Marcos 12
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs NAA
1 Jisas ere Juda apeilake emne sekur sakur tuma etep wom. Tame wuri ere wain now nenem, ere waren supa nanekwom, ere bou peikem. Sene ere wain supa ok wulte okmoi wuri perem. Wulbe ok e wain ok. Perem, sene tame eme sin now noub lakerete ake wuri keren, tiy mekerke petam. Petan, ere kel yaku kerebe tame emne ete now lakerete wom. Ere etep wom. An gene komke yite. Kem ari now yaku keren noub lakerete, yuri an kemne wain supa ek newote. Etep womke, now maime ere gene komke yim.
1 Depois Jesus começou a falar-lhes por parábola:
2 Yim, yuri wain supa okwon yamke, maime ere eri yaku kerebe tame wuri erne won yim, now lakerebe tame emne late yim. Ere now maime erne wain supa kwotete yim.
2 No tempo da colheita, mandou um servo para que recebesse dos lavradores a sua parte dos frutos da vinha.
3 Yim, now lakerebe tame eme yaku kerebetem tame erne keresukun, eme erne paku pen won yim. Ere sene yim, ere letsubu yim, ere wain supa beke se.
3 Mas os lavradores o agarraram, espancaram e o despacharam de mãos vazias.
4 Yim, maime eri yaku kerebe tame wuri erne sene won yim, eme erne lan tare bulan tuma yaper wobetem.
4 De novo, enviou-lhes outro servo, e eles bateram na cabeça dele e o insultaram.
5 Wobetem, now maime ere yaku kerebe tame wurinabu sene won yim, ete tame erne eme me pen sam. Pen sam, now maime ere yaku kerebe tame nogwape emne wurare wurare won yim, kau emne eme paku pebetem, kau emne eme me pen sabetem.
5 Mandou ainda outro servo, e a este mataram. Muitos outros lhes enviou, dos quais espancaram uns e mataram outros.
6 Etep tem, now maime eteri yen seken, wurisubuwai eterken temenem. Ere erne metekwasbetem, ere etep wom. Ari yen seken eri tuma eme mette. Etep wom, ere yen erne won yim.
6 — Restava-lhe ainda um: o seu filho amado. Por fim, mandou o filho, pensando: “O meu filho eles respeitarão.”
7 Won yim, now lakerebe tame eme yen erne lam, eme etemwou etemwou etep namdem. Yuri gwote yen ere ar eri now pette. Nema erne pen sate, ere yuri pette wos nerem pette.
7 Mas os tais lavradores disseram entre si: “Este é o herdeiro; venham, vamos matá-lo, e a herança será nossa.”
8 Etep womke, eme erne pen sam, eri kupa eme now kopok sepit wurim.
8 E, agarrando o filho, mataram-no e o lançaram fora da vinha.
9 Jisas ere sekur sakur tuma wusowumke, ere emne wolam. Now maime ere now lakerebe tame emne beke nente? An kemne wobe, ere yan ete tame emne pen sate, ere akeite tame emne ete now newote.
9 — Que fará, pois, o dono da vinha? Virá, exterminará aqueles lavradores e entregará a vinha a outros.
10 Aren woye tuma e kiyi temenem tame etem basem tumakap. Ete tuma eme etepke basem.
10 Vocês ainda não leram este trecho da Escritura:
11 Eme etep basem.
11 Isto procede do Senhor
12 Juda tame etemri apeilake eme eri wom sekur sakur tuma metem, eme etep abom. Ere neremneke wobe. Nema now lakerebe tamekap. Eme etep abomke, eme erne keresukte wom. Eme tatame nogwape etemne akem, eke eme erne beke keresuk.
12 E procuravam prender Jesus, porque entenderam que ele havia contado essa parábola contra eles; mas temiam o povo. Então eles o deixaram e foram embora.
13 Yuri Jisas eri peiktame eme abom. Nema erne tuma wuri yikwokwon wolate. Ere nemne tuma yaper awosein wote, nema erne keresukun ake yaperke won wurte. Etep abom, eme Farisi tameken apeilake Herot eteri yaku kere tameken emne won yim, eme Jisas erne tuma wuri wolate yim.
13 E enviaram a Jesus alguns dos fariseus e dos herodianos, para que o apanhassem em alguma palavra.
14 Yim, eme erne etep wom. Tuma wusoube tame, ne tuma sekenwou wobe tame. God eri tuma ne tatame emne wusoube, ne noub wusoube. Kau tuma ne beke beras. Ne tatame emne beke ak. Eke tatame emne ne wule wurisubuwou peterabe. Ne nemne wusoute. Keryen Sisar ere akeite kantriri tame, ere Rom tame. Ere nemne kom panen siten, ere nemne takis raste wobe. Nema be wos nente? Nema Sisar eterne takis kel newote, o nema eterne beke kip newo? Ne nemne noub wote.
14 Chegando, disseram-lhe: — Mestre, sabemos que o senhor é verdadeiro e não se importa com a opinião dos outros, porque não olha a aparência das pessoas, mas, segundo a verdade, ensina o caminho de Deus; é lícito pagar imposto a César ou não? Devemos ou não devemos pagar?
15 Ere emri selpap yaper lam, eke ere emne etep wom. Beke kem ane seilabe? Kem kel wuri sen yan ane peterate.
15 Mas Jesus, percebendo a hipocrisia deles, respondeu:
16 Eme kel wuri sen yan peteran, ere lan emne etep wolam. Gwo kel e tame wouken tame sigken basten. Kap e eikeri wouken, eikeri sigken? Eme sein etep wom. E Romri Keryen Sisar eteri wouken, eteri sigken.
16 Eles trouxeram. E Jesus lhes perguntou: Eles responderam: — De César.
17 Ere emne etep wom. Kem yenboke woye. Sisar eri wos kem Sisar eterne newote. God eteri wos kem God eterne newote. Eme eteri tuma metem, eme wouken akem.
17 Então Jesus disse: E muito se admiraram dele.
18 Sadyusi tame eme etep wobetem. Sa tame yuri eme sene beke kip wayen yi. Etemri kau eme Jisas erne late yam, eme erne etep wolam.
18 Então alguns saduceus, que dizem não haver ressurreição, aproximaram-se de Jesus e lhe perguntaram:
19 Tuma wusoube tame, kiyi Moses ere nemne etep basem. Tame ere ta panete, epe yen beke se, ere bepou me sate, eri mase ere eri wane tene panen yen sete. Yen sete, ete yen eme etep wote. E lake eteri yen. Moses ere etep kiyi basem.
19 — Mestre, Moisés nos deixou escrito que, se um homem morrer e deixar mulher sem filhos, o irmão desse homem deve casar com a viúva e gerar descendentes para o falecido.
20 Kiyi lakemase eme ep yekwo let ep yekwo let pes eme temenem. Mase tobo yen ere ta panem. Yuri epe yenken berai, ere bepou me sam.
20 Havia sete irmãos. O primeiro casou e morreu sem deixar filhos;
21 Samke, mase ere wane tene panem, epe yenken berai, ere bepou me sam. Bor tame ere etepwou tem.
21 o segundo casou com a viúva e morreu, também sem deixar descendência; e o terceiro, da mesma forma.
22 Sene mase eme etepwou etepwou tebetem, eme wane tene panebetem, eme yenken berai, eme bepou me saiwom. Yuri ta etet te kir sam.
22 E, assim, os sete não deixaram descendência. Por fim, depois de todos, morreu também a mulher.
23 Kem etep wobe. Sa tame eme wou sene wayen yite. Etepkap lakemase ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) eme ete ta tene panem. Yuri ete ta te eikeri ta seken tete? Eme erne etep wolam.
23 Na ressurreição, quando eles ressuscitarem, de qual deles ela será a esposa? Porque os sete casaram com ela.
24 Jisas ere emne awosein etep wom. Kem porere yenbo berai. God eteri siglou, eteri mure kem beke la, eke kem porere yenbo berai.
24 Jesus respondeu:
25 Yuri sam tame eme sene wayen yite, eme sene beke kip ta pane, ta eme tame beke kip nar. Eme God eteri komri tamekap tete, ta eme tame beke kip nar, tame eme ta beke kip pane.
25 Pois, quando ressuscitarem dentre os mortos, nem casarão, nem se darão em casamento, mas serão como os anjos nos céus.
26 Sam tame eme sene wayen yite, Moses ere etep kiyi basem. Kap kem beke la, o kem wan getem. Moses ere ker eibetem me nebule mekinke tetemenem, God ere erne etep wom. An neri yeiwarege Abraham, Aisak, Jekop etemri Keryen God.
26 Quanto aos mortos, que eles de fato ressuscitam, vocês nunca leram no Livro de Moisés, no trecho referente à sarça, como Deus lhe falou: “Eu sou o Deus de Abraão, o Deus de Isaque e o Deus de Jacó”?
27 Ete yeiwarege eme kiyi sam, sene etemri wou God eterken tetan, God ere etep wom. Eke nema metten, tatame eme san sene etemri wou God eterken temente, God ere ete tatame etemri Keryen temente. Eke God ere kelpe tatame etemri Keryen God. Ere sam tatame etemri Keryen God berai. Keremri woye tuma e seken berai. Kem yaperwaike woye. Ere emne etep wom.
27 Ele não é Deus de mortos, e sim de vivos. Vocês estão completamente enganados.
28 Jisas ere Sadyusi tame etemken tuma namdem, Moses eteri wule wusoubetem tame wuri ere yan wan rasem. Wan rasem, ere metem, Jisas ere tuma yenbo awosein wobetem. Eke ere erne etep wolam. Be wule e eisauwai.
28 Chegando um dos escribas, que ouviu a discussão entre eles e viu que Jesus tinha dado uma boa resposta, perguntou-lhe: — Qual é o principal de todos os mandamentos?
29 Jisas ere awosein etep wom. Wule eisauwai ere gwopkap. Israel tatame, kem met. God ere wurisubu eterwou ere Keryen.
29 Jesus respondeu:
30 Kem Keryen God erne metekwaste. Keremri selpap, porere, wusom, mure kem eterwoune newote. Ete wule e eisauwai.
30 Ame o Senhor, seu Deus, de todo o seu coração, de toda a sua alma, de todo o seu entendimento e com toda a sua força.”
31 Wule pes wuri ere gwopkap. Ne maime wusom noub nenbekap, ne tatame emne etepkap noub nente. Ete wule pes epe eisau, akeite wule eme nebule.
31 O segundo é: “Ame o seu próximo como você ama a si mesmo.” Não há outro mandamento maior do que estes.
32 God eteri wule wusoubetem tame ere erne etep wom. Tuma wusoube tame, ne tuma seken woye. God ere wurisubuwai tetan. Akeite keryen beke te.
32 Então o escriba disse: — Muito bem, Mestre! E com verdade o senhor disse que ele é o único, e não há outro além dele,
33 Nema God erne kenawaike metekwaste, nemri selpap, porere, wusom, mure nema erne newote, e yenbowai. Nerem maime yenbo nenbekap, nema tatame emne etepkap nente, e yenbowai. Ete wule pes eisauwai e sipsip peten botkwun lisin God erne newobe wule teitkwunbe.
33 e que amar a Deus de todo o coração e de todo o entendimento e com todas as forças e amar o próximo como a si mesmo é mais do que todos os holocaustos e sacrifícios.
34 Etep wom, Jisas ere abom. Ete tame ere porereken. Etep abom, ere erne wom. Ne noub aboye, ne God eteri wakse tete kerake teye. Etep wom, tatame eme erne tuma sene wolate me akem.
34 Vendo Jesus que o escriba havia respondido sabiamente, declarou-lhe: E ninguém mais ousava fazer perguntas a Jesus.
35 Jisas ere God eteri ake eisauke temenem, ere emne tuma wuri etep wusowum. Moses eteri wule wusoubetem tame eme etep wobe. God eri won yam tame Krais ere Keryen Devit eteri nan tete. Beke eme etepkap wobe?
35 Jesus, ensinando no templo, perguntou:
36 Kiyi Krais ere nowselke mak yamenem, God Eri Wou ere Keryen Devit erne gulelem, Devit ere etep wom.Ere etep basem.
36 O próprio Davi falou, pelo Espírito Santo:
37 Devit eter ere Krais erne Aneyen wom. Kerem, kem etep wobe. Krais ere kiyi beke te. Ere Devit eteri nanyen tete. An etep wobe. E seken berai. Devit ere Krais erne Aneyen wom, mapeke Krais ere Devit eteri nanyen tete. Moses eteri wule wusoube tame eme wule yaper nenbe. (Matyu 23:1-36; Luk 11:37-54; 20:45-47) Tatame nogwape eme ete tuma etep metem, eme metekwasem.
37 — O próprio Davi chama o Cristo de Senhor; então como ele pode ser filho de Davi? E a grande multidão o ouvia com prazer.
38 Jisas ere tatame emne sene etep wusowum. Moses eteri wule wusoube tame etemri nenbe wule yaper kem noub late. Eme abobe, tatame eme emne late, eke eme tame oub lagwu waren ek sewurbe. Eme abobe, tatame eme emne pir wote, emne tame yenbo wote, eke eme kom geinik sewurbe.
38 E, ao ensinar, Jesus dizia:
39 Eme God eteri akek wurbe, eme abobe, eme apeilake etemri wolbayek site. Eme a eisau abe yabel, eme abobe, eme apeilake etemri sibe emi yenbok sin a ek ate.
39 buscam as primeiras cadeiras nas sinagogas e os primeiros lugares nos banquetes;
40 Eme wane ta emne tuma yikwokwon etemri ake sirke petbe. Sene eme etemri nenbe wule yaper beraste abobe, eme God eteri ake eisauke yin wurbe, God eterken tuma eisau namdebe. Etep tebe, eme abobe. Tatame eme etep labe, eme nemne tame yenbo wote. Eme etep tebe, an wobe, God ere ete tame emne yuri yaperwai nente nenbe. Ere emne etep wom.
40 devoram as casas das viúvas e, para o justificar, fazem longas orações. Estes sofrerão juízo muito mais severo.
41 Jisas ere kel yewobetem ou ganke simenem, ere lam, tatame eme kel sen yan ouke yewobetem. Kelworken tatame nogwape eme kel nogwape yewobetem.
41 Sentado diante da caixa de ofertas, Jesus observava como o povo lançava ali o dinheiro. Ora, muitos ricos depositavam grandes quantias.
42 Ere lam, wane ta wuri te kelken berai, te kel nebule peske sen yan yewom.
42 Vindo, porém, uma viúva pobre, lançou duas pequenas moedas correspondentes a um quadrante.
43 Ere lam, ere anepoi tame emne won yan emne etep wom. An tuma sekenke wobe. Kelken tatame eme kel nogwape yewoye. Kelken berai wane ta te kel nebule peske yewoye, teri yewoye kel pes e nogwape tame emri kel epwei teye.
43 E, chamando os seus discípulos, Jesus disse:
44 Kelworken tatame eme kel kerake yewoye, nogwape som akek tetan. Wane ta te kel nogwape berai, teri a tukbe kel te akei eyi yewon omoye. Ere etep wom.
44 Porque todos eles deram daquilo que lhes sobrava; ela, porém, da sua pobreza deu tudo o que possuía, todo o seu sustento.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 12, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.