Hebreus 9
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs NTLH
1 Kiyi God ere tatame etemken tuma namderasem, ere eterne sukye wora wule emne newom. Eterne sukye worabetem ake tatame eme gwote nowselke kerem.
1 A primeira aliança tinha leis sobre a adoração e tinha também um santuário construído por seres humanos, onde se adorava a Deus.
2 E ake eme sipsip wuske kerem, mate eisau eme ete ake borke eisin ake puri peskap temenem. Gwope yekwo wora ake purik rasen yamenem wos emri sig gwo. Lam wuri etek temenem. Tiy wuri kir temenem. God eterne newobetem geil etek kir temenem. Eke eri gwope yekwo wora eme sig etep wobetem. Ake Puri Yenbo.
2 Foi armada uma Tenda , dividida em duas partes. Na parte da frente, chamada Lugar Santo , ficavam o candelabro e a mesa com os pães oferecidos a Deus.
3 Mate eme ete ake borke eisin yamenem sebken emi ake puri eme sig etep wobetem. Ake Puri Yenbosubuwai. God eter temenem emi.
3 Atrás da segunda cortina ficava a parte que era chamada de Lugar Santíssimo .
4 Wos pes e sebken yekwo ake puri etek temenem. Wuri e golke nenem tiy. E bos yenbo yabe me lisbe tiy. Eme ete me take lisbetem, God ere bos meten metekwasbetem. Wos pes e bokis. Bokis eme nenem, sene eme gol peten elik wolem. Ete bokis eme sig etepke wobetem. God Eterken Namderasem Tuma Bokis. Bokis puri wos etek yewomenem. Wuri e golke rasem ou. Awos ete ou meike yewomenem. Ete awos emri sig etep wobetem. Mana. Kiyi God ere wom, ete mana ere nelke yeirbetem, Israel tatame eme peten abetem. Kera eme peten ete ouke yewom. Aron eri kwokwul kiyi ere gi senim, ete kwokwul ere bokiske kir yewomenem. Kiyi God ere Aron erne yaku newom, Aron eri kwokwul ere gi senim. Eke tatame eme etep lam, eme etep wom. God ere Aron erne won yam. Etep wom. Barapai pape pes, kiyi God ere eri tuma etek bas rasem pape pes ete bokiske kir yewomenem.
4 Ali estava colocado o altar de ouro onde era queimado o incenso, e também estava colocada a arca da aliança , toda coberta de ouro. Dentro da arca estavam a vasilha de ouro com o maná , o bastão de Arão, do qual tinham saído brotos, e as duas placas de pedra com os mandamentos escritos nelas.
5 Memake pes epe bokis luke temenem. Ete bokis lu e God ere tatame emne kobo lan etemri wule yaper peten sepitbem emi. Epe ete luke temenem, epe God eteri komri tame yenbokap. Ete wurare wurare wosri tuma an gwopte kuyese beke kip wusou.
5 Em cima da arca, representando a Presença Divina, estavam os querubins , com as suas asas abertas sobre o lugar onde os pecados eram perdoados. Mas agora não é o momento de explicar os detalhes dessas coisas.
6 Ake eri wos etepkap temenem, kwokwos kwokwos God eri ake yaku kere tame eme emri yaku kerebetem, eme God eri bulmakau wuske kerem ake gwope yekwo wora ake purik wur worabetem.
6 Depois de tudo isso ter sido preparado, os sacerdotes entram todos os dias na parte da frente da Tenda, que é o Lugar Santo, para cumprir os seus deveres religiosos.
7 God eri ake yaku kere tame etemri keryen eterwou ere sebken yekwok temenem ake purik wiwi etek wur worabetem. Nabe wuri ere tewo wurik wur worabetem. Ere bepou beke wur. Berai. Ere bulmakau pen nep peten sen ek wurbetem. Wurbetem, kiyi ere eteri wule yaper abon nep etek siren God erne newobetem. Sene ere eikse aksen wule yenbo yaper nenbetem tatame etemri wule yaper abon bulmakau nep etek siren God erne newobetem.
7 Mas somente o Grande Sacerdote entra na parte de trás, que é o Lugar Santíssimo, e isso apenas uma vez por ano. Ele oferece a Deus o sangue de animais, em favor de si mesmo e também pelos pecados que o povo cometeu sem saber que estava pecando.
8 Etep tem, nema metem, kiyi sipsip wuske kerem God eteri akek temenem yabel, eme Ake Puri Yenbowai wurbe wule mak metmenem. God Eteri Wou ere nemne etep peteram.
8 Por meio disso tudo, o Espírito Santo nos ensina, de modo bem claro, que a entrada para o Lugar Santíssimo ainda não foi aberta enquanto a parte da frente, que é o Lugar Santo, continuar sendo usada.
9 Emri kiyi nenbetem wule e nemne gwopte tetan tatame nemne porere newobe, nema etep metten. Tatame eme God erne kwar pen erne wos newobe, e God erne sukye worabe tatame eme porere yenbo beke pet.
9 Isso é um símbolo para hoje. Quer dizer que as ofertas e os sacrifícios de animais oferecidos a Deus não tornam perfeito o coração das pessoas que o adoram.
10 Ete wule e Juda etem etep nenbekap, e awos abe wule, ok abe wule, ok wibe wule, wusomri wule. Ete wule eme nenen yi yin, God ere ete wule nasekite yabelken tete. Sene God ere wule ager wuri seikte.
10 Essas ofertas e sacrifícios têm a ver somente com comida, com bebida e com várias cerimônias de purificação . São regras externas que têm valor somente até que Deus renove todas as coisas.
11 Sene Krais ere yam, ere God eteri akeri apeilake tem, gwopte tetan wule yenbo ere ete wule lakerebe, God eteri sipsip wuske kerem ake eisau, ake yenbowai, ere etek wurim. Ete ake yenbowai e kiyiri ake me teitkwunten. Ete ake more tamek beke kere. Ete ake e gwote nowselke beke te.
11 Mas Cristo veio como o Grande Sacerdote das coisas boas que já estão aqui. A Tenda em que ele serve é melhor e mais perfeita e não foi construída por seres humanos, isto é, não é deste mundo.
12 Ete ake eri Ake Puri Yenbosubuwai Krais ere etek wurim. Ere meme nep o bulmakau yen etemri nep beke sen wur. Berai. Tewo wurik ere eteri maime nepke sen wurim. Wurim, ere kwar pe yaku keren omom. Etepkap, nerem nenbetem wule yaper ere akei tukem. Tokwo sene beke kip newo. Eke, nema noub som yenbo temente.
12 Quando Cristo veio e entrou, uma vez por todas, no Lugar Santíssimo , ele não levou consigo sangue de bodes ou de bezerros para oferecer como sacrifício. Pelo contrário, ele ofereceu o seu próprio sangue e conseguiu para nós a salvação eterna.
13 Juda etem nenbe wule gwopkap. Tatame eme wule yaper nenbetem, eme tatame yaper tebetem. Etep tebetem, sene God eteri akek yaku kerebetem tame eme bulmakau nawo kerke lisbetem, sene eme subu petem, eme meme nepken bulmakau taure eri nep kir peten ere tatame emri wuske neberan sewurbetem. Etepkap, God ere lam, eme tatame yenbo sene tebetem. Eme etep nenbetem.
13 O sangue de bodes e de touros e as cinzas da bezerra queimada são espalhados sobre as pessoas impuras , e elas ficam purificadas por fora.
14 Krais eteri nep ere ete wule teitkwunbe. God eteri som temente Wou ere Krais erne mure newom, Krais ere eteri maime wusom God erne newom. Ere wule yaper beke wuri nen, eri wusom yenbok temenemke, ere eteri wusom God erne kwar pem. Etepkap, eteri nepke nema selpap yenbo peten wule yaper mesginin sene nema som temente, God eteri yaku kuyese kerebe.
14 Se isso é assim, imaginem então quanto maior ainda é o poder do sangue de Cristo! Por meio do Espírito eterno ele se ofereceu a si mesmo a Deus como sacrifício sem defeito. E o seu sangue nos purifica por dentro, tirando as nossas culpas; assim podemos servir ao Deus vivo, pois já não praticamos cerimônias que não valem nada.
15 Krais ere yuri namderasem tuma lakere tame. Tatame eme kiyi namderasem tuma semenem, eme wule yaper som nenbetem. Nenbetem, Krais ere sam, ere emri nenbetem wule yaper eke tukem. Krais ere God erken tatame etemken etemri borke tetan, etepkap God ere emne yaper awosein beke kip nen. Krais eterke God eri wobetem tatame emne God ere newote womkap, eme pette, eme noub som temente.
15 Portanto, é Cristo quem consegue fazer uma nova aliança , para que os que foram chamados por Deus possam receber as bênçãos eternas que o próprio Deus prometeu. Isso pode ser feito porque houve uma morte que livrou as pessoas dos pecados que praticaram enquanto a primeira aliança estava em vigor.
16 Nemri wule wuri ere gwopkap. Tame ere kelpe som temente, ere etep abobe. Yuri an sate, ari wosbas eme tatame emne wosate. Ari wosbas pette tame emri sig an kiyi wusoute, yuri an satek, eme ari wos ek pette. Etep abobe, eme yuri ari wos wosatekap tuma ere siglouke bas raste. Yuri ere sate, eme ete siglou late, eme eri wosbas etepkap wosan newopit peteyate. Tame ere mak saten, eri wosbas eme beke kip pet.
16 Onde há um testamento , é necessário provar que a pessoa que o fez já morreu.
17 Siglou bas rasem tame ere mak samente, e siglou eme bepou me rasmente. Maime ere satek, eme siglou lan wos ek wosate.
17 Pois o testamento não vale nada enquanto estiver vivo quem o fez; só depois da morte dessa pessoa é que o testamento tem valor.
18 Etepkap, kiyi God ere Juda tatame etemken tuma etep namderasem. Eme bulmakau peten wak regen nep peten sirbetem. Etep nenbetem, God ere namderasem tuma eme etep tebetem. Tame eme bulmakau beke pe, God ere eri wom tuma ere beke pauk nen.
18 É por isso que a primeira aliança entrou em vigor somente com o uso do sangue de animais.
19 Kiyi Moses ere tatame emne God eri wule tuma emne kiyi akei wusowumke, sene ere bulmakau yen eri nepken meme nepken peten okke leseram. Leseran, ere me ku wuri kwosim. Me sig e hisop. Kwosem, ere sipsip take peten kuk keren me ku leyen nepke tesupun sen neberan sewurbetem. God eri tuma bas rasem siglou ere nep kir etek neberam. Ere tatame etemne kir neberan sewurbetem.
19 Em primeiro lugar, Moisés anunciou ao povo todos os mandamentos conforme estavam na lei . Depois pegou o sangue dos bezerros e dos bodes, misturou com água e borrifou o livro da lei e todo o povo, usando lã tingida de vermelho e hissopo .
20 Neberan sewurbetem, ere etep wom. God ere keremken namderasem tuma ere kemne etep nente nenbe. Gwo nep nema etep labe, nema metbe, God eri namderasem tuma ere nente nenbe.
20 Então disse: “Este é o sangue que sela a aliança, que Deus mandou vocês obedecerem.”
21 Etep womke, sene God erne sukye worabetem sipsip wuske kerem akeken akek rasmenem sukye worabetem ouke Moses ere nep etek neberan sewurbetem.
21 Da mesma forma Moisés também borrifou sangue sobre a Tenda e sobre todos os objetos usados na adoração.
22 God ere Moses erne newom wule etep wom. Wos nogwape nepke neberate, ete wos yenbo tete. Tatame emri nenbe wule yaper, nep beke yeir, ete wule yaper God ere beke kip peten sepit. Ete wos ere som abote.
22 De fato, de acordo com a lei, quase tudo é purificado com sangue. E, não havendo derramamento de sangue, não há perdão de pecados.
23 Hevenke tetan wos e wos sekenwai. God eri nowselke temenem sipsip wuske kerem akeken akek rasmenem wosken e Hevenke tetan woskap nenem. E wos seken berai. Eke, Juda tatame eme bulmakau pen eme ete wos nep etek neberabetem. Ete wos God ere yenbo wobe. Hevenke tetan wos e wos seken. Akeite nep yenbo ere ete wos noub nenem. God ere ete wos yenbo wobe.
23 Essas coisas, que eram cópias das realidades celestiais, deviam ser purificadas desse modo; mas as próprias coisas celestiais exigem sacrifícios bem melhores.
24 Kiyi God ere akek yaku kerebetem tame eme God erne kwar pebetem, eme tamek kerem akek wurin kwar etek pebetem. Ete ake e God eteri ake seken berai. Ete ake e Hevenke tetan akekap peterate nenem ake. E tamek kerem ake, Krais ere etek beke wur. Ere God eter tetan kom Hevenke wurim. Wurim, gwopte ere God eterken tetan, etepkap ere nemne kobo labe.
24 Cristo não entrou num Lugar Santo feito por seres humanos, que é a cópia do verdadeiro Lugar. Ele entrou no próprio céu, onde agora aparece na presença de Deus para pedir em nosso favor.
25 Nabe nabek God eri ake yaku kere tame etemri apeilake ere Ake Puri Yenbosubuwaike bulmakau nep sen wurin God erne kwar pebe. Krais ere tewok tewok beke wur, etep beke nen.
25 O Grande Sacerdote entra, todos os anos, no Lugar Santíssimo , levando consigo sangue de um animal. Porém Cristo não entrou para se oferecer muitas vezes.
26 Krais ere tewok tewok etep nente wom, etepkap ere mus eisau tewok tewok pauk metbetete wom. God ere nowsel seikim yabel yan gwopte som temente, ere mus tewok tewok pauk metbetete wom. An wobe, gwopte nowsel omote nenbe yabelke Krais ere tewo wurik yam. Yam, ere etep wom. Tatame eme ane pen sate, an maime God erne kwar pete. Etep wom, eme erne pen sam, ere wule yaper peten sepitim.
26 Se fosse assim, ele teria de sofrer muitas vezes desde a criação do mundo. Pelo contrário, uma vez por todas ele apareceu agora, quando os tempos estão chegando ao fim, para tirar os pecados por meio do sacrifício de si mesmo.
27 God ere etep wom. Tatame nogwape eme tewo wurik sate, sene an emne tuma namdete. Etep wom.
27 Cada pessoa tem de morrer uma vez só e depois ser julgada por Deus.
28 Krais ere etepwou nenem. Ere tewo wurik God erne kwar pen sam. Sam, ere tatame nogwape etemri wule yaper peten sepitte eke sam. Yuri ere sene yate. Sene yate, ere tatame emri wule yaper sene beke kip peten sepit. Wule yaper peten sepitbe, ere akei kiyi omom. Ere sene yate, erne koumente tatame etemwoune ere sene yan pette nenbe.
28 Assim também Cristo foi oferecido uma só vez em sacrifício, para tirar os pecados de muitas pessoas. Depois ele aparecerá pela segunda vez, não para tirar pecados, mas para salvar as pessoas que estão esperando por ele.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Hebreus 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.