Lucas 23
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs NTLH
1 Kaunsil tame akei eme Jisas erne Pailat eterke panen yim.
1 Em seguida o grupo todo se levantou e levou Jesus para Pilatos.
2 Yim, eme erne tuma namden etep wom. Nema lam, gwote tame ere nemri tatame nogwape emne porere yaper newom. Ere Romri apeilake erne takis kel newote emne wotakem. Sene ere etep wobetem. An Juda etemri apeilake. An Krais, God eter ane wom tame.
2 Lá, começaram a acusá-lo, dizendo: — Pegamos este homem tentando fazer o nosso povo se revoltar, dizendo a eles que não pagassem impostos ao Imperador e afirmando que ele é o
3 Etep womke, Pailat ere Jisas erne etep wometem. Ne Juda etemri kom panen siten apeilake o berai? Ere awosein etep wom. Ye, neren ne etep woye. Etep wom.
3 Aí Pilatos perguntou a Jesus: — Você é o rei dos judeus? Jesus respondeu:
4 Pailat ere God eteri ake yaku kerebetem tame etemri apeilakeken tatame nogwapeken emne etep wom. Gwote tame ere wule yaper beke wuri nen.
4 Então Pilatos disse aos chefes dos sacerdotes e à multidão: — Não encontro nenhum motivo para condenar este homem.
5 Etep womke, eme tuma me gwungwunen etep wom. Ere tatame emne tuma won tasmol wayem. Eri tuma eme etep metem, eme gavman etemken ei naite nenem. Ere Galili distrikke yin etek yaku tasen yin Judia distrikke yin sene gwotek yan wusoubetem. Etep wom.
5 Mas eles insistiram: — Ele está causando desordem entre o povo em toda a Judeia. Ele começou na Galileia e agora chegou aqui.
6 Pailat ere etep metem, ere emne etep wometem. Ete tame ere Galili tame o?
6 Ouvindo isso, Pilatos perguntou: — Este homem é da Galileia?
7 Eme kir ten etep wom. Ye. Pailat ere etep meten abom, Jisas ere apeilake Herot eter lakerebe yekwori tame, eke ere Herot eterke won yim, Herot ere erne tuma namdete. Ete yabel Herot eter ere Jerusalemke temenem.
7 Quando soube que Jesus era da região governada por Herodes, Pilatos o mandou para ele, pois Herodes também estava em Jerusalém naquela ocasião.
8 Temenem, Herot ere Jisas erne lam, ere metekwasem. Kiyi ere Jisas eri nenbetemkap metem, ere erne late wom, Jisas ere rigrabe nenen late wom.
8 Herodes ficou muito contente quando viu Jesus, pois tinha ouvido falar a respeito dele e fazia muito tempo que queria vê-lo. Ele desejava ver Jesus fazer algum milagre.
9 Etep tem, Herot ere erne tuma nogwape wometem, Jisas ere erne awosein beke wo.
9 Então fez muitas perguntas a Jesus, mas ele não respondeu nada.
10 Awosein beke wo, God eteri akek yaku kerebetem tame emri apeilake etem, Moses eri wule wusoubetem tame etem eme teten erne tuma kenake namdem.
10 Os chefes dos sacerdotes e os mestres da Lei se apresentaram e fizeram acusações muito fortes contra Jesus.
11 Tuma namdem, Herotken eteri ei nai tameken eme erne workwoyeken resen erne tuma yaper wom. Eme tame oub yenbosubuwai peten Jisas erne warruwun erne won yim, ere Pailat erne sene yin lam.
11 Herodes e os seus soldados zombaram de Jesus e o trataram com desprezo. Puseram nele uma capa luxuosa e o mandaram de volta para Pilatos.
12 Kiyi Herot ere Pailat eterken peiktame temenem, ete yabel epe nowu kerem.
12 Naquele dia Herodes e Pilatos, que antes eram inimigos, se tornaram amigos.
13 God eteri ake yaku kerebetem tame etemri apeilakeken Juda etemri apeilakeken tatameken etemne Pailat ere won yan wurisubuk tetyewom.
13 Pilatos reuniu os chefes dos sacerdotes, os líderes judeus e o povo
14 Ere emne etep wom. Kem ete tame erne panen ane late yawo. Kem etep woye. Ere tatame emne porere yaper newon, emne ei naite wom. An erne keremri bitimik tuma wometlawoiwo. Kem erne namdeye tuma yaper an beke wuri met.
14 e disse: — Vocês me trouxeram este homem e disseram que ele estava atiçando o povo para fazer uma revolta. Pois eu já lhe fiz várias perguntas diante de todos vocês, mas não encontrei nele nenhuma culpa dessas coisas de que vocês o acusam.
15 Herot eter kir ere eri tuma yaper beke wuri met, ere erne won nemne sene late yawo. Kem met. Ete tame ere be wos yaper beke wuri nen, eke nema erne mane pen sate. E yaper.
15 Herodes também não encontrou nada contra ele e por isso o mandou de volta para nós. Assim, é claro que este homem não fez nada que mereça a pena de morte.
16 Etepkap an erne pakuwou pen mesginin yite. Etep wom. (
16 Eu vou mandar que ele seja chicoteado e depois o soltarei.
17 Nabe nogwape Pasova a abetem yabelke Pailat ere ake yaperke temenem tame wuri won ere komke sene yibetem. E etemri wule, eme etep nenbetem.)
17 [Na Festa da Páscoa, Pilatos tinha o costume de soltar algum preso, a pedido do povo.]
18 Pailat ere Jisas erne won yite wom, tatame nogwape eme noubke ten etep wom. Jisas erne pen sate. Barabas eterne won sene komke yite. Etep wom.
18 Aí toda a multidão começou a gritar: — Mata esse homem! Solta Barrabás para nós!
19 Kiyi Barabas ere nogwape tameken eme kom panen si tame etemken kom sagke ei nayim, ere tame wuri pen sam. Pen sam, eke eme erne ake yaperke won wurim.
19 Barrabás tinha sido preso por causa de uma revolta na cidade e por assassinato.
20 Pailat ere emne etep sene wom. An Jisas erne sene won yite.
20 Então Pilatos, querendo soltar Jesus, falou outra vez com a multidão.
21 Eme awosein wom. Berai. Erne mek kwuran kwanete. Erne mek kwuran kwanete.
21 Mas eles gritavam mais ainda: — Crucifica! Crucifica!
22 Etep womke, Pailat ere tewo mur won emne sene etep wometem. Gwote tame ere wule yaper beke wuri nen. An eri nenem wule yaper beke wuri la, nema erne mane pen sate. Etepkap an erne pakuwouke pen sene won yite.
22 E Pilatos disse pela terceira vez: — Mas qual foi o crime dele? Não vejo neste homem nada que faça com que ele mereça a pena de morte. Vou mandar que ele seja chicoteado e depois o soltarei.
23 Etep wom, eme noubke som tebetem. Erne mek kwuran kwanete. Emri taye Pailat eri tuma ragerkwunbetem.
23 Porém eles continuaram a gritar bem alto, pedindo que Jesus fosse crucificado; e a gritaria deles venceu.
24 Ragerkwunbetem, ere Jisas erne mek kwuran kwanete tuma kir tem.
24 Pilatos condenou Jesus à morte, como pediam.
25 Kir tem, ere tatame emri wom tame, Barabas, erne won sene komke yim. Ete tame ere kiyi kom panen si tame etemken ei nayim, ere tame wuri pen sam, eke eme erne ake yaperke won wurim. Pailat ere erne won sene yim, ere Jisas erne peten tatame emne newon etep wom. Kem keremri porerek erne nente. Etep wom.
25 E soltou o homem que eles queriam — aquele que havia sido preso por causa de revolta e de assassinato. E entregou Jesus para fazerem com ele o que quisessem.
26 Eme Jisas erne panen yibetem, eme lam, Sairini tame wuri, eri sig Saimon, ere yan kom sagke wurte yabetem. Wurte yabetem, eme erne keresukun me eme eteri gware luke rasem, Jisas erne semowum.
26 Então os soldados levaram Jesus. No caminho, eles encontraram um homem chamado Simão, da cidade de Cirene, que vinha do campo. Agarraram Simão e o obrigaram a carregar a cruz, seguindo atrás de Jesus.
27 Semowum, tatame nogwape eme erne semowum, ta kau eme erne kera keraken semoumenem.
27 Uma grande multidão o seguia. Nela havia algumas mulheres que choravam e se lamentavam por causa dele.
28 Semoumenem, Jisas ere emne petkwo lan emne etep wom. Jerusalemri ta, kem ane mane kerate. Kem kerem maime sogwoke kerate, keremri yen etemne kerate. Yuri tame eme emne yaper nente nenbe.
28 Jesus virou-se para elas e disse:
29 Metye. Yuri akeite yabel tete, tatame eme etep wote. Yen game a ta, yenken berai ta, yen muk beke newon a ta eme metekwaste. Etep wote. Akeite tatame emri yen eme mus mette, eke eme etep wote.
29 Porque chegarão os dias em que todos vão dizer: “Felizes as mulheres que nunca tiveram filhos, que nunca deram à luz e que nunca amamentaram!”
30 Ete yabel tatame eme mus eisau mette, eke eme sate abon kow eisau erne etep wote. Ne boken yeirin nemne ragerkerete. Eme kow nebule emne etepwou wote. Kem boken yeirin nemne ragerkerete. Etep wote nenbe.
30 Chegará o tempo em que todos vão dizer às montanhas: “Caiam em cima de nós!” E dirão também aos montes: “Nos cubram!”
31 An pap wayebe tame berai, an tame yenbo. Eme ane yaper nenbe. Yuri tame yaper eme kemne yaperwai nente nenbe. Jisas ere etep wom.
31 Porque, se isso tudo é feito quando a lenha está verde, o que acontecerá, então, quando ela estiver seca?
32 Eme akeite tame pes etepne kir panen yim. Epe sir petbetem tame. Eme epne Jisas eterken pen sate wom.
32 Levaram também dois criminosos para serem mortos com Jesus.
33 Won yim, eme kow nebulek yan yawom. Kow sig Tame Tare Bai. Kowke yawon eme erne mek kwuran kwanem. Kwanem, eme sir petbetem tame pes etepne etek kir kwanem. Wuri Jisas eteri let pi seit yekwok tetruwum, wuri let gwaime yekwok tetruwum.
33 Quando chegaram ao lugar chamado “A Caveira”, ali crucificaram Jesus e junto com ele os dois criminosos, um à sua direita e o outro à sua esquerda.
34 Kwanem, Jisas ere etep wom. Apei, ne emri nenbetem wule yaper peten sepitte. Eme emri nenbe wule yaper beke abo. Etep wom, Romri ei nai tame eme etemwou etemwou satu sou tetem, eme eri tame oub wosam.
34 [Então Jesus disse: Em seguida, tirando a sorte com dados, os soldados repartiram entre si as roupas de Jesus.
35 Tatame eme teten erne lakerebetem, Juda etemri apeilake eme Jisas erne tuma yaper etep workwoyeken resen etep wom. Kiyi ere akeite tatame etemne kobo labetem. Ere wom, ere God eter won yam tame. Eter seken wote, ere eter maime kobo late.
35 O povo ficou ali olhando, e os líderes judeus zombavam de Jesus, dizendo: — Ele salvou os outros. Que salve a si mesmo, se é, de fato, o
36 Etep wom, ei nai tame etem kir eme erne tuma yaper wobetem. Eme yan mekinke teten erne kwole yabe ok newom, eme erne etep wom.
36 Os soldados também zombavam de Jesus. Chegavam perto dele e lhe ofereciam vinho comum
37 Ne Juda etemri kom panen sibe apeilake, ne neren maime kobo late. Eme etep wom.
37 e diziam: — Se você é o rei dos judeus, salve a você mesmo!
38 Basem tuma wuri eme eteri tare iye yekwok peikkerem. Eme etep basem. Gwote tame ere Juda tatame etemri kom panen siten apeilake. Eme etep basem.
38 Na cruz, acima da sua cabeça, estavam escritas as seguintes palavras: “Este é o Rei dos Judeus”.
39 Sir petbetem tame wuri ere Jisas erne tuma yaper etep wom. Ne wom, ne Krais, God eter wom tame. Etepkap ne neren maime kobo late, nesetne kir kobo late.
39 Um dos criminosos que estavam crucificados ali insultava Jesus, dizendo: — Você não é o Messias? Então salve a você mesmo e a nós também!
40 Etep womke, sir petbetem tame wuri ere erne wotaken etep wom. Eme nemne murke pen sate woye. Beke ne God erne beke ak?
40 Porém o outro o repreendeu, dizendo: — Você não
41 Kiyi nesa wule yaper nenbetem, sene nesa mus metbe, e yenbo. Gwote tame ere wule yaper beke wuri nen, eke ere mus bepou metbe.
41 A nossa condenação é justa, e por isso estamos recebendo o castigo que nós merecemos por causa das coisas que fizemos; mas ele não fez nada de mau.
42 Ere Jisas erne etep wom. Jisas, yuri ne kom panen site, ne ane kir abote.
42 Então disse: — Jesus, lembre de mim quando o senhor vier como Rei!
43 Jisas ere erne etep wom. An nene sekenke wobe. Gwotepte ne arenken kom yenbok tete.
43 Jesus respondeu:
44 Yabel komluke simenem, nowsel neirkap teketekeren yam, perpe tebetem, yabel ere sene pasem.
44 Mais ou menos ao meio-dia o sol parou de brilhar, e uma escuridão cobriu toda a terra até as três horas da tarde.
45 Yabel sene pasem, mate eisau, God eteri ake eisauke eismenem mate, ere etiya yekwok pekan yeirin kerare kerare tem.
45 E a cortina do Templo se rasgou pelo meio.
46 Tem, Jisas ere noubke ten etep wom. Apei, ari wou an neri letke rasye. Etep won ere ek sam.
46 Aí Jesus gritou bem alto: Depois de dizer isso, ele morreu.
47 Sam, ei nai tame etemri apeilake ere ete wos lam, ere God eri sig eisau wom. Ere etep wom. Ete tame ere tame yenbo sekenwai.
47 Quando o oficial do exército romano viu o que havia acontecido, deu glória a Deus, dizendo: — De fato, este homem era inocente!
48 Etep wom, tatame nogwape eme etek erne late yan wurisubuk tetmenem, eme lam, ere sam. Etep lam, eme pap yaper ten eme sene yikwutem.
48 Todos os que estavam reunidos ali para assistir àquele espetáculo viram o que havia acontecido e voltaram para casa, batendo no peito em sinal de tristeza.
49 Yikwutem, Jisas eri nowuken Galilike erne semowun yam taken eme yan gene kerak teten eme ete wos kir lam.
49 Todos os amigos de Jesus e as mulheres que o tinham seguido desde a Galileia ficaram de longe, olhando tudo aquilo.
50 Tame wuri eri sig Josep, ere Arimatea komri tame. Ere tame yenbowai, ere abom, God ere kom panen site, ere etep koumenem. Ere kaunsil tame etemri wuri, kiyi kaunsil eme Jisas erne pen sate wom, ere kir beke te.
50 — ausente —
52 Kir beke te, ere Pailat erne yin lan Jisas eri kupa pette erne wolam.
52 José foi e pediu a Pilatos o corpo de Jesus.
53 Wolam, Pailat ere kir tem, eke ere yin Jisas eri kupa neneyeirin peten sen yin mate geipak leyen sele meike rasem. Ete sele mei eme pape purik nenem, kiyi eme tame kupa wuri etek beke ras.
53 Então tirou o corpo da cruz e o enrolou num lençol de linho. Depois o colocou num túmulo cavado na rocha, que nunca havia sido usado.
54 Erne rasem yabel e Pasova a nenbetem yabel. Ege si yabel tete nenbetem.
54 Isso foi na sexta-feira, e já estava para começar o sábado.
55 Galilike yam ta, kiyi Jisas eterken yam ta eme Joseph eterken yin sele mei lam. Jisas eri kupa rasem emi eme lam.
55 As mulheres que haviam seguido Jesus desde a Galileia foram com José e viram o túmulo e como Jesus tinha sido colocado ali.
56 Lam, eme emri akek sene yin kwarken bos yenbo yabe wosken eme Jisas eteri kupa kerete eyarem. Eyarem, ege si yabel eme God eteri wule abom, eme etep bepou me sim, eme yaku beke kere.
56 Depois voltaram para casa e prepararam perfumes e óleos para passar no corpo dele. E no sábado elas descansaram, conforme a
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 23, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.