Hebreus 11

Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs AAI

Sair da comparação
AAI TUR GEWASIN O BAIBASIT BOUBUN
1 God erne kenawaike abobe wule ere gwopkap. Nemri selpapke nema etep abobe. God eri wom tuma ere nente nenbe. Nemri lek beke la wos nema selpapke etep abobe. Ete wos ere seken, ere tetan. Nema etep som abobe.
1 Baitumatum ana itinin i sawar ta anababatun taso’ob ema’ama boro nuhi nafot tanama’am nati sawar tanab. Naatu sawar ta men ta’i’itin, baise taso’ob nati sawar i ema’am boro tanab, nati i boun baitumatum tao’o.
2 Kiyi temenem tatame eme God eri tuma som abobetem, God ere emne lan etep wom. Ete tame emri nenbekap e yenbo. Etep wom.
2 Imih ata a’agir marasika hima’ama hai baitumatumamaim God itin, ana baibasit itih.
3 Kiyi God ere tumak wom, akei wos ek seikim. Etepkap kiyi lek beke la wos nema gwopte labe. Eke nema metten, God ere tumak womke, nowsel ek tem.
3 Baitumatumamaim taso’ob tafaramamaim sawar etei i God awanamaim eo himatar, naatu iti sawar himamatar i men ta’i’itahimaim eo himataramih, baise buriburihimaim.
4 Kiyi temenem tame Abel ere God erne kenawaike abon erne kwar pem. Ere God erne kwar pebetem wos e wos yenbo, ere eteri lake Kein eri kwar pem wos teitkwunem. Ere God erne kenawaike abom, eke ere God erne newom wos God ere petem, ere erne metekwasen erne tame yenbo wom. Abel ere kiyi sam, eri kenawaike abobetem wule ere nemne som wobe.
4 Baitumatumamaim Abel siwar gewasinamak bai na God bitin i men Cain ana siwar na’atube’emih. Ana baitumatumamaim God iyasisir ana ef mutufurin rouw eo, anayabin ana siwar gewasin. Abel i marasik morob, baise ana baitumatumamaim fanan i ema’ama.
5 Kiyi temenem tame, Enok, ere God eri tuma kenawaike abobetem, God ere erne peten eri kom Hevenke panen yim. Ere beke sa, ere kelpe tame temenemke, God ere erne ek panen yim, eke tame eme erne soplawoyim. God eri siglou etep wobe. God ere Enok erne mak petmenem, ete yabel Enok eteri nenbetemkap God ere erne metekwasebetem.
5 Baitumatumamaim Enoch morobo’e, yawasin au mar yen, sabuw hinuwih men hitita’ur, anayabin God bora’ah. Baise au mar yena’e ana veya abisa sisinaf God itin eo, “O isa ayu abiyasisir.”
6 Tatame eme God eri tuma kenawaike beke abo, God ere emne beke kip metekwas. Tatame eme God eterken mekin tete, ete tatame eme God erne kenawaike etep abote. God ere tetan. Tatame eme erne mekinke yin tete wote, God ere emne noub sene eyarte nenbe. Etep abote.
6 Orot babin yait aurin baitumatum en God nati orot babin isan men ebiyasisir, anayabin orot babin yait God nanamaim titamih i nitumatum God i ema’am, naatu orot babin yait turobe’emaim enunuwih ana baiyan boro nitih.
7 Kiyi temenem tame, Noa, erne God ere kenem tame ere kir kenawaike abobetem. God ere erne yuri tete yaper woskap akei kiyi erne wusowum. Wusowum, Noa ere ete wos mak lamenem, ere God eri tuma worwor meten ere pere eisau wuri (sip) nenem, ere ake etek kerem. Kerem, ere yentaken eme ete perek wurim, ok eisau geiyen ake akei gwomum, Noa eter yentaken eme noub temenem. Noa ere God erne kenawaike abobetem, tatame nogwape eme kenawaike beke abo, eme okke an saiwom. Noa ere God eri tuma kenawaike abom, eke God ere erne tame yenbo wom. Eke ere yaper beke te.
7 Baitumatumamaim sawar abisa boro hitamatar isan God Noah bimatanuw ana veya, bir kakafiyinamaim God fanan bai wa wowab aawan natunatun bairi hiyawasih. Ana baitumatumamaim tafaram ana kakafinane kusib tabaratait tit nabin bat, naatu God biyanane yawas mutufurin bain ana baibasit ma’ama ana baitumatumamaim bai.
8 Kiyi temenem tame, Abraham, ere God eri tuma som abobetem, God ere erne etep wom. Ne neri kom mesginin yin akeite nowselke yin tete. Ete nowsel an nene newote. Etep womke, Abraham, ere God erne som abom, eke ere God eteri tuma noub meten tobom. Kiyi mak lamenem nowselke ere etek yin tem.
8 Baitumatumamaim Abraham tafaram ta boro uf i nowanamih tamamatar isan God eo’omatan ana veya’amaim, God fanan bai ana tafaram itumar misir asir remor kwaneyan in.
9 Ere God erne som abobetem, eke God ere erne newote wom nowselke ere etek yin tem. Ere akeite tame etemri nowselke temenem, ere ekya tamekap temenem. Ere sipsip wuske nenem akek temenem. Eri yen Aisak, eri nan Jekop etep etepkap akek temenem. God ere epne ete sel kir newote wom.
9 Baitumatumamaim Abraham na omatanen me’emaim tit, touman orot na’atube menah tatabirih hai tafaramamaim sis ya ma remor. Isaac naatu Jacob hairi auman na’atube hisinaf, anayabin i auman me nati isan God eomatanih.
10 Etek temenem, ere sipsip wuske nenem akek temenem, ere etep beke abo. Hevenke tetan kom sag, God eri seikim som temente kom ere etek yite won abon noub koumenem.
10 Abraham sisimaim ma reremor anayabin i bitumatum bar merar gewasin anababatun God taiyuwin yakitifuw wowowab imaim boro narun wanatowan nitutut nama.
11 Abraham eteri ta Sera, te God eri wom tuma som abobetem. Te keryen tem, God ere tene etep wom. Ne yen sete. Te etep abom. God eri wobe tuma e sekenwai. An yen sete nenbe. Etep abom, God ere tene mure newom, te yen ek sem.
11 Iban maiye kwana’itin, Abraham i iregah naatu Sarah i a’arin, baise baitumatumamaim Abraham, kek tamah matar, anayabin i so’ob God ana omatanen isah i mar etei ebobosunusunub.
12 Etepkap, Abraham, ere keryenwai tem, ere sate nenbetem, ete tame wurisubu eri yennan eme nogwapewai ek tem. Eme nelke labe soukap, nogwapewai tem. Emri yennan eme apulek tetan aposenkap nogwapewai tem. Emne mapeke sarte.
12 Imih bebeyan tana’itin, Abraham biyan etei i morob, baise iti orot ta’imon biyanane ana ub ra’at tafaram awan karatan, daman naatu dones na’atube baiyabin en.
13 Abraham eri yennanken eme God eri wom wos som abobetem, eme ek sam. God ere emne newote womkap, eme etep beke pet, eme bepou me sam. Yuri temente kom eme som abon metekwasen etep wom. Nema gwote selke tetan, nema ekya tamekap. Nowsel e neremri maime kom berai. Etep wom.
13 Iti sabuw erebaitumatum hima’am himorob, sawar God eo’omatanih men hibai, baise hinuwamo ef yok na’in hi’itin, naatu yasisiramaim nati sawar hai merar hiyi. Imih taiyuwih isah iti tafaramamaim i nah toumanih naatu ef rimurih na’atube hima.
14 Etepkap wobe tatame eme emri maime kom sopbe.
14 Anayabin sabuw sawar iti na’atube isah teo i tafaram ta bain nowah matar, imaim wanatowan ma’amih tinunuwet.
15 Emri mesginin yam kom eme beke abo. Berai. Eme etep nente wom, eme sene yite wom.
15 Naatu hai tafaram atamanin hibihamiy isan hitanotanot na’at, marasika boro ef hitanuwet hitamatabir maiye.
16 Eme kom yenbo Hevenke tetan komke yite pap etewouke tem. Eke eme God erne Keryen God wobetem, God ere sebera beke ya. Ere emne kiyi abon emri kom sag seikim, eke God ere emne sebera beke ya.
16 Baise nati efanin i tafaram ta gewasin anababatun hinunuwih, tafaram no maramaim. Isan imih God isan hai God hirouw hio i men biyah eo’ohow. Anayabin hai bar merar gewasin imaim wanatowan ma isan yabuna’ika.
17 Kiyi God ere Abraham erne etep wom. Nereri yen Aisak eterke neri nan eme nogwapewai tete nenbe. Etep wom, Abraham ere God eteri tuma som metem. Sene God ere Abraham eteri tuma som abobetem wule seilan etep wom. Abraham, ne neri yen, Aisak, erne ane kwar pen ane newote. Abraham ere God eteri kiyi wom tuma som abom, eke ere God erne beke wotake, ere eri yen wurisubu erne newote kir tem.
17 God routobon Abraham bitin ana veya, baitumatumamaim natun ta’imonamo Isaac bai siboromih yai. God ana omatanen Abraham isan i iti na’atube eo,
18 — ausente —
18 “O natu Isaac wanawananamaim boro a ub nara’at.” Baise God Abraham rurutubun ana veya Abraham nowarasit.
19 Kir tem, ere etep abom. Yen ere sate, God ere erne wou sene kuyese newote. Etep abom, ere yen erne kwar pete nenbetem, God ere erne wotakem. Etepkap, nema bepou me sekur sakur tumak etep wobe. God ere Aisak erne wou sene newom, Abraham ere eteri yen sene petem. Etep wobe.
19 Abraham so’ob Isaac namomorob God karam boro niyawas maiye, naatu ana itinin boro iti na’atube tatao, Abraham natun easabunibo uman botan.
20 Aisak ere God eteri tuma kenawaike abobetem, eke ere erne yen pes, Jekopken Isoken, etepne tame yenbo etep wom. Yuri God ere kepne noub nente. Etep wom.
20 Baitumatumamaim Isaac natunatun rou’ab, Jacob, Esau hairi baigegewasin itih, mar boro hai ma gewas isan.
21 Jekop eter kir ere God eri wom tuma kenawaike abobetem, ere etep abom. God ere nemne noub nente nenbe. Ere sate nenbetemke, ere eri yen Josep eri taureyen pes epne etep wom. God ere kepne noub nente nenbe. Ere eri kwokwul selke pwan teten takke reman God erne sukye woram, ere epne etep wom.
21 Jacob baitumatumamaim ma’am iregah morobomih ana veya na kakabom auman Joseph natunatun rou’ab igegewasinih. Naatu ana tu’umaim ibais kuso bat God ana merar yi.
22 Josep ere Isip nowselke temenem, ere sate nenbetem, ere God eter wom tuma kenawaike abom, eke ere eri wakse emne etep wom. Yuri God ere kemne kantri Isip mesginte wote, ere nemne yuri newote nowsel yenbok kemne won yite nenbe. Etep tete, kem ari yakuya tare kir peten sen yin etek meike raste. Etep wom.
22 Baitumatumamaim Joseph morobomih ana veya na kakabom auman, Israel sabuw Egypt baihamiyin maiye tit isan hai tur eowen, naatu ana rarik auman bai tit isan hai tur eowen.
23 Moses eteri anenawo epe God eter wom tuma kenawaike abom, eke Moses erne warwiyim wule anenawo epe lam, ere yen adebas. Etep lam, kantri Isipri keryen ere Juda etemri geibele yen pen sate wom tuma, epe beke ak. Epe yen erne lup mur me berasen akek lakerebetem.
23 Baitumatumamaim Moses tutufuw ana veya hinah tamah sumar tounu hibun hima, aiwob orot ana ofafar fokarin eo isan men hibirumih. Anayabin kek tufuw hi’i’itin i men kek afa na’atube’emih.
24 Lakerebetem, Isipri keryen Fero eteri yen te Moses erne lan peten lakeren ere aneyen tem. Aneyen tem, ere God erne kenawaike abom, eke ere ete ta teri yenkap tete mo wom.
24 Baitumatumamaim Moses ra’at yen orot mamatar ana veya’amaim, i men kok boro Pharaoh natun babitai natun hitarouw hitao.
25 Ere etemken wule yaper nenen metekwaste mo wom. Ere God eri tame supa etemken mus kir etep mette abom.
25 Imih iti yasisir kakafin mar kafai baiyasisir isan i kwahir, naatu God ana sabuw bairi bai’akir isan rubin.
26 Ere etep abom. Kantri Isipri yenbotanbo wos an pette, an beke kip metekwas. An God eri tatame etemken temente, Krais eterne kenawaike abote, akeite tatame eme ane tuma kwoyete, e yenbo. Yuri God ere ane noub nente nenbe. Ere etep abom.
26 I ana not Keriso wabinamaim sabuw biya’ohow hinitin nabi’akir ana gewasin i ra’at kwanekwan men Egypt wanawan toto buyoy gewasin yomanin en na’atube’emih. Anayabin i ana not etei i ana baiyan boro nan isan yayabuna.
27 Moses ere God erne kenawaike abom, eke ere Isip nowsel mesginin yim. Ere lek beke la Keryen God erne labetem, eke ere mure petem, God eri womkap ere tobom. Etepkap, Isipri keryen ere erne pap wayem, ere erne beke ak.
27 Baitumatumamaim Moses misir Egypt ihamiy tit, aiwob orot yan soso’ar isan men bir, baise itafofor tit. Anayabin God wa’iwa’irinamaim ma’am Moses itin.
28 Ere God eter wom tuma kenawaike metem, eke God ere womkap, ere Israel tatame emne Pasova wule nente wom, eme sipsip nep emri ake eruke saketen neberan sewurbetem. Sewurem, God eteri komri tame ere yan Isip tatame etemri mase tobo yen taureyen, emne akei pen saiwom. Israel emri mase tobo yen taureyen emne ere beke pen sa.
28 Baitumatumamaim Moses Tar Nowaten ana bowabow imatar bobaituw hai rara etawan hidadawiren. Saise Gurusenayan kek ai’in rouwamih nanan Israel hai kek ai’in men narouw hinamorob.
29 Israelri tatame eme God erne kenawaike abobetem, eke eme Isip mesginin yin Wolepai peik keraruke wute nenbetem, ok youte yale tem, sel sok temke, eme ep yekwo keraruke kuyese wum. Isipri ei nai tame eme etek wute nenlawoyim, eme akei okke an saiwom.
29 Baitumatumamaim Israel sabuw riy gagamin wabin Red Sea mamah me yanabe hirabon rewan roun hiyen. Baise Egypt baiyowayah hi’ufnunih hirarabon riy matabir maiye re etei himorob.
30 Israelri tatame eme God erne kenawaike abobetem, eme emri peiktame etemri kom Jerikoke yi yan ouyeyin yabel ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) etek tem. Temenem, Jeriko komri ser eisau, papek pemenem ser, ere beram, eme komke wurin peiktame emne pen saiwom.
30 Baitumatumamaim Israel sabuw veya etei umat roun rou’ab tafaram Jericho bar merar gagamin fur ufun hibiwaibibib ufunamaim fur tafofor re sabuw etei himorob.
31 Kiyi sir yibetem ta, Rahap, te God erne kenawaike abobetem, eke Israelri tame pes epe Jeriko kom kase late yim, te epne kobo lam. Sene Israelri tame eme Jerikok temenem, eme God eteri wule tousim tatame emne pen saiwom, eme Rahap tene kir beke pen sa.
31 Baitumatumamaim babin ef remorayan wabin Rahab sabuw baifanasairayah hi’a’asbunubunuwen i men hi’asabunimih, anayabin Israel orot rafot rouwayah hinan hai merar yi buwih ana baremaim hirun.
32 Israelri tatame nogwape eme God eri tuma kenawaike abobetem. Gideon, Barak, Samson, Jepta, Devit, Samuel, tuma wusoubetem tame etem, emri nenbetemkap an kuyese mapeke wusowun omo. E yabelken warte nenbe.
32 Tur i moumurih na’in tema’am baise veya men ema’am boro Gideon, Barak, Samson, Jephthah, David, Samuel naatu dinab oro’orot isah anao kwananowar.
33 E tame akei eme God eri wom tuma kenawaike abom, eke eme nogwape nowselri keryen emri ei nai tame etemken nayin emne teitkwunem. Eme tatame emne noub panen sibe. God ere emne noub nente womkap, eme etep petem. Tame tabe laion wale kir emne eme wotakebetem, eme emne beke ta.
33 Baitumatumamaim tafaram afa hai aiwob hirouw hinunih, ma gewas ana efamaim sabuw hikaifih bairi hima. Naatu God abisa eomatanih itih, hisinaf lion awah hibit anihimih men hi’anih.
34 Eme God erne kenawaike abobetem, eke eme ker eisau kuyese wotakem. Tame eme emne pik pete nenlawoyim. Israel tame kau eme mureken berai, sene God ere emne mure newom. Newom, eme sopo wole tem, eme akeite komri ei nai tame emne akei lelen amekirbetem.
34 Sabuw ata wairaf in bitakir wan hirouw hiyey men e’arahih, afa kaiy wanane hibihir, afa hiririm hi’inu’in hai fair hibai maiye, afa ahay waf wanawanan hirun nah hi’aiseyasey hibat rakit hi’abargiyigiyih.
35 Ta kau eme God erne kenawaike abobetem, eke emri sam tame eme wou sene petem, eme ta etemken sene temenem. God eteri peiktame eme kau Israel tatame emne keresukun emne yaper nenen etep wobetem. Kem God erne magel taite, nema kemne kep ogwon, kem sene yite. Etep wobetem, Israel tatame eme wou sene peten Hevenke yin noub som temente abobetem, eke eme peiktame emne wotakebetem. Wotakebetem, peiktame eme emne botkwuyewon sabetem.
35 Baibin afa taih tuwah morobone God iyawasih itih, afa morob hirubin God hibitumitum isan rakit himisir hibow hirouw biyah hibeyat, biyababan bai’akir gagamin maiyow hibai. Anayabin i hiso’ob morobone misir maiye isan i boro gewasinamaim hinamisir maiye.
36 Peiktame eme God erne kenawaike abobetem tatame kau emne tuma kwoyabetem, emne paku pebetem, kau emne kepke peiken ake yaperke won wurbetem.
36 Afa hi’iyabih hi’uwih kwanikwaniyih naatu hibow hirouw biyah hikwimih, afa hibow hifatumih hin dibur hiya.
37 Peiktame eme emne pape seitin botkwun eme sabetem. Kau emne emri wusom eme borke tenen peske tem. Kau emne eme pik pen sabetem. Kau eme tame oubken berai, eke eme sipsip wus o meme wus peten matekap peiken sewurbetem. Eme wos eiksebetem. Tatame eme emne yaper nenbetem, eme mus nogwape metbetem.
37 Afa kabayamaim hirouw himorob, afa naiwah so’omaim hiboro’omen, afa kaiyomaim hiyow himorob, afa bai’akir gagamin maiyow hibai, sheep, goat, bunibunihimaim ar faifuw hisakir hiyon, yababan hibai aurih sawar i’en, aa murumurubih hi’a’akir naatu hirukoukuwih hima hiremor.
38 Eme kom akeken berai, eme tameken berai emik etek yin sewurbetem. Eme kowke yawon eme pape puri, sel purik etek wurin temenem. Eme God eteri tatame yenbo. Nowselri tatame eme etep beke met, eke eme emne yaper nenbetem.
38 Iti tafaramamaim hai ma isan i men igewasin, sabuw toumanih na’atube arar yan, oyaw an, watu wanawanan, sou wanawanan imaim hi’in hima hiremor.
39 God ere lam, e tatame akei eme God erne kenawaike abobetem. Eme nowselke temenem, eme God eter wom wos mak petmenem, eme ek kiyi sam.
39 Sabuw iti etei i hai baitumatumamaim wabih iti tema’am, baise sawar abisa God eo’omatanih men yait ta bai.
40 God eter nente womkap e yenbowai. Ere eteri kiyi sam tatame etemnewou beke wo. Berai. Ere nemne gwotepte tetan tatame kir abon wom, sam tatame etemken neremken kir noub tete nenbe.
40 Anayabin God ana kok nati sabuw i boro hinama hinakaif saise it bairit auta’imon nati sawar gewasin nafaramit youn.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Hebreus 11, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.