Lucas 11
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs NTLH
1 Yabel wuri Jisas ere akeite emik yin God eterken tuma namdem. Namdebetemke, eri anepoi tame wuri ere erne etep wom. Aneyen, kiyi Jon ere eri anepoi tame emne tuma wusoubetem, ere God eterken tuma namdete wule emne kir wusoubetem. Ne nemne etepkap wule wusoute.
1 Um dia Jesus estava orando num certo lugar. Quando acabou de orar, um dos seus discípulos pediu: — Senhor, nos ensine a orar, como João ensinou os discípulos dele.
2 Ere anepoi tame emne awosein etep wom. Kem God eterken tuma namdete, kem etepke wote.
2 Jesus respondeu:
3 — ausente —
3 Dá-nos cada dia o alimento
4 Kem Apei eterken tuma namdete, kem etep wote.
4 Perdoa os nossos pecados,
5 Jisas ere emne tuma wuri sene etep wom. Tame wuri ere neir borke tamenowu eteri akek yin erne etep wom. Tamenowu, ne ane naku mur newote.
5 Então Jesus disse aos seus discípulos:
6 Ari tamenowu ere kelu geneke yawo. An erne newon ate a berai.
6 É que um amigo meu acaba de chegar de viagem, e eu não tenho nada para lhe oferecer.”
7 Etep womke, ake purik temenem tame ere awosein etep wom. Ne beke ane yaku newoye. An ake eru kiyi kit kereye. An yenken tuknabe. An beke kip wayen nene awos beke kip newo.
7 — E imaginem que o amigo responda lá de dentro: “Não me amole! A porta já está trancada, e eu e os meus filhos estamos deitados. Não posso me levantar para lhe dar os pães.”
8 An kemne wobe, ake maime ere woran tamenowu ere eikseten wos ere erne newote. Ere tamenowu erne kobo late beke kip abo, ek newote. Berai. Ere tamenowu eteri wometbe tuma som mette mo wobe, eke ere erne wos newote.
8 Jesus disse:
9 An kemne wobe. Kem som wometbetete, kemri wometbekap God ere nente. Kem wos som sopbetete, kemri sopbe wos kem late. Kem eru som pemetbetete, God ere eru latte.
9 Por isso eu digo: peçam e vocês receberão; procurem e vocês acharão; batam, e a porta será aberta para vocês.
10 Tame ere tewok tewok wemette, ere wemetbekap, ere late. Tame ere tewok tewok sopte, ere wos late. Tame ere tewok tewok eru pemette, God ere erne eru latte.
10 Porque todos aqueles que pedem recebem; aqueles que procuram acham; e a porta será aberta para quem bate.
11 Kemri nenbekap e gwopkap. Ane, kem kemri yen eme kemne omyen womette, kap kem emne sopo yaperke newote o? Berai. Kem emne omyenke newote.
11 Por acaso algum de vocês será capaz de dar uma cobra ao seu filho, quando ele pede um peixe?
12 O yen eme kemne kwokwo yen wuri newote wote, kem emne walgerke newote o? Berai. Kem emne kwokwo yenke newote.
12 Ou, se o filho pedir um ovo, vai lhe dar um escorpião?
13 Kem tame yaper, kem kemri yen emne wos yenbo newobe. Kemri Hevenke tetan Apei ere yaper berai. Ere yenbo. Eke eike God erne womette, ere Eri Wou emne newote. Jisas ere etep wom.
13 Vocês, mesmo sendo maus, sabem dar coisas boas aos seus filhos. Quanto mais o Pai, que está no céu, dará o Espírito Santo aos que lhe pedirem!
14 Gabo ere tame wuri erne gulelemenem, tame ere tuma eikse temenem. Etepke temenem, Jisas ere yan gabo erne pekeroukun yim, tuma eikse temenem tame ere tuma sene namdem. Sene namdem, tatame nogwape eme etep lam, eme wouken akem.
14 Jesus estava expulsando de certo homem um demônio que não o deixava falar. Quando o demônio saiu, o homem começou a falar. A multidão ficou admirada,
15 Wouken akem, kau eme etep wom. Satan ere gabo etemri apeilake. Eri akeite sig Belsebul. Eter ere Jisas erne mure newobe, eke ere gabo emne pekeroukbe.
15 mas alguns disseram: — É
16 Etep womke, tame kau eme erne seilate abom, eme etep wom. Ne akeite rigrabe nente, God ere nemne eri mure peterate.
16 Outros, querendo conseguir alguma prova contra Jesus, pediam que ele fizesse um milagre para mostrar que o seu poder vinha de Deus.
17 Etep womke, Jisas ere emri porere lan ere emne etep wom. Apeilake eri wakse eme pekan etemwou etemwou ei naite, eme som beke kip te. Ake wuriri tatame eme etemwou etemwou ei naite, eme kenakena yin tete, eme yenbo beke kip te.
17 Mas Jesus, conhecendo os pensamentos deles, disse:
18 Satanken omugaboken eme etep tete. Eme pekan etemwou etemwou naite, mapeke eme noub som temen? Etepkap eme etep beke nen. Kem ane etep wobe. Gabo emri apeilake Belsebul, ere ane mure newobe, eke an gabo emne pekeroukbe. E tuma seken berai.
18 Se o reino de Satanás tem grupos que lutam entre si, como continuará a existir? Vocês dizem que é Belzebu que me dá poder para expulsar demônios.
19 Keremri anepoi tame kau eme kir gabo pekeroukbe. Eike emne ete mure newobe? Belsebul o? Kem Belsebul beke wo. Eke kemri tame eme gabo pekeroukbe, nema etep labe, nema metten, keremri wobe tuma e yaper. An gabo pekeroukbe, an Satan eteri murek beke pekerouk.
19 Mas, se é assim, quem dá aos seguidores de vocês o poder para expulsar demônios? Assim, os seus próprios seguidores provam que vocês estão completamente enganados.
20 God ere ane eteri mure newobe, eke an ete gabo emne pekeroukbe. Kem etep latek, kem abote. Gwopte God ere tatame emne panen siten.
20 Na verdade é pelo poder de Deus que eu expulso demônios, e isso prova que o
21 Mureken tame ere nau meta pi sen ere eri ake noub lakerebe, eri wos noub temente.
21 — Quando um homem forte e bem-armado guarda a sua própria casa, tudo o que ele tem está seguro.
22 Yuri mure eisauken tame ere yan ete tame erken ei nayin erne teitkwunte. Teitkwunte, ere ete tame eri pi nau meta pette, ete tame eri wosbas ere peten akeite tatame emne wosan newote.
22 Mas, quando um homem mais forte o ataca e vence, leva todas as armas em que o outro confiava e reparte tudo o que tomou dele.
23 Tatame eme ari wakse beke te, eme ari peiktame. Tatame eme arenken yaku beke kere, eme ari yaku yaperke kerebe. Jisas ere etep wom.
23 — Quem não é a meu favor é contra mim; e quem não me ajuda a ajuntar está espalhando.
24 Jisas ere emne sekur sakur tuma emne sene etep wom. Gabo ere tame wuri erne mesginin boulke yim. Yim, ere site emi yenbo soplawoyin ere etep wom. Kiyi gulelemenem tame an eterke sene yin gulelete.
24 Jesus continuou:
25 Sene yin lam, ete tame ere porere yenbo temenem,
25 Aí volta e encontra a casa varrida e arrumada.
26 akeite gabo beke wuri gulele. Eke ere sene yin akeite gabo ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) emne sene panen yam. Ete gabo emri yaper nen wule kiyi temenem gabo eri yaper nenbetemkap teitkwunem. Panen yam, eme tame erne gulelemenem. Kiyi gabo wurisubu ere tame erne gulelemenem, tame ere yaper temenem. Sene gabo nogwape erne gulelemenem, tame ere yaperwai temenem. Tatame eme bepou me temente, eme ane kenawaike beke abo, eme yaperwai sene tete nenbe.
26 Depois sai e vai buscar outros sete espíritos piores ainda, e todos ficam morando ali. Assim a situação daquela pessoa fica pior do que antes.
27 Jisas ere etepkap tuma womke, tatame nogwape etemri ta wuri te noubke erne etep wom. Nene warwi yen muk newobetem nawo etet te metekwaste.
27 Quando Jesus acabou de dizer isso, uma mulher que estava no meio da multidão gritou para ele: — Como é feliz a mulher que pôs o senhor no mundo e o amamentou!
28 Jisas ere etep wom. Berai. Tatame eme God eri tuma mette, eri tuma kuyese tobote, etem eme metekwaste. Ere etep wom.
28 Mas Jesus respondeu:
29 Tatame nogwape eme yan Jisas erne ouyeyim, ere emne sene etep wom. Gwopte tetan tatame eme yapersubuwai. Eme ari rigrabe late wobe. Etemri woye wos an beke kip nen. God ere eteri kiyi temenem tuma wusoubetem tame, Jona, eter kiyi nenbetemkap etepwou an nente, eme etep late. Kiyi Jona ere neir mur yabel mur omyen eisau eteri kibuk temenem.
29 Quando a multidão se ajuntou em volta de Jesus, ele começou a falar e disse o seguinte:
30 Jona eri kerem yakukap an etep kerete. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, kiyisape Ninive komri tatame eme Jona eri yaku lamkap, gwopte tetan tatame eme ari yaku late.
30 Assim como o
31 Kiyi temenem ep yekwo barri apeilake ta te genek yam, porereken tame, kom panen simenem tame Solomon eteri akek yan eri tuma yenbo mette yam. Gwopte an keremken tetan, an Solomon erne teitkwunten. Kem ari tuma bepou me metbe, kem wule yaper beke mesgin. Etepkap, yuri God ere tatame emne tuma namdete yabel, ete apeilake ta te wayen teten kemne ker wote nenbe.
31 No Dia do Juízo a rainha de Sabá vai se levantar e acusar vocês, pois ela veio de muito longe para ouvir os sábios ensinamentos de Salomão. E eu afirmo que o que está aqui é mais importante do que Salomão.
32 Kiyi Ninive komri tatame eme Jona eri tuma kenawaike metem, eme emri yaper nenbetem wule mesginim. Gwopte an keremken tetan, an Jona erne teitkwunten. Kem ari tuma bepou me metbe, kem wule yaper beke mesgin. Etepkap, yuri God ere tatame emne tuma namdete yabel Ninive komri tatame eme wayen teten kemne ker wote nenbe.
32 No Dia do Juízo o povo de Nínive vai se levantar e acusar vocês porque, quando ouviram a mensagem de Jonas, eles se arrependeram dos seus pecados. E eu afirmo que o que está aqui é mais importante do que Jonas.
33 Tame eme tu yarbe, eme uwoi yekwo kulke beke tuk, o eme ouke beke gumkere. Berai. Eme tiyke tuken kukmenbe, ake puri kuyese labe. Eike tatame eme yan worate, eme kuyese late.
33 Jesus continuou:
34 Kemri le e kemri wusomri tukap. Kemri labe wos kem porerek abobe. Kemri le yenbo temente, kem yenbo woswou late, kem yenbo woswou abote. Kem kuyese tuke sewurbekap, kemri selpap wusom etepkap yenboke temente. Kemri le yaper temente, kem yaper woswou late, yaper woswou abote. Kem neirke bepou me sewurbekap, kemri selpap wusom etepkap yaper temente.
34 Os olhos são como uma luz para o corpo: quando os olhos de você são bons, todo o seu corpo fica cheio de luz. Porém, se os seus olhos forem maus, o seu corpo ficará cheio de escuridão.
35 Etepkap kem noub abote. Kemri selpap ere tukap keremente. Kemri porere mane kerneirikap tete.
35 Portanto, tenha cuidado para que a luz que está em você não seja escuridão.
36 Kemri selpap tukap keremente, kera kera beke tekete, kemri wusom ere tukap keremente. Tu ere kemri wusom noub kuyese labekap, kem etepke tete. Jisas ere etep wom.
36 Pois, se o seu corpo estiver completamente luminoso, e nenhuma parte estiver escura, então ele ficará todo cheio de luz como acontece quando você é iluminado pelo brilho de uma lamparina.
37 Jisas ere tuma won mesginim, Farisi tame wuri ere Jisas erne ten yan awos eterken ate wom. Ate wom, ere yin akek wurin sin a abetem.
37 Quando Jesus acabou de falar, um fariseu o convidou para jantar na casa dele. Jesus foi e sentou-se à mesa.
38 Sin a abetem, Farisi tame ere etep lam, ere a am, ere let ok kiyi beke keya. Ere bepou me am. Etep lam, ere wouken aken ep abo ep abom.
38 O fariseu ficou admirado quando viu que Jesus não tinha se lavado antes de comer.
39 Ep abo ep abom, Jisas ere erne etep wom. Kem Farisi tame, kem ok abe ware eliwouke ok keyabe, kemri wusom yenbo labe, kemri selpap yaperwai tetan.
39 Então o Senhor disse a ele:
40 Kem me belebe. God ere tame emne seikim, ere wusken omken seikim, ere selpap kir seikim.
40 Seus tolos! Quem fez o lado de fora não é o mesmo que fez o lado de dentro?
41 Kem awosken okken peten wosken berai tatame emne newotek, kemri wusomken selpapken yenbo tete.
41 Portanto, deem aos pobres o que está dentro dos seus copos e pratos, e assim tudo ficará limpo para vocês.
42 Kem Farisi tame, yuri kem yaper tete nenbe. Kemri petbe wos kem obo ep yekwo let ep yekwo let keyem (10-pela) pekabe, obo wuri kem peten God erne newobe. Wule nebulewai kem etepwou kir nenbe. Kem God erne rasen newobe. Etep tebe, wule eisau kem beke tobo. Kem tatame emne yenbo beke nen. Kem God erne selpapke beke yewo. Kemri petbe wos kem som rasbetete, God erne wuri newote, e yenbo. Ete wule kem mane mesginte. Ari woye wule eisau kem kir nente. Kem God erne, tatame emne selpapke yewote.
42 — Ai de vocês, fariseus! Pois dão para Deus a décima parte até mesmo da hortelã, da arruda e de todas as verduras, mas não são justos com os outros e não amam a Deus. E são exatamente essas coisas que vocês devem fazer sem deixar de lado as outras.
43 Kem Farisi tame, yuri kem yaper tete nenbe. Kem God eteri akek wurbe, kem abobe, kem apeilake tame etemri wolbayek sin tatame eme kemne late. Kem makle yenbok sewurbe, kem abobe, tatame eme kemne pir wote, kemne tame yenbo wote.
43 — Ai de vocês, fariseus! Pois gostam demais dos lugares de honra nas
44 Kem eisa eisa. Yuri kem yaper tete nenbe. Kem tame sele meikap. Tame kupa kik tetan, tatame eme beke la, eme sele elik sewurbe. Etepkap, kemri porere kupa tebe. Jisas ere etep wom.
44 — Ai de vocês! Pois são como sepulturas que não se veem, sepulturas que as pessoas pisam sem perceber.
45 Moses eri wule tuma wusoubetem tame etemri wuri ere erne etep wom. Tuma wusoube tame, ne etep wobe, ne tuma yaper nemne kir wobe.
45 Então um mestre da Lei disse a Jesus: — Mestre, falando assim, o senhor está nos ofendendo também.
46 Jisas ere etep wom. Ye. Kem Moses eri wule tuma wusoube tame, kerem kir yuri kem yaper tete nenbe. Kem tatame emne etep wobe. Nemri nenbekap, kem etepwou nente. Etep wobe, tatame eme kemri nenbekap nenbe, eme yaku eisau kerebe. Kem etep labe, kem emne kobo beke la.
46 Jesus respondeu:
47 Yuri kem noub beke kip te. Kemri yeiwarege eme God eri tuma wusoubetem tame emne pen sabetem. Pen sabetem, gwopte kem emri sele mei som wolebe.
47 Ai de vocês! Pois fazem túmulos bonitos para os
48 Sele mei som wolebe, tatame eme labe, eme yeiwarege emri yaper nenbe wule kir etep wobe. Emri nenbetemkap e yenbo. Etep wobe. Eme emne pen sabetem, gwopte kem emri sele mei som wolebe.
48 Com isso vocês mostram que concordam com o que os seus antepassados fizeram, pois eles mataram os profetas, e vocês fazem túmulos para eles.
49 Etepkap, God eri bas rasem tuma etep wobe. An tuma wusoube tameken tuma won sewurbe tameken emne won yite. Won yitek, kau tame eme emne pen sate nenbe, kau eme emne wule yaper tobote nenbe. God ere etep wom.
49 Por isso a Sabedoria de Deus disse: “Mandarei para eles profetas e mensageiros, e eles matarão alguns e perseguirão outros.”
50 Kiyisape God ere nelken selken seikim, tatame eme God eri tuma wusoubetem tame emne pen saiwom. Gwopte tetan tatame eme etep som nenbe, yuri eme mus eisau mette nenbe.
50 Por causa disso esta gente de hoje será castigada pela morte de todos os profetas assassinados desde a criação do mundo,
51 Kiyisape Kein ere eri mase Abel erne pen sam. Sene kemri yeiwarege eme God eri tuma wusoubetem tame nogwape emne pen sabetem. Pen sabetem, yuri eme Sekaraia erne pen sam. Ere God eri ake eisauke wurin temenem, eme erne etek pen sam. Eke, gwopte tetan tatame emne God ere emne yaper awosein nente nenbe.
51 começando pela morte de Abel até a morte de Zacarias, que foi assassinado entre o altar e o
52 Moses eri wule tuma wusoubetem tame, yuri kem yaper tete nenbe. Areri tuma seken kem berasbe. Kem tuma seken beke pet. Akeite tatame eme mette wobe, kem emne wotakebe.
52 — Ai de vocês, mestres da Lei! Pois guardam a chave que abre a porta da casa da Sabedoria. E assim nem vocês mesmos entram, nem deixam os outros entrarem.
53 Etep womke, Jisas ere ete ake mesginin woram, Farisi tame, Moses eri wule tuma wusoubetem tame eme pap wayen eme erne akeite akeite tuma seilabetem.
53 Quando Jesus saiu dali, os mestres da Lei e os fariseus começaram a criticá-lo com raiva e a lhe fazer perguntas sobre muitos assuntos.
54 Erne ei tuma seilabetem, eme etep abom. Ere tuma yaper wote, nema erne tuma namdete. Etep wom.
54 Eles queriam levá-lo a dizer alguma coisa que pudesse lhes servir de motivo para acusá-lo.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 11, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.