etep wom.
7 e, clamando com grande voz, disse: Que tenho eu contigo, Jesus, Filho do Deus Altíssimo? conjuro-te por Deus que não me atormentes.
8 Kiyi Jisas ere gabo erne etep wom. Ne ete tame erne mesginte. Ere etep womke, tame ere etepkap tuma erne wom.
8 Pois Jesus lhe dizia: Sai desse homem, espírito imundo.
9 Etep wom, Jisas ere erne wolam. Neri sig map? Ere awosein etep wom. Ari sig Ei Nai Tame Nogwape. Nema gabo nogwape, eke ari sig Ei Nai Tame Nogwape wobe.
9 E perguntou-lhe: Qual é o teu nome? Respondeu-lhe ele: Legião é o meu nome, porque somos muitos.
10 Etep wom, ere Jisas erne tewok tewok wobetem. Sen. Adebas. Ne nemne genek mane won yite. Etep wom.
10 E rogava-lhe muito que não os enviasse para fora da região.
11 Por nogwape eme mekinke temenem, eme kowke a an sewurbetem.
11 Ora, andava ali pastando no monte uma grande manada de porcos.
12 An sewurbetem, gabo eme Jisas erne etep wom. Ne nemne won yin nema por etemne yin gulelete.
12 Rogaram-lhe, pois, os demônios, dizendo: Manda-nos para aqueles porcos, para que entremos neles.
13 Etep womke, ere emne etep wom. Kem epe yi. Etep wom, eme tame erne mesginin yin por etemne yin gulelem. Gulelemke, ete por eme agetage amekirin yin emi yaperke warkuten peik kupak lele kerpen eme okke an saiwom. Por eme nogwape, 200.
13 E ele lho permitiu. Saindo, então, os espíritos imundos, entraram nos porcos; e precipitou-se a manada, que era de uns dois mil, pelo despenhadeiro no mar, onde todos se afogaram.
14 Saiwom, por lakerebetem tame eme etep lam, eme amekirin yin kom sagri tatameken boul komri tatameken emne emri lam wos wusoubetem. Wusoubetem, tatame eme metem, eme ete wos late yim.
14 Nisso fugiram aqueles que os apascentavam, e o anunciaram na cidade e nos campos; e muitos foram ver o que era aquilo que tinha acontecido.
15 Yim, Jisas eterken, kiyi gabo gulelemenem tame eterken eme etepne late yim. Ete tame kiyi eri sig eme etepke wobetem. Ei Nai Tame Nogwape. Yin lam, tame ere tame oub waren etek simenem. Ere porere yenbo sene tem. Eme erne lan, eme akem.
15 Chegando-se a Jesus, viram o endemoninhado, o que tivera a legião, sentado, vestido, e em perfeito juízo; e temeram.
16 Akem, ete wos emri lek lam tatame eme akeite tatame emne etep wusowum. Gabo ere tame erne gulelem tumaken, por etemri tumaken eme emne wusoubetem.
16 E os que tinham visto aquilo contaram-lhes como havia acontecido ao endemoninhado, e acerca dos porcos.
17 Wusowun eme metem, eme Jisas erne etep wom. Ne nemri sel mesginin yite. Eme me akemke, eke eme erne etep wom.
17 Então começaram a rogar-lhe que se retirasse dos seus termos.
18 Etep won, ere perek waren yite wom, kiyi gabo gulelemenem tame ere erne etep wolam. Sen. Nesa etep yite.
18 E, entrando ele no barco, rogava-lhe o que fora endemoninhado que o deixasse estar com ele.
19 Jisas ere erne wotaken etep wom. Ne nereri komke sene yite. Ne neri wakse emne yin late. Aneyen ere nene kobo laye, nene yenbo nenye tuma ne emne etep wusoute.
19 Jesus, porém, não lho permitiu, mas disse-lhe: Vai para tua casa, para os teus, e anuncia-lhes o quanto o Senhor te fez, e como teve misericórdia de ti.
20 Etep wom, tame ere yin Juda berai tatame etemri yekwok Dekapolis yekwori kom nogwaperi tatame emne won sewurbetem. Ere etep wom. Jisas ere ane yenbo nenem. Tatame eme etep metem, eme wouken akem.
20 Ele se retirou, pois, e começou a publicar em Decápolis tudo quanto lhe fizera Jesus; e todos se admiravam.
21 Jisas ere perek sene waren peik kupa keraruke sene eme yim, tatame nogwape eme eterke yam.
21 Tendo Jesus passado de novo no barco para o outro lado, ajuntou-se a ele uma grande multidão; e ele estava à beira do mar.
22 Yam, ete komke tetan God eri ake nebule lakerebe tame wuri, eteri sig Jairus, ere kir yam. Yam, ere Jisas erne lam, ere etep abom. Ete tame ere tame yenbo. Etep abom, ere eteri tewo tobok waren erne etep wom.
22 Chegou um dos chefes da sinagoga, chamado Jairo e, logo que viu a Jesus, lançou-se-lhe aos pés.
23 Areri yen te sate nenbe. Ne yan tene let kerete, te beke kip sa. Te yenbo sene tete.
23 e lhe rogava com instância, dizendo: Minha filhinha está nas últimas; rogo-te que venhas e lhe imponhas as mãos para que sare e viva.
24 Etep womke, Jisas ere eterken yim. Yibetem, tatame nogwape eme eterken mekin mekin kirkir yibetem, ere borborke tem.
24 Jesus foi com ele, e seguia-o uma grande multidão, que o apertava.
25 Etep tem, ta wuri te worta sibetem, nabe ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei (12-pela) te nep sibetem.
25 Ora, certa mulher, que havia doze anos padecia de uma hemorragia,
26 Etep tem, te dokta emne yibetem, eme mus eisau newobetem. Te kel nogwape emne newobetem. Newobetem, te etep abobetem. Dokta eme ane eyarte, ari gwotek sibe nep omote. Etep abobetem, nep ere beke omo, etepke som temenem.
26 e que tinha sofrido bastante às mãos de muitos médicos, e despendido tudo quanto possuía sem nada aproveitar, antes indo a pior,
27 Etep tem, te Jisas eri nenbetemkap metem, te tatame nogwape etemken yan eteri kin gumak yan tetem.
27 tendo ouvido falar a respeito de Jesus, veio por detrás, entre a multidão, e tocou-lhe o manto;
28 Tetem, te etep abom. An eteri tame oub megke let keretek, ari sibe worta ek omote.
28 porque dizia: Se tão-somente tocar-lhe as vestes, ficaria curada.
29 Te let kerem, teri sibetem worta omom, te metem, te yenbo tem.
29 E imediatamente cessou a sua hemorragia; e sentiu no corpo estar já curada do seu mal.
30 Etep tem, Jisas ere etep metem. Eri mure tene etep nenem, ere etep metem. Metem, ere petkwo lam, tatame nogwape emne etep wolam. Eike ari tame oub megke let kereye?
30 E logo Jesus, percebendo em si mesmo que saíra dele poder, virou-se no meio da multidão e perguntou: Quem me tocou as vestes?
31 Anepoi tame eme erne awosein etep wom. Ne epe la. Tatame nogwape eme nerenken borborke yibe. Beke ne etep wolabe, eike ane let kereye?
31 Responderam-lhe os seus discípulos: Vês que a multidão te aperta, e perguntas: Quem me tocou?
32 Ere lan sewuren etep abom. Eike ane kerelaye? An sopte.
32 Mas ele olhava em redor para ver a que isto fizera.
33 Ta te etep abom. Ari sibetem worta omoye, an yenbo teye. Eri mure ane eyarye. Te etep abom, te aken let tewoken poipoyin eri tewo tobok waren te erne etep wom. Aren, an nene let kerelaye.
33 Então a mulher, atemorizada e trêmula, cônscia do que nela se havia operado, veio e prostrou-se diante dele, e declarou-lhe toda a verdade.
34 Ere tene etep wom. Ari yen, ne ane kenawaike etep aboye, eke ne yenbo teye. Neri metbetem mus omoye. Ne yin eyar temen.
34 Disse-lhe ele: Filha, a tua fé te salvou; vai-te em paz, e fica livre desse teu mal.
35 Jisas ere etetken tuma som namdebetem, tame kau eme Jairus eteri ake mesginin yan Jairus erne etep wom. Neri yen te saye. Ne tuma wusoube tame erne mane panen yate.
35 Enquanto ele ainda falava, chegaram pessoas da casa do chefe da sinagoga, a quem disseram: A tua filha já morreu; por que ainda incomodas o Mestre?
36 Jisas ere ete tuma metem, ere Jairus erne etep wom. Ne mane akte. Ne ane kenawaike abote.
36 O que percebendo Jesus, disse ao chefe da sinagoga: Não temas, crê somente.
37 Etep womke, ere erne semowun yibetem tatame emne etep wom. Kem gwotek temen. Pita, Jems, eteri mase Jonken etemwou eme arenken yite.
37 E não permitiu que ninguém o acompanhasse, senão Pedro, Tiago, e João, irmão de Tiago.
38 Etep wom, eme ete komri God eteri ake nebule lakerebetem tame eteri akek yan ere lam, tatame nogwape eme keratirbetem.
38 Quando chegaram a casa do chefe da sinagoga, viu Jesus um alvoroço, e os que choravam e faziam grande pranto.
39 Etep lam, ere akek wurin etep wom. Kem beke etepkap keratirbe? Ete yen te beke sa. Te bepou me tuknaten.
39 E, entrando, disse-lhes: Por que fazeis alvoroço e chorais? a menina não morreu, mas dorme.
40 Etep wom, eri wom tuma eme sak kenake keyetirem. Sak keyetirbetem, ere tatame nogwape emne wotakem, eter, ete yen teri aken nawoken etep, eterken temenem tame etem eme yen kupa rasmenem emik yin wurim.
40 E riam-se dele; porém ele, tendo feito sair a todos, tomou consigo o pai e a mãe da menina, e os que com ele vieram, e entrou onde a menina estava.
41 Yin wurim, ere ete yen tene letke keren Hibru tumak etep wom. Talita kum. Ete tuma somo ere gwopkap. An nene wobe. Yen, ne epe waye.
41 E, tomando a mão da menina, disse-lhe: Talita cumi, que, traduzido, é: Menina, a ti te digo, levanta-te.
42 Etep womke, agetage yen te wayen teten sewurem. Yen teri nabe ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei (12-pela) temenem. Tatame eme etep lan, eme wouken akem.
42 Imediatamente a menina se levantou, e pôs-se a andar, pois tinha doze anos. E logo foram tomados de grande espanto.
43 Jisas ere emne wotakem. Ari nenyekap kem emne mane wusoute. Ere emne sene etep wom. Kem ete yen tene awos newon a. Etep wom.
43 Então ordenou-lhes expressamente que ninguém o soubesse; e mandou que lhe dessem de comer.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 5, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.