Atos 17
Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs ACF
1 Epe yin, Amfipolis kom yin mesginin Apolonia kom yin tewoke teitsiyim, epe yin Tesalonaika komke yin tem. God eteri ake ete komke temenem,
1 E passando por Anfípolis e Apolônia, chegaram a Tessalônica, onde havia uma sinagoga de judeus.
2 Pol ere kwokwos kwokwos nenbetemkap, ere etep sene nenem, ere God eri akek yim. Ege si yabel mur ere yin emne God eteri siglouke bas rasem tuma lan wusoubetem.
2 E Paulo, como tinha por costume, foi ter com eles; e por três sábados disputou com eles sobre as Escrituras,
3 Ere emne God eteri siglou tuma somo genik wusowum. Ere etep wom. God eri siglou ere etep wobe. Yuri yate tame ere mus eisau mette. Ere sate, ere wou peten sene wayen yite nenbe. Eteke an kemne wobe, ete tame ere Jisas, ere Krais, God eter wom tame. Ere etep wom.
3 Expondo e demonstrando que convinha que o Cristo padecesse e ressuscitasse dentre os mortos. E este Jesus, que vos anuncio, dizia ele, é o Cristo.
4 Eri tuma eme metemke, kau eme Jisas erne kenawaike abon eme Polken Sailasken etepri wakse tem. Kau Grik tame eme God erken tuma namdebetem tame etem, kau sig eisau temenem ta nogwape etem, eme etepwou nenem.
4 E alguns deles creram, e ajuntaram-se com Paulo e Silas; e também uma grande multidão de gregos religiosos, e não poucas mulheres principais.
5 Juda tame eme etep lam, eme pap wayem, eme tame yaper, yaku bul worabetem tame emne wopeten wurisubuk sin eme ei kenake naibetem. Eme komri tatame emne tuma yikwokwon komri tatame eme pap wayen eme Jeson eteri akek yin talkuten eme Polken Sailasken epne sopem. Eme epne peten panen yin kaunsil tame etemke tuma namdete wom.
5 Mas os judeus desobedientes, movidos de inveja, tomaram consigo alguns homens perversos, dentre os vadios e, ajuntando o povo, alvoroçaram a cidade, e assaltando a casa de Jasom, procuravam trazê-los para junto do povo.
6 Soplawoyimke, eme ake maime, Jeson eterne, akeite Kristenken etemne keresukun panen yim. Komri apeilake etemne panen yin eme noubke etepke wom. Polken Sailasken epe kom komke yin tuma sipi yibe. Epe nemri komke etep tete yam.
6 E, não os achando, trouxeram Jasom e alguns irmãos à presença dos magistrados da cidade, clamando: Estes que têm alvoroçado o mundo, chegaram também aqui;
7 Yam, epe Jeson eteri akek tetan. Epe etep wobe. Akeite apeilake ere tetan, eri sig Jisas. Etep wobe, epe neremri Romri apeilake eteri wule me tousibe. Etep wom.
7 Os quais Jasom recolheu; e todos estes procedem contra os decretos de César, dizendo que há outro rei, Jesus.
8 Etep womke, tatame nogwape apeilake tameken, eme etep metem, eme pap wayem.
8 E alvoroçaram a multidão e os principais da cidade, que ouviram estas coisas.
9 Pap wayem, komri apeilake eme Jeson eter, Kristen tame etemne won kel newon eme nemne sene won yim.
9 Tendo, porém, recebido satisfação de Jasom e dos demais, os soltaram.
10 Neir teketemke, Kristen tame eme Polken Sailasken epne Beria komke won yim. Yim, Beria kom petem, epe God eri akek yin wurim.
10 E logo os irmãos enviaram de noite Paulo e Silas a Beréia; e eles, chegando lá, foram à sinagoga dos judeus.
11 Wurim, Beria komri tatame eme Tesalonaika tamekap berai. Eme akeite tatameri tuma meten namdelabetem. Tesalonaika tatame eme etep beke te. Beria tatame eme Pol eri tuma mette abom. Eme etep wom. Pol ere tuma seken wobe o ere me yikwokwobe? Nema wai late. Epkap, kwokwos kwokwos eme Pol eteri tumaken God eteri siglouri tumaken noub sin labetem.
11 Ora, estes foram mais nobres do que os que estavam em Tessalônica, porque de bom grado receberam a palavra, examinando cada dia nas Escrituras se estas coisas eram assim.
12 Noub sin lamke, tatame nogwape eme God erne kenawaike abobetem. Nogwape Grik tatameken kel worken Grik tatameken etem kir God erne abobetem.
12 De sorte que creram muitos deles, e também mulheres gregas da classe nobre, e não poucos homens.
13 Tesalonaika komri Juda tame eme metem, Pol ere Beria komri tatame emne God eteri tuma wusoubetemke, eme yan komri tatame emne tuma yaper womke, eteke Beria komri tatame nogwape eme epne pap wayem.
13 Mas, logo que os judeus de Tessalônica souberam que a palavra de Deus também era anunciada por Paulo em Beréia, foram lá, e excitaram as multidões.
14 Pap wayem, Kristen eme etep metem, eme Pol erne agetage won ere gare ok peik barke warem. Sailas ere Timotiken epe beke yi, epe Beria komke temenem.
14 No mesmo instante os irmãos mandaram a Paulo que fosse até ao mar, mas Silas e Timóteo ficaram ali.
15 Tame eme Pol erne panen yim, eme Atens kom petem, Pol erne etek mesginin eme sene yam. Sene yate wom, Pol ere emne etep wom. Sailasken Timotiken epe agetage yan ane late. Kem epne etep wote. Ere etep won eme sene yam.
15 E os que acompanhavam Paulo o levaram até Atenas, e, recebendo ordem para que Silas e Timóteo fossem ter com ele o mais depressa possível, partiram.
16 Pol ere epne Atens komke koumenem, ere lam, Atens komke memake god nogwape etek temenem. Ere etep lam, ere pap yaper metem.
16 E, enquanto Paulo os esperava em Atenas, o seu espírito se comovia em si mesmo, vendo a cidade tão entregue à idolatria.
17 Etepkap, Pol ere God eri akek yin Juda etemken tuma namdem. Akeite tame eme God erne abom, ere etemken kir tuma namdebetem. Kwokwos kwokwos ere tame sibe maklek yin ere yiyabetem tame emken sin tuma namdebetem.
17 De sorte que disputava na sinagoga com os judeus e religiosos, e todos os dias na praça com os que se apresentavam.
18 Kau porereken tame, tuma wusoube tame eme yam. Kau eme Epikurian wule tobobetem tame, kau eme Stoik wule tobobetem tame, eme Pol erken tuma namden eterken tuma eikap nakwosem. Pol ere tatame emne Jisas ere nenbetemkap, ere selek sene wayen yimkap ere emne etep wusoubetem. Eteke tame kau eme etep wom. Ete tame ere porereken berai. Ere be tumake wobe? Kau eme etep wobetem. Ere akeite komri sikile arkwu tuma nemne wusoube.
18 E alguns dos filósofos epicureus e estóicos contendiam com ele; e uns diziam: Que quer dizer este paroleiro? E outros: Parece que é pregador de deuses estranhos; porque lhes anunciava a Jesus e a ressurreição.
19 Etep womke, eme Pol erne panen Areopagus kaunsil tame etemri akek yim. Yim, eme Pol erne etep wom. Ne tatame emne wobe tuma nema kiyi beke met. Ne nemne wusowun, nema mette.
19 E tomando-o, o levaram ao Areópago, dizendo: Poderemos nós saber que nova doutrina é essa de que falas?
20 Neri wobe tuma nema kiyi beke met, ete tuma somo nema noub mette abobe. Eme etep wom.
20 Pois coisas estranhas nos trazes aos ouvidos; queremos pois saber o que vem a ser isto
21 Atensri tatame, akeite tatame eme Atens komke temenem, eme kwokwos kwokwos akeite epkap epkap tuma somo eme namdebetem, eke eme Pol erne etep wom.
21 (Pois todos os atenienses e estrangeiros residentes, de nenhuma outra coisa se ocupavam, senão de dizer e ouvir alguma novidade).
22 Pol ere Areopagus kaunsil tame etemri bitimik teten etep wom. Kem ek met. An kemne labe, kem akeite memake sukye worabe.
22 E, estando Paulo no meio do Areópago, disse: Homens atenienses, em tudo vos vejo um tanto supersticiosos;
23 An kemri komke tewaken sewurem, kemri sukye worabe kobor nogwape an lam. Kwar pebe tiy wuri an lam, ete tiy etek bas rasten tuma etep wobe. Gwote tiy e sikilewas wuri eteri. Ete sikilewas nema erne beke la. Ete sikilewas erne kem beke la, kem bepou me sukye worabe, eterne an kemne wusoube.
23 Porque, passando eu e vendo os vossos santuários, achei também um altar em que estava escrito: AO DEUS DESCONHECIDO. Esse, pois, que vós honrais, não o conhecendo, é o que eu vos anuncio.
24 E sikilewas berai. E Keryen God eter. God ere sel seikim, nogwape selke tetan be wos be wos eterwou seikim. Nelri apeilake, selri apeilake, eterwou ere tetan. Etepkap, tamek kerebe kobor sukye worabe kobor ere etek beke te.
24 O Deus que fez o mundo e tudo que nele há, sendo Senhor do céu e da terra, não habita em templos feitos por mãos de homens;
25 Ere be wos beke wuri sop, nema erne wos beke wuri newo. Eterwou ere nemne tatame kiyi seikim, gwopte ere nemne noub lakerebe, ere nemne be wos newobe.
25 Nem tampouco é servido por mãos de homens, como que necessitando de alguma coisa; pois ele mesmo é quem dá a todos a vida, e a respiração, e todas as coisas;
26 Kiyi ere tame wuri seikim, akeite tatame nogwape nema etek yikwute yakwutem. God ere nowsel nogwapeke won yin ten yam. Yuri eme ete nowsel mesginte yabel God ere kiyi wom. Etemri site nowsel yabel God ere kiyi newopit peteyam.
26 E de um só sangue fez toda a geração dos homens, para habitar sobre toda a face da terra, determinando os tempos já dantes ordenados, e os limites da sua habitação;
27 God ere etep tem, ere abobe, nema tame, nema erne sopte. Kau eme sopen yin eme God erne ek late. God ere nemne wurare wurare kaike beke te. Ere mekinke tetan.
27 Para que buscassem ao Senhor, se porventura, tateando, o pudessem achar; ainda que não está longe de cada um de nós;
28 Keremri porereken tame eme etep wom. God eterwou ere maime. Nema sewurbe, nema wou petbe, nema kelpe tame tetan, nerem tetan somo, ere etep tetan. Keremri akeite tame eme etep wom. Nerem kir nema God eteri yen. Etep wom.
28 Porque nele vivemos, e nos movemos, e existimos; como também alguns dos vossos poetas disseram: Pois somos também sua geração.
29 Nema God eteri yen, nema mane etep wote. Tame letke regem memake o sukye tare, nema wobe, e God. Etep mane wote. E wos e God berai.
29 Sendo nós, pois, geração de Deus, não havemos de cuidar que a divindade seja semelhante ao ouro, ou à prata, ou à pedra esculpida por artifício e imaginação dos homens.
30 Kiyi tatame eme worsubu temenem, eme memake sukye worabetem, God ere tuma beke wo. Ere lek me labetem. Gwotepte God ere etep wobe. Yaper nenbe woskap, kem mesginte.
30 Mas Deus, não tendo em conta os tempos da ignorância, anuncia agora a todos os homens, e em todo o lugar, que se arrependam;
31 God ere kiyi wom. Yuri an akei tatame emne wurare wurare lan tuma namdete nenbe. Ere tame wuri wom, eter ere ete yaku kerete. Ete tame ere samke, God ere erne wom, ere wou sene peten sene wayen yim, ere sene kelpe tetan. Etepkap nema etep metten, ete tame eter ere tuma namdete nenbe. Pol ere etep wom.
31 Porquanto tem determinado um dia em que com justiça há de julgar o mundo, por meio do homem que destinou; e disso deu certeza a todos, ressuscitando-o dentre os mortos.
32 Tame ere wou sene peten selek sene wayen yim tuma, tatame eme etep metem, kau eme ete tuma workwoyeken resem, kau eme etep wom. Nema ete tuma sene mette abobe.
32 E, como ouviram falar da ressurreição dos mortos, uns escarneciam, e outros diziam: Acerca disso te ouviremos outra vez.
33 Etep womke, Pol ere etemken simenem emi mesginin yim.
33 E assim Paulo saiu do meio deles.
34 Yim, kau tame eme eri wom tuma metem, eme kenawaike abom. Wuri ere Dionisius, ere Areopagusri kaunsil tame. Wuri te ta, teri sig Damaris. Akeite tatame etem kir, eme God erne kenawaike abom.
34 Todavia, chegando alguns homens a ele, creram; entre os quais foi Dionísio, areopagita, uma mulher por nome Dâmaris, e com eles outros.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 17, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.