Mateus 8
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs BKJ
1 Jisas nasme hwate malaih uku nate gah pe, lenge miyeꞌ tuweinge wula wula jande kin.
1 Quando ele desceu do monte, grandes multidões o seguiram.
2 Miꞌe pe, miyeꞌ wahriꞌ epwa pupwa wukeh wukeh nenge kin natme Jisas pe, kin ŋasarꞌe ŋihipmbep gah ŋembep Jisas ŋaname na, “Lahmborenge, ŋaiye ni ŋasande pe, na plihe ende ŋam ma tuhur bwore.”
2 E, eis que veio um leproso, e o adorou, dizendo: Senhor, se tu queres, podes limpar-me.
3 Jisas nungwisme wusyep kin na, “Ŋam masande ŋaiye ma mende.” Kin kite syep kin nal tas pe, ŋusuwaꞌe miyeꞌ wukeh wukeh luku ŋanange na, “Tuhur bwore!” Nilyehe sai wahriꞌ epwa wukeh wukeh luku nasme miyeꞌ uku pe, ki tahar bwore.
3 E Jesus estendeu a sua mão e tocou-o, dizendo: Eu quero; sê limpo. E imediatamente sua lepra foi purificada.
4 Miꞌe pe, Jisas ŋaname na, “Usyunde! Yukur na inime lahende me ŋaimune ŋaiye si ŋende me nin eꞌe, na pakai. Kut na el asambe wahriꞌ nin elme pris ŋaiye ka etekeꞌe wahriꞌ nin. Na ende ofa gunde ŋaiye Moses nalaŋatme pe, luku ka asamb lenge mitiŋ lalme nange nin si tahar bwore.”
4 E disse-lhe Jesus: Olha, não o digas a nenhum homem; mas vai pelo teu caminho, mostra-te ao sacerdote, e apresenta a oferta que Moisés ordenou, como testemunho para eles.
5 Ŋupe ŋaiye Jisas nate ŋoto moi embere Kaperneam pe, miyeꞌ embep ŋaiye bepteme miyeꞌ wondoh 100 titinge Rom nate ŋisilihme Jisas bongol ŋaiye ka ungwisme kin.
5 E quando Jesus estava entrando em Cafarnaum, veio até ele um centurião, implorando-lhe,
6 Kin ŋaname Jisas na, “Lahmborenge, miyeꞌ wah ŋam kin nambaꞌe wahriꞌ epwa lupu nule ŋanar luh. Kin nambaꞌe nihe syohe embere pupwa pe, kin yukur tatame ŋaiye ka tuhur.”
6 e dizendo: Senhor, o meu servo jaz em casa doente com uma paralisia, gravemente atormentado.
7 Jisas nungwisme wusyep kin na, “Ma muta mende kin ka tuhur bwore.”
7 E Jesus lhe disse: Eu irei e o curarei.
8 Miyeꞌ embep nungwisme wusyep Jisas na, “Lahmborenge, na pakai. Ŋam yukur miyeꞌ bwore ŋaiye nin na el yukoh ŋam. Kom ŋam masande ŋaiye nin na ininge wusyep nin pe, miyeꞌ wah ŋam ka tuhur bwore.
8 E o centurião, respondendo, disse: Senhor, eu não sou digno de que entres debaixo do meu telhado, mas dize somente uma palavra, e o meu servo será curado.
9 Ŋam topoꞌe marp tuweihe lenge miyeꞌ embep syeꞌ, kut lenge miyeꞌ wondoh syeꞌ yarp tuwihme ŋam. O ŋaiye ma minime miyeꞌ wondoh ende na, ‘El’ pe, kin nal ko. Topoꞌe ŋaiye ma minime ŋoinde na, ‘Ot’ pe, kin nat. Topoꞌe ŋaiye ma minime miyeꞌ wah ŋam na, ‘Ende ŋai eꞌe’ pe, kin ŋende gande.”
9 Pois eu também sou homem sob autoridade, e tenho soldados sob mim; e digo a este homem: Vai, e ele vai; e a outro: Vem, e ele vem; e ao meu servo: Faze isto, e ele o faz.
10 Ŋupe ŋaiye Jisas ŋasande wusyep uku pe, kin gunguru plai supule pe, kin ŋana lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye jande kin na, “Ŋam mana yip bwore mise, ŋam yukur somohon metekeꞌe miyeꞌ ende taꞌe liki ŋotop yip Israel ŋaiye ŋoiheryembe mise kin taꞌe leꞌe.
10 E Jesus, ouvindo isso, maravilhou-se e disse aos que o seguiam: Na verdade eu vos digo que não tenho encontrado tão grande fé, não em Israel.
11 Ŋam mana yip bwore mise, lenge miyeꞌ tuweinge wula wula ka yuse ŋaiye ŋau ŋanah topoꞌe ŋau nangah yut pe, ka yurp yono ŋai yotop Abraham, Aisak topoꞌe Jekop yoto lemame tikin moihlaꞌ.
11 E eu vos digo que muitos virão do Oriente e do Ocidente, e sentarão com Abraão, Isaque e Jacó, no reino do céu.
12 Kom lenge miyeꞌ tuweinge Israel ŋaiye somohonme Got nalaŋatme lenge nange ka yurp tuwihme kin yi yoto lemame pe, Got ka iche lenge el moi ŋaiye tikin yepelmbe supule. Luh uku pe, ka yilil pupwa supule, topoꞌe yikikirme ŋesep tinge.”
12 Mas os filhos do reino serão lançados em trevas profundas; ali haverá pranto e ranger de dentes.
13 Miꞌe pe, Jisas ŋaname miyeꞌ embep tikin miyeꞌ wah uku na, “El moi pe, ŋaimune ŋaiye ŋoihmbwaip nin teŋeime luku pe, se ka ende wah.” Dindiꞌ ŋup uku pe, miyeꞌ wah tikin miyeꞌ embep tahar bwore.
13 Então Jesus disse ao centurião: Vai no teu caminho, e como tu creste, assim seja feito a ti. E o seu servo foi curado naquela mesma hora.
14 Jisas nal yukoh tikin Pita pe, kin ŋetekeꞌe mamiyen tikin Pita, wahriꞌ ti nihe pe, ti wende wahriꞌ epwa wate luh.
14 E quando Jesus estava entrando na casa de Pedro, ele viu a mãe de sua esposa deitada, doente de febre.
15 Jisas narpe syep ti pe, wahriꞌ epwa nasme ti. Taꞌe luku pe, ti tahar wende ŋai me Jisas.
15 E ele tocou-lhe na mão, e a febre a deixou; e levantou-se, e serviu-os.
16 Kin nala yungwiris ŋup pe, lenge miyeꞌ tuweinge yenge lenge mitiŋ ŋaiye yipihinge pupwa jahanahme tinge yatme Jisas. Jisas ŋanange wusyep pe, lenge yipihinge pupwa tas yupwaihme lenge miyeꞌ tuweinge, topoꞌe kin ŋende miꞌme wahriꞌ epwa lenge miyeꞌ tuweinge lalme.
16 Chegando a tarde, trouxeram-lhe muitos que estavam possuídos por demônios, e ele expulsou os espíritos com a sua palavra, e curou todos os que estavam enfermos.
17 Kin ŋende ŋai uku gande wusyep tikin Got ŋaiye ŋanange nat mut tikin profet Aisaia na,
17 Para que pudesse se cumprir o que fora dito pelo profeta Isaías, dizendo: Ele tomou sobre si as nossas enfermidades, e levou as nossas doenças.
18 Ŋupe ŋaiye kin ŋetekeꞌe lenge miyeꞌ tuweinge wula wula yate jan yoyorꞌme kin pe, kin ŋana lenge jetalah kin nange ka yil umbur ŋaiye pinip umun tikih.
18 Ora, vendo Jesus grande multidão ao seu redor, deu ordens para que passassem para o outro lado.
19 Jetmam ende tikin wusyep erŋeme natme Jisas pe, kin ŋaname na, “Jetmam, luh mune mune ŋaiye na el pe, ŋam ma gunde nin mil.”
19 E, chegando um certo escriba, disse-lhe: Mestre, seguir-te-ei para onde quer que fores.
20 Jisas nungwisme wusyep kin na, “Kom ŋoiheryembe bworerme yer ti, na gunde ŋam. Lenge ŋumbwat telpei tase yarp yoto map, topoꞌe lenge ŋinjet tase yarp yoto ŋinjet hwap. Kom Talah tikin Miyeꞌ kin hlaihlai ŋoyorꞌme gan pe, luh moi kin pakai ŋaiye ka orp.”
20 E Jesus lhe disse: As raposas têm tocas, e as aves do céu têm ninhos, mas o Filho do homem não tem onde deitar a sua cabeça.
21 O miyeꞌ ŋoinde ŋaiye jetalah tikin Jisas uku ŋaname Jisas na, “Lahmborenge, tatame ŋaiye ma mila mononde yai ŋam yer ti, ma mut.”
21 E outro de seus discípulos lhe disse: Senhor, permite-me ir primeiro sepultar meu pai.
22 Jisas nungwisme wusyep kin na, “Gunde ŋam! Osme lenge miyeꞌ yule ka yononde miyeꞌ yule.”
22 Mas Jesus disse-lhe: Segue-me, e deixa que os mortos sepultem os seus mortos.
23 Jisas nanah narp loumbil pinip pe, lenge jetalah kin yal topoꞌe kin.
23 E, entrando ele no barco, seus discípulos o seguiram.
24 Ŋupe ŋaiye tinge yal pe, Jisas si nate posoh. O yohe bimbilyeꞌme embere ki tahar pinip umun pe, pinip ki kotou nanah loumbil pinip.
24 E eis que surgia uma grande tempestade no mar, de modo que o barco foi coberto com as ondas. Ele, porém, dormia.
25 Lenge jetalah yal yahraꞌe kin tambah mah ya hlaꞌ na, “Lahmborenge, ungwisme poi! Sehei ya mule kili.”
25 E vindo até ele os seus discípulos, acordaram-no, dizendo: Senhor, salva-nos; estamos perecendo.
26 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Detale ti yip hiꞌjarnge taꞌe liki? Ŋoiheryembe mise yip ki sikirp manaiꞌe supule.” Miꞌe pe, kin tahar ŋihyele yohe topoꞌe pinip pe, yohe miꞌe, topoꞌe pinip syumbe bliye sai ŋumwaiye.
26 E ele lhes disse: Por que temeis, Oh! gente de pouca fé? Então, levantando-se, repreendeu os ventos e o mar, e fez-se grande bonança.
27 Tinge lalme ŋoiheryembe wula wula pe, tinge yanange na, “Miyeꞌ mune taꞌe leꞌe? Yohe topoꞌe pinip yisande wusyep kin!”
27 Mas os homens se maravilharam, dizendo: Que espécie de homem é este, que até os ventos e o mar lhe obedecem?
28 Ŋupe ŋaiye Jisas nate gere kekep Gadara nal pinip umun umbur Galili pe, lenge miyeꞌ hoi ŋaiye yipihinge pupwa si jahyanahme tinge hindi yate yetekeꞌe Jisas. Tinge hindi yarp yal yoto ŋeheh ŋaiye yinise lenge miyeꞌ yule yate tas. Tinge hindi pupwa yehe taꞌe miyeꞌ telpei pe, yukur miyeꞌ tuweinge ende yale yat yaŋah uku.
28 E, tendo chegado ao outro lado, à região dos gergesenos, vieram-lhe ao encontro dois homens possuídos por demônios, que saíam dos sepulcros; tão ferozes eram que nenhum homem podia passar por aquele caminho.
29 Nilyehe sai tinge hindi tambah marnge yanange na, “Nin Talah tikin Got, nin da ende poi hindi tuꞌe la? Ŋup yuwo teter, kom leꞌe nin nat ŋaiye na ende yumbune poi hindi lakai?”
29 E eis que clamaram, dizendo: Que temos nós contigo, Jesus, Filho de Deus? Vieste aqui atormentar-nos antes do tempo?
30 O yukur wohme luh ŋaiye lenge hroꞌ wula wula yono ŋai jan.
30 E havia a uma boa distância deles uma manada de muitos porcos alimentando-se.
31 Taꞌe luku pe, lenge yipihinge pupwa luku yisilihme Jisas na, “Ŋaiye nin de na ginyen poi ya tus mupwaihme tinge hindi pe, ember poi ya mil moto lenge hroꞌ uku.”
31 Assim os demônios imploraram-lhe, dizendo: Se nos expulsas, permite-nos que entremos naquela manada de porcos.
32 Jisas ŋana lenge na, “Tus upwaihme!” Pe tinge tas yasme tinge hindi yal yoto lenge hroꞌ. Lenge hroꞌ lalme luku tahar jertenge jah hwate uku yal jah pinip umun pe, tinge yonoꞌe pinip pe, tinge lalme yule.
32 E ele lhes disse: Ide. E, saindo eles, entraram na manada dos porcos; e eis que toda aquela manada de porcos desceu violentamente pela encosta no mar, e pereceu nas águas.
33 Lenge miyeꞌ ŋaiye bepteme hroꞌ uku yetekeꞌe ŋai taꞌe luku pe, tinge jertenge yal moi embere yana lenge miyeꞌ tuweinge lalme jande ŋaimune ŋaiye si ŋende lenge miyeꞌ hoi uku ŋaiye yipihinge pupwa si jahyanahme tinge hindi.
33 Os que guardavam os porcos, foram pelo seu caminho para a cidade, e contaram tudo o que acontecera aos possuídos pelos demônios.
34 Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ tuweinge wula wula yase moi embere yat ŋaiye ka yetekeꞌe Jisas. Pe ŋupe ŋaiye tinge yetekeꞌe Jisas pe, tinge yiname wusyep bongol yalme kin nange ka osme kekep tinge, kut ka el moinde.
34 E eis que toda aquela cidade saiu ao encontro de Jesus, e, vendo-o, rogaram-lhe que se retirasse da sua região.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 8, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.