Atos 17

Yessan-Mayo Yawu NT (YSS_YAW) vs AAI

Sair da comparação
AAI TUR GEWASIN O BAIBASIT BOUBUN
1 Epe yin, Amfipolis kom yin mesginin Apolonia kom yin tewoke teitsiyim, epe yin Tesalonaika komke yin tem. God eteri ake ete komke temenem,
1 Hiremor hina Amfipolos naatu Apolonia bar merar hihamiy naatu hina Thessalonica hitit, nati’imaim i Jew hai kou’ay bar ta batabat.
2 Pol ere kwokwos kwokwos nenbetemkap, ere etep sene nenem, ere God eri akek yim. Ege si yabel mur ere yin emne God eteri siglouke bas rasem tuma lan wusoubetem.
2 Paul ana yawas mar etei esisinaf na’atube in kou’ay bar run, Baiyarir veya tounu wanawanahimaim buk rusasar tur hai yabih sabuw bairi hima hidudur.
3 Ere emne God eteri siglou tuma somo genik wusowum. Ere etep wom. God eri siglou ere etep wobe. Yuri yate tame ere mus eisau mette. Ere sate, ere wou peten sene wayen yite nenbe. Eteke an kemne wobe, ete tame ere Jisas, ere Krais, God eter wom tame. Ere etep wom.
3 Buk wanawanan dinab hikikirum kubuna hai tur eowen eo, “Keriso i biyan nababan namorob naatu morobone namisir maiye.” Naatu Jesu isan iti aorereb kwanonowar, God ana Roubinen Orot. Keriso’oban i nati.
4 Eri tuma eme metemke, kau eme Jisas erne kenawaike abon eme Polken Sailasken etepri wakse tem. Kau Grik tame eme God erken tuma namdebetem tame etem, kau sig eisau temenem ta nogwape etem, eme etepwou nenem.
4 Sabuw afa Paul yah ikitabir naatu Paul Silas hairi hikofanih. Na’atube Greek sabuw rou’ay gagamin God hikwakwafir auman hirun, naatu bar merar baibin ukwarih auman hirun. |alt="map" src="Pauljr2.tif" size="col" ref="Acts 17.4"
5 Juda tame eme etep lam, eme pap wayem, eme tame yaper, yaku bul worabetem tame emne wopeten wurisubuk sin eme ei kenake naibetem. Eme komri tatame emne tuma yikwokwon komri tatame eme pap wayen eme Jeson eteri akek yin talkuten eme Polken Sailasken epne sopem. Eme epne peten panen yin kaunsil tame etemke tuma namdete wom.
5 Baise Jew sabuw hibobowen sabuw ef yan rimurih hibow kou’ay gagamin himatar. Naatu nati bar merar gagamin wanawanan hibuyuw hinunuw hin Jason ana bar hiyi hirab. Hikokok Paul Silas tibunuwih hitama’am na’at tabotaitih sabuw titih.
6 Soplawoyimke, eme ake maime, Jeson eterne, akeite Kristenken etemne keresukun panen yim. Komri apeilake etemne panen yin eme noubke etepke wom. Polken Sailasken epe kom komke yin tuma sipi yibe. Epe nemri komke etep tete yam.
6 Baise hirun hinunuwet ana veya’amaim men hititourih. Basit Jason hibai hifatum baitumatumayah bairi hitainih hina bar merar hai orot gagamih biyah hitit hiwow hio, “Iti orot tafaram wanawanan sabuw hai ma hi’a’afiy hinan boun hina iti ata bar ata merar hitit.
7 Yam, epe Jeson eteri akek tetan. Epe etep wobe. Akeite apeilake ere tetan, eri sig Jisas. Etep wobe, epe neremri Romri apeilake eteri wule me tousibe. Etep wom.
7 Jason hai merar yi buwih ana baremaim hima aiwob orot Caesar ana ofafar hi’astu’ub teo, Aiwob orot ta i ema’am wabin Jesu.”
8 Etep womke, tatame nogwape apeilake tameken, eme etep metem, eme pap wayem.
8 Tur iti na’atube hio hinonowar sabuw rou’ay gagamin na’in naatu bar merar hai orot gagamih hai not hikwaris.
9 Pap wayem, komri apeilake eme Jeson eter, Kristen tame etemne won kel newon eme nemne sene won yim.
9 Basit bar merar orot gagamih Jason naatu orot afa bairi kabay hi’uwih hibaiyan, imaibo hibotaitih hin.
10 Neir teketemke, Kristen tame eme Polken Sailasken epne Beria komke won yim. Yim, Beria kom petem, epe God eri akek yin wurim.
10 Hima in mar fo, basit baitumatumayah Paul Silas hairi hiyafarih au Berea hin, naatu hina nati’imaim hititit ana veya mutufor hin Jew hai Kou’ay Bar hirun.
11 Wurim, Beria komri tatame eme Tesalonaika tamekap berai. Eme akeite tatameri tuma meten namdelabetem. Tesalonaika tatame eme etep beke te. Beria tatame eme Pol eri tuma mette abom. Eme etep wom. Pol ere tuma seken wobe o ere me yikwokwobe? Nema wai late. Epkap, kwokwos kwokwos eme Pol eteri tumaken God eteri siglouri tumaken noub sin labetem.
11 Nati sabuw i dogoroh hibotawiy men Thessalonica sabuw na’atube’emih. Tur hinonowar i yah bai kwanekwan hima hinowar veya matan hiyi hai buk hiyab hikok hitaso’ob Paul abisa eo i turobe Buk eo’omaim eo ai en?
12 Noub sin lamke, tatame nogwape eme God erne kenawaike abobetem. Nogwape Grik tatameken kel worken Grik tatameken etem kir God erne abobetem.
12 Naatu sabuw moumurih maiyow hitumatum, Greek baibin gagamih afa naatu orot moumurih na’in auman hitumatum.
13 Tesalonaika komri Juda tame eme metem, Pol ere Beria komri tatame emne God eteri tuma wusoubetemke, eme yan komri tatame emne tuma yaper womke, eteke Beria komri tatame nogwape eme epne pap wayem.
13 Baise Jew Thessalonica hima’am Paul Berea bibinan ana tur hinonowar ana maramaim hirabon hina yare baimatarin isan hikukeraker.
14 Pap wayem, Kristen eme etep metem, eme Pol erne agetage won ere gare ok peik barke warem. Sailas ere Timotiken epe beke yi, epe Beria komke temenem.
14 Naatu baitumatumayah marta’imon Paul hibai hiyafar autor re. Baise Silas Timothy hairi Berea hima.
15 Tame eme Pol erne panen yim, eme Atens kom petem, Pol erne etek mesginin eme sene yam. Sene yate wom, Pol ere emne etep wom. Sailasken Timotiken epe agetage yan ane late. Kem epne etep wote. Ere etep won eme sene yam.
15 Orot afa Paul hinawiy bairi hina Athens ana fofoninamaim hihamiy, imaibo i himatabir. Paul iuwih eo, “Kwanan Silas Timothy hairi kwana’uwih saisewat hinan bairi anita’imon.”
16 Pol ere epne Atens komke koumenem, ere lam, Atens komke memake god nogwape etek temenem. Ere etep lam, ere pap yaper metem.
16 Paul Athens imaim Silas Timothy hairi ma kakaifih wanawanan, nati bar merar hai totob awan karatan hima’am i’itih isan men iyasisir.
17 Etepkap, Pol ere God eri akek yin Juda etemken tuma namdem. Akeite tame eme God erne abom, ere etemken kir tuma namdebetem. Kwokwos kwokwos ere tame sibe maklek yin ere yiyabetem tame emken sin tuma namdebetem.
17 Basit in Kou’ay Bar run Jew naatu Ufun Sabuw iyab God hibitumitum bairi hio, naatu mar etei ahar efanamaim sabuw iyab nati’imaim hinan iti sawar isah i hai tur eo’owen.
18 Kau porereken tame, tuma wusoube tame eme yam. Kau eme Epikurian wule tobobetem tame, kau eme Stoik wule tobobetem tame, eme Pol erken tuma namden eterken tuma eikap nakwosem. Pol ere tatame emne Jisas ere nenbetemkap, ere selek sene wayen yimkap ere emne etep wusoubetem. Eteke tame kau eme etep wom. Ete tame ere porereken berai. Ere be tumake wobe? Kau eme etep wobetem. Ere akeite komri sikile arkwu tuma nemne wusoube.
18 Naatu orot afa Epikuria kirum efanane hititit naatu orot afa Sitoik kirumane hititit Paul bairi hibas, so’obayah afa hio, “Iti orot rarik kartatanenayan abisa eo’oweh?” Afa hio, “I ana itinin nanawan hai god isah eo.” Iti na’atube hio anayabin Paul i Jesu morobone mimisir maiye isan bibinan.
19 Etep womke, eme Pol erne panen Areopagus kaunsil tame etemri akek yim. Yim, eme Pol erne etep wom. Ne tatame emne wobe tuma nema kiyi beke met. Ne nemne wusowun, nema mette.
19 Basit Paul hibai hinawiy hina kaniser Areopagus kou’ay nahimaim hitit naatu hio, “Aki akokok iti bai’obaiyen boubun sabuw kubi’obaibiyih inao ana nowar gewas.”
20 Neri wobe tuma nema kiyi beke met, ete tuma somo nema noub mette abobe. Eme etep wom.
20 Sawar afa i’o aki anonowar i tur afa boubun aki isai, imih akokok o inakubunabuna gewas inao ananowar.”
21 Atensri tatame, akeite tatame eme Atens komke temenem, eme kwokwos kwokwos akeite epkap epkap tuma somo eme namdebetem, eke eme Pol erne etep wom.
21 Athens tafaram matuwan naatu nahtoumanih iyab makwaniyih hai bowabow mar etei tur boubun menamaim tenonowar i boro hinab nati ef yanamaim hinao hinareremor aurih bowabow en.
22 Pol ere Areopagus kaunsil tame etemri bitimik teten etep wom. Kem ek met. An kemne labe, kem akeite memake sukye worabe.
22 Paul kaniser hai kou’ay Areopagus nahimaim misir eo, “Athens orot! Ayu kwa ai’iti kwa etei i a yawas yayasairenamaim kwama’am.
23 An kemri komke tewaken sewurem, kemri sukye worabe kobor nogwape an lam. Kwar pebe tiy wuri an lam, ete tiy etek bas rasten tuma etep wobe. Gwote tiy e sikilewas wuri eteri. Ete sikilewas nema erne beke la. Ete sikilewas erne kem beke la, kem bepou me sukye worabe, eterne an kemne wusoube.
23 Anayabin iti bar merar abat areremor akwafiren efan etei aitah, na’atube sibor ana gem ta aitin tafanamaim iti na’atube kwakirum. ‘God wa’iwa’irin takwakwafir.’ God nati wa’iwa’irin kwakwakwafir, baise men kwaso’ob nati God i yait, imih boun akokok nati isan anaorereb kwananowar.
24 E sikilewas berai. E Keryen God eter. God ere sel seikim, nogwape selke tetan be wos be wos eterwou seikim. Nelri apeilake, selri apeilake, eterwou ere tetan. Etepkap, tamek kerebe kobor sukye worabe kobor ere etek beke te.
24 God iti tafaram sinaf naatu tafaram wanawanan sawar etei auman sinaf himatar. I mar tafaram ana Regah baise i men orot umahimaim Tafaror Bar hiwowowab imaim ema’amamih.
25 Ere be wos beke wuri sop, nema erne wos beke wuri newo. Eterwou ere nemne tatame kiyi seikim, gwopte ere nemne noub lakerebe, ere nemne be wos newobe.
25 Naatu orot umahimaim abisa mamatar i men ekokok nab, anayabin yawas naatu yourabad naatu sawar tutufin etei i akisin biyanane na sabuw yawas tebaib.
26 Kiyi ere tame wuri seikim, akeite tatame nogwape nema etek yikwute yakwutem. God ere nowsel nogwapeke won yin ten yam. Yuri eme ete nowsel mesginte yabel God ere kiyi wom. Etemri site nowsel yabel God ere kiyi newopit peteyam.
26 Orot ta’imon biyanane sabuw menan ta ta tafaram tutufin etei karatan, nowanowah hibai tema’am. Naatu marasika yakitifuw hai veya anababatun yai, sabuw iyab tafaram menatan hinab nowanowah namatar hinama’am i so’ob hai veya yai.
27 God ere etep tem, ere abobe, nema tame, nema erne sopte. Kau eme sopen yin eme God erne ek late. God ere nemne wurare wurare kaike beke te. Ere mekinke tetan.
27 God iti na’atube sinaf, saise sabuw hitatit hitanuwih naatu umah hitaruteteyan hitanan boro hitatita’ur. Baise i men ef yok na’in ema’am, it ta’ita’imon sisibitamaim ema’am.
28 Keremri porereken tame eme etep wom. God eterwou ere maime. Nema sewurbe, nema wou petbe, nema kelpe tame tetan, nerem tetan somo, ere etep tetan. Keremri akeite tame eme etep wom. Nerem kir nema God eteri yen. Etep wom.
28 Anayabin ’i ana fairamaim it yawasit tama taremor biyat ebi’e’etaw. Kirumamaim tur kabumih kwakikirum na’atube, ‘It i natunatun.’
29 Nema God eteri yen, nema mane etep wote. Tame letke regem memake o sukye tare, nema wobe, e God. Etep mane wote. E wos e God berai.
29 Isan imih it i God natunatun ai’in, men tananot God ana itinin i gold o silver o kabay ta sabuw tar so’obayah i hai yumatabe hitar hirouwen ebatabatamih.
30 Kiyi tatame eme worsubu temenem, eme memake sukye worabetem, God ere tuma beke wo. Ere lek me labetem. Gwotepte God ere etep wobe. Yaper nenbe woskap, kem mesginte.
30 Marasika God it ata kasiy ata tengogor i’itah etei was tanen, baise boun sabuw tutufin etei dogorot baikitabir isan ebiyunit tanasinaf.
31 God ere kiyi wom. Yuri an akei tatame emne wurare wurare lan tuma namdete nenbe. Ere tame wuri wom, eter ere ete yaku kerete. Ete tame ere samke, God ere erne wom, ere wou sene peten sene wayen yim, ere sene kelpe tetan. Etepkap nema etep metten, ete tame eter ere tuma namdete nenbe. Pol ere etep wom.
31 Anayabin veya ta yayakitifuw i ema’ama, nati’imaim orot ta tafaram tutufin etei ef gewasinamaim baibatiyin isan i rubinika, naatu nati orot it itinin baiturobe isan i morobone bora’ah maiye.”
32 Tame ere wou sene peten selek sene wayen yim tuma, tatame eme etep metem, kau eme ete tuma workwoyeken resem, kau eme etep wom. Nema ete tuma sene mette abobe.
32 Morobone misir maiye isan Paul eo hinonowar ana maramaim hi’iyab himarib. Baise afa hikok veya ta na maiye baidudur nowar isan hifefeyan.
33 Etep womke, Pol ere etemken simenem emi mesginin yim.
33 Nati’imaim Paul kaniser hai kou’ay ihamiyih misir in.
34 Yim, kau tame eme eri wom tuma metem, eme kenawaike abom. Wuri ere Dionisius, ere Areopagusri kaunsil tame. Wuri te ta, teri sig Damaris. Akeite tatame etem kir, eme God erne kenawaike abom.
34 Orot afa hitumatum Paul hi’ufunun, naatu Areopagus ana kou’ay wanawananamaim orot wabin Dionysius auman itumatum naatu babin wabin Damaris naatu baibin afa auman hitumatum.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 17, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.