Mateus 6

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NAA

Sair da comparação
NAA Nova Almeida Atualizada 2017
1 Jisas ŋanange na, “Ŋoihme ŋaiye pa yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwore juh ŋembep lenge miyeꞌ tuweinge no, ka yetekeꞌe no, ka yahraꞌe naŋ yip. Ŋaiye pa yende tuꞌe luku pe, yukur pa yambaꞌe yitini yutme Yai yip ŋaiye narp nanah moihlaꞌ.
1 — Evitem praticar as suas obras de justiça diante dos outros para serem vistos por eles; porque, sendo assim, vocês já não terão nenhuma recompensa junto do Pai de vocês, que está nos céus.
2 Taꞌe luku pe, ŋupe ŋaiye na aŋaꞌe ŋainde elme miyeꞌ lakai tuwei ende ŋaiye ŋaipwa ŋiꞌ pe, yukur na gute bip nin ende mut pinip embere me ŋaimune ŋaiye nin si ŋende luku nato yukoh lotu topoꞌe moi jahilyeh. Tinge yende taꞌe luku ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge ka yahraꞌe naŋ tinge. Taꞌe luku pe, ŋam mana yip bwore mise, Got yukur ka se angange yitini.
2 — Quando, pois, você der esmola, não fique tocando trombeta nas sinagogas e nas ruas, como fazem os hipócritas, para serem elogiados pelos outros. Em verdade lhes digo que eles já receberam a sua recompensa.
3 Kom ŋupe ŋaiye na ungwis lenge ŋaipwa ŋiꞌ pe, yukur na ende guh ŋembep lenge ŋemei nin ŋaiye ka sisyeme.
3 Mas, ao dar esmola, que a sua mão esquerda ignore o que a mão direita está fazendo,
4 Taꞌe luku pe, ŋaimune ŋaiye ni ŋende luku ka si tise. Topoꞌe Yai si ŋetekeꞌe ŋaimune ŋaiye nin ŋende tase pe, se ka yule yitini.”
4 para que a sua esmola fique em secreto. E o seu Pai, que vê em secreto, lhe dará a recompensa.
5 “Ŋupe ŋaiye pa yininge wusyep yilme Got pe, yukur pa tuꞌe lenge miyeꞌ homboꞌe ŋaiye yende. Tinge yende niharar ŋaiye ka yininge wusyep topoꞌme Got yil yoto yukoh lotu topoꞌe ŋahwikin ŋembere ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge ka yetekeꞌ lenge. Ŋam mana yip bwore mise. Got yukur ka se angange yitini.
5 — E, quando orarem, não sejam como os hipócritas, que gostam de orar em pé nas sinagogas e nos cantos das praças, para serem vistos pelos outros. Em verdade lhes digo que eles já receberam a sua recompensa.
6 Kom ŋupe ŋaiye nin da ininge wusyep topoꞌme Got pe, e oto luh ende nato yukoh ŋaiye ni ŋilyehme narp pe, na ininge wusyep topoꞌme Yai nin ŋaiye kin narp tase. Pe Yai nin si ŋetekeꞌe ŋaimune ŋaiye sai tase pe, se ka yule yitini.
6 Mas, ao orar, entre no seu quarto e, fechada a porta, ore ao seu Pai, que está em secreto. E o seu Pai, que vê em secreto, lhe dará a recompensa.
7 Ŋupe ŋaiye na ininge wusyep topoꞌme Got pe, yukur na ininge wusyep syeꞌ paka pakaiye tuꞌe lenge haiten yende. Tinge ŋoiheryembe nange ka yininge wusyep sokoloh tuꞌe luku pe, Got se ka usyunde wusyep tinge.
7 E, orando, não usem vãs repetições, como os gentios; porque eles pensam que por muito falar serão ouvidos.
8 Yukur pa yende tuꞌe tinge luku. Detale, teter ŋaiye yukur yip yisilihme kin pe, Yai yip si sisyeme ŋaimune ŋaiye yip seheiꞌe.
8 Não sejam, portanto, como eles; porque o Pai de vocês sabe o que vocês precisam, antes mesmo de lhe pedirem.
9 Pa yininge wusyep topoꞌme kin tuꞌe leꞌe,
9 — Portanto, orem assim:
10 Lemame nin ka ot tus halhale.
10 venha o teu Reino;
11 Tukwini ŋau eꞌe na pul poi ŋai tutume ŋaiye tukwini leꞌe.
11 o pão nosso de cada dia
12 Nin na ongohe hwap poi ŋahilyeh tuꞌe ŋaiye
12 e perdoa-nos as nossas dívidas,
13 Topoꞌe yukur na osme dou ende ŋaiye ŋondolꞌme ende ka otme poi.
13 e não nos deixes
14 Yusyunde! Ŋaiye pa yusme pupwa lenge mitiŋ ŋaiye yende hwap yatme yip pe, Yai yip ŋaiye narp nanah moihlaꞌ ka ongohe pupwa yip ŋaiye yende topoꞌe.
14 — Porque, se perdoarem aos outros as ofensas deles, também o Pai de vocês, que está no céu, perdoará vocês;
15 Kom ŋaiye yukur yip yasme hwap lenge mitiŋ ŋaiye yende yatme yip pe, Yai yip yukur ka ongohe hwap yip ŋaiye yende.”
15 se, porém, não perdoarem aos outros as ofensas deles, também o Pai de vocês não perdoará as ofensas de vocês.
16 Jisas ŋanange na, “Ŋupe ŋaiye pa yusme ŋai pe, yukur pa jite bepmohro juh tuꞌe ŋaiye lenge miyeꞌ homboꞌe yende. Tinge jite bepmohro tinge jah no, lenge mitiŋ lalme ka yetekeꞌe nange tinge yasme ŋai. Ŋam mana yip bwore mise, tinge si yambaꞌe yitini tinge lalme.
16 — Quando vocês jejuarem, não fiquem com uma aparência triste, como os hipócritas; porque desfiguram o rosto a fim de parecer aos outros que estão jejuando. Em verdade lhes digo que eles já receberam a sua recompensa.
17 Ŋupe ŋaiye pa yusme ŋai pe, pa yungurh me bepmohro yip, topoꞌe yende sungwar ondoh.
17 Mas você, quando jejuar, unja a cabeça e lave o rosto,
18 Pa yende tuꞌe luku no, lenge mitiŋ lalme yukur ka sisyeme nange yip pa yusme ŋai. Kut Yai yip ilyeh ŋaiye narp tase, kin ilyeh ki sisyeme. Pe Yai yip kin ŋetekeꞌe ŋaimune ŋaiye yip yende tase pe, se ka yul yip yitini.”
18 a fim de não parecer aos outros que você está jejuando, e sim ao seu Pai, em secreto. E o seu Pai, que vê em secreto, lhe dará a recompensa.
19 “Yukur na garase ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwore wula wula ote ember tuꞌe ŋaiye miyeꞌ lowe orp kekep eꞌe. Detale, nate gah kekep eꞌe pe, hiraŋ topoꞌe waimbe ka ende yumbune ŋaiꞌe ŋaiꞌe. Topoꞌe lenge miyeꞌ endei ka yuworꞌe yukoh yil yoto pe, tinge ka yende ŋendei yambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme.
19 — Não acumulem tesouros sobre a terra, onde as traças e a ferrugem corroem e onde ladrões escavam e roubam;
20 Kut birme ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwore tei ka inir el unuh moihlaꞌ, ŋaiye hiraŋ topoꞌe waimbe yukur ka yende yumbune. Topoꞌe lenge miyeꞌ endei yukur ka yuworꞌe yukoh yil yoto no, ka yambaꞌe.
20 mas ajuntem tesouros no céu, onde as traças e a ferrugem não corroem, e onde ladrões não escavam, nem roubam.
21 Detale, luh moi ŋaiye ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwore ni ŋanar pe, ŋoihmbwaip nin ka teŋeime luh moi uku.”
21 Porque, onde estiver o seu tesouro, aí estará também o seu coração.
22 Jisas plihe ŋanange na, “Ŋembep ki nih tikin wahriꞌ. Ŋaiye ŋembep yip ka bwore pe, wahriꞌ yip ka ambaꞌe yirise embere.
22 — Os olhos são a lâmpada do corpo. Se os seus olhos forem bons, todo o seu corpo será cheio de luz;
23 Kom ŋaiye ŋembep hoime ka pupwa pe, yukur pa yetekeꞌe ŋainde, ki taꞌe ŋaiye yip yarp yepelmbe supule. Taꞌe luku pe, yirise ŋaiye sai nato yip uku ki yepelmbe pe, yepelmbe luku ki ŋembere supule.”
23 se, porém, os seus olhos forem maus, todo o seu corpo estará em trevas. Portanto, se a luz que existe em você são trevas, que grandes trevas serão!
24 Jisas plihe ŋanange na, “Miyeꞌ ende yukur tatame ka ende wah me miyeꞌ embep hoi, pakai. Kin se ka hriphrip me ŋoinde, kut se ka girnge ŋoinde. Kin se ka usyunde wusyep me ŋoinde, kut se ka aŋaꞌe teket me ŋoinde. Yukur pa yende wah me Got topoꞌe wah wuhyau, na pakai.”
24 — Ninguém pode servir a dois senhores; porque ou irá odiar um e amar o outro, ou irá se dedicar a um e desprezar o outro. Vocês não podem servir a Deus e às riquezas.
25 Jisas plihe ŋanange na, “Taꞌe luku pe, ŋam mana yip, yukur pa ŋoiheryembe wula wula me ŋai topoꞌe pinip ŋaiye pa yambaꞌe no, pa yurp laip. Topoꞌe hihyilih ŋaiye pa juh tutme wahriꞌ yip. Taꞌe ŋai kin ŋembere me laip lakai? Topoꞌe hihyilih kin ŋembere me wahriꞌ lakai? Pakai.
25 — Por isso, digo a vocês: não se preocupem com a sua vida, quanto ao que irão comer ou beber; nem com o corpo, quanto ao que irão vestir. Não é a vida mais do que o alimento, e não é o corpo mais do que as roupas?
26 Yetekeꞌe lenge ŋinjet. Tinge yukur worsyep ŋai, topoꞌe yahaiꞌe ŋai yate yember ilyeh yanar yal yoto yukoh. Kom Yai yip ŋaiye narp nanah moihlaꞌ pe, kin bepteme tinge ŋaiye nangang lenge ŋai. Taꞌe yip ŋoiheryembe nange ŋinjet yengelyembe yip? Pakai! Yip yengelyembe lenge ŋinjet.
26 Observem as aves do céu, que não semeiam, não colhem, nem ajuntam em celeiros. No entanto, o Pai de vocês, que está no céu, as sustenta. Será que vocês não valem muito mais do que as aves?
27 Ŋaiye yip ŋoiheryembe wula wula pe, ŋoiheryembe luku yukur tatame ŋaiye ka eŋelꞌe ŋup syeꞌ enge elme laip yip.
27 Quem de vocês, por mais que se preocupe, pode acrescentar um côvado ao curso da sua vida?
28 Taꞌe luku pe, yip ŋoiheryembe wula wula me hihyilih me ŋaimune? Yetekeꞌ lenge yuhurnge ŋaiye tikin gere saiꞌe saiꞌe. Tinge yukur yende wah ŋaiye yende hihyilih tititinge ŋaiye ka juh.
28 — E por que se preocupam com o que vão vestir? Observem como crescem os lírios do campo: eles não trabalham, nem fiam.
29 Kom ŋam mana yip, somohon kiŋ Solomon kin narp taꞌe miyeꞌ lowe, topoꞌe hihyilih kin miꞌ supule. Kom hihyilih kin uku yukur miꞌ supule taꞌe yuhurnge leꞌe.
29 Eu, porém, afirmo a vocês que nem Salomão, em toda a sua glória, se vestiu como qualquer deles.
30 Got kin bepteme peperiyeh ŋaiye tukwini gere sai eꞌe, kut minde pe, lenge miyeꞌ ka jute yesekeh yil nih ko. Ŋahilyeh taꞌe luku pe, Got se ka yul yip hihyilih kuli. Kut ŋoiheryembe mise yip ŋaiye teŋeime Got pe, ki sikirp manaiꞌe supule.
30 Ora, se Deus veste assim a erva do campo, que hoje existe e amanhã é lançada no forno, não fará muito mais por vocês, homens de pequena fé?
31 Taꞌe luku pe, yukur pa ŋoiheryembe wula wula ŋaiye pa yininge na, ‘Ma mambaꞌe ŋai, pinip topoꞌe hihyilih ŋam minir a?’
31 Portanto, não se preocupem, dizendo: “Que comeremos?”, “Que beberemos?” ou “Com que nos vestiremos?”
32 Lenge haiten pe, tinge ŋoiheryembe wula wula me ŋaiꞌe ŋaiꞌe taꞌe luku. Kom Yai yip ŋaiye narp anah moihlaꞌ pe, kin si ŋetekeꞌe topoꞌe sisyeme nange yip seheiꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku.
32 Porque os gentios é que procuram todas estas coisas. O Pai de vocês, que está no céu, sabe que vocês precisam de todas elas.
33 Pe ŋendehei kin pa yaŋaꞌe yip tip supule yilme Got no, ka embepteme yip pe, pa yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe junde ŋaiye kin ŋasande. Topoꞌe kin ka yul yip ŋaimune ŋaiye yip seheiꞌe topoꞌe.
33 Mas busquem em primeiro lugar o Reino de Deus e a sua justiça, e todas estas coisas lhes serão acrescentadas.
34 Taꞌe luku pe, yukur pa ŋoiheryembe ŋaimune ŋaiye minde. Ŋaimune ŋaiye ka ot minde luku pe, ŋaiꞌe ŋaiꞌe tikin minde. Hwap mune ŋaiye ka ot tukwini pe, tikin tukwini leꞌe.”
34 — Portanto, não se preocupem com o dia de amanhã, pois o amanhã trará os seus cuidados; basta ao dia o seu próprio mal.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 6, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.