Atos 4
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs AAI
1 Pitaken Jonken epe tatame emne som wusoubetemke, kau tame eme epne late yam. God eteri akek yaku kere tame etemri apeilake etem, God eteri ake eisau lakerebetem tame etemri apeilake eter, Sadyusi tame etem eme epne late yam.
1 Firis afa naatu Tafaror Bar gagamin kaifenayah hai ukwarih, Sadducee bairi hiyen hina Peter, John hairi hibat sabuw hai tur hi’owen biyah hitit.
2 Yan lam, eme epne pap wayem. Epe tatame emne etep wusoubetem. Jisas ere wou sene peten selek sene wayen yim, etep tem, sabe tatame eme yuri selek sene wayen yite nenbe. Epe etep wusoubetem, eme epne eke pap wayem.
2 Ya so’ar yen bufutih, anayabin Peter John hairi sabuw hi’obaiyih hio, “Sabuw karam boro morobone hinamisir maiye, Jesu morobone mimisir maiye na’atube.”
3 Pap wayem, eme epne peten ake yaperke won wurim. Teketem, eme epne neir wuri keresukun tuknam.
3 Peter, John hairi hibuwih hifatumih hin dibur bar hiyariyih imaim hi’in, anayabin veya re mar fo.
4 Tatame nogwape eme epri tuma metem, eme Jisas erne kenawaike abom. Jisas erne kenawaike abom tatame emne eme sarem, eme ok yen ok tame nogwapewai (5 tausen).
4 Baise sabuw iyab nati rou’ay gagamin wanawanan hima binan hinonowar, hitumatum naatu orot nati kou’ay wanawanan hibiyab yena 5,000 bai.
5 Kwokwos Juda etemri apeilake, Moses eri wule wusoubetem tameken eme Jerusalem komke yin poyim.
5 Marto marauman sabuw hai bonawiyenayah, ai’in naatu Ofafar bai’obaiyenayah etei Jerusalemamaim kou’ay hibai.
6 God eteri akek yaku kere tame etemri apeilake, Anas ere gwo, Kaiafas ere gwo, Jon ere gwo, Aleksander ere gwo, apeilake etemri somo nuk nogwape eme kir yan etemken poimenem.
6 Annas Firis Gagamin na nati’imaim, Kaiafas hairi, John, Alexander naatu orot afa iyab Firis Gagamin ana nibur wanawananamaim hima’am auman hina.
7 Poimenem, eme aposel tame pes epne etemri bitimik won teten eme epne ek wometem. Kep tewo yaper temenem tame erne mapeke eyarem? Eikeri mure, eikeri sigke kep ete wos nenem?
7 Peter John hairi hibuwih hina nahimaim hibat naatu hibusuruf hibabatiyih hio, “Kwa mi’itube kwasinaf orot igewasin? Naatu fair menane kwabai iti kwasinaf? O yait wabinamaim kwasinaf?”
8 God Eri Wou ere Pita eterken temenem, Pita ere emne awosein etep wom. Kem Israelri apeilake, an kemne wobe.
8 Imaibo Peter Anun Kakafiyin iwanasum batabat iyafutih eo, “Sabuw bonawiyenayah naatu regaregah ai’in.
9 Nesa tewo yaper temenem tame erne eyarem. Kem eteke wometbe. Ete tame ere mapeke yenbo tem?
9 Aki kwa’afi orot an kafikafirin biyanamaim sawar gewasin iti matar kwa’i’itin isan naatu mi’itube bigewasin isan kwabibatiyi,
10 Kem akei, kem mette. Akei Israel tatame, etem eme kir akei mette. Nasaret komri Jisas Krais eteri mure, eteri sigke ete tame eri tewo yenbo tem. Ete tame ere keremri bitimik tetan. Jisas eterne kem erne mek kwuran kwanen sam, sene God ere erne wou sene newom, sene ere selek sene wayen yim.
10 i boro iti na’atube atao, kwa naatu sabuw tutufin etei Israel wanawanan kwama’am kwataso’ob, orot boun iti namaim biyan tutufin etei igewasin ebatabat, i Jesu Keriso Nazareth mowan kwabai onaf afe’en kwa’asabun naatu morobone God bora’ah maiye mimisir i wabinamaim iti orot yawas.
11 God eri siglou Jisas eterne eke wobe.Etep wobe. Jisas eter ere ake nawo kwatkap.
11 Iti orot isan Bukamaim hikirum hio,
12 Eterwou ere nemne kobo lan nemne sene pette nenbe. God ere Jisas eterwoune nemne won yam. Ere akeite tame beke won ya. Jisas eterwou ere nemne sene peten neremri wule yaper peten sepitte. Etep wom.
12 Yawas boro men yait ta biyanamaim tanatita’ur, anayabin tafaram tutufin wanawanan men yait ta wabin nati na’atube ema’ama boro imaim niyawasitamih.”
13 Kaunsil tame eme Pitaken Jonken epne lam, epe skul kiyi beke wuri si, epe mureken ten epe tuma noub wusoubetem. Etep lam, eme wouken akem. Sene eme abon etep wom. Epe Jisas eteri anepoi tame, etepkap eke epe tuma yenbo noub wusoube. Etep wom.
13 Naatu Peter John hairi hibitafofor hi’itin ana veya hi’inanih iti orot i kirumatih, orot maiyow bar ma’anih, naatu hifofofor men kafaita, imaibo hi’inanih hiso’ob iti orot i Jesu bairi hima hireremor.
14 Eme lam, tewo yaper temenem tame ere sene yenbo tem, ere Pitaken Jonken etepken temenem. Etep lam, eme tuma rebe tem.
14 Naatu iban maiye orot hibiyawas i bairi hibatabat hi’i’itin hai tur etei sawar.
15 Sene Juda etemri apeilake etemri kaunsil tame eme epne etep wom. Kep ep yekwok wurte. Wurim, eme etemwou etemwou tuma wuri namdem.
15 Imih hi’uwih Kaniser hai efan hihamiy ufun hitit naatu i taiyuwih hibabatiyih ef hinuwet hio.
16 Eme etep wom. Nema epne mapeke nente? Epe tewo yaper temenem tame erne yenbo nenem. Jerusalemri tatame nogwape eme etep lam. Nema etep mane neiste.
16 “Abisa boro tanasinaf iti orot isah? Sabuw etei Jerusalem wanawananamaim tama’am hiso’ob iti sawar gagamin ta hisinaf, naatu it boro men karam tanibun wa’irimih.
17 Akeite tatame eme ete tuma mane kip mette, etepkap nema epne wotakete, epe Jisas eri sig sene mane wote. Epe wote, nema epne tuma namdete.
17 Baise iti sawar tasasar tit sabuw wanawanah run isan, it boro tana’otanih naatu tanimatnuwih iti orot wabinamaim men sabuw hini’obaiyihimih.”
18 Etep womke, eme epne sene wopeten woran epne worwor etep wom. Kep Jisas eri tuma sene mane wusoute, Jisas eri sig kep sene mane wote.
18 Imaibo hi’af maiye hirun naatu hiofafarih Jesu wabinamaim men hinabinan naatu men yait ta hini’obaiy maiye’emih.
19 Epe emne awosein etep wom. Kem abote. God ere wom wos nesa mesginin keremri tuma mette, God ere mapeke wote? Ere yenboke wote o?
19 Baise Peter, John hairi hi’awar foten hio, “Kwa taiyuw kwafufun kwa’itin, God nanamaim kwa fana anabaib i gewasin o God fanan anabaib i gewasin?
20 Jisas ere nenbetemkap nesa lam, eri wobetemkap nesa metem. Etep nenbe, nesa akei wusoute. Nesa tuma rebe beke kip te. Epe etep wom.
20 Aki taiyuwi abistan a’itin naatu anonowar iti tur boro men anihamiy.”
21 Kaunsil tame eme epne tuma worwor sene won eme epne sene won yim. Komri tatame eme epri nenem rigrabe lam, eme metekwasen God erne pir wom. Etepkap, kaunsil tame eme me akem, eme epne ake yaperke won wurte abolawoyim.
21 Obiruwen tur afa hio ufunamaim hibotaitih hin, baikwatutunen ana ef men ta ma’am boro hititih, anayabin sabuw etei’imak abisa mamatar isan God hibobora’ara’ah.
22 Ete tewo yaper sene yenbo tem tame eri nabe nogwape (40-pela).
22 Naatu orot nati yayawas ana kwamur i 40 tafanamaim.
23 Pitaken Jonken epe ake yaper mesginin epe epri tamesip emne late yim. Yim, God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake eri tuma, Juda etemri kaunsil tame etemri tuma epe yin tamesip emne wusowum.
23 Hibobotaitih ufunamaim Peter, John hairi hin hai sabuw biyah firis ukwarih naatu regaregah ai’in mi’itube hi’u’uwih etei hai tur hi’owen.
24 Eme epri tuma metem, eme God erken tuma namden etep wom. Keryen, ne nelken selken gare okken akei seikim. Nelke tetan wos, selke tetan wos, okke tetan wos, ne akei seikim.
24 Iti hinonowar etei’imak auta’imon yoyobanamaim fanah hibora’ah God isan hio, “Regah fair matuwanin, mar, tafaram naatu riy baimatarenayan, naatu wanawanahimaim sawar etei auman ana baimatarenayan.
25 Kiyi Nereri Wou ere neremri warege Devit erne tuma wuri wusowum. Devit ere nereri yaku kere tame, ere wom tuma ere etep wom.
25 Anun kakafiyinamaim a’akir orot, aki uwai David awanamaim eore eo,
26 Devit ere etep kiyi bas rasem.
26 Tafaram ana aiwob baiyow isan teyayabuna,
27 Ete tuma seken tem. Herot eter, Pontius Pailat eter, Romri tame etem, Israelri tatame etem, eme gwo komke poyim, Nereri Yen yenbo, nereri wom tame eterne eme erne teitkwunte wom.
27 Turobe Herod, Pontius Pilate hairi Ufun Sabuw naatu Israel sabuw bairi iti bar merar gagaminamaim hibobaita’ay o a Roubininenayan orot wabin Jesu, o a’akir wairafin kakafiyin isan hiyakitifuw.
28 Apei God, ne mureken ne porereken kiyi ne yuri tete wos womkap, eme etep nenem. Eme Jisas erne pen sam.
28 Iti sabuw i marasika o a kok abisa mataramih a fairamaim iyayakitifuw i nonowatin hisinaf emamatar.
29 Apei God, ne ek met. Eme nemne yaper woske nente woye. Eme nemne ei nenbe. Nema nene wometbe, ne nemne kobo late, nema beke ak, nema neri tuma noub wusoute.
29 Naatu boun Regah, aki teo’obiruwi kunowar, aki o a’akir wairafi kwibaisi fair kwiti, saise ana batkikin a tur anabinan.
30 Ne let kere tewo kere tatame emne eyarte. Ne nemne wote, neri yaku kere tame yenbo, Jisas, eteri sig yenbo nema wote, nema rigrabe nogwape nente. Eme God erne etep wom.
30 Uma kuru’atayan o a’akir kakafiyin Jesu wabinamaim yawas kwiyafar etit naatu ina’inanen fokarih, baifofofor, kusinaf.”
31 Eme God erken namden mesginim, emri simenem ake ere peya payem. God Eteri Wou ere etemne gulelem. Gulelem, eme beke ak, eme mureken tem, eme God eteri tuma noub wusoubetem.
31 Yoyoban hibisawar ufunamaim, efan nati hima’ama’amaim busuruf ibiguw, naatu Anun Kakafiyin iwanih hitafofor hitit hibusuruf God ana tur hibinan.
32 Jisas erne kenawaike abobetem tatame eme porere wurik tem, eme wurare wurare etep wom. Ari wos e areri woswou berai. E tatame nogwape etemri wos. Eme etepwou nenbetem.
32 Baitumatumayah hai not naatu dogoroh etei na ta’imon matar. Men yait ta ana sawar akisin nowan rouwamih, baise hai sawar etei hifafarambonen.
33 Aposel tame eme nogwape mureken temenem, eme tuma wusoubetem. Jisas ere wou sene peten selek sene wayen yim tuma eme etep wusoubetem. Jisas erne kenawaike abobetem tatame emne God ere yenbo nenem.
33 Tur Abarayah fair gagamin maiyow iwanih hibat Regah Jesu ana misir maiye hiorerereb, naatu manaw kabeber Godane gagamin maiyow tafahimaim isuwai ra’iy.
34 Etepkap, etemri tame wuri wos beke abo. Eike sel temenem o ake temenem, akeite tame eme tuken eme kel petbetem.
34 Naatu nati kou’ay wanawananamaim men yait ta sawar isan biyababanamih, anayabin sabuw iyab isah me hima’am naatu bar hima’am i hiyateten hitobon kabay hibow hina,
35 Emri petbetem kel eme aposel tame etemne newobetem, eme peten wosbasken berai tatame etemne newopit peteyabetem.
35 tur abarayah nahimaim hiyaraiyen naatu i hibow sabuw hai yababan ana fofoninamaim hifafaramih.
36 Livai tame ere Saiprus ailanke yam, ere etemken temenem, eri sig Josep. Aposel tame eme erne akeite sig tem. Tem sig Barnabas. Ete sig eri somo Kuye Kwaye Tuma Wobe Tame.
36 Iti na’atube mamatar ana veya baitumatumayan orot ta wabin Joseph Levite ana bowabow orot ta, Cyprus imaim tufuw, naatu tur abarayah wabin ta Barnabas hiwab (anayabin Koufair Ana Orot).
37 Ete tame eri sel akeite tame eme tukem, kel ere peten aposel tame emne newom.
37 Ana me ya’atait hitubun naatu kabay bai na tur abarayah itih.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 4, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.