Lucas 18
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs NAA
1 Jisas ere abom, eri anepoi tame eme God erken kwokwos kwokwos tuma namdete, eme mane bulken tete. Eke ere emne sekur sakur tumak etep wom.
1 Jesus lhes contou uma parábola para mostrar que deviam orar sempre e nunca desanimar:
2 Tuma metbetem tame ere komke temenem, ere God erne beke ak, ere tatame nogwape emne beke abo.
2 — Em certa cidade havia um juiz que não temia a Deus, nem respeitava ninguém.
3 Wane ta te ete kom sagke kir temenem. Temenem, kwokwos kwokwos te tuma metbetem tame erne yin lam, etep metbetem. Tame kau eme ane tuma namdebe. Ne ane kobo late.
3 Havia também, naquela mesma cidade, uma viúva que sempre o procurava, dizendo: “Julgue a minha causa contra o meu adversário.”
4 Etep wom, tuma metbe tame ere tene kobo late mo won wotakebetem. Wotakebetem, yuri ere eteri selpapke etep wom. An God erne beke ak. Tatame etepwou emne beke ak.
4 Por algum tempo, ele não a quis atender, mas depois pensou assim: “É bem verdade que eu não temo a Deus, nem respeito ninguém.
5 Ete wane ta te ane som wometbe, wometbe, etepkap an mo woye. Eke an tene tuma kobo late. An tene beke kip kobo la, te som worwor yabetete, an mowai woye. E yaper. Etep wom.
5 Porém, como esta viúva fica me incomodando, vou julgar a sua causa, para não acontecer que, por fim, venha a molestar-me.”
6 Jisas ere sene etep wom. Etek tuma metbe tame yaper eri nenem wule kem noub abote.
6 Então o Senhor disse:
7 Eter nenemkap God eteri wom tatame eme eterken kwokwos kwokwos neirken yabelken som tuma namdebetete, kap God ere emne agetage kobo late o?
7 Será que Deus não fará justiça aos seus escolhidos, que a ele clamam dia e noite, embora pareça demorado em defendê-los?
8 An kemne wobe. Ere agetage emne kobo late nenbe. An Tatame Emne Lan Yeirim Tame, yuri an kap mapeke yan late? Kap tatame eme ane kenawaike abon God erken tuma namdebetete, o eme ane kenawaike beke kip abo, God erken tuma beke kip namde? Etep wom.
8 Digo a vocês que, depressa, lhes fará justiça. Contudo, quando o Filho do Homem vier, será que ainda encontrará fé sobre a terra?
9 Tame kau eme etem maime kena yenbo abobetem, eme akeite tatame emne mo wobetem, ete tame emne Jisas ere sekur sakur tuma etep wom.
9 Jesus também contou esta parábola para alguns que confiavam em si mesmos, por se considerarem justos, e desprezavam os outros:
10 Tame pes epe God eri ake eisauke wurin God erken tuma namdebetem. Wuri ere Farisi tame, wuri ere kel petbetem tame.
10 — Dois homens foram ao templo para orar: um era fariseu e o outro era publicano.
11 Wurim, Farisi tame ere yin teten eteri selpapke God erken tuma namden etep wom. God, sen. An tame nogwape etemkap berai. Eme sir petbe, eme tuma yikwokwobe, eme sir yibe. An etepkap tame berai. An gwo kel petbe tame yaper eterkap berai.
11 O fariseu ficou em pé e orava de si para si mesmo, desta forma: “Ó Deus, graças te dou porque não sou como os demais homens, roubadores, injustos e adúlteros, nem ainda como este publicano.
12 Sande wuri yabel pes an nene abobe, an awos takerbe. Wos nogwape an petbe, an pekayewon ep yekwo let ep yekwo let rasen, nene wuri newobe. Etep wom.
12 Jejuo duas vezes por semana e dou o dízimo de tudo o que ganho.”
13 Kel petbetem tame ere genek teten le selwouke lan ere eri morgu apeken etep wom. God, an wule yaper nenbe tame. Ne ane kobo late. Ere etep wom.
13 O publicano, estando em pé, longe, nem mesmo ousava levantar os olhos para o céu, mas batia no peito, dizendo: “Ó Deus, tem pena de mim, que sou pecador!”
14 Jisas ere anepoi tame emne etep wom. An kemne wobe. God ere ete kel petbetem tame eri nenbetem wule yaper peten sepitim. Sepitim, tame ere eri akek sene yim, God ere erne tame yenbo wom. Farisi tame eri wule yaper eterken som tetan. Tame ere eri sig maime eisau wote, God ere eri sig teitkwunte nenbe. Tame ere eri sig maime teitkwunte, God ere eri sig eisau wote nenbe.
14 Digo a vocês que este desceu justificado para a sua casa, e não aquele. Porque todo o que se exalta será humilhado; mas o que se humilha será exaltado.
15 Tatame eme emri yen geibele Jisas erne sen yam. Eme abom, Jisas ere yen emne let keren God erne womette, eme noub temente. Eke eme yen sen yam. Yam, Jisas eteri anepoi tame eme etep lan, eme anenawo emne wotakem.
15 Traziam também as crianças a Jesus para que ele as abençoasse, mas os discípulos, ao verem isso, os repreendiam.
16 Wotakem, Jisas ere yen emne wopeten mekinke yan tetyewom. Ere etep wom. Kem emne mane wotakete. Eike tatame etem eme yen etemkap God erne kenawaike abote, eme God eteri panen siten komke yite. Yen emne mesginin eme yate.
16 Jesus, porém, chamando as crianças para junto de si, disse:
17 An kemne sekenke wobe. Kem selpap yaper mesginte, yen eme wos yenbowou abobekap, kem etepke abote. Kem etep tete, kem God eter panen siten komke wurte. Ere etep wom.
17 Em verdade lhes digo: Quem não receber o Reino de Deus como uma criança de maneira nenhuma entrará nele.
18 Juda etemri apeilake wuri ere yan Jisas erne etep wometem. Tuma wusoube tame, ne tame yenbo. Be wule an nentek, an noub som temente?
18 Certo homem de destaque perguntou a Jesus: — Bom Mestre, que farei para herdar a vida eterna?
19 Jisas ere erne awosein etep wom. Beke ne ane yenbo woye? Gwote nowselri tatame eme eike yenbo beke wuri te. God eterwou ere yenbo.
19 Jesus respondeu:
20 Ne wule metbe. Wule ere etep wobe. Ne eike tameri ta tene sir mane yite. Ne alwo mane pete. Ne sir mane pette. Ne tuma mane yikwokwote. Ne anenawo etepri tuma noub meten tobote.
20 Você conhece os mandamentos: “Não cometa adultério”, “não mate”, “não furte”, “não dê falso testemunho”, “honre o seu pai e a sua mãe”.
21 Etep womke, tame ere erne etep wom. Kiyi an apulele yen ten yan gwopte an aneyen tem, an ete wule noub toboten.
21 Então o homem disse: — Tudo isso tenho observado desde a minha juventude.
22 Jisas ere etep metem, ere erne awosein etep wom. Wos wuri ne beke nen. Neri be wos be wos nogwape akeite tame eme tukte. Tukte, etek pette kel ne wosken berai tatame etemne newote. Etep tete, ne yan arenken temente. Etep tetek, yuri ne God eri komke yin tete, ne wos yenbo etek pette.
22 Ouvindo isso, Jesus lhe disse:
23 Etep wom, ete tame ere etepkap tuma metem, ere pap yaperwai tem. Bepou berai. Eri wosbas nogwape ere eike tatamene newote mo wom. Eke Jisas ere womkap ere beke tobo.
23 Mas, ouvindo ele estas palavras, ficou muito triste, porque era riquíssimo.
24 Jisas ere etep lam, tame ere pap yaper tem, ere erne etep wom. Kel worken tame eme emri wos nogwape abobe, eme God eri panen siten komke yite abobe, God ere emne etep wobe. Kem yaku eisau keren, kem ek God eri panen siten komke yite. Etep wobe.
24 Jesus, vendo-o assim triste, disse:
25 Kamel ere por eisau. Ere mate kapebe lag taukke wurte wote, ere me tekekebe. Etepkap, kel worken tame ere God eri panen siten komke yite abobe, ere yaku eisauwai keren, ere ek yite.
25 Porque é mais fácil um camelo passar pelo fundo de uma agulha do que um rico entrar no Reino de Deus.
26 Etep wom, etek temenem tatame eme etep wom. Tame eme kel worken eme akeite tatame emne kuyese kobo labe. Eke nema abobe, eme God eri komke yite, eme yaku eisau beke kere. Neren, ne wobe. Eme yaku eisau kerete. Eke nema abobe, eike tame ere kuyese beke kip yi.
26 Os que ouviram isto perguntaram: — Sendo assim, quem pode ser salvo?
27 Jisas ere awosein etep wom. Be wos tame eme kuyese beke nen, God eter ere kuyese nente. Tame etem eme akeite tame emne God eri komke beke won yi. God eterwou ere tatame emne eteri komke won yite.
27 Mas Jesus respondeu:
28 Pita ere etep wom. Metye. Nerem, nema nemri kom mesginin nerenken anepoi tame yibe.
28 Então Pedro disse: — Eis que nós deixamos nossa casa e seguimos o senhor.
29 Jisas ere etep wom. Ye. An kemne sekenke wobe. Tatame eme God eri yaku kerete, eme emri kom, yenta, lakemase, anenawo mesginin God eri yaku kerebe,
29 Jesus lhes respondeu:
30 ete tatame gwopte God ere emne awosein yenbo nente nenbe, yuri eme noub som temente. Jisas ere etep wom.
30 que não receba, no presente, muitas vezes mais e, no mundo por vir, receberá a vida eterna.
31 Jisas ere eri ep yekwo let ep yekwo let ep yekwo tewo bor pes keyem (12-pela) anepoi tame emne panen yin etep wom. Kem mette. Nema Jerusalemke yite. God eri kiyi temenem tuma wusoubetem tame eme tuma nogwape kiyi bas rasem. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, eme aren tetekap bas rasem. Etek bas rasem tuma gwotepte sekenwai teye.
31 Chamando os doze para um lado, Jesus lhes disse:
32 Eme ane keresukte, sene akeite tame eme Juda tame etemri berai, eme ane peten ane tuma workwoyeken reste, ane tuma yaper wote, ane sablekwo auyarte nenbe.
32 Ele será entregue aos gentios, que vão zombar dele, insultá-lo e cuspir nele.
33 Sene eme ane paku pete, ane pen sate nenbe. Sate nenbe, yabel pes tetek, mur an sene wayen yite.
33 Depois de açoitá-lo, eles o matarão, mas, ao terceiro dia, ressuscitará.
34 Etep wom, eri anepoi tame eme tuma somo beke met. Tuma somo ere me berasem, Jisas ere wom tuma eme beke abo.
34 Eles, porém, não entenderam nada disso. O significado dessas palavras lhes era encoberto, e eles não sabiam do que Jesus estava falando.
35 Jisas ere Jeriko kom mekin mekinmenem, le simenem tame wuri ere kelu ganke simenem, ere tatame emne kelken wosken nasegerebetem.
35 Aconteceu que, quando Jesus se aproximava de Jericó, um cego estava sentado à beira do caminho, pedindo esmolas.
36 Nasegerebetem, ere metem, tatame nogwape eme tuma obulen yabetem, ere kau emne etep wometlam. Kem beke nenbe?
36 E, ouvindo o barulho da multidão que passava, perguntou o que era aquilo.
37 Eme erne awosein etep wom. Nasaret komri Jisas eter yabe.
37 Anunciaram-lhe que Jesus, o Nazareno, estava passando.
38 Etep womke, ere noubke etep tem. Jisas, ne Devit eteri nan. Ne ane kobo late.
38 Então ele gritou: — Jesus, Filho de Davi, tenha compaixão de mim!
39 Etep womke, kiyi taresim tame eme erne wotaken etep wom. Ne elen me te. Etep womke, ere noubke sene etepke tem. Ne Devit eteri nan. Ne ane kobo late.
39 E os que iam na frente o repreendiam para que se calasse. Mas ele gritava cada vez mais: — Filho de Davi, tenha compaixão de mim!
40 Etep womke, Jisas ere yan teten emne etep wom. Kem erne arenke panen yate. Etep wom, ere Jisas erne mekinke yam.
40 Jesus parou e mandou que trouxessem o cego. E, tendo ele chegado, Jesus perguntou:
41 Jisas ere erne etep wometem. Ne abobe, an nene beke nente? Ere awosein etep wom. Aneyen, an aboye, an le sene noub late.
41 — O que você quer que eu lhe faça? Ele respondeu: — Senhor, que eu possa ver de novo.
42 Jisas ere erne etep wom. Neri le yenbo teye. Ne ane kenawaike etep abobe, an nene noub eyarte. Etep abobe, eke nereri le yenbo teye.
42 Jesus lhe disse:
43 Etep womke, eri wom tuma agetage ete tame eri le kuyese lam. Lam, ere Jisas erne semowun yibetem, ere God eri sig eisau wobetem. Wobetem, tatame eme etep lam, eme God eri sig eisau kir wobetem.
43 Imediatamente ele passou a ver de novo e seguia Jesus, glorificando a Deus. Também todo o povo, vendo isto, dava louvores a Deus.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.