Lucas 23
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs NVT
1 Kaunsil tame akei eme Jisas erne Pailat eterke panen yim.
1 Então todo o conselho levou Jesus a Pilatos.
2 Yim, eme erne tuma namden etep wom. Nema lam, gwote tame ere nemri tatame nogwape emne porere yaper newom. Ere Romri apeilake erne takis kel newote emne wotakem. Sene ere etep wobetem. An Juda etemri apeilake. An Krais, God eter ane wom tame.
2 Começaram a apresentar o caso: “Este homem corrompe o nosso povo, dizendo que não se deve pagar impostos ao governo romano e afirmando ser ele próprio o Cristo, o rei”.
3 Etep womke, Pailat ere Jisas erne etep wometem. Ne Juda etemri kom panen siten apeilake o berai? Ere awosein etep wom. Ye, neren ne etep woye. Etep wom.
3 Então Pilatos lhe perguntou: “Você é o rei dos judeus?”. Jesus respondeu: “É como você diz”.
4 Pailat ere God eteri ake yaku kerebetem tame etemri apeilakeken tatame nogwapeken emne etep wom. Gwote tame ere wule yaper beke wuri nen.
4 Pilatos se voltou para os principais sacerdotes e para a multidão e disse: “Não vejo crime algum neste homem!”.
5 Etep womke, eme tuma me gwungwunen etep wom. Ere tatame emne tuma won tasmol wayem. Eri tuma eme etep metem, eme gavman etemken ei naite nenem. Ere Galili distrikke yin etek yaku tasen yin Judia distrikke yin sene gwotek yan wusoubetem. Etep wom.
5 Mas eles insistiam: “Ele provoca revoltas em toda a Judeia com seus ensinamentos, começando pela Galileia e agora aqui, em Jerusalém!”.
6 Pailat ere etep metem, ere emne etep wometem. Ete tame ere Galili tame o?
6 “Então ele é galileu?”, perguntou Pilatos.
7 Eme kir ten etep wom. Ye. Pailat ere etep meten abom, Jisas ere apeilake Herot eter lakerebe yekwori tame, eke ere Herot eterke won yim, Herot ere erne tuma namdete. Ete yabel Herot eter ere Jerusalemke temenem.
7 Quando responderam que sim, Pilatos o enviou a Herodes Antipas, pois a Galileia ficava sob sua jurisdição, e naqueles dias ele estava em Jerusalém.
8 Temenem, Herot ere Jisas erne lam, ere metekwasem. Kiyi ere Jisas eri nenbetemkap metem, ere erne late wom, Jisas ere rigrabe nenen late wom.
8 Herodes se animou com a oportunidade de ver Jesus, pois tinha ouvido falar a seu respeito e esperava, havia tempo, vê-lo realizar algum milagre.
9 Etep tem, Herot ere erne tuma nogwape wometem, Jisas ere erne awosein beke wo.
9 Fez uma série de perguntas a Jesus, mas ele não lhe respondeu.
10 Awosein beke wo, God eteri akek yaku kerebetem tame emri apeilake etem, Moses eri wule wusoubetem tame etem eme teten erne tuma kenake namdem.
10 Enquanto isso, os principais sacerdotes e mestres da lei permaneciam ali, gritando acusações.
11 Tuma namdem, Herotken eteri ei nai tameken eme erne workwoyeken resen erne tuma yaper wom. Eme tame oub yenbosubuwai peten Jisas erne warruwun erne won yim, ere Pailat erne sene yin lam.
11 Então Herodes e seus soldados começaram a zombar de Jesus e ridicularizá-lo. Por fim, vestiram nele um manto real e o mandaram de volta a Pilatos.
12 Kiyi Herot ere Pailat eterken peiktame temenem, ete yabel epe nowu kerem.
12 Naquele dia, Herodes e Pilatos, que eram inimigos, tornaram-se amigos.
13 God eteri ake yaku kerebetem tame etemri apeilakeken Juda etemri apeilakeken tatameken etemne Pailat ere won yan wurisubuk tetyewom.
13 Então Pilatos reuniu os principais sacerdotes e outros líderes religiosos, juntamente com o povo,
14 Ere emne etep wom. Kem ete tame erne panen ane late yawo. Kem etep woye. Ere tatame emne porere yaper newon, emne ei naite wom. An erne keremri bitimik tuma wometlawoiwo. Kem erne namdeye tuma yaper an beke wuri met.
14 e anunciou seu veredicto: “Vocês me trouxeram este homem acusando-o de liderar uma revolta. Eu o interroguei minuciosamente a esse respeito na presença de vocês e vejo que não há nada que o condene.
15 Herot eter kir ere eri tuma yaper beke wuri met, ere erne won nemne sene late yawo. Kem met. Ete tame ere be wos yaper beke wuri nen, eke nema erne mane pen sate. E yaper.
15 Herodes chegou à mesma conclusão e o enviou de volta a nós. Nada do que ele fez merece a pena de morte.
16 Etepkap an erne pakuwou pen mesginin yite. Etep wom. (
16 Portanto, ordenarei que seja açoitado e o soltarei”.
17 Nabe nogwape Pasova a abetem yabelke Pailat ere ake yaperke temenem tame wuri won ere komke sene yibetem. E etemri wule, eme etep nenbetem.)
17 (Era necessário libertar-lhes um prisioneiro durante a festa da Páscoa.)
18 Pailat ere Jisas erne won yite wom, tatame nogwape eme noubke ten etep wom. Jisas erne pen sate. Barabas eterne won sene komke yite. Etep wom.
18 Um grande clamor se levantou da multidão, e a uma só voz gritavam: “Mate-o! Solte-nos Barrabás!”.
19 Kiyi Barabas ere nogwape tameken eme kom panen si tame etemken kom sagke ei nayim, ere tame wuri pen sam. Pen sam, eke eme erne ake yaperke won wurim.
19 Esse Barrabás estava preso por ter participado de uma revolta em Jerusalém contra o governo e ter cometido assassinato.
20 Pailat ere emne etep sene wom. An Jisas erne sene won yite.
20 Pilatos discutiu com eles, pois desejava soltar Jesus.
21 Eme awosein wom. Berai. Erne mek kwuran kwanete. Erne mek kwuran kwanete.
21 Eles, porém, continuaram gritando: “Crucifique-o! Crucifique-o!”.
22 Etep womke, Pailat ere tewo mur won emne sene etep wometem. Gwote tame ere wule yaper beke wuri nen. An eri nenem wule yaper beke wuri la, nema erne mane pen sate. Etepkap an erne pakuwouke pen sene won yite.
22 Pela terceira vez, ele perguntou: “Por quê? Que crime ele cometeu? Não encontrei motivo para condená-lo à morte. Portanto, ordenarei que seja açoitado e o soltarei”.
23 Etep wom, eme noubke som tebetem. Erne mek kwuran kwanete. Emri taye Pailat eri tuma ragerkwunbetem.
23 A multidão gritava cada vez mais alto, exigindo que Jesus fosse crucificado, e seu clamor prevaleceu.
24 Ragerkwunbetem, ere Jisas erne mek kwuran kwanete tuma kir tem.
24 Então Pilatos condenou Jesus à morte, conforme exigiam.
25 Kir tem, ere tatame emri wom tame, Barabas, erne won sene komke yim. Ete tame ere kiyi kom panen si tame etemken ei nayim, ere tame wuri pen sam, eke eme erne ake yaperke won wurim. Pailat ere erne won sene yim, ere Jisas erne peten tatame emne newon etep wom. Kem keremri porerek erne nente. Etep wom.
25 A pedido deles, libertou Barrabás, o homem preso por revolta e assassinato. Depois, entregou-lhes Jesus para fazerem com ele o que quisessem.
26 Eme Jisas erne panen yibetem, eme lam, Sairini tame wuri, eri sig Saimon, ere yan kom sagke wurte yabetem. Wurte yabetem, eme erne keresukun me eme eteri gware luke rasem, Jisas erne semowum.
26 Enquanto levavam Jesus, um homem chamado Simão, de Cirene, vinha do campo. Os soldados o agarraram, puseram a cruz sobre ele e o obrigaram a carregá-la atrás de Jesus.
27 Semowum, tatame nogwape eme erne semowum, ta kau eme erne kera keraken semoumenem.
27 Uma grande multidão os seguia, incluindo muitas mulheres aflitas que choravam por ele.
28 Semoumenem, Jisas ere emne petkwo lan emne etep wom. Jerusalemri ta, kem ane mane kerate. Kem kerem maime sogwoke kerate, keremri yen etemne kerate. Yuri tame eme emne yaper nente nenbe.
28 Mas Jesus, dirigindo-se a elas, disse: “Filhas de Jerusalém, não chorem por mim; chorem por si mesmas e por seus filhos.
29 Metye. Yuri akeite yabel tete, tatame eme etep wote. Yen game a ta, yenken berai ta, yen muk beke newon a ta eme metekwaste. Etep wote. Akeite tatame emri yen eme mus mette, eke eme etep wote.
29 Pois estão chegando os dias em que dirão: ‘Felizes as mulheres que nunca tiveram filhos e os seios que nunca amamentaram!’.
30 Ete yabel tatame eme mus eisau mette, eke eme sate abon kow eisau erne etep wote. Ne boken yeirin nemne ragerkerete. Eme kow nebule emne etepwou wote. Kem boken yeirin nemne ragerkerete. Etep wote nenbe.
30 Suplicarão aos montes: ‘Caiam sobre nós!’ e pedirão às colinas: ‘Soterrem-nos!’.
31 An pap wayebe tame berai, an tame yenbo. Eme ane yaper nenbe. Yuri tame yaper eme kemne yaperwai nente nenbe. Jisas ere etep wom.
31 Pois, se fazem estas coisas com a árvore verde, o que acontecerá com a árvore seca?”.
32 Eme akeite tame pes etepne kir panen yim. Epe sir petbetem tame. Eme epne Jisas eterken pen sate wom.
32 Dois outros homens, ambos criminosos, foram levados com ele a fim de também serem executados.
33 Won yim, eme kow nebulek yan yawom. Kow sig Tame Tare Bai. Kowke yawon eme erne mek kwuran kwanem. Kwanem, eme sir petbetem tame pes etepne etek kir kwanem. Wuri Jisas eteri let pi seit yekwok tetruwum, wuri let gwaime yekwok tetruwum.
33 Quando chegaram ao lugar chamado Caveira, o pregaram na cruz. Os criminosos também foram crucificados, um à sua direita e outro à sua esquerda.
34 Kwanem, Jisas ere etep wom. Apei, ne emri nenbetem wule yaper peten sepitte. Eme emri nenbe wule yaper beke abo. Etep wom, Romri ei nai tame eme etemwou etemwou satu sou tetem, eme eri tame oub wosam.
34 Jesus disse: “Pai, perdoa-lhes, pois não sabem o que fazem”. E os soldados tiraram sortes para dividir entre si as roupas de Jesus.
35 Tatame eme teten erne lakerebetem, Juda etemri apeilake eme Jisas erne tuma yaper etep workwoyeken resen etep wom. Kiyi ere akeite tatame etemne kobo labetem. Ere wom, ere God eter won yam tame. Eter seken wote, ere eter maime kobo late.
35 A multidão observava, e os líderes zombavam. “Salvou os outros, salve a si mesmo, se é o Cristo, o escolhido de Deus”, diziam.
36 Etep wom, ei nai tame etem kir eme erne tuma yaper wobetem. Eme yan mekinke teten erne kwole yabe ok newom, eme erne etep wom.
36 Os soldados também zombavam dele, oferecendo-lhe vinagre para beber.
37 Ne Juda etemri kom panen sibe apeilake, ne neren maime kobo late. Eme etep wom.
37 Diziam: “Se você é o Rei dos judeus, salve a si mesmo!”.
38 Basem tuma wuri eme eteri tare iye yekwok peikkerem. Eme etep basem. Gwote tame ere Juda tatame etemri kom panen siten apeilake. Eme etep basem.
38 Uma tabuleta presa acima dele dizia: “Este é o Rei dos Judeus”.
39 Sir petbetem tame wuri ere Jisas erne tuma yaper etep wom. Ne wom, ne Krais, God eter wom tame. Etepkap ne neren maime kobo late, nesetne kir kobo late.
39 Um dos criminosos, dependurado ao lado dele, zombava: “Então você é o Cristo? Salve a si mesmo e a nós também!”.
40 Etep womke, sir petbetem tame wuri ere erne wotaken etep wom. Eme nemne murke pen sate woye. Beke ne God erne beke ak?
40 Mas o outro criminoso o repreendeu: “Você não teme a Deus, nem mesmo ao ser condenado à morte?
41 Kiyi nesa wule yaper nenbetem, sene nesa mus metbe, e yenbo. Gwote tame ere wule yaper beke wuri nen, eke ere mus bepou metbe.
41 Nós merecemos morrer por nossos crimes, mas este homem não cometeu mal algum”.
42 Ere Jisas erne etep wom. Jisas, yuri ne kom panen site, ne ane kir abote.
42 Então ele disse: “Jesus, lembre-se de mim quando vier no seu reino”.
43 Jisas ere erne etep wom. An nene sekenke wobe. Gwotepte ne arenken kom yenbok tete.
43 E Jesus lhe respondeu: “Eu lhe asseguro que hoje você estará comigo no paraíso”.
44 Yabel komluke simenem, nowsel neirkap teketekeren yam, perpe tebetem, yabel ere sene pasem.
44 Já era cerca de meio-dia, e a escuridão cobriu toda a terra até as três horas da tarde.
45 Yabel sene pasem, mate eisau, God eteri ake eisauke eismenem mate, ere etiya yekwok pekan yeirin kerare kerare tem.
45 A luz do sol desapareceu, e a cortina do santuário do templo rasgou-se ao meio.
46 Tem, Jisas ere noubke ten etep wom. Apei, ari wou an neri letke rasye. Etep won ere ek sam.
46 Então Jesus clamou em alta voz: “Pai, em tuas mãos entrego meu espírito!”. E, com essas palavras, deu o último suspiro.
47 Sam, ei nai tame etemri apeilake ere ete wos lam, ere God eri sig eisau wom. Ere etep wom. Ete tame ere tame yenbo sekenwai.
47 Quando o oficial romano que supervisionava a execução viu o que havia acontecido, adorou a Deus e disse: “Sem dúvida este homem era inocente”.
48 Etep wom, tatame nogwape eme etek erne late yan wurisubuk tetmenem, eme lam, ere sam. Etep lam, eme pap yaper ten eme sene yikwutem.
48 E, quando toda a multidão que tinha ido assistir à crucificação viu isso, voltou para casa entristecida e batendo no peito.
49 Yikwutem, Jisas eri nowuken Galilike erne semowun yam taken eme yan gene kerak teten eme ete wos kir lam.
49 Mas os amigos de Jesus, incluindo as mulheres que o seguiram desde a Galileia, olhavam de longe.
50 Tame wuri eri sig Josep, ere Arimatea komri tame. Ere tame yenbowai, ere abom, God ere kom panen site, ere etep koumenem. Ere kaunsil tame etemri wuri, kiyi kaunsil eme Jisas erne pen sate wom, ere kir beke te.
50 Havia um homem bom e justo chamado José, membro do conselho dos líderes do povo,
51 — ausente —
51 mas que não tinha concordado com a decisão e os atos dos outros líderes religiosos. Era da cidade de Arimateia, na Judeia, e esperava a vinda do reino de Deus.
52 Kir beke te, ere Pailat erne yin lan Jisas eri kupa pette erne wolam.
52 José foi a Pilatos e pediu o corpo de Jesus.
53 Wolam, Pailat ere kir tem, eke ere yin Jisas eri kupa neneyeirin peten sen yin mate geipak leyen sele meike rasem. Ete sele mei eme pape purik nenem, kiyi eme tame kupa wuri etek beke ras.
53 Desceu o corpo da cruz, enrolou-o num lençol de linho e o colocou num túmulo novo, escavado na rocha.
54 Erne rasem yabel e Pasova a nenbetem yabel. Ege si yabel tete nenbetem.
54 Isso aconteceu na sexta-feira à tarde, no dia da preparação, quando o sábado estava para começar.
55 Galilike yam ta, kiyi Jisas eterken yam ta eme Joseph eterken yin sele mei lam. Jisas eri kupa rasem emi eme lam.
55 As mulheres da Galileia seguiram José e viram o túmulo onde o corpo de Jesus foi colocado.
56 Lam, eme emri akek sene yin kwarken bos yenbo yabe wosken eme Jisas eteri kupa kerete eyarem. Eyarem, ege si yabel eme God eteri wule abom, eme etep bepou me sim, eme yaku beke kere.
56 Depois, foram para casa e prepararam especiarias e perfumes para ungir o corpo. No sábado, descansaram, conforme a lei exigia.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 23, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.