Marcos 1
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs ARC
1 Jisas Krais ere God Eteri Yen. Eteri tuma yenbo gwotek bas rasten.
1 Princípio do evangelho de Jesus Cristo, Filho de Deus.
2 God eteri tuma yenbo gwopkapke tem. Aisaia ere womkap etep yam. Aisaia ere God eteri kiyi temenem tuma wusoubetem tame, ere tuma kiyi siglouke bas rasen, etep wom.
2 Como está escrito no profeta Isaías: Eis que eu envio o meu anjo ante a tua face, o qual preparará o teu caminho diante de ti.
3 — ausente —
3 Voz do que clama no deserto: Preparai o caminho do Senhor, endireitai as suas veredas.
4 Aisaia ere etep bas rasem, etepkap Jon ere etek yam. Yam, ere tameken berai emik yan temenem, ere tatame emne baptais ok wirubetem, ere tuma wusoubetem. Ere etep wusoubetem. Kem keremri wule yaper mesgintek, an kemne baptais ok wirubetete. Baptais ok wirubetete, God ere keremri wule yaper peten sepitite, ere kemne beke tuma namde.
4 Apareceu João batizando no deserto e pregando o batismo de arrependimento, para remissão de pecados.
5 Etep wom, Judia nowselri tatame, Jerusalem komri tatame eme akei Jon eterne yin lam. Eme emri nenbetem wule yaper wusowumke, Jon ere emne Jordan peikke baptais ok wirubetem.
5 E toda a província da Judeia e todos os habitantes de Jerusalém iam ter com ele; e todos eram batizados por ele no rio Jordão, confessando os seus pecados.
6 Jon ere kelworken tame berai, ere kerap yaper, kamel por wuske nenem tame oub warbetem, ere somo kep borke sibetem. Sibetem, ere boulri wos yaper abetem.
6 E João andava vestido de pelos de camelo e com um cinto de couro em redor de seus lombos, e comia gafanhotos e mel silvestre,
7 Etep tem, ere tuma etep wusoubetem. An taresin yam, tame wuri ere tiptiwun yate. Eter ere tame eisau, tame yenbowai. An tame eisau berai. An tame yenbo berai, nesa situk wurik beke si. An yen nebule, an selke site.
7 e pregava, dizendo: Após mim vem aquele que é mais forte do que eu, do qual não sou digno de, abaixando-me, desatar a correia das sandálias.
8 An kemne okke wirube. Yuri yate tame ere kemne God Eri Wou kemne newote.
8 Eu, em verdade, tenho-vos batizado com água; ele, porém, vos batizará com o Espírito Santo.
9 Sene Jisas ere Nasaret kom mesginin yim. Nasaret kom e Galili distrikke tetan. Mesginin yim, ere Jordan peikke yim, Jon ere erne etek baptais ok wiruwum.
9 E aconteceu, naqueles dias, que Jesus, tendo ido de Nazaré, da Galileia, foi batizado por João, no rio Jordão.
10 Jordan peikke ok wiruwumke, Jisas ere peik mesginin barke wayen teten ere nerulam, ei gwan beram, God Eteri Wou ere nelke ap bourkap yan yeirin, Jisas eteri gwarek yeirin sim.
10 E, logo que saiu da água, viu os céus abertos e o Espírito, que, como pomba, descia sobre ele.
11 Yeirin sim, tuma wuri nelke etep wom. Ne Ari Yen yenbowai. An nene metekwasbe. Etep wom.
11 E ouviu-se uma voz dos céus, que dizia: Tu és o meu Filho amado, em quem me comprazo.
12 God Eteri Wou ere Jisas erne won yim, ere tameken berai emik yim.
12 E logo o Espírito o impeliu para o deserto.
13 Yim, eikina abona tame tabe por toub eme etek temenem. Neirken yabelken nogwape (40-pela) ere etek temenemke, gabo etemri keryen, Satan, ere erne seilabetem. Seilabetem, God eteri komri tame eme yan erne eyarem.
13 E ali esteve no deserto quarenta dias, tentado por Satanás. E vivia entre as feras, e os anjos o serviam.
14 Yuri Jon ere ake yaperke temenemke, Jisas ere Galilike yin God eteri tuma yenbo etek wusowun etep wom.
14 E, depois que João foi entregue à prisão, veio Jesus para a Galileia, pregando o evangelho do Reino de Deus
15 Awo tobo teye. God ere Keryen, ere kom panen site nenbe. Kem porere yaper mesginte, sene kem porere yenbo pette. Kem God eteri tuma yenbo meten kenawaike abote. Jisas ere etep wom.
15 e dizendo: O tempo está cumprido, e o Reino de Deus está próximo. Arrependei-vos e crede no evangelho.
16 Jisas ere Galili peik kupa barke sewurbetem, ere lakemase Saimonken Andruken epne lam. Lam, epe omyen petbetem tame, epe wuli peikke rasen omyen petbetem.
16 E, andando junto ao mar da Galileia, viu Simão e André, seu irmão, que lançavam a rede ao mar, pois eram pescadores.
17 Petbetem, Jisas ere epne etep wom. Kep wayen arenken yite. Kiyi kep omyen petbetem. Omyen petbekap, sene an kepne peterate, kep tatame emne etepke pette. Pette, eme ari wakse tete.
17 E Jesus lhes disse: Vinde após mim, e eu farei que sejais pescadores de homens.
18 Etep womke, agetage epe etepri wuli mesginin eterken yim.
18 E, deixando logo as suas redes, o seguiram.
19 Ere epkera sene yibetem, ere lakemase Jemsken Jonken epne lam. Epe Sebedi eteri yen. Lam, epe perek sin wuli let mate nabetem.
19 E, passando dali um pouco mais adiante, viu Tiago, filho de Zebedeu, e João, seu irmão, que estavam no barco consertando as redes,
20 Let mate nabetem, Jisas ere epne yate wom. Womke, epe ar erne eteri yaku kerebetem tameken eme perek temenem, epe emne mesginin Jisas eterken yim.
20 e logo os chamou. E eles, deixando o seu pai Zebedeu no barco com os empregados, foram após ele.
21 Jisas ere anepoi tameken eme yim, eme Kaperneam komke yan tem, ege si yabel Jisas ere God eteri akek wurin tatame emne tuma wusowum.
21 Entraram em Cafarnaum, e, logo no sábado, indo ele à sinagoga, ali ensinava.
22 Wusowum, eme eteri tuma metem, eme wouken akem. Ere emne Moses eteri wule wusoubetem tame etemri wusoubetemkap beke wusou. Keryen emri wusoubetemkap ere emne etepke wusoubetem, eke eme wouken akem.
22 E maravilharam-se da sua doutrina, porque os ensinava como tendo autoridade e não como os escribas.
23 Ere emne wusoubetem, tame wuri, erne gabo gulelemenem tame, ere God eteri akek yan woram.
23 E estava na sinagoga deles um homem com um espírito imundo, o qual exclamou, dizendo:
24 Yan woran, ere noubke etep wom. Jisas, ne Nasaret komri tame. Ne kap nesetne be wos nente? Kap ne nesetne botkwute yawo, o berai? An nene laten. Ne God eteri tame yenbo. Ere nene won yam.
24 Ah! Que temos contigo, Jesus Nazareno? Vieste destruir-nos? Bem sei quem és: o Santo de Deus.
25 Etep womke, Jisas ere erne wom. Ne elen me te. Ne tame erne mesginin yite.
25 E repreendeu-o Jesus, dizendo: Cala-te e sai dele.
26 Etep wom, gabo ere tame erne selke teren, ete tame ere let tewoken negnegem. Negnegem, gabo ere taye piten tame erne mesginin yim.
26 Então, o espírito imundo, agitando-o e clamando com grande voz, saiu dele.
27 Mesginin yim, tatame nogwape eme etep lam, eme wouken akem, eme etemwou etemwou etep wolam. E mapkap tame? Ere mureken keryenkap wobe. Gabo eme eri tuma metbe, eme tame emne mesginin amebe. Etep wom.
27 E todos se admiraram, a ponto de perguntarem entre si, dizendo: Que é isto? Que nova doutrina é esta? Pois com autoridade ordena aos espíritos imundos, e eles lhe obedecem!
28 Agetage Galiliri tatame akei eme Jisas eri nenemkap eme akei metem.
28 E logo correu a sua fama por toda a província da Galileia.
29 Jisas ere eri anepoi tameken eme God eteri ake mesginin yin Saimonken Andruken epri akek yin wurim. Jonken Jemsken epe kir yin wurim.
29 E logo, saindo da sinagoga, foram à casa de Simão e de André, com Tiago e João.
30 Yin wurim, Saimon eteri owi te kapoyi keyem, te tiyke tuknamenem. Tuknamenem, eme Jisas erne etep wom. Gwo ta te kapoyi keiwo.
30 E a sogra de Simão estava deitada, com febre; e logo lhe falaram dela.
31 Etep womke, ere yin tene let keren nenewayen siruwum. Siruwum, te yenbo tem, te wayen emne iyawu keren emne awos newon am.
31 Então, chegando-se a ela, tomou-a pela mão e levantou-a; e a febre a deixou, e servia-os.
32 Yabel waremke, tatame eme let yaper tewo yaper te tatame, gabo gulelemenem tatameken emne panen Jisas erne yin lam.
32 E, tendo chegado a tarde, quando já estava se pondo o sol, trouxeram-lhe todos os que se achavam enfermos e os endemoninhados.
33 Yin lam, nogwape komri tatame eme ake eruke yan tetyewom.
33 E toda a cidade se ajuntou à porta.
34 Tetyewomenem, Jisas ere eikina abona let yaper tewo yaper te tatame emne eyarbetem. Gabo eme tatame nogwape emne gulelemenem, ere emne akei won yibetem. Gabo eme Jisas erne lam, ere emne wotakem, eme eri sig mane wusoute.
34 E curou muitos que se achavam enfermos de diversas enfermidades e expulsou muitos demônios, porém não deixava falar os demônios, porque o conheciam.
35 Neir tepke Jisas ere wayen yim, ere tatameken berai emik yim, ere Apei God eterken tuma namdebetem.
35 E, levantando-se de manhã muito cedo, estando ainda escuro, saiu, e foi para um lugar deserto, e ali orava.
36 Namdebetem, Saimon, eterken temenem tame kau eme erne sopen yim.
36 E seguiram-no Simão e os que com ele estavam.
37 Yin lam, eme erne etep wom. Tatame nogwape eme nene sopbe.
37 E, achando-o, lhe disseram: Todos te buscam.
38 Ere emne etep wom. Nema yi. Nema akeite akeite mekinke tetan komke yite. An emne tuma kir wusoute. An ete yaku kerete yam.
38 E ele lhes disse: Vamos às aldeias vizinhas, para que eu ali também pregue, porque para isso vim.
39 Etep wom, ere Galili yewok yin sewurbetem, ere God eteri akek wurin tuma wusoubetem, gabo emne won amekirbetem.
39 E pregava nas sinagogas deles, por toda a Galileia, e expulsava os demônios.
40 Numa pe tame ere yan gulke pan Jisas erne etep wom. Ne abote, ne ane noub nente.
40 E aproximou-se dele um leproso, que, rogando-lhe e pondo-se de joelhos diante dele, lhe dizia: Se queres, bem podes limpar-me.
41 Etep womke, Jisas ere erne kobo kenake lam, ere erne let kerelan etep wom. An aboye. Ne yenbo te.
41 E Jesus, movido de grande compaixão, estendeu a mão, e tocou-o, e disse-lhe: Quero, sê limpo!
42 Etep womke, eter wobetem tuma tepken erne pemenem numa eme sok ten, ere yenbo tem.
42 E, tendo ele dito isso, logo a lepra desapareceu, e ficou limpo.
43 Yenbo tem, Jisas ere erne etep wom.
43 E, advertindo-o severamente, logo o despediu.
44 Metye, an nene noub wote. Agetage ne God eteri akek yin neri wus God eri akek yaku kerebe tame erne peterate. Moses ere kiyi womkap ne etep nente, ne God erne kwar pete. Etep nente, tatame eme late, eme mette, nene pemenem numa sok teye, ne yenbo tetan.
44 E disse-lhe: Olha, não digas nada a ninguém; porém vai, mostra-te ao sacerdote e oferece pela tua purificação o que Moisés determinou, para lhes servir de testemunho.
45 Jisas eri wom tuma ete tame ere metem, ere beke tobo. Ere yin tatame nogwape emne wusowun sewurem. Wusowum, tatame eme Jisas erne late wom. Etepke Jisas ere kom wuri mapeke yi. Tameken berai emik ere etek yin temenem. Ere etek temenem, komri komri tatame nogwape eme eterne etek yin lam.
45 Mas, tendo ele saído, começou a apregoar muitas coisas e a divulgar o que acontecera; de sorte que Jesus já não podia entrar publicamente na cidade, mas conservava-se fora em lugares desertos; e de todas as partes iam ter com ele.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 1, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.