Hebreus 11

Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 God erne kenawaike abobe wule ere gwopkap. Nemri selpapke nema etep abobe. God eri wom tuma ere nente nenbe. Nemri lek beke la wos nema selpapke etep abobe. Ete wos ere seken, ere tetan. Nema etep som abobe.
1 A fé mostra a realidade daquilo que esperamos; ela nos dá convicção de coisas que não vemos.
2 Kiyi temenem tatame eme God eri tuma som abobetem, God ere emne lan etep wom. Ete tame emri nenbekap e yenbo. Etep wom.
2 Pela fé, pessoas em tempos passados obtiveram aprovação.
3 Kiyi God ere tumak wom, akei wos ek seikim. Etepkap kiyi lek beke la wos nema gwopte labe. Eke nema metten, God ere tumak womke, nowsel ek tem.
3 Pela fé, entendemos que todo o universo foi formado pela palavra de Deus; assim, o que se vê originou-se daquilo que não se vê.
4 Kiyi temenem tame Abel ere God erne kenawaike abon erne kwar pem. Ere God erne kwar pebetem wos e wos yenbo, ere eteri lake Kein eri kwar pem wos teitkwunem. Ere God erne kenawaike abom, eke ere God erne newom wos God ere petem, ere erne metekwasen erne tame yenbo wom. Abel ere kiyi sam, eri kenawaike abobetem wule ere nemne som wobe.
4 Pela fé, Abel apresentou a Deus um sacrifício superior ao de Caim. Com isso, mostrou que era um homem justo, e Deus aprovou suas ofertas. Embora há muito esteja morto, ainda fala por meio de seu exemplo.
5 Kiyi temenem tame, Enok, ere God eri tuma kenawaike abobetem, God ere erne peten eri kom Hevenke panen yim. Ere beke sa, ere kelpe tame temenemke, God ere erne ek panen yim, eke tame eme erne soplawoyim. God eri siglou etep wobe. God ere Enok erne mak petmenem, ete yabel Enok eteri nenbetemkap God ere erne metekwasebetem.
5 Pela fé, Enoque foi levado para o céu sem ver a morte; “ele desapareceu porque Deus o levou para junto de si”. Porque, antes de ser levado, ele era conhecido por agradar a Deus.
6 Tatame eme God eri tuma kenawaike beke abo, God ere emne beke kip metekwas. Tatame eme God eterken mekin tete, ete tatame eme God erne kenawaike etep abote. God ere tetan. Tatame eme erne mekinke yin tete wote, God ere emne noub sene eyarte nenbe. Etep abote.
6 Sem fé é impossível agradar a Deus. Quem deseja se aproximar de Deus deve crer que ele existe e que recompensa aqueles que o buscam.
7 Kiyi temenem tame, Noa, erne God ere kenem tame ere kir kenawaike abobetem. God ere erne yuri tete yaper woskap akei kiyi erne wusowum. Wusowum, Noa ere ete wos mak lamenem, ere God eri tuma worwor meten ere pere eisau wuri (sip) nenem, ere ake etek kerem. Kerem, ere yentaken eme ete perek wurim, ok eisau geiyen ake akei gwomum, Noa eter yentaken eme noub temenem. Noa ere God erne kenawaike abobetem, tatame nogwape eme kenawaike beke abo, eme okke an saiwom. Noa ere God eri tuma kenawaike abom, eke God ere erne tame yenbo wom. Eke ere yaper beke te.
7 Pela fé, Noé construiu uma grande embarcação para salvar sua família do dilúvio. Ele obedeceu a Deus, que o advertiu a respeito de coisas que nunca haviam acontecido. Pela fé, condenou o resto do mundo e recebeu a justiça que vem por meio da fé.
8 Kiyi temenem tame, Abraham, ere God eri tuma som abobetem, God ere erne etep wom. Ne neri kom mesginin yin akeite nowselke yin tete. Ete nowsel an nene newote. Etep womke, Abraham, ere God erne som abom, eke ere God eteri tuma noub meten tobom. Kiyi mak lamenem nowselke ere etek yin tem.
8 Pela fé, Abraão obedeceu quando foi chamado para ir à outra terra que ele receberia como herança. Ele partiu sem saber para onde ia.
9 Ere God erne som abobetem, eke God ere erne newote wom nowselke ere etek yin tem. Ere akeite tame etemri nowselke temenem, ere ekya tamekap temenem. Ere sipsip wuske nenem akek temenem. Eri yen Aisak, eri nan Jekop etep etepkap akek temenem. God ere epne ete sel kir newote wom.
9 E, mesmo quando chegou à terra que lhe havia sido prometida, viveu ali pela fé, pois era como estrangeiro, morando em tendas. Assim também fizeram Isaque e Jacó, que herdaram a mesma promessa.
10 Etek temenem, ere sipsip wuske nenem akek temenem, ere etep beke abo. Hevenke tetan kom sag, God eri seikim som temente kom ere etek yite won abon noub koumenem.
10 Abraão esperava confiantemente pela cidade de alicerces eternos, planejada e construída por Deus.
11 Abraham eteri ta Sera, te God eri wom tuma som abobetem. Te keryen tem, God ere tene etep wom. Ne yen sete. Te etep abom. God eri wobe tuma e sekenwai. An yen sete nenbe. Etep abom, God ere tene mure newom, te yen ek sem.
11 Pela fé, até mesmo Sara, embora estéril e idosa, pôde ter um filho. Ela creu que Deus era fiel para cumprir sua promessa.
12 Etepkap, Abraham, ere keryenwai tem, ere sate nenbetem, ete tame wurisubu eri yennan eme nogwapewai ek tem. Eme nelke labe soukap, nogwapewai tem. Emri yennan eme apulek tetan aposenkap nogwapewai tem. Emne mapeke sarte.
12 E, assim, uma nação inteira veio desse homem velho e sem vigor, uma nação numerosa como as estrelas do céu e incontável como a areia da praia.
13 Abraham eri yennanken eme God eri wom wos som abobetem, eme ek sam. God ere emne newote womkap, eme etep beke pet, eme bepou me sam. Yuri temente kom eme som abon metekwasen etep wom. Nema gwote selke tetan, nema ekya tamekap. Nowsel e neremri maime kom berai. Etep wom.
13 Todos eles morreram na fé e, embora não tenham recebido todas as coisas que lhes foram prometidas, as avistaram de longe e de bom grado as aceitaram. Reconheceram que eram estrangeiros e peregrinos neste mundo.
14 Etepkap wobe tatame eme emri maime kom sopbe.
14 Evidentemente, quem fala desse modo espera ter sua própria pátria.
15 Emri mesginin yam kom eme beke abo. Berai. Eme etep nente wom, eme sene yite wom.
15 Se quisessem, poderiam ter voltado à terra de onde saíram,
16 Eme kom yenbo Hevenke tetan komke yite pap etewouke tem. Eke eme God erne Keryen God wobetem, God ere sebera beke ya. Ere emne kiyi abon emri kom sag seikim, eke God ere emne sebera beke ya.
16 mas buscavam uma pátria superior, um lar celestial. Por isso Deus não se envergonha de ser chamado o Deus deles, pois lhes preparou uma cidade.
17 Kiyi God ere Abraham erne etep wom. Nereri yen Aisak eterke neri nan eme nogwapewai tete nenbe. Etep wom, Abraham ere God eteri tuma som metem. Sene God ere Abraham eteri tuma som abobetem wule seilan etep wom. Abraham, ne neri yen, Aisak, erne ane kwar pen ane newote. Abraham ere God eteri kiyi wom tuma som abom, eke ere God erne beke wotake, ere eri yen wurisubu erne newote kir tem.
17 Pela fé, Abraão, ao ser posto à prova, ofereceu Isaque como sacrifício. Abraão, que havia recebido as promessas, estava disposto a sacrificar seu único filho,
18 — ausente —
18 embora Deus lhe tivesse dito: “Isaque é o filho de quem depende sua descendência”.
19 Kir tem, ere etep abom. Yen ere sate, God ere erne wou sene kuyese newote. Etep abom, ere yen erne kwar pete nenbetem, God ere erne wotakem. Etepkap, nema bepou me sekur sakur tumak etep wobe. God ere Aisak erne wou sene newom, Abraham ere eteri yen sene petem. Etep wobe.
19 Concluiu que, se Isaque morresse, Deus tinha poder para trazê-lo de volta à vida. E, em certo sentido, recebeu seu filho de volta dos mortos.
20 Aisak ere God eteri tuma kenawaike abobetem, eke ere erne yen pes, Jekopken Isoken, etepne tame yenbo etep wom. Yuri God ere kepne noub nente. Etep wom.
20 Pela fé, Isaque prometeu bênçãos para o futuro de seus filhos, Jacó e Esaú.
21 Jekop eter kir ere God eri wom tuma kenawaike abobetem, ere etep abom. God ere nemne noub nente nenbe. Ere sate nenbetemke, ere eri yen Josep eri taureyen pes epne etep wom. God ere kepne noub nente nenbe. Ere eri kwokwul selke pwan teten takke reman God erne sukye woram, ere epne etep wom.
21 Pela fé, Jacó, prestes a morrer, abençoou cada um dos filhos de José e se curvou para adorar, apoiado em seu cajado.
22 Josep ere Isip nowselke temenem, ere sate nenbetem, ere God eter wom tuma kenawaike abom, eke ere eri wakse emne etep wom. Yuri God ere kemne kantri Isip mesginte wote, ere nemne yuri newote nowsel yenbok kemne won yite nenbe. Etep tete, kem ari yakuya tare kir peten sen yin etek meike raste. Etep wom.
22 Pela fé, José, no fim da vida, declarou com toda a confiança que os israelitas deixariam o Egito e deu ordens para que cuidassem de seus ossos.
23 Moses eteri anenawo epe God eter wom tuma kenawaike abom, eke Moses erne warwiyim wule anenawo epe lam, ere yen adebas. Etep lam, kantri Isipri keryen ere Juda etemri geibele yen pen sate wom tuma, epe beke ak. Epe yen erne lup mur me berasen akek lakerebetem.
23 Pela fé, os pais de Moisés o esconderam por três meses tão logo ele nasceu, pois viram que a criança era linda e não tiveram medo de desobedecer ao decreto do rei.
24 Lakerebetem, Isipri keryen Fero eteri yen te Moses erne lan peten lakeren ere aneyen tem. Aneyen tem, ere God erne kenawaike abom, eke ere ete ta teri yenkap tete mo wom.
24 Pela fé, Moisés, já adulto, recusou ser chamado filho da filha do faraó,
25 Ere etemken wule yaper nenen metekwaste mo wom. Ere God eri tame supa etemken mus kir etep mette abom.
25 preferindo ser maltratado junto com o povo de Deus a aproveitar os prazeres transitórios do pecado.
26 Ere etep abom. Kantri Isipri yenbotanbo wos an pette, an beke kip metekwas. An God eri tatame etemken temente, Krais eterne kenawaike abote, akeite tatame eme ane tuma kwoyete, e yenbo. Yuri God ere ane noub nente nenbe. Ere etep abom.
26 Considerou melhor sofrer por causa do Cristo do que possuir os tesouros do Egito, pois tinha em vista sua grande recompensa.
27 Moses ere God erne kenawaike abom, eke ere Isip nowsel mesginin yim. Ere lek beke la Keryen God erne labetem, eke ere mure petem, God eri womkap ere tobom. Etepkap, Isipri keryen ere erne pap wayem, ere erne beke ak.
27 Pela fé, saiu do Egito sem medo da ira do rei e prosseguiu sem vacilar, como quem vê aquele que é invisível.
28 Ere God eter wom tuma kenawaike metem, eke God ere womkap, ere Israel tatame emne Pasova wule nente wom, eme sipsip nep emri ake eruke saketen neberan sewurbetem. Sewurem, God eteri komri tame ere yan Isip tatame etemri mase tobo yen taureyen, emne akei pen saiwom. Israel emri mase tobo yen taureyen emne ere beke pen sa.
28 Pela fé, ordenou que o povo de Israel celebrasse a Páscoa e aspergisse com sangue os batentes das portas, para que o anjo da morte não matasse seus filhos mais velhos.
29 Israelri tatame eme God erne kenawaike abobetem, eke eme Isip mesginin yin Wolepai peik keraruke wute nenbetem, ok youte yale tem, sel sok temke, eme ep yekwo keraruke kuyese wum. Isipri ei nai tame eme etek wute nenlawoyim, eme akei okke an saiwom.
29 Pela fé, o povo de Israel atravessou o mar Vermelho, como se estivesse em terra seca. Quando os egípcios tentaram segui-los, morreram todos afogados.
30 Israelri tatame eme God erne kenawaike abobetem, eme emri peiktame etemri kom Jerikoke yi yan ouyeyin yabel ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) etek tem. Temenem, Jeriko komri ser eisau, papek pemenem ser, ere beram, eme komke wurin peiktame emne pen saiwom.
30 Pela fé, o povo marchou ao redor de Jericó durante sete dias, e suas muralhas caíram.
31 Kiyi sir yibetem ta, Rahap, te God erne kenawaike abobetem, eke Israelri tame pes epe Jeriko kom kase late yim, te epne kobo lam. Sene Israelri tame eme Jerikok temenem, eme God eteri wule tousim tatame emne pen saiwom, eme Rahap tene kir beke pen sa.
31 Pela fé, a prostituta Raabe não foi morta com os habitantes de sua cidade que se recusaram a obedecer, pois ela acolheu em paz os espiões.
32 Israelri tatame nogwape eme God eri tuma kenawaike abobetem. Gideon, Barak, Samson, Jepta, Devit, Samuel, tuma wusoubetem tame etem, emri nenbetemkap an kuyese mapeke wusowun omo. E yabelken warte nenbe.
32 Quanto mais preciso dizer? Levaria muito tempo para falar sobre a fé que Gideão, Baraque, Sansão, Jefté, Davi, Samuel e os profetas tiveram.
33 E tame akei eme God eri wom tuma kenawaike abom, eke eme nogwape nowselri keryen emri ei nai tame etemken nayin emne teitkwunem. Eme tatame emne noub panen sibe. God ere emne noub nente womkap, eme etep petem. Tame tabe laion wale kir emne eme wotakebetem, eme emne beke ta.
33 Pela fé, eles conquistaram reinos, governaram com justiça e receberam promessas. Fecharam a boca de leões,
34 Eme God erne kenawaike abobetem, eke eme ker eisau kuyese wotakem. Tame eme emne pik pete nenlawoyim. Israel tame kau eme mureken berai, sene God ere emne mure newom. Newom, eme sopo wole tem, eme akeite komri ei nai tame emne akei lelen amekirbetem.
34 apagaram chamas de fogo e escaparam de morrer pela espada. Sua fraqueza foi transformada em força. Tornaram-se poderosos na batalha e fizeram fugir exércitos inteiros.
35 Ta kau eme God erne kenawaike abobetem, eke emri sam tame eme wou sene petem, eme ta etemken sene temenem. God eteri peiktame eme kau Israel tatame emne keresukun emne yaper nenen etep wobetem. Kem God erne magel taite, nema kemne kep ogwon, kem sene yite. Etep wobetem, Israel tatame eme wou sene peten Hevenke yin noub som temente abobetem, eke eme peiktame emne wotakebetem. Wotakebetem, peiktame eme emne botkwuyewon sabetem.
35 Mulheres receberam de volta seus queridos que haviam morrido. Outros, porém, foram torturados, recusando-se a ser libertos, e depositaram sua esperança na ressurreição para uma vida melhor.
36 Peiktame eme God erne kenawaike abobetem tatame kau emne tuma kwoyabetem, emne paku pebetem, kau emne kepke peiken ake yaperke won wurbetem.
36 Alguns foram alvo de zombaria e açoites, e outros, acorrentados em prisões.
37 Peiktame eme emne pape seitin botkwun eme sabetem. Kau emne emri wusom eme borke tenen peske tem. Kau emne eme pik pen sabetem. Kau eme tame oubken berai, eke eme sipsip wus o meme wus peten matekap peiken sewurbetem. Eme wos eiksebetem. Tatame eme emne yaper nenbetem, eme mus nogwape metbetem.
37 Alguns morreram apedrejados, outros foram serrados ao meio, e outros ainda, mortos à espada. Alguns andavam vestidos com peles de ovelhas e cabras, necessitados, afligidos e maltratados.
38 Eme kom akeken berai, eme tameken berai emik etek yin sewurbetem. Eme kowke yawon eme pape puri, sel purik etek wurin temenem. Eme God eteri tatame yenbo. Nowselri tatame eme etep beke met, eke eme emne yaper nenbetem.
38 Este mundo não era digno deles. Vagaram por desertos e montes, escondendo-se em cavernas e buracos na terra.
39 God ere lam, e tatame akei eme God erne kenawaike abobetem. Eme nowselke temenem, eme God eter wom wos mak petmenem, eme ek kiyi sam.
39 Todos eles obtiveram aprovação por causa de sua fé; no entanto, nenhum deles recebeu tudo que havia sido prometido.
40 God eter nente womkap e yenbowai. Ere eteri kiyi sam tatame etemnewou beke wo. Berai. Ere nemne gwotepte tetan tatame kir abon wom, sam tatame etemken neremken kir noub tete nenbe.
40 Pois Deus tinha algo melhor preparado para nós, de modo que, sem nós, eles não chegassem à perfeição.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Hebreus 11, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.