Mateus 9
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs BKJ
1 Jisas nanah loumbil pinip pe, kin plihe nerŋe pinip umun nal moi Kaperneam.
1 E, entrando no barco, passou para o outro lado, e chegou à sua cidade.
2 Pe lenge miyeꞌ tuweinge syeꞌ yikirh miyeꞌ ende ŋaiye ŋihip syep kin si nule nate luh yatme Jisas. Pe Jisas bep nal ŋetekeꞌe ŋoihmbwaip tinge ŋaiye teŋeime kin pe, kin ŋaname miyeꞌ ŋaiye ŋihip syep nule luku na, “Lahyambe, yukur na ŋoiheryembe wula wula! Ŋam si mongohe hwap topoꞌe ŋoihmbwaip pupwa nin.”
2 E eis que lhe trouxeram um homem paralítico, deitado em um leito; e Jesus, vendo a fé deles, disse ao paralítico: Filho, tem bom ânimo, teus pecados são perdoados.
3 Miꞌe pe, lenge jetmam tikin wusyep erŋeme yanange wusyep yale yat titinge na, “Miyeꞌ eꞌe ŋanange wusyep gonombaiꞌe Got!”
3 E eis que, alguns dos escribas disseram consigo: Este homem blasfema.
4 Kom Jisas sisyeme ŋoihmbwaip tinge pe, kin ŋana lenge na, “Detaꞌe lai ti ŋoihmbwaip pupwa liki sai nato yip?
4 Mas Jesus, conhecendo-lhes os pensamentos, disse: Por que pensais mal em vossos corações?
5 Ki bwore ŋumwaiye ŋaiye ma mininge tuꞌe leꞌe na, ‘Ŋam si mongohe ŋoihmbwaip pupwa nin’ lakai, ma mininge na, ‘Ambaꞌe luh nin el!’?
5 Pois, o que é mais fácil, dizer: Os teus pecados são perdoados; ou dizer: Levanta-te e anda?
6 Kom ŋam ma yisam yip ŋaiye pa sisyeme nange Talah tikin Miyeꞌ kin bongol sekete gah kekep eꞌe ŋaiye ka ongohe hwap lalme.” Taꞌe luku pe, Jisas ŋaname miyeꞌ ŋaiye ŋihip syep kin si nule luku na, “Nin tuhur ambaꞌe luh nin pe, el yukoh nin!”
6 Mas, para que saibais que o Filho do homem tem poder sobre a terra para perdoar pecados (ele disse então ao paralítico): Levanta-te, toma o teu leito, e vai para tua casa.
7 Miyeꞌ uku tahar pe, kin nal yukoh kin.
7 E ele levantando-se, foi para sua casa.
8 Ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge yetekeꞌe taꞌe luku pe, tinge hiꞌjarnge pe, tinge yirisukwarme Got ŋaiye kin naŋaꞌe bongol taꞌe luku nal lenge miyeꞌ.
8 Mas a multidão, vendo isso, maravilhava-se, e glorificaram a Deus, que dera tal poder aos homens.
9 Jisas nasme luh uku pe, kin nanga pe, kin ŋetekeꞌe miyeꞌ ende, naŋ kin Matyu, narp nato yukoh nambaꞌe wuhyau takis.Miyeꞌ ende nambaꞌe takis.|src="LB00309B.tif" size="col" ref="9.9" Kin ŋaname Matyu na, “Gunde ŋam!” Pe Matyu tahar gande kin.
9 E passando Jesus dali, viu assentado na coletoria um homem, chamado Mateus, e disse-lhe: Segue-me. E ele, levantando-se, o seguiu.
10 Ŋupe ŋaiye Jisas ŋono ŋai narp yukoh Matyu pe, lenge miyeꞌ wula ŋaiye yambaꞌe takis topoꞌe lenge miyeꞌ wula ŋaiye yende hwap yat. Tinge yono ŋai yotop Jisas nenge lenge jetalah kin.
10 E aconteceu que, estando Jesus em casa sentado à mesa, eis que, chegaram muitos publicanos e pecadores, e sentaram-se juntamente com Jesus e seus discípulos.
11 Lenge Farisi syeꞌ yetekeꞌe ŋai uku pe, tinge yisilihme lenge jetalah kin na, “Detaꞌe lai ti jetmam yip ŋono ŋai ŋotop lenge miyeꞌ pupwa ŋaiye taꞌe luku?”
11 E os fariseus, vendo isso, perguntaram aos seus discípulos: Por que come o vosso Mestre com os publicanos e pecadores?
12 Jisas ŋasande wusyep tinge luku pe, kin nungwisme wusyep tinge na, “Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yukur yende wahriꞌ epwa pe, tinge yukur ka se yilme dokta ŋaiye yambaꞌe lousep. Kom lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende wahriꞌ epwa pe, liki se ka yilme dokta.
12 Jesus, porém, ouvindo isso, disse-lhes: Os sãos não têm necessidade de médico, mas sim os que estão enfermos.
13 Yip pa ŋoiheryembe bworerme wusyep tehei tikin Got ŋaiye ŋanange. Yip yil pe, yetekeꞌe wusyep ŋaiye sai nato Tup tikin Got ŋaiye ŋanange na,
13 Ide, pois, e aprendei o que significa isto: Eu quero misericórdia, e não sacrifício; porque eu não vim para chamar os justos, mas os pecadores ao arrependimento.
14 Miꞌe pe, lenge jetalah tikin Jon tikin Baptais yatme Jisas pe, tinge yisilihme na, “O detaꞌe lai pe, poi topoꞌe lenge Farisi pe, poi masme ŋai ŋup wula wula, kut lenge jetalah nin yukur yasme ŋai?”
14 Então vieram ter com ele os discípulos de João, dizendo: Por que nós e os fariseus jejuamos com frequência, mas os teus discípulos não jejuam?
15 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Ŋaiye miyeꞌ ende kin da dindiꞌ pe, taꞌe lenge bamtihei kin se ka ŋoihmbwaip mane ŋaiye kin narp ŋotop tinge lakai? Pakai. Kom ŋupe ŋaiye tinge si yambaꞌe miyeꞌ uku yenge yal no, yukur kin narp topoꞌe lenge bamtihei kin pe, liki se ka yusme ŋai.
15 E disse-lhes Jesus: Podem os convidados do noivo estar de luto, enquanto o noivo está com eles? Mas dias virão, em que lhes será tirado o noivo, e então hão de jejuar.
16 Yukur miyeꞌ ende tatame ŋaiye ka se otombo ŋaiyuwat ambaran sikirp onote el gerenge map ŋaiye sai temhroŋ mwate ŋaiye si telei. Ŋaiye ka ende tuꞌe luku no, ŋupe ŋaiye ka ungurhme pe, temhroŋ ambaran uku ka tokopoꞌ pe, ka oworꞌe temhroŋ telei ende map embere.
16 Nenhum homem põe remendo de pano novo em roupa velha, porque o remendo rompe a roupa, e faz-se pior a rotura.
17 Yukur miyeꞌ ende ka se uruꞌe pinip wain ambaran el guh yuwor hiꞌ telei ŋaiye taꞌe botol, pakai. Ŋaiye ka ende tuꞌe luku pe, pinip wain ambaran ka tenenem embere pe, yuwor hiꞌ telei ka oworꞌe pe, wain ambaran se ka turuꞌ tus pe, yuwor hiꞌ ki pupwa ko. Kom ki bwore ŋaiye ka uruꞌe wain ambaran el guh yuwor hiꞌ ambaran no, ka hindi hoime si bworerme.”
17 Nenhum homem coloca vinho novo em odres velhos; do contrário os odres se rompem, o vinho se derrama, e os odres se perdem; mas coloca-se vinho novo em odres novos, e assim ambos se conservam.
18 Jisas teter narp ŋanange wusyep nal lenge jetalah tikin Jon pe, miyeꞌ embep tikin yukoh jahilyeh titinge Juta natme Jisas pe, kin ŋasarꞌe ŋihipmbep gah sehei me ŋihip Jisas pe, kin ŋaname Jisas na, “Lahtuwei ŋam tukwini wule. Kom na ote ikil syep nin el unuh ti pe, ta plihe tuhur wurp laip.”
18 Enquanto ele ainda lhes dizia essas coisas, eis que chegou um certo governante e o adorou, dizendo: Minha filha faleceu agora mesmo; mas venha e impõe tua mão sobre ela, e ela viverá.
19 Taꞌe luku pe, Jisas tahar gande miyeꞌ uku nal, topoꞌe lenge jetalah plihe tahar jande Jisas.
19 Levantando-se, pois, Jesus, o seguiu, e também foram os seus discípulos.
20 O tuwei ende, wahriꞌ epwa wundehei ti sai nye nyermbe na tatame wahtaip syepumbur umbur hoi. Ti wat sehei me teket Jisas pe, ti wusuwaꞌe temhroŋ syum tikin Jisas.
20 E eis que uma mulher que havia já doze anos, padecia de um fluxo de sangue, chegando-se por detrás dele, tocou na orla de sua veste.
21 Detale, ti ŋoiheryembe tititi na, “Ŋaiye ma musuwaꞌe temhroŋ kin pe, wahriꞌ epwa ŋam se ka miꞌe.”
21 Pois ela dizia consigo: Se eu tão somente tocar a sua veste, eu ficarei sã.
22 Jisas bunjenge bep nal ti pe, kin ŋanange na, “Lahtuwei! Ŋoihmbwaip nin ka si ŋumwaiye. Bilip nin si ŋende nin bwore.” Pe nilyehe sai tuwei uku plihe bwore.
22 Mas Jesus, voltando-se e vendo-a, disse: Tem bom ânimo filha, a tua fé te curou! E naquela mesma hora a mulher ficou sã.
23 Miꞌe pe, Jisas nato yukoh tikin miyeꞌ embep uku pe, kin ŋetekeꞌ lenge miyeꞌ tuweinge yilil yarp. Topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge yunduhulꞌe tumbuh pe, tinge yende titire embere pupwa.
23 E Jesus, chegando à casa do governante, e vendo os flautistas e as pessoas em alvoroço,
24 Jisas ŋana lenge na, “Yip tuhur yil yangaꞌme lahtuwei eꞌe, yukur ti wule. Pakai. Leꞌe ti wate posoh.” Kom tinge yesenet me kin.
24 disse-lhes: Retirai-vos, pois a menina não está morta, mas dorme. E riram dele para o escarnecer.
25 Kom ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge lalme si yate tas miꞌe pe, Jisas nato narpe syep lahtuwei uku pe, ti tahar.
25 Mas quando as pessoas foram colocadas para fora, ele entrou, a tomou pela sua mão, e a menina se levantou.
26 Taꞌe luku pe, wusyep ŋaiye kin ŋahraꞌe lahtuwei uku sisil nalꞌe nalꞌe nato distrik uku.
26 E sua fama acerca disto foi por toda aquela terra.
27 Jisas nasme moi uku pe, kin nanga nal. O lenge miyeꞌ ŋembep tangare hoi jande kin. Tinge hindi tambah marnge yanange na, “Krais, talah tikin Dewit! Ŋoihginirme poi hindi!”
27 E, partindo Jesus dali, seguiram-no dois homens cegos, clamando e dizendo: Filho de Davi, tem misericórdia de nós.
28 Ŋupe ŋaiye Jisas si nato kohmap meleꞌe pe, lenge miyeꞌ bep tangar hoi uku yatme kin pe, kin ŋisilih lenge hindi na, “Ŋoihmbwaip yip hindi teŋeime ŋam nange ŋam tatame ma mende bwore me ŋembep yip hindi lakai?” Tinge hindi yungwisme wusyep kin na, “Hei, Lahmborenge!”
28 E, quando ele chegou à casa, os homens cegos se aproximaram dele; e Jesus perguntou-lhes: Credes vós que eu possa fazer isto? Disseram-lhe: Sim, Senhor.
29 Pe Jisas ŋusuwaꞌe ŋembep tinge hindi ŋanange na, “Ŋai uku ka ende gunde ŋaiye ŋoihmbwaip yip si teŋeime ŋam.”
29 Então ele tocou nos seus olhos, dizendo: conforme a vossa fé vos seja feito.
30 Pe ŋembep tinge hindi bandar ginir pe, nilyehe sai tinge hindi plihe yetekeꞌe. O Jisas ŋana lenge wusyep bongol nalme tinge hindi na, “Yukur pa yila yinime miyeꞌ ende me ŋaimune ŋaiye si ŋende me yip eꞌe!”
30 E seus olhos foram abertos; e Jesus rigorosamente lhes advertiu, dizendo: Vede para que nenhum homem saiba isto.
31 Kom tinge yal pe, tinge yisilꞌe wusyep me Jisas yember yalꞌe yalꞌe ya yoto distrik uku.
31 Mas eles, saindo, espalharam a sua fama por toda aquela terra.
32 Ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ hoi uku yasme Jisas pe, lenge miyeꞌ tuweinge yenge miyeꞌ ende yatme Jisas. Miyeꞌ uku yipihinge pupwa si gahanahme kin pe, mut kin tingis pe, yukur ka ininge wusyep.
32 Enquanto eles saíam, eis que lhe trouxeram um homem mudo possuído por um demônio.
33 Kom ŋupe ŋaiye Jisas ginyenme yipihinge pupwa luku tas nal pe, miyeꞌ uku tatame ka ininge wusyep. Pe lenge miyeꞌ tuweinge luku ŋoiheryembe wula wula pe, tinge yanange na, “Poi yukur somohon metekeꞌe ŋai taꞌe leꞌe sai nato Israel.”
33 E, o demônio sendo expulso, o mudo falou; e as multidões se maravilharam, dizendo: Nunca se viu algo assim em Israel.
34 Kom lenge Farisi yanange na, “Miyeꞌ ondoh lenge yipihinge pupwa naŋaꞌe bongol ti, kin ginyenme lenge yipihinge pupwa.”
34 Os fariseus, porém, diziam: Ele expulsa os demônios pelo príncipe dos demônios.
35 Jisas nalꞌe nalꞌe ŋetekeꞌe moi embere lalme, topoꞌe moi malaih lalme. Kin nalaŋatme lenge sande tekeꞌe gan nato yukoh jahilyeh tinge. Kin nalaŋatme wusyep bwore tikin lemame tikin Got, topoꞌe kin ŋende miꞌme wahriꞌ epwa tetehei lalme ŋaiye sai wahriꞌ tinge.
35 E Jesus foi por todas as cidades e aldeias, ensinando nas suas sinagogas, pregando o evangelho do reino, e curando todas as enfermidades e todas as doenças entre o povo.
36 Ŋupe ŋaiye kin ŋetekeꞌe lenge miyeꞌ tuweinge wula wula taꞌe luku pe, ŋoihmbwaip kin ginirme tinge. Detale, bongol tinge si miꞌe, topoꞌe ŋoihmbwaip bwore tinge si susukut pe, tinge yanahe yanahe yal taꞌe worsip ŋaiye miyeꞌ embep pakai.
36 E, ele vendo as multidões, moveu-se com compaixão delas, porque estavam exaustas e dispersas, como ovelhas que não têm pastor.
37 Taꞌe luku pe, Jisas ŋana lenge jetalah kin na, “Ŋai wula wula si sasarme sai, kom miyeꞌ wah pakai ŋaiye ka talame ŋai.Lenge miyeꞌ tuweinge talame wit.|src="LB00098B.tif" size="col" ref="9.37"
37 Então ele disse aos seus discípulos: A seara verdadeiramente é grande, mas poucos são os trabalhadores.
38 Taꞌe luku pe, yip pa yininge wusyep yisilihme Yai tikin wah ŋaiye ka ember lenge miyeꞌ wah ka yila talame ŋai kin yember ilyeh.”
38 Orai, pois, ao Senhor da seara, que envie trabalhadores para a sua seara.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.