João 9

Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Jisas ere yibetem, ere le simenem tame erne lam. Nawo te erne warwiyim, te etepke lam, ere le simenem.
1 Jesus ia caminhando quando viu um homem que tinha nascido cego.
2 Eri anepoi tame eme erne etep wometem. Tuma wusoube tame, eike wule yaper nenem? Ete le simenem tame eter ere yaper nenen ere le sim, o eri anenawo etep yaper nenemke, ere le ek sim?
2 Os seus discípulos perguntaram: — Mestre, por que este homem nasceu cego? Foi por causa dos pecados dele ou por causa dos pecados dos pais dele?
3 Ere awosein etep wom. Ete tame eri nenem wule yaper o anenawo epri nenem wule yaper berai. God eter ere etepke seikim. Etep tem, ere eri mure eisau peterate nenbe.
3 Jesus respondeu:
4 Ane won yam tame eteri yaku nema som kerete. Yabel pasten, nema yaku etek kerete. Yuri neir teketete nenbe, nema yaku mapeke kere? Eke nema eteri yaku gwopte som kerebe.
4 Precisamos trabalhar enquanto é dia, para fazer as obras daquele que me enviou. Pois está chegando a noite, quando ninguém pode trabalhar.
5 An nowselri tatame etemken tetan, an etemri tukap. Ere etep wom.
5 Enquanto estou no mundo, eu sou a luz do mundo.
6 Ere etep womke, ere sabelokwo selke kwuspayen ere sabelokwo selken peten le si tame eri le bandem.
6 Depois de dizer isso, Jesus cuspiu no chão, fez um pouco de lama com a saliva, passou a lama nos olhos do cego
7 Bandem, ere erne etep wom. Ne yin Siloam okmoike yin ok etek wite. Siloam sig eme tuma somo etep wobe. Won yim. Etep wom. Ete tame ere yin ok wiyin akek sene yam, eri le yenbo ten ere kuyese labetem.
7 e disse: O cego foi, lavou o rosto e voltou vendo.
8 Ete tame, kiyi ere tatame emne kel o awos wometbetem. Eri kom tatameken erne kiyi labetem tatameken eme etep wometem. Kap ete tame ere nemne kiyi keluke sin kel nasegerebetem tame eter, o? Etep wometem.
8 Os seus vizinhos e as pessoas que costumavam vê-lo pedindo esmola perguntavam: — Não é este o homem que ficava sentado pedindo esmola?
9 Kau eme etep wom. Ye. Eterke. Kau eme etep wom. Ere berai, e akeite tame, eteri tame yopkap labe. Etek le yenbo tem tame ere etep wom. Akeite tame beraike. Gwo aren.
9 — É! — diziam alguns. — Não, não é. Mas é parecido com ele! — afirmavam outros. Porém ele dizia: — Sou eu mesmo.
10 Eme erne etep wometem. Mapeke teyek, neri le yenbo sene teye?
10 — Como é que agora você pode ver? — perguntaram.
11 Ere emne awosein etep wom. Tame wuri, eri sig Jisas, ere sabelokwo selke kwuspayen peten areri le banden ere ane etep woye. Ne Siloam okmoike yin ok etek wite. Etep woye, an yin wiwo, an le kuyese sene laye.
11 Ele respondeu: — O homem chamado Jesus fez um pouco de lama, passou a lama nos meus olhos e disse: “Vá ao tanque de Siloé e lave o rosto.” Então eu fui, lavei o rosto e fiquei vendo.
12 Eme erne etep wometem. Ete tame ere mak tetan? Ere awosein etep wom. Kapken. Etep wom.
12 — Onde está esse homem? — perguntaram. — Não sei! — respondeu ele.
13 Eme le sene yenbo tem tame erne Farisi tame etemke panen yim.
13 Então levaram aos fariseus o homem que havia sido cego.
14 Jisas ere sabelokwo selke kwuspayen peten tame eri le eyarem yabel e Juda etemri ege si yabel.
14 O dia em que Jesus havia feito lama e curado o homem da cegueira era um sábado.
15 Farisi tame etem kir le sene yenbo tem tame erne wometen etep wom. Neri le ere mapeke yenbo sene teye? Ere emne awosein etep wom. Ere sabelokwo selke kwuspayen peten ari le banden an ok yin wiwo, eke ari le sene kuyese laye.
15 Aí os fariseus também perguntaram como ele tinha sido curado. — Ele pôs lama nos meus olhos, eu lavei o rosto e agora estou vendo — respondeu o homem.
16 Kau Farisi tame eme etep wom. Erne eyarye tame ere ege si yabel wule tousiye, etepkap ere God eter won yam tame berai. Kau eme etep wom. Wule yaper nenbe tame ere Jisas eri nenbekap mapeke nen? Etep wom. Farisi tame eme peske pekam, kau eme Jisas erne kenawaike abom, kau eme erne kenawaike beke abo.
16 Alguns fariseus disseram: — O homem que fez isso não é de Deus porque não respeita a E outros perguntaram: — Como pode um pecador fazer milagres tão grandes? E por causa disso houve divisão entre eles.
17 Eme pes pekamke, eme le sene yenbo tem tame erne sene etep wom. Ete tame ere neri le eyarye, ne erne mapeke abobe? Ere awosein etep wom. Ete tame ere God eteri tuma wusou tame.
17 Então os fariseus tornaram a perguntar ao homem: — Você diz que ele curou você da cegueira. E o que é que você diz dele? — Ele é um
18 Le sene yenbo tem tame, ere kiyi etep wom. Kiyi an le simenem, sene an kuyese labe. Etep womke, Farisi tame eme eri tuma som beke met, eke eme le sene yenbo tem tame eri aken nawoken epne wopeten yam.
18 Os líderes judeus não acreditavam que ele tinha sido cego e que agora podia ver. Por isso chamaram os pais dele
19 Yam, eme epne etep wometem. Gwote tame ere kerepri yen seken o? Nawo te erne warwiyim, ere le simenem o? Mapeke teyek, eri le yenbo sene teye?
19 e perguntaram: — Esse homem é filho de vocês? Vocês dizem que ele nasceu cego. E como é que agora ele está vendo?
20 Aken nawoken epe awosein etep wom. Gwo nesetri yen seken. An erne warwiyim, ere le simenem.
20 Os pais responderam: — Sabemos que ele é nosso filho e que nasceu cego.
21 Mapeke teyek, eri le yenbo teye, nesa beke la. Eike eri le yenbo nenye, nesa beke la. Nesetri yen ere aneyen tem, kem eterne wometla. Eter ere kemne noub wusoute.
21 Mas não sabemos como é que ele agora pode ver e não sabemos também quem foi que o curou. Ele é maior de idade; perguntem, e ele mesmo poderá explicar.
22 Epe Juda etemri apeilake emne akem, eke epe etep wom. Jisas eter kerebetem yaku Juda apeilake eme kenawaike beke abo, etepkap kiyi eme etep wom. Tatame eme etep wote. Jisas ere Tatame Etemne Sene Pette Tame. Etep wote tatame eme God eteri ake sene beke kip wur. Nema erne wotakete. Juda apeilake eme etep womke, eke anenawo epe me akem,
22 Os pais disseram isso porque estavam com medo, pois os líderes judeus tinham combinado expulsar da sinagoga quem afirmasse que Jesus era o Messias .
23 epe etep wom. Ere aneyen tem, kem eterne wometlate. Etep wom.
23 Foi por isso que os pais disseram: “Ele é maior de idade; perguntem a ele.”
24 Farisi tame eme le sene yenbo tem tame erne tewo pes sene wopeten yam. Yam, eme erne etep wom. Ne nemne tuma mane yikwokwote. Ne tuma seken wote. Neri le eyarye tame ere wule yaper nenbe tame. Ere God eteri tuma wusou tame berai. Nema etep metten.
24 Então os líderes judeus chamaram pela segunda vez o homem que tinha sido cego e disseram: — Jure por Deus que você vai dizer a verdade. Nós sabemos que esse homem é pecador.
25 Le sene yenbo tem tame ere awosein etep wom. Ere tame yenbo o ere tame yaper, an beke met. Yeki an le som simenem, gwotepte ari le yenbo teye. An etepwou metten.
25 Ele respondeu: — Se ele é pecador, eu não sei. De uma coisa eu sei: eu era cego e agora vejo!
26 Eme erne etep wometem. Ere nene beke nenye? Ere neri le mapeke eyarye?
26 — O que foi que ele fez a você? Como curou você da cegueira? — tornaram a perguntar.
27 Ere emne awosein etep wom. An kemne kiyi wusouye. Kem mette mo woye. Beke kem kupa yapa som wometbe? Kap kem eteri wakse tete abobe o? Etep wom.
27 O homem respondeu: — Eu já disse, e vocês não acreditaram. Por que querem ouvir isso outra vez? Por acaso vocês também querem ser seguidores dele?
28 Eme erne tuma yaper etep wom. Neren, ne eteri tuma metbe tame. Nerem, nema warege Moses eteri tuma metbe tame.
28 Então eles o xingaram e disseram: — Você é que é seguidor dele! Nós somos seguidores de Moisés.
29 God ere Moses erne tuma wusoubetem, erne yaku kerete wom. Ete tame Jisas, eike erne won yam? Ere mak yam, nema beke la?
29 Sabemos que Deus falou com Moisés; mas este homem, nós nem mesmo sabemos de onde ele é.
30 Tame ere wouken aken emne awosein etep wom. Nawoi apeio. Ete tame ere rigrabe nenye, ere ari le eyarye, kem erne beke met.
30 Ele respondeu: — Que coisa esquisita! Vocês não sabem de onde ele é, mas ele me curou.
31 Metye. God ere wule yaper nenbe tame emri tuma beke kip met. Tame ere God erne sukye worabe, eri wule tobobe, God ere etepkap tame etemri tumawou metbe. Nema etep metten.
31 Sabemos que Deus não atende pecadores, mas ele atende os que o respeitam e fazem a sua vontade.
32 Gwopkap kiyi beke temen. Nawo te yen erne warwiyim, ere le simenem, sene akeite tame ere eteri le sene beke noub eyar. Kiyi etepkap wule beke temen.
32 Desde que o mundo existe, nunca se ouviu dizer que alguém tivesse curado um cego de nascença.
33 God ere ete tame erne beke pauk won ya, ari le gwote pauk som siten.
33 Se esse homem não fosse enviado por Deus, não teria podido fazer nada.
34 Etep womke, eme erne awosein etep wom. Ne kelu yen. Beke ne nemne tuma wusoube? Ne epe seki. Etep womke, eme erne keren tebana tabanan yim.
34 Eles disseram: — Você nasceu cheio de pecado e é você que quer nos ensinar? E o expulsaram da sinagoga.
35 Jisas ere metem, eme le sene yenbo tem tame erne tebana tabanan yim. Etep metem, ere le sene yenbo tem tame erne sopen lan etep wom. Ne Tatame Etemne Lan Yeirim Tame erne kenawaike abobe o?
35 Jesus ficou sabendo que tinham expulsado o homem da sinagoga . Foi procurá-lo e, quando o encontrou, perguntou:
36 Ere erne awosein etep wom. Aneyen, ere eike? Ne ane wusoute, an erne kenawaike abote.
36 Ele respondeu: — Senhor, quem é o Filho do Homem para que eu creia nele?
37 Jisas ere etep wom. Ne erne kiyi laye. Ere nerenken tuma namdebe. An gwote.
37 Jesus disse:
38 Ere etep wom. Aneyen, an nene kenawaike abobe. Etep wom, ere gulke pan erne sukye woram.
38 — Eu creio, Senhor! — disse o homem. E se ajoelhou diante dele.
39 Jisas ere etep wom. An akei nowselri tatame emri porere sin late yam. Tatame kau eme etep wobe. Nema God eteri tuma noub beke met. Ete tatame an emne wote, eme noub mette. Tatame eme etep wobe. Nema God eteri tuma noub kiyi metem. Nema porere eisau tetan. Etep wobe tatame an emne tuma mapeke wusoute? Eme noub beke kip met. An etemri porere sin late yam. Etep wom.
39 Então Jesus afirmou:
40 Farisi tame kau eme mekin temenem, eme eteri tuma meten erne etep wom. Ne neremne wobe, nema God eteri tuma noub beke met. Nema wobe, nema God eteri tuma noub metten.
40 Alguns fariseus que estavam com ele ouviram isso e perguntaram: — Será que isso quer dizer que nós também somos cegos?
41 Ere emne etep wom. Kerem God eteri tuma noub mette wom, kem wule yaper beke pauk nen. Kem etep wobe. Nema God eteri tuma noub metten. Kem etep wobe, kem me yikwokwobe, kem wule yaper som nenbe. Etep wom.
41 — Se vocês fossem cegos, não teriam culpa! — respondeu Jesus. — Mas, como dizem que podem ver, então continuam tendo culpa.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.