João 18
Yessan-Mayo Yamano NT (YSS_YAM) vs NTLH
1 Jisas re er tuma we mesegenen re reri anepoi tamekene rem yin Kidron wame kelaruwke wem. Er emi now wuri etek temenem, rem etek yin wurem.
1 Depois de fazer essa oração, Jesus saiu com os discípulos e foi para o outro lado do riacho de Cedrom. Havia ali um jardim, onde Jesus entrou com eles.
2 Kiyi Jisas re reri anepoi tamekene rem tewok tewok er nowke yin wuriwouke wurbem, opkap Jisas rene yena tem tame, Judas, re er now temenem emi lamenem.
2 Judas, o traidor, conhecia aquele lugar porque Jesus tinha se reunido muitas vezes ali com os discípulos.
3 God Reri Kwoborri keryen yenkene Farisi tamekene rem remri nause yenkene ei nai tamekene remne werasen rem Judas eterkene yin Jisas rene keikerete wem. Judas re er tame remne panen nowke yim. Kukumenem tuw, ei nai wos rem seteren ek yim.
3 Então Judas foi ao jardim com um grupo de soldados e alguns guardas do Templo mandados pelos chefes dos sacerdotes e pelos fariseus . Eles estavam armados e levavam lanternas e tochas.
4 Jisas re eter nowke temenem, re kiyi metmenem, rem rene keikerete yam. Etop metem, re remne yin op wemetem. Kem yikene sopbo?
4 Jesus sabia de tudo o que lhe ia acontecer. Por isso caminhou na direção deles e perguntou:
5 Rem sein op wem. Nem Nasaret kwomri Jisas rene sopen yawo. Jisas re remne sein op wem. An gwoteke. Jisas rene yena tem tame, Judas, re ei nai tame remkene etek tetemenem.
5 — Jesus de Nazaré! — responderam. Judas, o traidor, estava com eles.
6 Jisas re op wem. An gwoteke. Op wem, rem kinkin yin selke warkwuten tuknaterem.
6 Quando Jesus disse: “Sou eu”, eles recuaram e caíram no chão.
7 Re remne tewo wurinab sene op wemetem. Kem yikene sopbo? Rem sein op wem. Nem Nasaret kwomri tame, Jisas, eterne sopbo.
7 Jesus perguntou outra vez: — Jesus de Nazaré! — tornaram a responder.
8 Re sein op wem. An kemne kiyi weye. An gwoteke. Kem anne sopen yamente, kem ari anepoi tame remne pelebiten yite.
8 Jesus disse:
9 Jisas re God rekene namrebem tuma re sekene tem. Kiyi re op wem. Ne anne newom tame remne an heyar lakerebem. Rem nene be wuri mesegenem. Er tuma re sekene tem.
9 Jesus disse isso para que se cumprisse o que ele tinha dito antes: “Pai, de todos aqueles que me deste, nenhum se perdeu.”
10 Sene Saimon Pita reri semenem arep re poten yaku nen tame wuri rene arepke reri mame yokwo wan me bokekwunem. Er tame reri sig Malkus. Re God reri akek yaku nenbem tame etemri keryen yen eterri yaku nen tame.
10 Aí Simão Pedro tirou a espada, atacou um empregado do Grande Sacerdote e cortou a orelha direita dele. O nome do empregado era Malco.
11 Jisas re Pita rene op wem. Ne arep yewobo buske sene yewo. Ne remne eike kap tete. Apiy re wem, rem anne keikeren pen sate. Rem etop nente.
11 Mas Jesus disse a Pedro:
12 Ei nai tame etem, remri keryen yenkene Juda tame remri nause yenkene rem Jisas rene keikeren kep poten reri let kin yokwok bogkerem.
12 Em seguida os soldados, o comandante e os guardas do Templo prenderam Jesus e o amarraram.
13 Sene rem rene Anas rene panen yim. Anas re Kaiafas eterri owyi. Er nabe Kaiafas re God Reri Kwoborke yaku nen tame remri keryen yen temenem.
13 Então o levaram primeiro até a casa de Anás. Anás era o sogro de Caifás, que naquele ano era o Grande Sacerdote .
14 Er tame, Kaiafas, re Juda tame remne kiyi op wem. Tame wuri re sate, nugwape Israelri tatame rem pow tete. Re sate, nem heyar temente.
14 Caifás era quem tinha dito aos líderes judeus que era melhor para eles que morresse apenas um homem pelo povo.
15 Rem Jisas rene keikeren panen yibem, reri anepoi tame pes, Saimon Pitakene agerbo tamekene rep Jisas rene semowen yim. Rem God Reri Kwobori keryen yen reri akek yim. Rem Jisas rene akeri pisi eruk panen wuremke, agerbo anepoi tame re rene semowen wurem. God Reri Kwoborri keryen yen re reri sig kiyi metem, eker re wurem, rem rene be sewayem.
15 Simão Pedro foi seguindo Jesus, junto com outro discípulo. Esse discípulo era conhecido do Grande Sacerdote e por isso conseguiu entrar no pátio da casa dele junto com Jesus.
16 Pita re be wurem. Re pisi eru gwop yokwo wurak tetemenem. God Reri Kwoborri keryen yen reri metmenem anepoi tame re sene yan eru lakere ta tene wemke, re Pita rene panen wurem.
16 Mas Pedro ficou do lado de fora, perto da porta. O outro discípulo, que era conhecido do Grande Sacerdote, saiu e falou com a empregada que tomava conta da porta. Então ela deixou Pedro entrar
17 Lakere ta te Pita rene op wem. Ne Jisas eterri anepoi tame wuri? Pita re sein op wem. An eterri anepoi tame bo.
17 e lhe perguntou: — Você não é um dos seguidores daquele homem? — Eu, não! — respondeu ele.
18 Er neir negel yabem, eker rane yaku nen tamekene nause yenkene rem ker lisen kerke tetyewon wesom laibem. Pita re kirkir etemkene tetemenem.
18 Por causa do frio, os empregados e os guardas tinham feito uma fogueira e estavam se aquecendo de pé, em volta dela. Pedro estava de pé, no meio deles, aquecendo-se também.
19 God Reri Kwoborke yaku nen tame remri keryen yen re Jisas rene reri anepoi tame remne wemetem. Be tuma ne tatame remne wesowbem?
19 O Grande Sacerdote fez algumas perguntas a Jesus a respeito dos seus seguidores e dos seus ensinamentos.
20 Jisas re rene tuma sein op wem. Tuma an kwom geike wesowbem. An be berasen wesowbem. God Reri Kwoborkene God reri ake eisowkene Juda tatame rem etek yan wurbo. Eter emik ab tuma etek wesowbem.
20 E Jesus respondeu:
21 Berke ne anne sene wemetbo? Ne ari webem tuma metbem tame etemne wemette. Ari webem tuma rem mettene.
21 Então, por que o senhor está me fazendo essas perguntas? Pergunte aos que me ouviram, pois eles sabem muito bem o que eu disse a eles.
22 Re op wemke, nause yen re mekni tetemenem, re Jisas rene powyek puwburowen Jisas rene op wem. Ne berke keryen yen rene opkap webo? Et yaper.
22 Quando Jesus disse isso, um dos guardas do Templo que estavam ali deu-lhe uma bofetada e disse: — Isso é maneira de falar com o Grande Sacerdote?
23 Jisas re rene sein op wem. Be tuma an yaper weye, ne anne wesowte. An tuma sekene weye, ne anne berke powyek puwburowye.
23 — Se eu disse alguma mentira, prove que menti! — respondeu Jesus. — Mas, se eu falei a verdade, por que é que você está me batendo?
24 Anas re op wem. Kem rene keryen yen, Kaiafas, eterne panen yi. Jisas reri let kep som peikmenem, rem rene panen yim.
24 Depois Anás mandou Jesus, ainda amarrado, para Caifás, o Grande Sacerdote.
25 Saimon Pita re kerke som tetemenem, wes laimenem, rem rene op wem. Ne Jisas eterri anepoi tame etemri wuri? Pita re yikokon op wem. An eterri anepoi tame bo.
25 Pedro ainda estava lá, de pé, aquecendo-se perto do fogo. Então lhe perguntaram: — Você não é um dos seguidores daquele homem? — Não, eu não sou! — respondeu ele.
26 God Reri Kwoborke yaku nen tame remri keryen yen reri yaku bupo nen tame wuri re etek kirkir temenem. Re Pita reri wan bokem tame eterri akwulri tame. Re Pita rene op wem. Sekenewai, an nene laye. Ne Jisas eterkene nowke temenye.
26 Um dos empregados do Grande Sacerdote , parente do homem de quem Pedro tinha cortado a orelha, perguntou: — Será que eu não vi você com ele no jardim?
27 Pita re sene yikokon op wem. Yehow. Aren bo. Op wemke, agetage kwokwo wem.
27 E outra vez Pedro disse que não. E no mesmo instante o galo cantou.
28 Ei berabemke, rem Kaiafas reri ake pelebiten Jisas rene Rom kwomri keryen yen reri ake bukrek panen yim. Jisas rene panen yim Juda tame rem Romri ake wurte muwem. Bupo bo. Juda remri wule op webo. Juda tame rem God Re Israel Tatame Remne Isip Tatame Remri Letke Sene Potem Yabel, rem Juda bo tame remri akek kap wurte. Et awos ate yabel matnamenem, eker rem Rom tameri ake be wurem.
28 Depois levaram Jesus da casa de Caifás para o palácio do Governador romano. Já era de manhã cedo. Os líderes judeus não entraram no palácio porque queriam continuar puros , conforme a religião deles; pois só assim poderiam comer o jantar da Páscoa .
29 Op tem, Juda rem gwop yokwo wurak tetyewomenem, Pailat re remne laswuran remne wemetem. Be tumake kem gwor tame, Jisas, rene panen yawo?
29 Então o governador Pilatos saiu, foi encontrar-se com eles e perguntou: — Que acusação vocês têm contra este homem?
30 Rem rene tuma sein op wem. Re yaper wos be nente weye, nem rene be panen yate weye.
30 Eles responderam: — O senhor acha que nós lhe entregaríamos este homem se ele não tivesse cometido algum crime?
31 Pailat re remne op wem. Kem rene panen yin kemri wulek rene tuma opu nen. Juda tame rem rene op wem. Kem webo, nem Juda tame nem tame remne be werasen pen sate.
31 Pilatos disse: — Levem este homem e o julguem vocês mesmos, de acordo com a Então eles responderam: — Nós não temos o direito de matar ninguém.
32 Kiyi Jisas re satekap reri wem tuma re sekene tete.
32 Isso aconteceu assim para que se cumprisse o que Jesus tinha dito quando falou a respeito de como ia morrer .
33 Pailat re ake bukrek sene yin wuren Jisas rene wepoten rene op wemetem. Ne Juda etemri kwom panen si keryen yen o bo?
33 Pilatos tornou a entrar no palácio, chamou Jesus e perguntou: — Você é o rei dos judeus?
34 Jisas re sein op wem. Er tuma, neren ne etop habon wemetbo, o agerbo tamek anne nene wesowyek, ne anne wemetbo?
34 Jesus respondeu:
35 Pailat re sein op wemetem. Ne Juda etemri keryen yen o ne etemri keryen yen bo? An be mettene. An Juda tame bo. Neri nowselri tamekene keryen yenkene rem nene anne panen yan op weye. Ne rene pen sate. Ne be wos yaper nenem?
35 — Por acaso eu sou judeu? — disse Pilatos. — A sua própria gente e os chefes dos sacerdotes é que o entregaram a mim. O que foi que você fez?
36 Jisas re sein op wem. An nowselri keryen yen bo. Ari panen sitene kwom et agerbo emik tetane. Gwor nowselke be tetane. Ari panen simente kwom gwor nowselke temente weye, ari sukuw rem Juda tame remkene naite weye. Juda rem anne be keikerete weye. Metye. Ari panen sitene kwom et gwor nowselke be tetane.
36 Jesus respondeu:
37 Pailat re rene op wemetem. Et sekene, ne keryen yen? Jisas re sein op wem. Neren, ne etop webo. An tatame remne tuma sekene wesowbem. An gwor nowselke yam, ari nawo te anne wurem. An tuma sekene wesowbem. Yike tatame rem ari wesowbo tuma sekene metbo, rem areri tatame.
37 — Então você é rei? — perguntou Pilatos.
38 Pailat re rene op wemetem. Tuma sekene et be tuma? Pailat re Jisas rene me kwuren peikkeren sate wem. (Matyu 27:15-31; Mak 15:6-20; Luk 23:13-25) Pailat re er tuma we mesegenen Juda tame rem tetemenem emi re etek sene yin remne op wem. Jisas re yaper wos be wuri be nenem.
38 — O que é a verdade? — perguntou Pilatos. Depois de dizer isso, Pilatos saiu outra vez para falar com a multidão e disse: — Não vejo nenhum motivo para condenar este homem.
39 Kem God Re Israel Tatame Remne Isip Tatame Remri Letke Sene Potem Yabel. Nabek nabek er yabel tebo, ake yaperke tetane tame wuri rene an pelebiten re akwulke sene yibo. Kem map habobo? An Juda remri keryen yen Jisas rene akwulke sene werasen yite o bo?
39 Mas, de acordo com o costume de vocês, eu sempre solto um prisioneiro na ocasião da Páscoa . Vocês querem que eu solte para vocês o rei dos judeus?
40 Rem yaye op tem. Yehow. Eter bo. Ne Barabas eterne werasen yite. Rem op wem. Barabas re ei nayen bisi abem tame.
40 Todos começaram a gritar: — Não, ele não! Nós queremos que solte Barrabás! Acontece que esse Barrabás era um criminoso.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.