Hebreus 9
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs AAI
1 Kiyi God ere tatame etemken tuma namderasem, ere eterne sukye wora wule emne newom. Eterne sukye worabetem ake tatame eme gwote nowselke kerem.
1 Obaibasit wantoro’ot nan ana maramaim, bora’ara’aten isan ana ofafar i ma’am naatu bora’ara’aten ana sis auman ana efan i hiwowab batabat.
2 E ake eme sipsip wuske kerem, mate eisau eme ete ake borke eisin ake puri peskap temenem. Gwope yekwo wora ake purik rasen yamenem wos emri sig gwo. Lam wuri etek temenem. Tiy wuri kir temenem. God eterne newobetem geil etek kir temenem. Eke eri gwope yekwo wora eme sig etep wobetem. Ake Puri Yenbo.
2 Yoyoban ana sis hiwowowab wanawanan ana itinin i iti na’atube, bar awan tetenane i kakafiyin, nati’imaim i ramef ana batabat efan hiyai, gem ta hiwowab hirouw imaim sibor ana rafiy hiya hisisibor.
3 Mate eme ete ake borke eisin yamenem sebken emi ake puri eme sig etep wobetem. Ake Puri Yenbosubuwai. God eter temenem emi.
3 Faifuw hitaiy re’ere ufunane bar awan bairou’abin i kakafiyin, kakafiyin anababatun.
4 Wos pes e sebken yekwo ake puri etek temenem. Wuri e golke nenem tiy. E bos yenbo yabe me lisbe tiy. Eme ete me take lisbetem, God ere bos meten metekwasbetem. Wos pes e bokis. Bokis eme nenem, sene eme gol peten elik wolem. Ete bokis eme sig etepke wobetem. God Eterken Namderasem Tuma Bokis. Bokis puri wos etek yewomenem. Wuri e golke rasem ou. Awos ete ou meike yewomenem. Ete awos emri sig etep wobetem. Mana. Kiyi God ere wom, ete mana ere nelke yeirbetem, Israel tatame eme peten abetem. Kera eme peten ete ouke yewom. Aron eri kwokwul kiyi ere gi senim, ete kwokwul ere bokiske kir yewomenem. Kiyi God ere Aron erne yaku newom, Aron eri kwokwul ere gi senim. Eke tatame eme etep lam, eme etep wom. God ere Aron erne won yam. Etep wom. Barapai pape pes, kiyi God ere eri tuma etek bas rasem pape pes ete bokiske kir yewomenem.
4 Nati’imaim i gemogem ta fi’ufiu afunin isan gold amaim hiwowab, naatu obaibasit ana Mouw gold amaim hiwowab hirouw. Nati Mouw wanawanan i manna ana kibub gold amaim hibu’ur hiwan, Aaron ana tu marasika rourin mamatar naatu kabay rebah rou’ab God ana tur 10 hikikirum auman hiwan hiya.
5 Memake pes epe bokis luke temenem. Ete bokis lu e God ere tatame emne kobo lan etemri wule yaper peten sepitbem emi. Epe ete luke temenem, epe God eteri komri tame yenbokap. Ete wurare wurare wosri tuma an gwopte kuyese beke kip wusou.
5 Mouw tafanamaim tounamatarabe rou’ab hitar God ana taragub na’atube, bowabow kakafih notawiyen ana efanamaim bebeh hitatar hibatabat. Baise boun i men ana ma anikinitur iti sawar etei isah ana’omih.
6 Ake eri wos etepkap temenem, kwokwos kwokwos God eri ake yaku kere tame eme emri yaku kerebetem, eme God eri bulmakau wuske kerem ake gwope yekwo wora ake purik wur worabetem.
6 Sis wanawanan sawar i iti na’atube hiyayabuna ufunamaim, firis hai bowabow isan mar etei hirur i bar awan tetenane imaim hibowabow.
7 God eri ake yaku kere tame etemri keryen eterwou ere sebken yekwok temenem ake purik wiwi etek wur worabetem. Nabe wuri ere tewo wurik wur worabetem. Ere bepou beke wur. Berai. Ere bulmakau pen nep peten sen ek wurbetem. Wurbetem, kiyi ere eteri wule yaper abon nep etek siren God erne newobetem. Sene ere eikse aksen wule yenbo yaper nenbetem tatame etemri wule yaper abon bulmakau nep etek siren God erne newobetem.
7 Baise sis awan bairou’abin i firis ukwarin akisinamo irur. Naatu nati i kwamur ta’imon wanawananamaim mar ta’imonamo rur. Runamih i men asir rurumih, baise rara boro nab narun i ana bowabow kakafih isan naatu sabuw hai kasiyomaim kakafih hisisinaf isan nasibor.
8 Etep tem, nema metem, kiyi sipsip wuske kerem God eteri akek temenem yabel, eme Ake Puri Yenbowai wurbe wule mak metmenem. God Eteri Wou ere nemne etep peteram.
8 Anun Kakafiyin bebeyan bi’obaiyih Tafaror Bar sis awan bairou’abin Kakafiyin, Kakafiyin Anababatun ana ef men hibotawiy, anayabin bar awan tetenane imaim hibowabow.
9 Emri kiyi nenbetem wule e nemne gwopte tetan tatame nemne porere newobe, nema etep metten. Tatame eme God erne kwar pen erne wos newobe, e God erne sukye worabe tatame eme porere yenbo beke pet.
9 Sawar iti etei i ina’inan na’atube boun isan bi’obaiyit. Anayabin nati ana veya’amaim sabuw kwafirenayah siwar naatu sibor hibow hina hisisibor, dogoroh wanawanan hai naniyan hibaib i men kukusouwimih.
10 Ete wule e Juda etem etep nenbekap, e awos abe wule, ok abe wule, ok wibe wule, wusomri wule. Ete wule eme nenen yi yin, God ere ete wule nasekite yabelken tete. Sene God ere wule ager wuri seikte.
10 Sawar iti etei i biyat ana ofafar, bay aa, harew tom, naatu harew kif hai ef ta ta imaim hima hisinaf inan Regah ana ef boubun botawiy.
11 Sene Krais ere yam, ere God eteri akeri apeilake tem, gwopte tetan wule yenbo ere ete wule lakerebe, God eteri sipsip wuske kerem ake eisau, ake yenbowai, ere etek wurim. Ete ake yenbowai e kiyiri ake me teitkwunten. Ete ake more tamek beke kere. Ete ake e gwote nowselke beke te.
11 Baise Keriso i na sawar gewasih himatar tema’ama hai Firis Gagamin matar, naatu in sis gagamin rousouwin anababatun imaim run. Iti sis men sabuw umahimaim hiwowab naatu men iti tafaram turin.
12 Ete ake eri Ake Puri Yenbosubuwai Krais ere etek wurim. Ere meme nep o bulmakau yen etemri nep beke sen wur. Berai. Tewo wurik ere eteri maime nepke sen wurim. Wurim, ere kwar pe yaku keren omom. Etepkap, nerem nenbetem wule yaper ere akei tukem. Tokwo sene beke kip newo. Eke, nema noub som yenbo temente.
12 Mar moumurih na’in isan mar ta’imon rara bai Bar Kakafiyin, Kakafiyin anababatun run, men goat o cow orot hai rara bai runamih. Baise Keriso taiyuwin ana rara bai run, naatu nati rara’amaim mar etei kakafin ana fafatumane rufamit tatit.
13 Juda etem nenbe wule gwopkap. Tatame eme wule yaper nenbetem, eme tatame yaper tebetem. Etep tebetem, sene God eteri akek yaku kerebetem tame eme bulmakau nawo kerke lisbetem, sene eme subu petem, eme meme nepken bulmakau taure eri nep kir peten ere tatame emri wuske neberan sewurbetem. Etepkap, God ere lam, eme tatame yenbo sene tebetem. Eme etep nenbetem.
13 Goat naatu cow orot hai rara naatu cow natun ana fufum sabuw kwafirenayah ofafar hi’astu’ub biyah hibokarit tema’am i biyahimaim tetata’asi’asiy saise hai gubagub hinaseser maiye.
14 Krais eteri nep ere ete wule teitkwunbe. God eteri som temente Wou ere Krais erne mure newom, Krais ere eteri maime wusom God erne newom. Ere wule yaper beke wuri nen, eri wusom yenbok temenemke, ere eteri wusom God erne kwar pem. Etepkap, eteri nepke nema selpap yenbo peten wule yaper mesginin sene nema som temente, God eteri yaku kuyese kerebe.
14 Baise Keriso ana rara i igewasin naatu ra’at kwanekwan. Anunin wanatowan ana fairamaim, Keriso taiyuwin biyan rousouwin it ata kakafin isan God siribuw. It ata kakafih tata’amaim nawiyit tan tamomorob iti rara’amaim it kusouwit, saise it tatan God wanatowanin isan tatabow.
15 Krais ere yuri namderasem tuma lakere tame. Tatame eme kiyi namderasem tuma semenem, eme wule yaper som nenbetem. Nenbetem, Krais ere sam, ere emri nenbetem wule yaper eke tukem. Krais ere God erken tatame etemken etemri borke tetan, etepkap God ere emne yaper awosein beke kip nen. Krais eterke God eri wobetem tatame emne God ere newote womkap, eme pette, eme noub som temente.
15 Ana’an iti isan Keriso na obaibasit boubun ana orot foun batayan matar, saise sabuw iyab God rubinih wanatowan ana baigegewasin eomatanih nitih. Anayabin sabuw obaibasit atamaninamaim hima kakafih hisinaf obaibasit ana ofafar hi’astu’utu’ub hinan Keriso ana morobomaim tubunih hitit.
16 Nemri wule wuri ere gwopkap. Tame ere kelpe som temente, ere etep abobe. Yuri an sate, ari wosbas eme tatame emne wosate. Ari wosbas pette tame emri sig an kiyi wusoute, yuri an satek, eme ari wos ek pette. Etep abobe, eme yuri ari wos wosatekap tuma ere siglouke bas raste. Yuri ere sate, eme ete siglou late, eme eri wosbas etepkap wosan newopit peteyate. Tame ere mak saten, eri wosbas eme beke kip pet.
16 Kwahan ana ef iti na’atube, orot yawasin ema’ama taintuwan ana kwahan boro men hinab, baise namomorob ana veya orot yait kwahan bain isan ana baibasit fefemaim kikirum boro i nab.
17 Siglou bas rasem tame ere mak samente, e siglou eme bepou me rasmente. Maime ere satek, eme siglou lan wos ek wosate.
17 Anayabin orot yawasin ema’am kwahan boro mi’itube hinab, baise namomorob ufunamaim i karam boro hinab.
18 Etepkap, kiyi God ere Juda tatame etemken tuma etep namderasem. Eme bulmakau peten wak regen nep peten sirbetem. Etep nenbetem, God ere namderasem tuma eme etep tebetem. Tame eme bulmakau beke pe, God ere eri wom tuma ere beke pauk nen.
18 Ana anaban nati isan, imih obaibasit atamanin ana veya, sawar etei i rara’amaim hin yabih himamatar.
19 Kiyi Moses ere tatame emne God eri wule tuma emne kiyi akei wusowumke, sene ere bulmakau yen eri nepken meme nepken peten okke leseram. Leseran, ere me ku wuri kwosim. Me sig e hisop. Kwosem, ere sipsip take peten kuk keren me ku leyen nepke tesupun sen neberan sewurbetem. God eri tuma bas rasem siglou ere nep kir etek neberam. Ere tatame etemne kir neberan sewurbetem.
19 Obaiyunen tur ofafaramaim tutufin etei Moses eo sabuw hinonowar ufunamaim, cow hai rara bai harew auman sartabir, naatu sheep bunibunin hinuw himanak inu’in bai momowar famenamaim iutan eotore butu’ub God ana Buk Firorow tafanamaim ta’asi’asiy naatu sabuw biyah auman ta’asi’asiy.
20 Neberan sewurbetem, ere etep wom. God ere keremken namderasem tuma ere kemne etep nente nenbe. Gwo nep nema etep labe, nema metbe, God eri namderasem tuma ere nente nenbe.
20 Naatu sabuw iuwih, “Iti rara i God ana obaibasit kwa bai’ufnunin isan eo ebiyuni kwanabosiyasiyar.”
21 Etep womke, sene God erne sukye worabetem sipsip wuske kerem akeken akek rasmenem sukye worabetem ouke Moses ere nep etek neberan sewurbetem.
21 Ef ta’imon Moses rara bai Sis Kakafiyin sisibin roun roun naatu kwafiren hai sawar etei biyahimaim ta’asi’asiy.
22 God ere Moses erne newom wule etep wom. Wos nogwape nepke neberate, ete wos yenbo tete. Tatame emri nenbe wule yaper, nep beke yeir, ete wule yaper God ere beke kip peten sepit. Ete wos ere som abote.
22 Turobe ofafar eo na’atube, sawar etei hai kouksouwen i rara akisinamo, naatu rara men nasusuwa na’at bowabow kakafin ana notawiyen i en.
23 Hevenke tetan wos e wos sekenwai. God eri nowselke temenem sipsip wuske kerem akeken akek rasmenem wosken e Hevenke tetan woskap nenem. E wos seken berai. Eke, Juda tatame eme bulmakau pen eme ete wos nep etek neberabetem. Ete wos God ere yenbo wobe. Hevenke tetan wos e wos seken. Akeite nep yenbo ere ete wos noub nenem. God ere ete wos yenbo wobe.
23 Imih nati sawar tutufin etei i mar ana itinin i ana bai’u’ur, imaim hi’ufunun sibor hiya hikukusouwen. Baise mar ana sawar i sibor gewasinamak imaim hinakusouwen, men bobaituw hai rara.
24 Kiyi God ere akek yaku kerebetem tame eme God erne kwar pebetem, eme tamek kerem akek wurin kwar etek pebetem. Ete ake e God eteri ake seken berai. Ete ake e Hevenke tetan akekap peterate nenem ake. E tamek kerem ake, Krais ere etek beke wur. Ere God eter tetan kom Hevenke wurim. Wurim, gwopte ere God eterken tetan, etepkap ere nemne kobo labe.
24 Anayabin Keriso i men Sis Kakafiyin mar ana itinin sabuw hi’u’ur umahimaim hiwowowab runamih, baise it isat maramaim run God nanamaim bat it ebibaisit.
25 Nabe nabek God eri ake yaku kere tame etemri apeilake ere Ake Puri Yenbosubuwaike bulmakau nep sen wurin God erne kwar pebe. Krais ere tewok tewok beke wur, etep beke nen.
25 Firis Gagamin kwamur etei matan yi bobaituw hai rara bai Efan Kakafiyin Kakafiyin anababatun run sisibor, baise Keriso i men mar moumurih na’in biyan bai run siboromih.
26 Krais ere tewok tewok etep nente wom, etepkap ere mus eisau tewok tewok pauk metbetete wom. God ere nowsel seikim yabel yan gwopte som temente, ere mus tewok tewok pauk metbetete wom. An wobe, gwopte nowsel omote nenbe yabelke Krais ere tewo wurik yam. Yam, ere etep wom. Tatame eme ane pen sate, an maime God erne kwar pete. Etep wom, eme erne pen sam, ere wule yaper peten sepitim.
26 Nati na’atube tasisinaf na’at, tafaram mamatar ana veya na iti boun titit i boro biyababan moumurin na’in tab. Baise tana yomanin tatitit ana veya, Keriso mar moumurih na’in isan mar ta’imonamo na tit, bowabow kakafin souwin isan taiyuwin biyan siboromih yai.
27 God ere etep wom. Tatame nogwape eme tewo wurik sate, sene an emne tuma namdete. Etep wom.
27 Imih orot etei hai morob i boro mar ta’imon hinamorob, naatu morob ufunamaim etei boro God ana baibatiyen hinab.
28 Krais ere etepwou nenem. Ere tewo wurik God erne kwar pen sam. Sam, ere tatame nogwape etemri wule yaper peten sepitte eke sam. Yuri ere sene yate. Sene yate, ere tatame emri wule yaper sene beke kip peten sepit. Wule yaper peten sepitbe, ere akei kiyi omom. Ere sene yate, erne koumente tatame etemwoune ere sene yan pette nenbe.
28 Imih Keriso i mar ta’imonamo biyan siboromih yai, sabuw moumurih na’in hai bowabow kakafin notawiyen isan. Naatu boro mar bairou’abin namatabir maiye, men bowabow kakafin isan, baise sabuw iyab yawas wanatowan isan hima tekakaif nan niyawasih.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Hebreus 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.