Marcos 10
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs ACF
1 Jisas ere Kaperneam kom mesginin Judia yekwok yim, ere Jordan peik keraruke wum. Wun, tatame nogwape eme yan wurisubuk sim, ere yaku sene kerebetem, emne tuma wusoubetem.
1 E, levantando-se dali, foi para os termos da Judéia, além do Jordão, e a multidão se reuniu em torno dele; e tornou a ensiná-los, como tinha por costume.
2 Farisi tame eme yan erne seilam. Eme abom. Nema erne tuma wuri wolate, ere kap tuma yaper awosein wote. Eme erne etep wolam. Moses eri wule mapeke wobe? Tame ere ta tene mesginte, e yenbo?
2 E, aproximando-se dele os fariseus, perguntaram-lhe, tentando-o: É lícito ao homem repudiar sua mulher?
3 Ere emne awosein etep wolam. Kiyi Moses ere kemne be tumake wom.
3 Mas ele, respondendo, disse-lhes: Que vos mandou Moisés?
4 Eme awosein etep wom. Tame ere ta mesginte wote, ere siglou wuri basen ta tene newon ere tene ek won yite. Moses ere kiyi etep wom.
4 E eles disseram: Moisés permitiu escrever carta de divórcio e repudiar.
5 Jisas ere awosein etep wom. Kiyi Moses ere lam, kem Juda tatame kem wan gwoletem, eke ere ete wule siglouke basem.
5 E Jesus, respondendo, disse-lhes: Pela dureza dos vossos corações vos deixou ele escrito esse mandamento;
6 Kiyisape God ere akei wosbas seikim, ere etep beke wo. God eri siglou etep wobe. God ere taken tameken seikim.
6 Porém, desde o princípio da criação, Deus os fez macho e fêmea.
7 Etepkap, tame ere eri anenawo epne mesginin yin ere taken etep temente.
7 Por isso deixará o homem a seu pai e a sua mãe, e unir-se-á a sua mulher,
8 Tame ere ta panete, epe wusom wurisubu temente. God eri siglou etep wobe. Epe sene kenakena berai. Epe wusom wurisubu.
8 E serão os dois uma só carne; e assim já não serão dois, mas uma só carne.
9 Etepkap wos God ere wom, tatame epe wusom wurisubuk tete, tame eme mane pekan peske tete.
9 Portanto, o que Deus ajuntou não o separe o homem.
10 Jisas ere ete tuma won omon, sene eme akek wurim. Wurin, ta mesginbe tuma anepoi tame etemken erne sene wolam.
10 E em casa tornaram os discípulos a interrogá-lo acerca disto mesmo.
11 Ere emne etep wom. Tame ere eteri ta mesginte, ere akeite ta panete, ere kiyi panem ta tene yaper nenbe. Ere sir yibe wule nenbe.
11 E ele lhes disse: Qualquer que deixar a sua mulher e casar com outra, adultera contra ela.
12 Ta te etetri tame erne mesginin akeite tame yite, te sir yibe wule nenbe. Jisas ere etep wom.
12 E, se a mulher deixar a seu marido, e casar com outro, adultera.
13 Kau tatame eme yen nebule emne panen yam. Eme abom, Jisas ere yen emne let keren God erne womette, ere yen emne noub eyarte. Eme emne eke panen yam. Yam, anepoi tame eme etep lan, eme tatame emne wotakem.
13 E traziam-lhe meninos para que lhes tocasse, mas os discípulos repreendiam aos que lhos traziam.
14 Wotaken, Jisas ere etemri tuma metem, ere eike teten emne etep wom. Kem yen emne mane wotakete. Yen eme yate. Tame eme God erne yenkap kenawaike abote, eme God eteri panen siten komke yite.
14 Jesus, porém, vendo isto, indignou-se, e disse-lhes: Deixai vir os meninos a mim, e não os impeçais; porque dos tais é o reino de Deus.
15 An kemne tuma sekenke wobe. Kemri porere yaper kem mesginte, yen eme yenbo woswou abobekap, kem etep abote. Kem etep tete, kem God eri komke yin eterken temente.
15 Em verdade vos digo que qualquer que não receber o reino de Deus como menino, de maneira nenhuma entrará nele.
16 Etep womke, ere yen emne wurare wurare peten eteri ku luke siruwun let keren etep wobetem. God ere kemne noub eyarte. Etep wobetem.
16 E, tomando-os nos seus braços, e impondo-lhes as mãos, os abençoou.
17 Jisas ere keluke sene yite nenbetem, tame wuri ere yan gulke pan erne etep wometem. Tuma wusoube tame, ne tame yenbo. Be wule yenbo an nente, an noub som temente?
17 E, pondo-se a caminho, correu para ele um homem, o qual se ajoelhou diante dele, e lhe perguntou: Bom Mestre, que farei para herdar a vida eterna?
18 Jisas ere erne awosein wolam. Beke ne ane tame yenbo wobe? Gwote nowselri tatame eme eike tame yenbo beke wuri te. God eterwou ere yenbo.
18 E Jesus lhe disse: Por que me chamas bom? Ninguém há bom senão um, que é Deus.
19 Ne God eteri wule kiyi metem. Eri wule etep wobe. Tame eme alwo mane pete. Eme sir mane pette. Eme ta sir mane yite. Eme tuma mane yikwokwote. Eme anenawo etemri tuma noub meten tobote.
19 Tu sabes os mandamentos: Não adulterarás; não matarás; não furtarás; não dirás falso testemunho; não defraudarás alguém; honra a teu pai e a tua mãe.
20 Etep womke, ete tame ere awosein etep wom. Tuma wusou tame, an yen nebule ten yan, gwopte an aneyen tem, an God eri wule noub toboten.
20 Ele, porém, respondendo, lhe disse: Mestre, tudo isso guardei desde a minha mocidade.
21 Jisas ere erne lan kobo lam, ere erne etep wom. Wos wuri ne sene nente. Ne yin neri nogwape wos tatame eme tukte. Tukte, kel ne pette, ne eikse akse tatame emne newote. Newotek, ne yan arenken sewurte. Yuri ne God eteri komke yin temente, yenbo wos ne etek pette.
21 E Jesus, olhando para ele, o amou e lhe disse: Falta-te uma coisa: vai, vende tudo quanto tens, e dá-o aos pobres, e terás um tesouro no céu; e vem, toma a cruz, e segue-me.
22 Ete tame ere Jisas eri tuma metem, ere bitimi yaper tem. Bepou berai. Ere kelworken tame. Eke ere pap yaper ten yim. Jisas ere erne womkap ere beke nen.
22 Mas ele, pesaroso desta palavra, retirou-se triste; porque possuía muitas propriedades.
23 Ere yim, Jisas ere anepoi tame emne lan etep wom. Kelworken tame eme emri wos kenake abobe, eme God eri panen siten kom mapeke yite, God ere etepkap tame etemne wobe. Kem yaku eisau keren, kem ari komke yite.
23 Então Jesus, olhando em redor, disse aos seus discípulos: Quão dificilmente entrarão no reino de Deus os que têm riquezas!
24 Etep wom, eri anepoi tame eme eri tuma meten wouken akem. Jisas ere sene wom. Areri yen, kelworken tatame eme God eri komke yite, eme yaku eisau kerete.
24 E os discípulos se admiraram destas suas palavras; mas Jesus, tornando a falar, disse-lhes: Filhos, quão difícil é, para os que confiam nas riquezas, entrar no reino de Deus!
25 Kamel por ere por eisau. Kamel ere mate kapebe lag taukke wurte wote, ere kuyese wurte. Ere kelworken tame etem God eteri komke yite kerebe yakukap beke kere.
25 É mais fácil passar um camelo pelo fundo de uma agulha, do que entrar um rico no reino de Deus.
26 Anepoi tame eme etep metem, eme wouken aken etep wom. Kelworken tame eme God eri komke kuyese beke yi. Eke eike tatame eme God eteri komke yite?
26 E eles se admiravam ainda mais, dizendo entre si: Quem poderá, pois, salvar-se?
27 Ere emne noub lan etep wom. Tatame etem eme tatame emne kuyese beke kip wo, eme God eri komke beke kip yi. God eterwou ere tatame emne won eme eteri komke yite. Wos nogwape God ere kuyese nente.
27 Jesus, porém, olhando para eles, disse: Para os homens é impossível, mas não para Deus, porque para Deus todas as coisas são possíveis.
28 Pita ere etep wom. Metye. Nerem, nema wos nogwape mesginin nerenken anepoi sewurbe.
28 E Pedro começou a dizer-lhe: Eis que nós tudo deixamos, e te seguimos.
29 Jisas ere etep wom. An kemne seken wobe. Ane abobe tame eme emri ake, lakemase, naregeisi, anenawo, yenta, wos nogwape mesginin ari yaku keretek,
29 E Jesus, respondendo, disse: Em verdade vos digo que ninguém há, que tenha deixado casa, ou irmãos, ou irmãs, ou pai, ou mãe, ou mulher, ou filhos, ou campos, por amor de mim e do evangelho,
30 gwopte ete tame emne God ere awosein eyar nente. Eme wos nogwape pette. Eme ake, lakemase, naregeisi, anenawo, yenta pette. Pette, akeite komri tame eme emne yaper nente. Emne yaper nente, yuri eme God eteri kom etek noub som temente.
30 Que não receba cem vezes tanto, já neste tempo, em casas, e irmãos, e irmãs, e mães, e filhos, e campos, com perseguições; e no século futuro a vida eterna.
31 Gwopte tatame kau eme sig eisau tetan. Yuri eme sigken berai tatame tete. Eme bepou me tete. Kau bepou me tetan sigken berai tatame yuri eme sig eisau pette nenbe. Ere etep wom.
31 Porém muitos primeiros serão derradeiros, e muitos derradeiros serão primeiros.
32 Jisas ere Jerusalemke yibetem, anepoi tame eme erne semowun yite wom, eme me akem. Akeite tatame eme kir akem. Bepou berai. Eme etep abom. Eme Jisas erne pete nenbe, eke eme akem. Akem, Jisas ere anepoi tame emne panen tatame emne mesginin yim. Yim, yuri tatame eme erne yaper nente, eke ere etemken tuma etep namdem.
32 E iam no caminho, subindo para Jerusalém; e Jesus ia adiante deles. E eles maravilhavam-se, e seguiam-no atemorizados. E, tornando a tomar consigo os doze, começou a dizer-lhes as coisas que lhe deviam sobrevir,
33 Ere etep wom. Metye. Gwopte nema Jerusalemke yaute. An Tatame Emne Lan Yeirim Tame, eme ane keresukun panen yite. God eteri akek yaku kerebe tame etemri apeilake etem, Moses eteri wule tuma wusoube tame etemken eme ane panen yite. Eme ane pen sate, akeite tame eme Juda tame berai, etem ane pette.
33 Dizendo: Eis que nós subimos a Jerusalém, e o Filho do homem será entregue aos príncipes dos sacerdotes, e aos escribas, e o condenarão à morte, e o entregarão aos gentios.
34 Ete tame etem ane tuma namdete, ane sabelokwo soboyewote, eme ane pete. Eme ane pen sate. Sate, yabel pes tetek, kwokwos an sene wayen yite nenbe. Ere etep wom.
34 E o escarnecerão, e açoitarão, e cuspirão nele, e o matarão; e, ao terceiro dia, ressuscitará.
35 Jemsken Jonken epe Sebedi eteri yen, epe Jisas eterne yan etep wom. Tuma wusoube tame, ne nesne wos wuri nente.
35 E aproximaram-se dele Tiago e João, filhos de Zebedeu, dizendo: Mestre, queremos que nos faças o que te pedirmos.
36 Ere epne etep wolam. Be wos an kepne nente?
36 E ele lhes disse: Que quereis que vos faça?
37 Epe erne etep wom. Yuri ne keryen tete, ne wolbaye eisauke tatame emne etek panen site, nesa aboye, neset emne kir panen site. Neset nerenken site. Wuri neri pi seit yekwok site, wuri ya gwaimek site.
37 E eles lhe disseram: Concede-nos que na tua glória nos assentemos, um à tua direita, e outro à tua esquerda.
38 Ere epne etep wom. Kepri wolaye tuma kep noub beke abo. Eme ane yaper nente, an mus mette, kap kep ari mette muskap etep kir kuyese mette o kep ane mesginte? Kep mus mette, e ok yaper abekap, o ok wirubekap.
38 Mas Jesus lhes disse: Não sabeis o que pedis; podeis vós beber o cálice que eu bebo, e ser batizados com o batismo com que eu sou batizado?
39 Epe awosein etep wom. Nesa kir mette. Ere epne etep wom. Ye. Yuri ari abe ok yaperkap kep kir ate. Yuri ari mette muskap kep kir mette.
39 E eles lhe disseram: Podemos. Jesus, porém, disse-lhes: Em verdade, vós bebereis o cálice que eu beber, e sereis batizados com o batismo com que eu sou batizado;
40 Aren, an beke kip wo, eike ari ya gwaimek site, o pi seit yekwok site. E ari yaku berai. God eterwou ere wote, eike etek sin ete yaku kerete. Etep wom.
40 Mas, o assentar-se à minha direita, ou à minha esquerda, não me pertence a mim concedê-lo, mas isso é para aqueles a quem está reservado.
41 Anepoi tame ep yekwo let ep yekwo let eme ete tuma metemke, eme Jemsken Jonken epne tuma yaper wom.
41 E os dez, tendo ouvido isto, começaram a indignar-se contra Tiago e João.
42 Jisas ere emne akei won yan emne etep wom. Nowselri apeilake eme etemri kulke tetan tatame emne yaku eisau newobe. Eme yaku beke kip kere, keryen eme emne paku pebe.
42 Mas Jesus, chamando-os a si, disse-lhes: Sabeis que os que julgam ser príncipes dos gentios, deles se assenhoreiam, e os seus grandes usam de autoridade sobre eles;
43 Emri nenbekap, kem etepkap mane nente.
43 Mas entre vós não será assim; antes, qualquer que entre vós quiser ser grande, será vosso serviçal;
44 Kem apeilake tete abote, kem yaku kerebe tamekap tete.
44 E qualquer que dentre vós quiser ser o primeiro, será servo de todos.
45 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame an etepwou nenbe. An yam, an etep beke wo. Tatame eme ane yaku kerete. Berai. An yam, an etemri yaku kerete yam. An tatame emne kobo late yam. Eme ane pen sate, an emne tuken emri nenbe wule yaper peten sepitte. Jisas ere etep wom.
45 Porque o Filho do homem também não veio para ser servido, mas para servir e dar a sua vida em resgate de muitos.
46 Jisas eter, eri anepoi tameken tatame nogwapeken eme Jeriko komke yim. Yin, eme sene mesginte nenem, le si tame ere kelwor wometbetem tame, ere kelu ganke simenem. Ete tame eri sig Bartimeus. Ere Timeus eteri yen.
46 E depois, foram para Jericó. E, saindo ele de Jericó com seus discípulos e uma grande multidão, Bartimeu, o cego, filho de Timeu, estava assentado junto do caminho, mendigando.
47 Ete tame ere metem, Nasaret komri tame, Jisas, ere yam. Etep meten, ere erne muresen ten etep wom. Jisas, ne Devit eteri nan, ne ane kobo late.
47 E, ouvindo que era Jesus de Nazaré, começou a clamar, e a dizer: Jesus, filho de Davi, tem misericórdia de mim.
48 Tatame nogwape eme erne wotaken etep wom. Ne elen te. Etep womke, ere sene muresen ten etep wom. Devit eteri nan, ne ane kobo la.
48 E muitos o repreendiam, para que se calasse; mas ele clamava cada vez mais: Filho de Davi! tem misericórdia de mim.
49 Jisas ere yibetem, ere etep metem, ere teten eri anepoi tame emne etep wom. Kem ete tame erne won ya. Eme yin le si tame erne etep wom. Ne mane akte. Ne epe wayen tet. Jisas ere nene etep wobe, ne yate.
49 E Jesus, parando, disse que o chamassem; e chamaram o cego, dizendo-lhe: Tem bom ânimo; levanta-te, que ele te chama.
50 Le si tame ere mate maukun simenem. Ere ete tuma metem, agetage ere mate lugrasen teten Jisas erne late yim.
50 E ele, lançando de si a sua capa, levantou-se, e foi ter com Jesus.
51 Yim, Jisas ere erne wometem. Ne aboye, an nene beke nente? Ere awosein etep wom. Tuma wusoube tame, an abobe, ne ari le noub sene eyarte.
51 E Jesus, falando, disse-lhe: Que queres que te faça? E o cego lhe disse: Mestre, que eu tenha vista.
52 Jisas ere erne etep wom. Ne sene yi. Ne ane kenawaike aboye. An neri le noub eyarte nenbe. Ne ane kenawaike aboye, eke neri le kuyese sene late. Etep wom, agetage eri le yenbo tem, ere kuyese lam. Lam, ere Jisas erne semowun yim.
52 E Jesus lhe disse: Vai, a tua fé te salvou. E logo viu, e seguiu a Jesus pelo caminho.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 10, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.