João 4
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs NTLH
1 Farisi tame eme metem, tatame nogwape eme Jon eteri tuma worwor meten ere emne baptais ok wirubetem. Sene eme metem, tatame nogwapewai eme Jisas eri tuma worwor meten ere emne baptais ok wirubetem.
1 Os fariseus ouviram dizer que Jesus estava ganhando mais discípulos e batizava mais pessoas do que João.
2 Jisas eter ere tatame emne baptais ok beke wiru. Eteri anepoi tame etem eme emne baptais ok wirubetem.
2 (De fato, não era Jesus quem batizava, e sim os seus discípulos.)
3 Jisas ere metem, Farisi eme ete tuma metem, eke ere Judia distrik mesginin Galili distrikke sene yim.
3 Quando Jesus ficou sabendo disso, saiu da Judeia e voltou para a Galileia.
4 Yim, ere yibetem kelu e Samaria distrik borborke yibetem.
4 No caminho, ele tinha de passar pela região da Samaria.
5 Ere yim, ere Samaria distrikri kom wurik yim. Ete kom sig Sikar. Kiyi temenem tame, Jekop, ere eri yen Josep erne newom sel ete kom mekinke tetan.
5 Ele chegou a uma cidade da Samaria, chamada Sicar, que ficava perto das terras que Jacó tinha dado ao seu filho José.
6 Kiyi Jekop ere perem ok tibetem okmoi ere ete emik tetan. Yabel komluke simenem, Jisas ere kelu geneke yam, eke ere wus lumken temke, ere yan ete okmoi barke ege etek sim.
6 Ali ficava o poço de Jacó. Era mais ou menos meio-dia quando Jesus, cansado da viagem, sentou-se perto do poço.
7 Eri anepoi tame eme kom sagke awos tukte yimenem, eke Jisas ere ege simenem. Samaria ta wuri te ok tite yam, Jisas ere tene etep wom. Ne ane ok kera tin newon an kelpok ate.
7 Uma mulher samaritana veio tirar água, e Jesus lhe disse:
8 — ausente —
8 (Os discípulos de Jesus tinham ido até a cidade comprar comida.)
9 Te erne awosein etep wom. Ne Juda tame. An Samariari ta. Mapeke ne ane kelpok wometbe? Te etep wom. Juda emri wule gwokap. Juda tatame eme Samariari tatame emken a wurik beke a. Eke te erne etep wometem.
9 A mulher respondeu: — O senhor é judeu, e eu sou samaritana. Então como é que o senhor me pede água? (Ela disse isso porque os judeus não se dão com os samaritanos.)
10 Jisas ere tene awosein etep wom. An nene ok wometye, ne ane beke met. God ere tatame emne yenbo nenbe wule, ne beke met. Ne ane metmente, ne arene wouken ok womette. Womettek, an nene wouken ok newon ate, ne noub som temente.
10 Então Jesus disse:
11 Te erne etep wom. Aneyen, ne ok ti ware berai. Gwo okmoi ok uwoiwaike tetan. Tatame som noub temente ok ne mak tite?
11 Ela respondeu: — O senhor não tem balde para tirar água, e o poço é fundo. Como é que vai conseguir essa água da vida?
12 Nemri warege, Jekop, ere gwo okmoi peren nemne mesginim. Eter, eri yen etem, eri bulmakauken etem eme gwote okmoi abetem. Kap ne warege Jekop erne me teitkwunten.
12 Nosso antepassado Jacó nos deu este poço. Ele, os seus filhos e os seus animais beberam água daqui. Será que o senhor é mais importante do que Jacó?
13 Ere tene awosein etep wom. Tatame eme gwo kelpok ate, yuri eme sene wak sok tete nenbe.
13 Então Jesus disse:
14 Metye. Tatame eme aren newobe ok ate, yuri eme wak sok sene beke kip te. Sene eme pap yenbo som metbetete. An emne newote ok e som me sekbe okkap. Eme ate, eme pap yenbo meten eme noub som temente.
14 mas a pessoa que beber da água que eu lhe der nunca mais terá sede. Porque a água que eu lhe der se tornará nela uma fonte de água que dará vida eterna.
15 Etep womke, te erne etep wom. Aneyen, ne ane ete ok newote. Yuri an ok sene beke kip sop, an gwo okmoi ok sene beke kip yan ti.
15 Então a mulher pediu: — Por favor, me dê dessa água! Assim eu nunca mais terei sede e não precisarei mais vir aqui buscar água.
16 Ere tene etep wom. Ne yin neri tame erne won erne panen ya.
16 — Vá chamar o seu marido e volte aqui! — ordenou Jesus.
17 Te awosein etep wom. An tame berai. Ere tene etep wom. Neri wobe tuma e seken. Ne tame berai.
17 — Eu não tenho marido! — respondeu a mulher. Então Jesus disse:
18 Neri kiyi atukum tame eme ep yekwo let. Nerenken tetan tame ere nereri tame seken berai. Ne etep woye. An tame berai. E sekenwai.
18 pois já teve cinco, e este que você tem agora não é, de fato, seu marido. Sim, você falou a verdade.
19 Etep womke, te sebera yan erne etep wom. Aneyen, an aboye, ne God eteri tuma wusoube tame. An nene tuma wuri womette.
19 A mulher respondeu: — Agora eu sei que o senhor é um
20 Nema Samaria tatame, nemri yeiwarege eme gwok tetan kowke yawon God erne etek sukye worabetem. Kem Juda kem wobe. Tatame eme Jerusalem komke yin God erne etek sukye worate. Beke kem etep wobe?
20 Os nossos antepassados adoravam a Deus neste monte , mas vocês, judeus, dizem que Jerusalém é o lugar onde devemos adorá-lo.
21 Ere tene sene etep wom. Ne ari tuma kenawaike metbe. Yuri kem gwote kow sene beke kip yawon, Apei erne sukye wora. Kem Jerusalem beke kip yin sukye wora.
21 Jesus disse:
22 Kem Samaria distrikri tatame, kem kemri sukye worabe tame erne noub beke met. Kem bepou me sukye worabe. Nema Juda nema nemri sukye worabe God erne noub metten, nema erne sukye worabe. Aren an Juda tame. God ere ane wom, an nowselri tatame emne sene pette, eme yenbo tete.
22 Vocês, samaritanos, não sabem o que adoram, mas nós sabemos o que adoramos porque a salvação vem dos judeus.
23 Apei ere abobe, tatame eme porereken wule seken erne sukye worate. Ere etepkap tatame emne sopbe. Epkap tatame eme God erne noub sukye worate yabel mekin mekinye. Gwopte eme etep nente.
23 Mas virá o tempo, e, de fato, já chegou, em que os verdadeiros adoradores vão adorar o Pai em espírito e em verdade. Pois são esses que o Pai quer que o adorem.
24 God ere wusomken berai, wou eterwou ere tetan. Eke erne sukye worate tatame nema erne sekenwai wouken erne sukye ek worate.
24 Deus é Espírito, e por isso os que o adoram devem adorá-lo em espírito e em verdade.
25 Te erne etep wom. God eter wom tame nema erne Krais wobe, ere yate nenbe, an etep metten. Ere yate, ere nemne wos nogwape peterate nenbe.
25 A mulher respondeu: — Eu sei que o
26 Ere tene etep wom. Eike nerenken tuma namdebe tame, aren, an Krais. Etep wom.
26 Então Jesus afirmou:
27 Eri wobetem tuma tepken, eri anepoi tame eme sene yam. Yan lam, ere ete ta teken tuma namdebetem, eme ep abo ep abom. Emri wuri tene beke etep womet. Ne be woske wometbe? O emri wuri erne beke etep womet. Beke ne teken tuma namdebe? Eme etep beke womet.
27 Naquele momento chegaram os seus discípulos e ficaram admirados, pois ele estava conversando com uma mulher. Mas nenhum deles perguntou à mulher o que ela queria. E também não perguntaram a Jesus por que motivo ele estava falando com ela.
28 Etep ten te teri ok tibetem gin etek mesginin te kom sagke sene yin komri tatame emne etep wom.
28 Em seguida, a mulher deixou ali o seu pote, voltou até a cidade e disse a todas as pessoas:
29 Kem epe yan la. Tame wuri ere ari kiyi nenbetem woskap ane akei wusouye. Ere kap eike? Kap God eter won yate wom tame o berai?
29 — Venham ver o homem que disse tudo o que eu tenho feito. Será que ele é o Messias?
30 Etep womke, kom tatame eme etep metem, eme kom sag mesginin erne late yim.
30 Muitas pessoas saíram da cidade e foram para o lugar onde Jesus estava.
31 Te tatame emne wote yimenem, Jisas eri anepoi tame eme erne etep wom. Tuma wusoube tame, ne awos a.
31 Enquanto isso, os discípulos pediam a Jesus: — Mestre, coma alguma coisa!
32 Ere emne etep wom. Ari tetan awos kem beke la.
32 Jesus respondeu:
33 Etep womke, anepoi tame eme etemwou etemwou namdelan etep wom. Kap erne tame wuri ere a sen yan newoye o?
33 Então os discípulos começaram a perguntar uns aos outros: — Será que alguém já trouxe comida para ele?
34 Ere emne etep wom. Ari Apei ere ane won yaku kerete wom. Ari a gwopkap. Ane won yam tame eter abobekap an etepke kerete, ere ane newom yaku an keren omote. E aren abe akap.
34 — A minha comida — disse Jesus — é fazer a vontade daquele que me enviou e terminar o trabalho que ele me deu para fazer.
35 Kau tame eme etep wobe. Lup epe pes epe pes omote, nema kwoi ek perte. Aren an kemne etep wobe. Kem yin now lan sewurte. Kwoi eme okwon site, kem yin kwoi perte. Etep wom. Eteri wom tuma somo gwopkap. Kem mane etep wote. Nema God eteri yaku yuri kerete. Etep mane wote. Kem epe yin la. Nogwape tatame eme Jisas erne kenawaike abote nenbe, kem yin kenawaike abobe wule emne wusoute, eme kenawaike abote.
35 Vocês costumam dizer: “Daqui a quatro meses teremos a colheita.” Mas olhem e vejam bem os campos: o que foi plantado já está maduro e pronto para a colheita.
36 God erne kenawaike abobe wule wusoube tatame God ere emne yenbo awosein nenbe. Eke kenawaike abobe tatame eme yenbo som temente. Kwoi perbe tatameken kwoi berbe tatameken eme metekwasbekap, tatame emne kiyi wusowum tatameken emne yuri wusowum tatameken eme kir etepke metekwasbe.
36 Quem colhe recebe o seu salário, e o resultado do seu trabalho é a vida eterna para as pessoas. E assim tanto o que semeia como o que colhe se alegrarão juntos.
37 Kau tame eme etep wobe. Tame wuri ere kwoi berbe, akeite tame wuri ere kwoi perbe. Ete tuma e seken. An kemne wobe. Tame wuri ere ari tuma kiyi yin wusoube. Sene akeite tame ere tuma kupa sene wusoube, tatame eme meten kenawaike abobe.
37 Porque é verdade o que dizem: “Um semeia, e outro colhe.”
38 An kemne won yibe, kem akeite tame eri berem kwoi kem yin perte. Akeite tame eme yaku eisau keren eme kwoi berem. Sene kem ek yin emri berem kwoi kem perbe. Ere etep wom.
38 Eu mandei vocês colherem onde não trabalharam; outros trabalharam ali, e vocês aproveitaram o trabalho deles.
39 Samaria kom sagri tatame nogwape eme ete ta teri tuma metem. Te emne etep wom. Jisas ere ari kiyi nenbetemkap ane maime wusowun omoye. Etep womke, tatame eme erne kenawaike abom.
39 Muitos samaritanos daquela cidade creram em Jesus porque a mulher tinha dito: “Ele me disse tudo o que eu tenho feito.”
40 Etep tem, Samaria tatame eme yan ere etemken temente, eme erne etep noub wobetem. Wobetemke, yabel pes ere ete komke temenem.
40 Quando os samaritanos chegaram ao lugar onde Jesus estava, pediram a ele que ficasse com eles, e Jesus ficou ali dois dias.
41 Temenem, sene tatame nogwape eme eri tuma noub metbetem, eme erne kenawaike abom.
41 E muitos outros creram por causa da mensagem dele.
42 Kenawaike abom, eme ete ta tene etep wom. Nema neren wom tumawou beke kenawaike meten ete tame erne kenawaike abo. Berai. Ere wom tuma nema neremri wanke metem. Etepkap, nema wobe, ete tame ere nowselri tatame etemne sene petbe, eme yenbo tebe. Etep wom.
42 Eles diziam à mulher: — Agora não é mais por causa do que você disse que nós cremos, mas porque nós mesmos o ouvimos falar. E sabemos que ele é, de fato, o Salvador do mundo.
43 Yabel pes tem, Jisas ere Samaria distrik mesginin Galili distrikke yim.
43 Depois de ficar dois dias ali, Jesus foi para a região da Galileia.
44 Eter ere kiyi etep wom. Tuma wusou tame emri maime komri tatame eme emne yenbo beke wo, eme emne magel taibetem. Etep wom.
44 Pois, como ele mesmo disse: “Um profeta não é respeitado na sua própria terra.”
45 Galili distrikke yim, Galiliri tatame eme erne pap yewom. Kiyi ete tatame eme Pasova awos Jerusalemke ate yim. Yim, Jisas ere awos abetem yabelke nenemkap, eme akei lam, eme metekwasem. Eteke, ere emri komke yam, eme erne pap yewom.
45 Quando chegou à Galileia, os moradores dali o receberam bem. É que eles tinham ido à Festa da Páscoa , em Jerusalém, e tinham visto tudo o que Jesus havia feito lá.
46 Ere Galili distrikke tetan kom Kanak yim. Kiyi ere etek temenem, ere womke, kelpok ere sene wain ok seken tem. Etek yim, ete komri apeilake eri yaku kere tame eri yen ere kapoyi eisau meten temenem. Yen ere Kaperneam komke temenem.
46 Jesus voltou a Caná da Galileia, onde havia transformado água em vinho. Estava ali um alto funcionário público que morava em Cafarnaum. Ele tinha em casa um filho doente.
47 Temenem, ete yaku kere tame ere metem, Jisas ere Judia distrik mesginin Galili distrikke yam, ere erne yin lan erne noubwai wometbetem. Areri yen ere sate nenbe. Ne Kaperneamke yin erne eyarte. Etep wometbetem.
47 Quando ouviu dizer que Jesus tinha vindo da Judeia para a Galileia, foi pedir a ele que fosse a Cafarnaum e curasse o seu filho, que estava morrendo.
48 Ere awosein etep wom. An akeite akeite rigrabe beke kip nen, etepkap kem ane kenawaike beke kip abo.
48 Jesus disse ao funcionário:
49 Apeilake ere erne etep wom. Aneyen, ne arenken yite. Ari yen sate wurken.
49 Ele respondeu: — Senhor, venha depressa, antes que o meu filho morra!
50 Jisas ere erne etep wom. Ne epe yi. Nereri yen ere beke kip sa. Etep wom, ete tame ere Jisas eri tuma kenawaike abon ek yim.
50 — Volte para casa! O seu filho vai viver! — disse Jesus. Ele creu nas palavras de Jesus e foi embora.
51 Yimke, kwokwos ere yibetemke, eri yaku kerebetem tame eme erne keluke yan lan etep wom. Neri yen ere yenbo tem.
51 No caminho encontrou-se com os seus empregados, que disseram: — O seu filho está vivo!
52 Ere emne etep wometem. Ere makapke yenbo tem? Eme erne awosein etep wom. Yere ere yaper metmenem, yabel pikeren sepiteyabetem, ere yenbo ek tem.
52 Então ele perguntou a que horas o filho havia começado a melhorar. Os empregados responderam: — Ontem, à uma da tarde, a febre passou.
53 Etep womke, ar ere abopitim, ere yere yabetemke, Jisas ere etep wom. Yen ere beke kip sa. Etep abopitim, eke ere eteri yentaken eme Jisas erne kenawaike abom.
53 Aí o pai lembrou que havia sido naquela mesma hora que Jesus tinha dito: “O seu filho vai viver.” Então ele e toda a família creram em Jesus.
54 Jisas ere Judia distrik mesginin Galili distrikke yan temenemke, ere ete yen erne eyarem, e eteri tewo pes nenem rigrabe.
54 Esse foi o segundo milagre que Jesus fez depois de ter ido da Judeia para a Galileia.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 4, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.