Hebreus 7
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs NAA
1 Kiyi Melkisedek ere Salem komri keryen. Ere Keryen God eteri akek yaku kerebetem tame. Kiyi Abraham ere akeite komri keryen etemken ei nayin emne pen monem, ere sene yabetem, Melkisedek ere erne keluke lan etep wom. God ere nene noub nente. Etep wom.
1 Porque este Melquisedeque, rei de Salém, sacerdote do Deus Altíssimo, foi ao encontro de Abraão, quando este voltava da matança dos reis, e o abençoou.
2 Etep tem, Abraham ere ei nayin emne teitkwunen ere petem wos akei wosan ep yekwo let ep yekwo letke tem, obo wuri ere Melkisedek erne newom. Melkisedek eri sig somo e Wule Yenbo Tobobe Keryen. Ere Salem komri keryen, e tuma somo et gwopkap. Ere Selpap Yenbo Metbe Wule eteri Keryen.
2 Foi para ele que Abraão separou o dízimo de tudo. Primeiramente o nome dele significa “rei da justiça”; depois também é “rei de Salém”, ou seja, “rei da paz”.
3 Ere anenawo berai. Ere yeiwaregeken berai. Erne nawo wuri beke warwi. Ere beke sa. Ere God Eteri Yenkap. Ere God eteri ake yaku kere apeilake som som temente nenbe.
3 Sem pai, sem mãe, sem genealogia, ele não teve princípio de dias nem fim de existência, mas, feito semelhante ao Filho de Deus, permanece sacerdote para sempre.
4 Kem noub abo. Ere sig eisau tetan tame. Juda etemri apeilake, Abraham, ere ei nayin wos yenbotanbo petemke, ere ep yekwo let ep yekwo letke wosan obo wuri ere Melkisedek erne newom. Etep tem, ere Melkisedek eri kulke temenem.
4 Vejam como era grande esse a quem Abraão, o patriarca, pagou o dízimo tirado dos melhores despojos.
5 Neremri Juda wule gwopkap. Livai ere yuri temenem tame, eri yennan kau eme God eteri akek yaku kerebetem tame. God ere Moses erne newom wule et Livai tame emne etep wobe. Juda tame eme emri petbe kel o wos ep yekwo let ep yekwo letke wosan obo wuri Livai tame emne newobetete. Etep wobe. Livai tame, akeite Juda tame etem kir, eme Abraham eteri nan. Livai eme etep nenbe, eme etemri Juda tamesip emri wos petbe.
5 Ora, os que dentre os filhos de Levi recebem o sacerdócio têm ordem, de acordo com a lei, de recolher os dízimos do povo, ou seja, dos seus irmãos, embora estes sejam descendentes de Abraão.
6 Melkisedek ere Juda tame berai, ere Livai tame etemri wuri berai. Abraham eri ep yekwo let ep yekwo letke wosan obo Melkisedek ere wuri petem. Sene ere God erken tuma namderasem tame, Abraham, erne etep wom. God ere nene noub nente. Etep wom.
6 Entretanto, aquele cuja genealogia não se inclui entre os filhos de Levi recebeu dízimos de Abraão e abençoou aquele que havia recebido as promessas.
7 Nema metten. Sig eisauken tame etem, eme sig nebule tetan tame emne etep wobe. God ere nene noub nente. Etep wobe.
7 Evidentemente, não há dúvida de que o inferior é abençoado pelo superior.
8 Livai tame eme more tame, eme tatame emri ep yekwo let ep yekwo letke wosan obo wuri petbe tame. Eme more tame, eme akei sabe. Melkisedek eter, Abraham eri ep yekwo let ep yekwo letke wosam wos obo wuri ere petem, ere som tetan. God eri siglou etep wobe.
8 Aliás, aqui os que recebem dízimos são homens mortais, porém ali o dízimo foi recebido por aquele de quem se testifica que vive.
9 Nema etep wobe. Livai tame eme wos ep yekwo let ep yekwo letke wosa obo wuri petbe tame. Kiyi Abraham ere Melkisedek erne wos ep yekwo let ep yekwo letke wosan obo wuri newom, etepkap et Livai tame etem kir, eme Melkisedek erne newom.
9 E, por assim dizer, também Levi, que recebe dízimos, pagou-os na pessoa de Abraão.
10 Beke nema etep wobe? Melkisedek ere Abraham erne keluke lam yabel, Livai ere warege Abraham eteri let bai tewo baike temenem, erne beke la.
10 Porque Levi, por assim dizer, já estava no corpo de seu pai Abraão, quando Melquisedeque foi ao encontro deste.
11 Kiyi Juda tatame eme Moses eter petem wule petem. Ete wule et etep wobe. Livai eme yaku yenbo pauk kerete wom, Juda tatame eme tatame yenbo pauk tete wom. Juda tatame eme yenbo pauk tete wom, God ere akeite tame beigri tatame emne beke pauk pet. Etepkap, God ere Aron eteri tame beig, Livai eteri tame beig emne mesginim. Ere Melkisedek eteri tame beigri tame erne petem.
11 Portanto, se a perfeição fosse possível por meio do sacerdócio levítico — pois foi com base nele que o povo recebeu a lei —, que necessidade haveria ainda de que se levantasse outro sacerdote, segundo a ordem de Melquisedeque, e não segundo a ordem de Arão?
12 God eteri akek yaku kere tame akeite wuri tete, akeite wule kir sene tete.
12 Pois, quando se muda o sacerdócio, necessariamente muda também a lei.
13 God eri wom tame ere akeite tame supa. E tame supa eme God eteri akek yaku beke kere.
13 Porque aquele de quem são ditas estas coisas pertence a outra tribo, da qual ninguém prestou serviço diante do altar.
14 Nema metten. Neremri Aneyen ere Juda etemri tame supa. Moses ere ete tame supa emne God eteri akek yaku kerete beke wo.
14 Pois é evidente que nosso Senhor procedeu de Judá, tribo à qual Moisés nunca falou nada a respeito de sacerdócio.
15 God eri ake yaku kere tame akeite ere tetan. Ere Melkisedek eterkap. Eke e tuma somo ere genik tem.
15 E isto é ainda muito mais evidente, quando, à semelhança de Melquisedeque, surge outro sacerdote,
16 Ete tame ere God eteri akeri yaku petem wule ere yeiwaregeri wulek ere ete yaku beke pet. Eteri tame supa etemri wulek ere ete yaku beke pet. Berai. Ete tame ere som temente, ere mureken, eke ere e yaku petem.
16 constituído não conforme a lei de mandamento carnal, mas segundo o poder de vida que não tem fim.
17 God eri siglou eterne etep wobe.
17 Porque dele se testifica: “Você é sacerdote para sempre, segundo a ordem de Melquisedeque.”
18 Kiyiri wule e mureken berai, e tatame emne kobo beke la, eke God ere ete wule kiyiri ere peten sepitim.
18 Portanto, por um lado, se revoga a ordenança anterior, por causa de sua fraqueza e inutilidade,
19 Tatame eme God ere Moses erne newom wule sebe, e wuleke tatame eme yenbowai beke kip te. Sene akeite wule ere tetan. Ete wule ere yenbowai, ere kiyiri wule teitkwunem. Ete wulek nema God erne mekinke yin tebe.
19 pois a lei nunca aperfeiçoou coisa alguma; e, por outro lado, se introduz esperança superior, pela qual nos chegamos a Deus.
20 God ere eteri akeri yaku Jisas erne womke, ere eteri sigke gare awo yewon erne yaku newom. Kiyi Livai tame eme ete yaku petem, eme etep beke nen. Eme bepou me petem.
20 E isto não se deu sem juramento. Porque os outros são feitos sacerdotes sem juramento,
21 Jisas eter ere yaku petem, God ere eteri sigke gare awo yewon Jisas erne etep wom.
21 mas este foi feito sacerdote com juramento, por aquele que lhe disse: “O Senhor jurou e não se arrependerá: ‘Você é sacerdote para sempre.’”
22 Etep tem, nema metbe, God ere nemne yuri namderasem tuma ere tuma yenbowai, ere kiyiri tuma teitkwunem. Ete tuma Jisas ere etep nente nenbe.
22 Por isso mesmo, Jesus se tornou fiador de superior aliança.
23 God eteri akek yaku kerebetem kiyi temenem apeilake eme nogwape. Eme sabetem, akeite tame eme etemri yaku petbetem. Eke eme nogwape temenem.
23 Ora, os outros são feitos sacerdotes em maior número, porque a morte os impede de continuar;
24 Jisas eter, ere som temente, eke ere God eri akek yaku som kerebetete.
24 Jesus, no entanto, porque continua para sempre, tem o seu sacerdócio imutável.
25 Jisas ere som temenbe, ere tatame emne som abon God erne etemne som kobo lan wometbe. Etepkap, eike tatame eme Jisas eteri sigke God erne yan tete, Jisas ere emne sene kuyese pette, eme yenbo temente, eme noub som temente nenbe.
25 Por isso, também pode salvar totalmente os que por ele se aproximam de Deus, vivendo sempre para interceder por eles.
26 Jisas ere God eteri akeri apeilake, eterwou ere nemne kuyese kobo late. Ere mure yenbosubuwai. Ere wule yaper beke wuri nen. Ere God eteri wule beke wuri tousi. Ere wule yaper nenbe tame etemkap berai. Ere tame yenbowai. Hevenke tetan wos eme eteri kulke tetan.
26 Porque nos convinha um sumo sacerdote como este, santo, inculpável, sem mácula, separado dos pecadores e exaltado acima dos céus,
27 God eri akek yaku kerebetem kiyi temenem apeilake eme kwokwos kwokwos God erne kwar pebetem. Pebetem, kiyi eme etemri nenbetem wule yaper kwar kiyi pebetem, sene eme tatame nogwape etemri wule yaper kwar ek pebetem. Jisas ere etepkap beke nen. Ere God erne kwar beke pe. Berai. Tewo wurisubuk ere tatame etemri wule yaper kwar pen eter maime God erne newom. Tewo wuriwouke pem kwar eteke. Sene God ere erne kwar pe tuma sene beke kip wo.
27 que não tem necessidade, como os outros sumos sacerdotes, de oferecer sacrifícios todos os dias, primeiro, por seus próprios pecados, depois, pelos do povo; porque fez isto uma vez por todas, quando a si mesmo ofereceu.
28 God ere Moses erne newom wule ere mureken berai tame emne kenebetem, eme God eteri akek apeilake etemri yaku petbetem. Yuri God ere eri sigke gare awo yewon Eri Yen erne won yam, ere God eteri akeri apeilake tem. Ere tame yenbowai, ere etepkap som temente.
28 Porque a lei constitui homens sujeitos a fraquezas como sumos sacerdotes, mas a palavra do juramento, que foi posterior à lei, constitui o Filho, perfeito para sempre.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Hebreus 7, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.