Atos 2

Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs AAI

Sair da comparação
AAI TUR GEWASIN O BAIBASIT BOUBUN
1 Nabe nabek Juda tatame eme nowri awos petbetem, eme God erne pir wobetem. Etep tebetem yabel eme Pentikos yabel wobetem. Ete yabel tem, Jisas erne abobetem tatame eme yan wurisubuk simenem.
1 Pentecost ana veya na tit, etei’imak hiru’ay efan ta’imonamaim hima.
2 Simenem, agetage eme metem, marye eisau kenkap nelke yam. Etem simenem akek ken nogwape eisauwai eme metem.
2 Naniyan meyemeye yaurabad nidun wowogabe marane rena bar hima’am imaim run awan karatan.
3 Metem, sene eme lam, ker tawulkap wos temenem. Temenem, sitirmenem tatame emne ker tawulkap wos etemri tarek wurare wurare etek ten yam.
3 Naatu abisa hi’i’itin i wairaf orot menan na’atube tamunimun na ta’ita’imon tafahimaim mara’ara’at.
4 Ten yam, God Eri Wou ere tatame emne yan etemne gulelemke, eme akeite akeite kom tumak namdem.
4 Etei’imak Anun Kakafiyin iwanih menah botabir tur tata’amaim hio, Anun Kakafiyin fair bitih na’atube.
5 Ete yabel Juda tatame nogwape eme kiyi akeite akeite nowsel mesginin yam, eme Jerusalem etek temenem. Ete tatame eme God eteri tuma meten tobobetem tatame, eme Pentikos awos eisau ate yam.
5 Nati ana veya, Jew sabuw God ana bowayah orot gagamih etei tafaram tata’ane hiru’ay Jerusalemamaim hima’am.
6 Yam, eme nelke yam ken eisau metem, eme yan lam, eme metem, God Eteri Wou gulelemenem tame eme akeite akeite kom tumak namdebetem. Etep metem, eme emri kom tuma kir etep meten eme wouken akem.
6 Iti nidun hinonowar ana maramaim sabuw rou’ay gagamin na’in hiru’ay hima’am, hai kasiy ra’at naatu hifofofor men kafaita, anayabin etei hai turamaim hio hinowar.
7 Wouken aken eme ep abo ep abon etep wom. Nemri tumak namdebe tame eme Galili distrikri tame. Eme neremri kom tame berai.
7 Kasiy gagamin maiyow isah matar naatu taiyuwih hibabatiyih. “Iti sabuw tur teo etei i Galilee oro’orot?
8 Eme mapeke neremri akeite akeite kom tuma sekenke namdebe? Neremri kom tame etem namdebekap, eme etepke namdebe, nema etep metye.
8 Naatu mi’itube’emih it ata turamaim hio tanonowar?
9 Nema akeite akeite provinsken kantriken etek yam. Nema kantri Partiak yam, kantri Midiak yam, kantri Elamke yam. Kau nema Mesopotemia distrikke yam, Judia distrikke yam, Kapadosia provinske yam. Kau nema Pontus provinske yam, Esia provinske yam.
9 It i tafaram ta ta’ika tana, Partia, Media, Ilam naatu afa i Mesopotamia’ane hina, Judea, Kapadosia, Pontus naatu Asia,
10 Kau nema Frigia distrikke yam, Pamfilia distrikke yam, kantri Isipke yam. Kau nema Sairini kom mekinke tetan yekwok yam, Libia distrikke yam. Kau nema Rom komke yam.
10 Firigia, Pamfilia, Egypt naatu Libia wanawanan turin Sairini na’atune auman hina tema’ama. Naatu Romene nanawan auman hina Jerusalem tema’am. Nati i Jew sabuw naatu sabuw afa hai baitumatum hibotabir hina Jew sabuw himamatar auman.
11 Nema Rom komke yam tame, kau nema Juda tame seken, kau nema Juda tame berai, nema Juda tame etemri tebekap nema nenbe. Nema kau, nema ailan Krit tame, kau Arebia distrikri tame. God eter kerebe yaku eisau e eme wusoube, nema etep neremri tumak metbe.
11 It afa i Kurit naatu Arab sabuw. Baise God sawar gewasih maiyow sisinaf isan ata turamaim hio tanonowar!”
12 Etep wom, eme wouken aken abolawoyim. Eme etemwou etemwou etep wometbetem. Beke eme etepkap tuma namdebe?
12 Sabuw hifofofor naatu hai kasiy ra’at taiyuwih hibabatiyih hio, “Iti sawar anayabin i abisa?” Peter sabuw rou’ay gagamin isah ebibinan|alt="Peter speaking to crowd" src="CN01892B.TIF" size="col" loc="Act 2.12" copy="©1978 David C. Cook Publishing Co." ref="2.12"
13 Etep wom, kau eme workwoyeken resen etep wom. Neremri tumak namdebe tame eme ok yaper an sisi peye, eke eme etepkap tebe. Eme etep wom.
13 Baise sabuw afa hi’iyab hio, “Nati sabuw i harew fokarin, hitom imih teo kwanekwan!”
14 Sene Pita ere aposel tame ep yekwo let ep yekwo let tewo ges wuri kei (11-pela) tameken eme teten Pita ere tatame emne tuma noubke etep wom. Juda tatame, Jerusalemke yam tatame, kem wan raste. Emri nenbekap an kemne wusoute.
14 Tur Abarayah etei 11 hai founamaim Peter misir fanan aumetawat sabuw rou’ay gagamin na’in isah eo, “Taitu tuwai’inah Jew sabuw naatu kwa iyab Jerusalem wanawanan kwama’am, akokok tain kwanarub gewas sawar iti mamatar anayabin anakubuna kwananowar.
15 Akeite akeite tumak namdebe tame eme sisi beke pe. Berai. Keni nema ok yaper beke a.
15 Kwa kwanotanot iti orot i harew fokarin hitom tibikoko’aw, baise, boun i nine korok mar auman.
16 Emri nenbekap kem abo. God eteri kiyi temenem tuma wusoubetem tame, Joel, ere etepke wusowum.
16 Imih i men harew hitomamih, baise dinab orot Joel ana Bukamaim Atamaninamaim kirum eo,
17 — ausente —
17 ‘Mar ana yomaninamaim God eo,
18 — ausente —
18 Isa’amih, nati ana veya ayu au akir wairafih, oro’orot naatu baibin etei,
19 — ausente —
19 Ayu boro maramaim baifofofor ana sinaf
20 — ausente —
20 Veya matan boro nagugum
21 Kiyi temenem tame, Joel, ere etep wom.
21 Orot yait
22 Pita ere sene etep wom. Juda tame, kem ari tuma noub mette. An kemne Nasaret komri Jisas eterne kemne wusoute. God ere Jisas eterne won yam, ere wos yenbo nogwape nenbetem, ere rigrabe nenbetem, ere yaku eisau kerebetem. God ere erne mure eisau newon ere ete wos nenbetem. Kem etep lam, kem abom, God ere erne won yam.
22 “Israel sabuw tur iti kwananowar! Jesu Nazareth mowan i God rubin naatu i wanawanamaim ina’inan yumatah ta ta, baifofofor ta ta God kwa biyamaim sinaf kwa’itin kwaso’ob.
23 Kiyi God ere eteri porerek Jisas erne keremri letke rasem. Rasem, wule yaper nenbetem tame eme erne mek kwuran kwanen ek sam, kem lewouke lam, kem emne beke wotake. Etepkap, kem erne pen sam.
23 Iti orot hibai kwa umamaim hiyai kwa’a’asabun i God ana kok naatu marasika yakitifuw inu’inumaim matar, naatu kwa sabuw kakafih hai baibaisamaim Jesu kwabai onaf afe’en kwa’onaf morob.
24 Sam, God ere Jisas eteri sam mus lam, eri sam mus ere akei peten petewarem, ere erne wou sene newom, ere yenbo tem. Tame sabe wule Jisas erne keresuklawoyim.
24 Baise God morobone iyawas maiye misir, naatu morob ana biyababanane rufam tit, anayabin morob ana fair men karam boro diburamaim tabotan tama.
25 Kiyi Devit ere Jisas eterne abon etep wom.
25 David nati orot isan eo,
26 — ausente —
26 Isan imih ayu dogorou ebiyasisir
27 — ausente —
27 Anayabin o boro men ininatbuhuruwu rahemaim ana’in,
28 Jisas eri wom tuma Devit ere etep bas rasem.
28 O yawas ana ef i’obaiyu, naatu o ataragub wanawananamaim aiyasisir boro iniwansumu.’”
29 Pita ere emne sene wom. Ari geisimase, neremri warege Devit eterne an kemne wusoute. Ere ete tuma bas rasem, ere eter maime beke bas ras. Devit ere sam, eme erne meike rasem. Eri sele mei som tetan.
29 “Taituwau Jew, bebeyan a tur ao’owen aiwob orot David ata agir wabin gagamin, morob hiyai naatu ana rah i iti biyatamaim inu’in.
30 Devit ere God eri tuma wusoubetem tame, God ere erken tuma namderasem. God ere Devit erne etep wom. Yuri neri nan ere neren tetankap etep tete nenbe, ere kom panen site nenbe.
30 Naatu David i dinab orot God omatanen ana obaifaro auman yayare i so’ob, veya ta David ana rara’ane i uwan ta boro ni’aiwob.
31 God ere yuri tete wos Devit ere etep metem. Ere metem, Krais ere sate, God ere erne wou sene newote. Devit ere etep kiyi metem, ere etep wom. God ere Krais erne som beke kip mesgin, ere gabo komke som beke kip te, ere beke kip kupoi. Etep wom.
31 God mar boro nanan abisa nasisinaf David i so’ob, Keriso morobone misir maiye isan ana tur i nowar.
32 Nema lam, God ere Jisas erne wou sene newom. Nema etep lam, nema kemne etep wusoube.
32 “God iti Jesu i boun morobone iyawas maiye misir, naatu aki i iti sawar himamatar ana sif robonayah.
33 God ere erne wou sene newon ere wayen ere God eteri yamame yekwori wolbaye yenbok siten. God ere kiyi womkap, ere etep nenem, ere Eteri Wou Jisas erne newom. Newom, ere Wou erne nemne won yan newoye. Gwotepte kem etep metbe, etep labe.
33 God iti Jesu bora’ah yen uman asukwafune mare, naatu Tamah biyanane Anun Kakafiyin eo’omatan bai aki tafai yan isuwai re’er boun iti kwa’i’itin naatu kwanonowar.
34 Devit eter ere God eteri komke beke yau. Devit ere Krais eterne abon ere eke bas rasem.
34 Naatu David i men au mar yenamih, baise iti tur i eo,
35 Devit ere etep bas rasem.
35 Inama’am a kamabiy sabuw ana bow
36 Pita ere sene etep wom. Kem Juda tame, kem noub mette. Jisas erne kem me kwuran kwanem. Ete Jisas ere Krais, God ere erne yaku newom. Pita ere etep wom.
36 Isan imih kwa Israel sabuw iti tur ao i kwanaso’ob gewas. God iti Jesu kwabai kwao’onaf i bai yen ata Regah naatu ata Roubininenayan matar!”
37 Tatame eme Pita eteri tuma metem, eme sebera yan pap yaper tem. Eme Pita eterken aposel tameken emne etep wometem. Lakemase, nema beke nente, God ere nemne kobo late?
37 Sabuw iti tur hinonowar ana veya dogoroh rusib Peter naatu Tur Abarayah hibatiyih, “Taitu tuwai’inah aki boro mi’itube ana sinaf?”
38 Pita ere awosein etep wom. Kem wurare wurare kemri kiyi nenbetem wule yaper akei mesginin sene mane nente. Sene nema Jisas eteri sigke won kemne wurare wurare baptais ok wirute. Kem etep tete, God ere kemri nenbetem wule yaper peten sepitte, ere Eteri Wou kemne bepou me newote.
38 Peter iyafutih eo, “Kwa etei dogor hinikitabir naatu Jesu Keriso wabinamaim bapataito kwanab, saise a bowabow kakafih nanotawiyen, naatu God ana usar Anun Kakafiyin boro kwanab.
39 Kiyisape God ere wom, ere Eri Wou kemne newote wom. Ere keremne, keremri yen emne etep wom, ere akeite tatame mak te mak te emne etep kir wom. Ere kenem tatame etemne ere Eri Wou emne newote. Pita ere etep newote wom.
39 Iti omatanen i kwa isa naatu kwa natunat isah, na’atube sabuw tutufin etei iyab ef yok tema’am ata Regah God boro na’a’afih isah.”
40 Pita ere tuma emne sene wusowun, ere emne tuma nogwape wusowum. Ere etep wom. God ere wule yaper nenbe tatame emne paku pete. God ere kemne kip etemken pete wurken, eke kem God erne kenawaike abote.
40 Peter tur maumurih na’in imaim imatnuwih naatu ifefeyanih eo, “Sabuw tafa’asarih wanawanah kwama’am saisewat kwanatit kwaniyawasi!”
41 Etep womke, tatame nogwape eme eri tuma kenawaike metem, emne baptais ok wiruwum. Ete yabel, tame nogwape (3 tausen) eme Jisas erne kenawaike abom.
41 Sabuw maumurih na’in iti tur hinonowar hitumatum naatu bapataito hibai, nati ana veya’amaim sabuw etei 3000 na’atube nati kou’ayamaim hirun.
42 Kristen eme aposel tame emri tuma kwokwos kwokwos metbetem, eme metekwasbetem, eme wurisubuk temenem. Eme Jisas erne abon eme wurisubuk sin awos abetem, eme God erken tuma kenake namdebetem.
42 Naatu hai veya hiya’asair Tur Abarayah biyahine tur hinowar bairi hibita’ay, rafiy himseseb hifaram hi’aa naatu hiyoyoyoban.
43 Aposel tame eme rigrabe kenake nenbetem, tatame nogwape eme lan wouken akbetem.
43 Tur Abarayah wanawanahimaim ina’inan naatu baifofofor maumurih maiyow hisisinaf sabuw awah ha’e.
44 Jisas erne kenawaike abom tatame eme kwokwos kwokwos wurisubuk sibetem etemri wos lakemase emne newobetem. Wos nogwape temenem tatame eme wosken berai tatame emne wos newobetem.
44 Bai’ufununayah mar etei hina hita’imon sawar i nowah etei nena hifafarambonen.
45 Newobetem, eme etemri selken wosbasken etep tukbetem, eme kel peten wosken berai tatame emne newobetem.
45 Naatu hai sawar was arin, roumukur arin etei hibow hin hitobon kabay hibai hina wanawanahimaim sabuw iyab hai kok abisa isan hibiyababan etei ana fofonin hifafarambonen.
46 Etep tebetem, eme selpap wurik tem, eme God eteri ake eisauke kwokwos kwokwos yin God erne sekwo lomen erken tuma namdebetem. Eme akek yin wurisubuk sin awos abetem, eme metekwasbetem.
46 Veya matan hiyi Tafaror Bar gagaminamaim hiruru’ay. Naatu hai baremaim bay himseseb dogoroh ere yasisir auman hi’aa,
47 Metekwasbetem, eme etep wobetem. God ere yenbo. Etep wobetem, komri tatame eme etep labetem, eme etep wobetem. Jisas erne kenawaike abobe tatame eme tame yenbo. Etep wobetem. Kwokwos kwokwos God ere tatame emri wule yaper peten sepitbetem, Jisas erne abobetem tatame eme nogwape tebetem.
47 God hibobora’ara’ah naatu sabuw etei tur abarayah isah i hibiyasisir. Naatu veya ta’ita’imon ana fofonin sabuw iyab God biyawasih Regah bow ana kou’ay wanawanan yababar rara’at.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 2, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.