João 1
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs NTLH
1 Kiyisapewai nelken nowselken mak temenem, God eteri tuma ere temenem. Ete tuma ere God eterken temenem. Jisas Krais eter ere tuma. Eter ere God.
1 No começo aquele que é a Palavra já existia. Ele estava com Deus e era Deus.
2 Kiyisapewai Krais ere God eterken temenem.
2 Desde o princípio, a Palavra estava com Deus.
3 Eter womke, akeite wos ek tem. Be wos bepou beke te. God eter wom, Krais eterwou ere akeite wos ek seikim.
3 Por meio da Palavra, Deus fez todas as coisas, e nada do que existe foi feito sem ela.
4 Ere sene womke, tatame eme noub som temente wule ek tem. Sene womke, tatame eme porere yenbo pette wule ek tem.
4 A Palavra era a fonte da vida, e essa vida trouxe a luz para todas as pessoas.
5 Ete porere yenbo newobe tame ere tukap kerebe tame. Wule yaper nenbe tatame eme kerneirik tetan. Eme tukap kerebe tame erne worpulawoibe.
5 A luz brilha na escuridão, e a escuridão não conseguiu apagá-la.
6 God ere tame wuri erne won yam, eri sig Jon.
6 Houve um homem chamado João, que foi enviado por Deus
7 Won yam, ere tuma wusoute yam. Tukap kerebe tame eterne ere tatame emne eteri tuma wusoute yam. Ete tuma mette tatame eme Jisas erne kenawaike abote, eme porere yenbo ek pette, eke ere emne wusoute yam.
7 para falar a respeito da luz. Ele veio para que por meio dele todos pudessem ouvir a mensagem e crer nela.
8 Jon eter ere tukap kerebe tame berai. Ere tukap kerebe tame eteri tuma wusoute yam.
8 João não era a luz, mas veio para falar a respeito da luz,
9 Jisas eter ere tukap seken. Ere tatame emne porere yenbo newobe tame. Eter ere nowselke yam.
9 a luz verdadeira que veio ao mundo e ilumina todas as pessoas.
10 Kiyi God ere wom, Krais ere nowselken tatameken seikim. Yuri ere yan tatame etemken temenem, eme erne mak metmenem.
10 A Palavra estava no mundo, e por meio dela Deus fez o mundo, mas o mundo não a conheceu.
11 Ere kantri Israelke yam, Juda tatame eme erne pap beke yewo.
11 Aquele que é a Palavra veio para o seu próprio país, mas o seu povo não o recebeu.
12 Kau eme erne pap yewom. Ete tatame eme erne kenawaike abobetem, God ere emne etep wom. Kem ari yen. Etep wom.
12 Porém alguns creram nele e o receberam, e a estes ele deu o direito de se tornarem filhos de Deus.
13 Ete tatame eme God eteri yen bepou beke te. Nawo te yen warwibekap eme God eteri yen beke te. Sir bisi yibe wulek eme God eteri yen beke te. Anenawo epri porerek eme God eteri yen beke te. Berai. God eteri porere selpapke eme eteri yen seken tem.
13 Eles não se tornaram filhos de Deus pelos meios naturais, isto é, não nasceram como nascem os filhos de um pai humano; o próprio Deus é quem foi o Pai deles.
14 God eteri tumakap tame, Jisas, ere nowselke yam, ere neremken temenem. Temenem, eri wusom neremri wusomkap tem. God eteri mure Jisas eterken temenem, kobo labe wule seken eterken temenem. Nema eteri mure eisau lam, nema metem, ere Apei God Eteri Yen wurisubu.
14 A Palavra se tornou um ser humano e morou entre nós, cheia de amor e de verdade. E nós vimos a revelação da sua natureza divina, natureza que ele recebeu como Filho único do Pai.
15 Jon ere Jisas erne abon ere tatame nogwape emne wusowun etep wom. Nawoi te ane kiyi warwiyim. Tame wuri eri nawo te erne yurik warwiyim. Kiyisapewai ete tame ere Hevenke temenem, etepkap an erne ari Aneyen wobe. Jon ere etep wom.
15 João disse o seguinte a respeito de Jesus: — Este é aquele de quem eu disse: “Ele vem depois de mim, mas é mais importante do que eu, pois antes de eu nascer ele já existia.”
16 Jisas ere kobo eisau labe tame, eke ere nemne kwokwos kwokwos yenbowai nenbe.
16 Porque todos nós temos sido abençoados com as riquezas do seu amor, com bênçãos e mais bênçãos.
17 God eteri wule ep yekwo let ep yekwo let ere Moses erne newom, Moses ere ete wule tatame emne newom. God eteri kobo labe wule, eteri tuma seken Jisas Krais eter ere nemne newom.
17 A lei foi dada por meio de Moisés, mas o amor e a verdade vieram por meio de Jesus Cristo.
18 Eike tame wuri ere God erne beke la. God Eteri Yen ere God eterken tetan, eke eter ere Apei eri tebekap nemne noub wusoube.
18 Ninguém nunca viu Deus. Somente o Filho único, que é Deus e está ao lado do Pai, foi quem nos mostrou quem é Deus.
19 Juda tame eme God eri akek yaku kerebetem tameken Livai tameken emne won yim, eme Jerusalem mesginin Jon erne wolate yim. Eme yin Jon erne etep wolam. Jon, God eter nene won yam o?
19 Os líderes judeus enviaram de Jerusalém alguns sacerdotes e levitas para perguntarem a João quem ele era.
20 Etep womke, Jon ere tuma rebe beke te, ere genik awosein etep wom. God eter wom tame Krais eter ere tatame emne sene pette. An eterkap berai. Ari yaku kena.
20 João afirmou claramente: — Eu não sou o
21 Eme erne sene wometem. Ne eike? Ne Elaija, God eteri kiyi temenem tuma wusoubetem tame o? Ere awosein etep wom. Berai. An Elaija berai. Eme erne sene wometem. Nema God eteri tuma wusou tame erne kouten. Ne eter o? Ere sene etep wom. Berai. An akeite tame.
21 Eles tornaram a perguntar: — Então, quem é você? Você é Elias? — Não, eu não sou! — respondeu João. — Você é o — Não! — respondeu ele.
22 Eme erne sene wometem. Ne eike? Nemne won yam tame emne nema yin mapeke awosein wote? Etepkap ne neri tebekap nemne noub wusoute.
22 Aí eles disseram a João: — Diga quem é você para podermos levar uma resposta aos que nos enviaram. O que é que você diz a respeito de você mesmo?
23 Ere emne awosein etep wom. God eteri tuma wusoubetem tame, Aisaia, eter womkap, an etep nenbe. An tameken berai emik nubke etep wote. Kem Aneyen eri yate nenbe kelu noub eyarte. Jon ere etep wom.
23 João respondeu, citando o profeta Isaías: — “Eu sou aquele que grita assim no deserto: preparem o caminho para o Senhor passar.”
24 Ete tame, Farisi tame eme emne won yam.
24 Os que foram enviados eram do grupo dos fariseus ;
25 Eme erne sene wometem. Ne woye, ne God eter wom tame berai, ne Elaija berai, ne God eteri tuma wusoube tame berai. Etep woye, etepkap beke ne tatame emne baptais ok wirube?
25 eles perguntaram a João: — Se você não é o Messias, nem Elias, nem o Profeta que estamos esperando, por que é que você batiza?
26 Ere emne sene etep wom. An tatame emne okke wirube. Ari kerebe yaku e eisau berai. Tame wuri keremken tetan, kem erne beke la.
26 João respondeu: — Eu batizo com água, mas no meio de vocês está alguém que vocês não conhecem.
27 Ere eri yaku taste. Ere tame eisau, ere tame yenbo, nesa situk wurik beke kip si. An yen nebulekap, an selke site. Ere etep wom.
27 Ele vem depois de mim, mas eu não mereço a honra de desamarrar as correias das sandálias dele.
28 Eme Betani komke temenem, eme etepke namdem. Betani kom e Jordan peik keraruke tetan. Jon ere tatame emne etek baptais ok wirubetem.
28 Isso aconteceu no povoado de Betânia, no lado leste do rio Jordão, onde João estava batizando.
29 Kwokwos Jisas ere keluke yabetem, Jon ere erne lan etep wom. Kem ek la. Ete tame ere God eterne kwar pete nenbe sipsip yen. Tatame eme God erne kwar pelawoibetem, Jisas ere nowselri tatame emne kobo lan wule yaper peten sepitte.
29 No dia seguinte, João viu Jesus vindo na direção dele e disse: — Aí está o Cordeiro de Deus, que tira o pecado do mundo!
30 Ete tame kiyi an kemne etep wom. Ari nawoi te ane kiyi warwiyim, tame wuri eri nawo te erne yurik warwiyim. Kiyisapewai ere Hevenke temenem, eteke an erne ari Aneyen wobe. An etep kiyi wom.
30 Eu estava falando a respeito dele quando disse: “Depois de mim vem um homem que é mais importante do que eu, pois antes de eu nascer ele já existia.”
31 Aren an erne kiyi beke met. Tatame eme ete tame erne noub mette, eke an yan Juda tatame emne baptais ok wirubetem. Ere etep wom.
31 Eu mesmo não sabia quem ele era, mas vim, batizando com água para que o povo de Israel saiba quem ele é.
32 Jon ere sene etep wom. An etep lam, God Eri Wou ere Heven mesginim, ere ap bourkap ten yan yeirin Jisas eterke yan sim.
32 João continuou: — Eu vi o Espírito descer do céu como uma pomba e parar sobre ele.
33 An erne mak noub lamenem. Mak noub lamenem, God ere ane wom, tatame emne baptais ok wirute wom. Wom, God ere ane etep wom. Ari Wou ere Heven mesginin tame wuri eterke yeirin site. Ete tame ere Ari Wou tatame emne newote. Ere ane etep wom.
33 Eu não sabia quem ele era, mas Deus, que me mandou batizar com água, me disse: “Você vai ver o Espírito descer e parar sobre um homem. Esse é quem batiza com o Espírito Santo.”
34 An etep lam, eke an kemne wobe. Ete tame ere God Eteri Yen seken. Etep wom.
34 E eu vi isso e por esse motivo tenho declarado que ele é o Filho de Deus.
35 Kwokwos Jon ere eteri anepoi tame pesken eme etek sene temenem.
35 No dia seguinte, João estava outra vez ali com dois dos seus discípulos.
36 Temenem, Jisas ere yabetem, Jon ere erne lan etep wom. Kem ek la. God eterne kwar pete nenbe sipsip yen ere e.
36 Quando viu Jesus passar, disse: — Aí está o Cordeiro de Deus!
37 Jon eteri anepoi tame pes epe etep metem, eke epe Jisas erne semowun yim.
37 Quando os dois discípulos de João ouviram isso, saíram seguindo Jesus.
38 Semowun yim, Jisas ere epne petkwo lam, epe erne semoumenem, eke ere epne etep wometem. Kep beke yabe? Epe erne awosein etep wom. Rabai, ne ma akek tetan? Rabai sig tuma somo e Tuma Wusoube Tame.
38 Então Jesus olhou para trás, viu que eles o seguiam e perguntou: Eles perguntaram: — Rabi, onde é que o senhor mora? (“Rabi” quer dizer “mestre”.)
39 Ere epne etep wom. Kep yan late. Etep womke, epe yin eri temenem ake lam. Epe perpe yabelke yin lan eterken etek sin teketem.
39 — Venham ver! — disse Jesus. Então eles foram, viram onde Jesus estava morando e ficaram com ele o resto daquele dia. Isso aconteceu mais ou menos às quatro horas da tarde.
40 Tame pes epe Jon eteri wom tuma meten Jisas eterne semowun yim, wuri eteri sig Andru. Ere Saimon Pita eteri mase.
40 André, irmão de Simão Pedro, era um dos dois homens que tinham ouvido João falar a respeito de Jesus e por isso o haviam seguido.
41 Agetage Andru ere yin lake Saimon erne yin lan etep wom. Nesa akeite tameken nesa God eter wom tame Krais erne laye.
41 A primeira coisa que André fez foi procurar o seu irmão Simão e dizer a ele: — Achamos o
42 Etep womke, Andru ere Saimon erne panen Jisas erne yin lam. Jisas ere Saimon erne lan etep wom. Ne Saimon, Jon eteri yen. Yuri nema neri sig Sifas wote. Etep wom. Juda tame etemri tumak eme Sifas wobe. Grik tuma Pita wobe. Sig somo e Pape.
42 Então André levou o seu irmão a Jesus. Jesus olhou para Simão e disse:
43 Kwokwos Jisas ere Galili distrikke yite wom, ere Filip erne lan etep wom. Ne arenken yite. Etep wom.
43 No dia seguinte, Jesus resolveu ir para a região da Galileia. Antes de ir, foi procurar Filipe e disse:
44 Filip ere Betsaida komri tame, ere Andruken Pitaken etepri kom tame.
44 Filipe era de Betsaida, de onde eram também André e Pedro.
45 Sene Filip ere Nataniel erne sopen yin lan erne etep wom. Kiyi Moses ere Juda wule siglouke bas rasem. God eter wom tame ere eterne bas rasem. Kiyi temenem tuma wusoube tame etem kir eme siglou bas rasem. God eter wom tame eme eterne bas rasem. Ete tame nema erne laye. Ere Nasaret komri tame, ere Jisas, Josep eteri yen.
45 Filipe foi procurar Natanael e disse: — Achamos aquele a respeito de quem Moisés escreveu no
46 Nataniel ere erne etep wom. Nasaret e kom yaper. God eter wom tame, Krais ere ete komke beke kip te. Filip ere erne awosein etep wom. Neren epe yan la. Etep wom.
46 Natanael perguntou: — E será que pode sair alguma coisa boa de Nazaré? — Venha ver! — respondeu Filipe.
47 Jisas ere lam, Nataniel ere yabetem, ere erne etep wom. Ek la. Israelri tame yenbo ere yabe. Ere tuma wuri beke yikwokwo.
47 Quando Jesus viu Natanael chegando, disse a respeito dele:
48 Etep womke, Nataniel ere erne etep wometem. Ne ane mapeke metten? Ere erne awosein etep wom. Kiyi Filip ere nene mak woye, ne yipyokwo somok simenye, an nene laye.
48 Então Natanael perguntou a Jesus: — De onde o senhor me conhece? Jesus respondeu:
49 Etep womke, Nataniel ere erne awosein etep wom. Tuma wusoube tame, ne God Eteri Yen. Ne Israel kom panen site nenbe apeilake.
49 Então Natanael exclamou: — Mestre, o senhor é o Filho de Deus! O senhor é o Rei de Israel!
50 Jisas ere erne awosein etep wom. An nene epke woye. Ne yipyokwo somok simenye, an nene etek laye. Etep woye, eke ne ane agetage kenawaike aboye. An nene etep woye, ete wos nebule. Yuri ne ari mure eisau ek late.
50 Jesus respondeu:
51 An kemne sekenke wobe. Yuri kem late, nel erukap lat raste, kem late nenbe, an Tatame Etemne Lan Yeirin Tame, God eteri kom tame eme ane lan yau yeirbetete nenbe. Jisas ere etep wom.
51 Eu afirmo a vocês que isto é verdade: vocês verão o céu aberto e os anjos de Deus subindo e descendo sobre o
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 1, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.