Lucas 18

Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Jisas ere abom, eri anepoi tame eme God erken kwokwos kwokwos tuma namdete, eme mane bulken tete. Eke ere emne sekur sakur tumak etep wom.
1 Jesus contou a seguinte parábola , mostrando aos discípulos que deviam orar sempre e nunca desanimar:
2 Tuma metbetem tame ere komke temenem, ere God erne beke ak, ere tatame nogwape emne beke abo.
2 — Em certa cidade havia um juiz que não
3 Wane ta te ete kom sagke kir temenem. Temenem, kwokwos kwokwos te tuma metbetem tame erne yin lam, etep metbetem. Tame kau eme ane tuma namdebe. Ne ane kobo late.
3 Nessa cidade morava uma viúva que sempre o procurava para pedir justiça, dizendo: “Ajude-me e julgue o meu caso contra o meu adversário!”
4 Etep wom, tuma metbe tame ere tene kobo late mo won wotakebetem. Wotakebetem, yuri ere eteri selpapke etep wom. An God erne beke ak. Tatame etepwou emne beke ak.
4 — Durante muito tempo o juiz não quis julgar o caso da viúva, mas afinal pensou assim: “É verdade que eu não temo a Deus e também não respeito ninguém.
5 Ete wane ta te ane som wometbe, wometbe, etepkap an mo woye. Eke an tene tuma kobo late. An tene beke kip kobo la, te som worwor yabetete, an mowai woye. E yaper. Etep wom.
5 Porém, como esta viúva continua me aborrecendo, vou dar a sentença a favor dela. Se eu não fizer isso, ela não vai parar de vir me amolar até acabar comigo.”
6 Jisas ere sene etep wom. Etek tuma metbe tame yaper eri nenem wule kem noub abote.
6 E o Senhor continuou:
7 Eter nenemkap God eteri wom tatame eme eterken kwokwos kwokwos neirken yabelken som tuma namdebetete, kap God ere emne agetage kobo late o?
7 Será, então, que Deus não vai fazer justiça a favor do seu próprio povo, que grita por socorro dia e noite? Será que ele vai demorar para ajudá-lo?
8 An kemne wobe. Ere agetage emne kobo late nenbe. An Tatame Emne Lan Yeirim Tame, yuri an kap mapeke yan late? Kap tatame eme ane kenawaike abon God erken tuma namdebetete, o eme ane kenawaike beke kip abo, God erken tuma beke kip namde? Etep wom.
8 Eu afirmo a vocês que ele julgará a favor do seu povo e fará isso bem depressa. Mas, quando o
9 Tame kau eme etem maime kena yenbo abobetem, eme akeite tatame emne mo wobetem, ete tame emne Jisas ere sekur sakur tuma etep wom.
9 Jesus também contou esta parábola para os que achavam que eram muito bons e desprezavam os outros:
10 Tame pes epe God eri ake eisauke wurin God erken tuma namdebetem. Wuri ere Farisi tame, wuri ere kel petbetem tame.
10 — Dois homens foram ao Templo para orar. Um era
11 Wurim, Farisi tame ere yin teten eteri selpapke God erken tuma namden etep wom. God, sen. An tame nogwape etemkap berai. Eme sir petbe, eme tuma yikwokwobe, eme sir yibe. An etepkap tame berai. An gwo kel petbe tame yaper eterkap berai.
11 O fariseu ficou de pé e orou sozinho, assim: “Ó Deus, eu te agradeço porque não sou avarento, nem desonesto, nem imoral como as outras pessoas. Agradeço-te também porque não sou como este cobrador de impostos.
12 Sande wuri yabel pes an nene abobe, an awos takerbe. Wos nogwape an petbe, an pekayewon ep yekwo let ep yekwo let rasen, nene wuri newobe. Etep wom.
12 Jejuo duas vezes por semana e te dou a décima parte de tudo o que ganho.”
13 Kel petbetem tame ere genek teten le selwouke lan ere eri morgu apeken etep wom. God, an wule yaper nenbe tame. Ne ane kobo late. Ere etep wom.
13 — Mas o cobrador de impostos ficou de longe e nem levantava o rosto para o céu. Batia no peito e dizia: “Ó Deus, tem pena de mim, pois sou pecador!”
14 Jisas ere anepoi tame emne etep wom. An kemne wobe. God ere ete kel petbetem tame eri nenbetem wule yaper peten sepitim. Sepitim, tame ere eri akek sene yim, God ere erne tame yenbo wom. Farisi tame eri wule yaper eterken som tetan. Tame ere eri sig maime eisau wote, God ere eri sig teitkwunte nenbe. Tame ere eri sig maime teitkwunte, God ere eri sig eisau wote nenbe.
14 E Jesus terminou, dizendo:
15 Tatame eme emri yen geibele Jisas erne sen yam. Eme abom, Jisas ere yen emne let keren God erne womette, eme noub temente. Eke eme yen sen yam. Yam, Jisas eteri anepoi tame eme etep lan, eme anenawo emne wotakem.
15 Depois disso, algumas pessoas levaram as suas crianças a Jesus para que ele as abençoasse, mas os discípulos viram isso e repreenderam aquelas pessoas.
16 Wotakem, Jisas ere yen emne wopeten mekinke yan tetyewom. Ere etep wom. Kem emne mane wotakete. Eike tatame etem eme yen etemkap God erne kenawaike abote, eme God eteri panen siten komke yite. Yen emne mesginin eme yate.
16 Então Jesus chamou as crianças para perto de si e disse:
17 An kemne sekenke wobe. Kem selpap yaper mesginte, yen eme wos yenbowou abobekap, kem etepke abote. Kem etep tete, kem God eter panen siten komke wurte. Ere etep wom.
17 Eu afirmo a vocês que isto é verdade: quem não receber o Reino de Deus como uma criança nunca entrará nele.
18 Juda etemri apeilake wuri ere yan Jisas erne etep wometem. Tuma wusoube tame, ne tame yenbo. Be wule an nentek, an noub som temente?
18 Certo líder judeu perguntou a Jesus: — Bom Mestre, o que devo fazer para conseguir a vida eterna?
19 Jisas ere erne awosein etep wom. Beke ne ane yenbo woye? Gwote nowselri tatame eme eike yenbo beke wuri te. God eterwou ere yenbo.
19 Jesus respondeu:
20 Ne wule metbe. Wule ere etep wobe. Ne eike tameri ta tene sir mane yite. Ne alwo mane pete. Ne sir mane pette. Ne tuma mane yikwokwote. Ne anenawo etepri tuma noub meten tobote.
20 Você conhece os mandamentos: “Não cometa adultério, não mate, não roube, não dê falso testemunho contra ninguém, respeite o seu pai e a sua mãe.”
21 Etep womke, tame ere erne etep wom. Kiyi an apulele yen ten yan gwopte an aneyen tem, an ete wule noub toboten.
21 O homem respondeu: — Desde criança eu tenho obedecido a todos esses mandamentos.
22 Jisas ere etep metem, ere erne awosein etep wom. Wos wuri ne beke nen. Neri be wos be wos nogwape akeite tame eme tukte. Tukte, etek pette kel ne wosken berai tatame etemne newote. Etep tete, ne yan arenken temente. Etep tetek, yuri ne God eri komke yin tete, ne wos yenbo etek pette.
22 Quando Jesus ouviu isso, disse:
23 Etep wom, ete tame ere etepkap tuma metem, ere pap yaperwai tem. Bepou berai. Eri wosbas nogwape ere eike tatamene newote mo wom. Eke Jisas ere womkap ere beke tobo.
23 Quando o homem ouviu isso, ficou muito triste, pois era riquíssimo.
24 Jisas ere etep lam, tame ere pap yaper tem, ere erne etep wom. Kel worken tame eme emri wos nogwape abobe, eme God eri panen siten komke yite abobe, God ere emne etep wobe. Kem yaku eisau keren, kem ek God eri panen siten komke yite. Etep wobe.
24 Vendo a tristeza dele, Jesus disse:
25 Kamel ere por eisau. Ere mate kapebe lag taukke wurte wote, ere me tekekebe. Etepkap, kel worken tame ere God eri panen siten komke yite abobe, ere yaku eisauwai keren, ere ek yite.
25 É mais difícil um rico entrar no Reino de Deus do que um camelo passar pelo fundo de uma agulha.
26 Etep wom, etek temenem tatame eme etep wom. Tame eme kel worken eme akeite tatame emne kuyese kobo labe. Eke nema abobe, eme God eri komke yite, eme yaku eisau beke kere. Neren, ne wobe. Eme yaku eisau kerete. Eke nema abobe, eike tame ere kuyese beke kip yi.
26 Os que ouviram isso perguntaram: — Então, quem é que pode se salvar?
27 Jisas ere awosein etep wom. Be wos tame eme kuyese beke nen, God eter ere kuyese nente. Tame etem eme akeite tame emne God eri komke beke won yi. God eterwou ere tatame emne eteri komke won yite.
27 Jesus respondeu:
28 Pita ere etep wom. Metye. Nerem, nema nemri kom mesginin nerenken anepoi tame yibe.
28 Aí Pedro disse: — Veja! Nós deixamos a nossa família e seguimos o senhor.
29 Jisas ere etep wom. Ye. An kemne sekenke wobe. Tatame eme God eri yaku kerete, eme emri kom, yenta, lakemase, anenawo mesginin God eri yaku kerebe,
29 Jesus respondeu:
30 ete tatame gwopte God ere emne awosein yenbo nente nenbe, yuri eme noub som temente. Jisas ere etep wom.
30 receberá ainda nesta vida muito mais e, no futuro, receberá a vida eterna.
31 Jisas ere eri ep yekwo let ep yekwo let ep yekwo tewo bor pes keyem (12-pela) anepoi tame emne panen yin etep wom. Kem mette. Nema Jerusalemke yite. God eri kiyi temenem tuma wusoubetem tame eme tuma nogwape kiyi bas rasem. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, eme aren tetekap bas rasem. Etek bas rasem tuma gwotepte sekenwai teye.
31 Jesus levou os doze discípulos para um lado e disse:
32 Eme ane keresukte, sene akeite tame eme Juda tame etemri berai, eme ane peten ane tuma workwoyeken reste, ane tuma yaper wote, ane sablekwo auyarte nenbe.
32 Ele será entregue aos não judeus, e estes vão zombar dele, insultá-lo, cuspir nele
33 Sene eme ane paku pete, ane pen sate nenbe. Sate nenbe, yabel pes tetek, mur an sene wayen yite.
33 e bater nele; e depois o matarão. Mas no terceiro dia ele ressuscitará.
34 Etep wom, eri anepoi tame eme tuma somo beke met. Tuma somo ere me berasem, Jisas ere wom tuma eme beke abo.
34 Os discípulos não entenderam nada do que Jesus disse. O que essas palavras queriam dizer estava escondido deles, e eles não sabiam do que Jesus estava falando.
35 Jisas ere Jeriko kom mekin mekinmenem, le simenem tame wuri ere kelu ganke simenem, ere tatame emne kelken wosken nasegerebetem.
35 Jesus já estava chegando perto da cidade de Jericó. Acontece que um cego estava sentado na beira do caminho, pedindo esmola.
36 Nasegerebetem, ere metem, tatame nogwape eme tuma obulen yabetem, ere kau emne etep wometlam. Kem beke nenbe?
36 Quando ouviu a multidão passando, ele perguntou o que era aquilo.
37 Eme erne awosein etep wom. Nasaret komri Jisas eter yabe.
37 — É Jesus de Nazaré que está passando! — responderam.
38 Etep womke, ere noubke etep tem. Jisas, ne Devit eteri nan. Ne ane kobo late.
38 Aí o cego começou a gritar: — Jesus,
39 Etep womke, kiyi taresim tame eme erne wotaken etep wom. Ne elen me te. Etep womke, ere noubke sene etepke tem. Ne Devit eteri nan. Ne ane kobo late.
39 As pessoas que iam na frente o repreenderam e mandaram que ele calasse a boca. Mas ele gritava ainda mais: — Filho de Davi, tenha pena de mim!
40 Etep womke, Jisas ere yan teten emne etep wom. Kem erne arenke panen yate. Etep wom, ere Jisas erne mekinke yam.
40 Jesus parou e mandou que trouxessem o cego. Quando ele chegou perto, Jesus perguntou:
41 Jisas ere erne etep wometem. Ne abobe, an nene beke nente? Ere awosein etep wom. Aneyen, an aboye, an le sene noub late.
41 — O que é que você quer que eu faça? — Senhor, eu quero ver de novo! — respondeu ele.
42 Jisas ere erne etep wom. Neri le yenbo teye. Ne ane kenawaike etep abobe, an nene noub eyarte. Etep abobe, eke nereri le yenbo teye.
42 Então Jesus disse:
43 Etep womke, eri wom tuma agetage ete tame eri le kuyese lam. Lam, ere Jisas erne semowun yibetem, ere God eri sig eisau wobetem. Wobetem, tatame eme etep lam, eme God eri sig eisau kir wobetem.
43 No mesmo instante o homem começou a ver e, dando glória a Deus, foi seguindo Jesus. E todos os que viram isso começaram a louvar a Deus.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.