Mateus 26

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs ARIB

Sair da comparação
ARIB Almeida Revisada Imprensa Bíblica
1 Ŋupe ŋaiye Jisas ŋanange nalaŋatme wusyep lalme luku miꞌe pe, kin ŋana lenge jetalah kin na,
1 E havendo Jesus concluído todas estas palavras, disse aos seus discípulos:
2 “Yip sisyeme ŋaiye ŋup hoi ka miꞌe pe, ŋup embere tikin Pasova ka ot. Pe ka yember Talah tikin Miyeꞌ yil syep lenge wachaih ŋaiye ka yuluwei kin yil loutungwarmbe.”
2 Sabeis que de hoje a dois dias celebrar-se-á a páscoa, e o Filho do homem será entregue para ser crucificado.
3 Dindiꞌ ŋup uku pe, lenge miyeꞌ ondoh titinge lenge pris, topoꞌe lenge bwore bworenge lalme ya jahilyeh yal yokoh embere tikin pris ondoh Kaiafas.
3 Depois se reuniram os principais sacerdotes e os anciãos do povo no pátio da casa do sumo sacerdote, chamado Caifás;
4 Tinge yanange wusyep yahaiꞌe yaŋah ende ŋaiye ka yende homboꞌme Jisas no, ka yurpe kin yonombe ka ole.
4 e deliberaram prender a Jesus à traição e tirar-lhe a vida.
5 Kom tinge plihe yanange na, “Yukur ya mende ŋai iki guh ŋup embere tikin Pasova. Ŋoihme ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge ka yetekeꞌe pe, se ka tuhwar, topoꞌe ka yahraꞌe louser yutme poi.”
5 Mas diziam: Durante a festa, não; para que não haja tumulto entre o povo.
6 Jisas narp moi Betani nato yokoh tikin Saimon, miyeꞌ ŋaiye somohon wahriꞌ epwa wukeh wukeh nambaꞌe kin.
6 Estando Jesus em Betânia, em casa de Simão, o leproso,
7 Ŋupe ŋaiye Jisas teter ŋono ŋai narp pe, tuwei ende wenge botol ŋeser papararme pinip ŋaiye misip kin naihe sengehrepe miꞌ supule wate woto yokoh pe, ti wiwilꞌe gwah ŋondoh Jisas. Ti wiche wuhyau embere sekete ŋaiye wambaꞌe botol pinip ŋeser uku.
7 chegou-se a ele uma mulher que trazia um vaso de alabastro com precioso perfume, e lho derramou sobre a cabeça, quando ele estava à mesa.
8 Lenge jetalah yetekeꞌe luku pe, tinge ŋoih pupwa me ti. Tinge yanange na, “Detaꞌe lai ŋaiye ti wiwilꞌe pinip ŋaiye naihe sengehrepe yeh uku wal pakaiye?
8 Vendo isto, seus discípulos indignaram-se e disseram:
9 Ŋaiye ya mende windau me pinip winyeꞌ yeh uku pe, se ya mambaꞌe wuhyau embere pe, wuhyau uku se ya tungwar mi mangang lenge ŋaipwa ŋiꞌ.”
9 Para que este desperdício? Pois o perfume podia ser vendido por muito dinheiro, e ser este dado aos pobres.
10 Kom Jisas sisyeme ŋaimune ŋaiye tinge yanange pe, kin ŋana lenge na, “Detaꞌe lai ti yip guru guru yanange wusyep sekete me tuwei eꞌe? Ti si wunde ŋaimune ŋaiye tikin bwore miꞌ supule watme ŋam.
10 Mas Jesus, percebendo isto, disse-lhes: Por que molestais essa mulher? ela me fez uma boa obra.
11 Nye nyermbe yip se pa yurp yotop lenge ŋaipwa ŋiꞌ, kom yukur pa yotop ŋam yurp nye nyermbe.
11 Pois os pobres sempre os tendes convosco, mas a mim nem sempre me tendes;
12 Pe ti si wiwilꞌe pinip winyeꞌ gwah wahriꞌ ŋam wende miꞌmiꞌ wahriꞌ yehe ŋaiye min ka yinis ŋam.
12 derramando ela este perfume sobre o meu corpo, fê-lo para a minha sepultura.
13 Tukwini ŋam mana yip bwore mise! Nalꞌe nalꞌe kekep lalme ŋaiye ka yininge yalaŋatme wusyep bwore leꞌe pe, ka ŋoiheryembe ŋaimune ŋaiye tuwei eꞌe si wende me ŋam.”
13 Em verdade vos digo que onde quer que for pregado em todo o mundo este Evangelho, será também contado para memória sua o que ela fez.
14 Miꞌe pe, Judas Iskariot, jetalah 12 ende nal ŋetekeꞌe lenge pris ondoh.
14 Então um dos doze, chamado Judas Iscariotes, foi ter com os principais sacerdotes,
15 Kin ŋisilih lenge na, “Ŋaiye ma member Jisas mut syep yip pe, yip pa se pule ŋaimune?” Pe tinge yaŋaꞌe silwa wuhyau 30.
15 e lhes disse: Que me quereis dar e eu vo-lo entregarei? Eles lhe pesaram trinta moedas de prata.
16 Pe Judas nahaiꞌe yaŋah ŋaiye ka ember Jisas el syep tinge.
16 Desde então Judas buscava oportunidade para o entregar.
17 Ŋup ŋendehei tikin Ŋup Ŋembere titinge Kakah Ŋaiye Yis Pakai si nat. Lenge jetalah yatme Jisas pe, tinge yisilihme na, “Ni ŋasande ya mende miꞌmiꞌ ŋai Pasova nin murp pa?”
17 Ora, no primeiro dia dos pães ázimos, vieram os discípulos a Jesus, e perguntaram: Onde queres que façamos os preparativos para comeres a páscoa?
18 Jisas ŋana lenge na, “Pa yi yoto moi embere uku pe, pa yilme miyeꞌ eꞌe pe, pa yinime tuꞌe leꞌe, ‘Jetmam ŋanange na, “Ŋup ŋam si nat sehei miꞌe. Ŋam menge lenge jetalah ŋam masande ŋaiye ya mut yokoh nin murp mono ŋai Pasova.” ’”
18 Respondeu-lhes: Ide à cidade ter com certo homem, e dizei-lhe que o Mestre diz: O meu tempo está próximo; em tua casa celebrarei a páscoa com meus discípulos.
19 Lenge jetalah yende jande wusyep ŋaiye Jisas ŋanange pe, tinge ya yende miꞌmiꞌ ŋai Pasova.
19 Eles fizeram como Jesus lhes havia ordenado, e prepararam a páscoa.
20 O sehei ŋaiye kin nala ŋup pe, Jisas nenge lenge jetalah 12 kin yate yarp ŋaiye ka yono ŋai.
20 À tarde estava ele sentado à mesa com os doze discípulos.
21 Tinge yono ŋai yarp pe, Jisas ŋana lenge na, “Ŋam mana yip bwore mise, ŋoinde yip eꞌe ka ember ŋam el syep lenge wachaih.”
21 Enquanto comiam, declarou Jesus: Em verdade vos digo que um de vós me trairá.
22 Lenge jetalah yisande wusyep uku pe, tinge ŋoihmane supule. Pe tinge ilyeh ilyeh yisilihme na, “Bwore mise Lahmborenge, taꞌe ni ŋanange natme ŋam lakai?”
22 Eles, muitíssimo contristados, começaram um por um a perguntar-lhe: Porventura sou eu, Senhor?
23 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Kin miyeꞌ ŋaiye nambaꞌe kakah no, kin nohor nangah yokoh topoꞌe ŋam pe, miyeꞌ uku ka ember ŋam el syep lenge wachaih.
23 Ele respondeu: O que põe comigo a mão no prato, esse é o que me trairá.
24 Talah tikin Miyeꞌ ka ole gunde Tup tikin Got ŋaiye ŋanange ka ole. Kom ŋoihginirme miyeꞌ ŋaiye nember Talah tikin Miyeꞌ nal syep lenge wachaih. Ki bwore tikin ŋaiye yukur mam somohon ta waraꞌe kin.”
24 O Filho do homem vai-se, segundo está escrito a seu respeito, mas ai daquele por quem o Filho do homem é traído! melhor fora para esse homem se não houvesse nascido.
25 Judas, kin miyeꞌ ŋaiye ka ember Jisas el syep lenge wachaih ŋisilihme Jisas na, “Jetmam, taꞌe nin ŋanange natme ŋam lakai?” Pe Jisas ŋaname na, “Wusyep uku si ni ŋanange kili.”
25 Judas, que o traiu, perguntou: Porventura sou eu, Mestre? Respondeu-lhe Jesus: Tu o disseste.
26 Tinge yono ŋai yarp pe, Jisas nambaꞌe kakah syeꞌ ŋanange wusyep hriphrip ŋisilihme Got miꞌe pe, kin noworꞌe nangang lenge jetalah kin. Kin ŋanange na, “Yambaꞌe yono, leꞌe wahriꞌ ŋam.”
26 Enquanto comiam, Jesus tomou o pão e, abençoando-o, o partiu e o deu aos discípulos, dizendo: Tomai, comei; isto é o meu corpo.
27 Miꞌe pe, kin nambaꞌe yukoh pinip wain pe, kin ŋanange wusyep hriphrip ŋisilihme Got miꞌe pe, kin nangaŋg lenge ŋanange na, “Yip lalme yambaꞌe yonoꞌe.
27 Tomando o cálice, rendeu graças e deu-lho, dizendo: Bebei dele todos;
28 Leꞌe wim ŋam ka tuwilꞌ guh ongohe pupwa lenge miyeꞌ tuweinge ende bongolme kontrak ŋaiye Got nupwaiꞌe ŋotop lenge miyeꞌ tuweinge kin.
28 porque este é o meu sangue, o sangue da aliança, que é derramado por muitos para remissão de pecados.
29 Ŋam mana yip bwore mise! Ŋam yukur ma plihe monoꞌe wain eꞌe mil tutume ŋupe ŋaiye ma plihe monoꞌe wain ambaran motop yip murp moto lemame tikin Yai ŋam.”
29 Mas digo-vos que desta hora em diante não beberei deste fruto da videira, até aquele dia em que o hei de beber novo convosco no reino de meu Pai.
30 Pe tinge yosoko wenersep ende yahraꞌe naŋ Got miꞌe pe, tinge yasme moi uku pe, tinge yal hwate Olip.
30 E tendo cantado um hino, saíram para o Monte das Oliveiras.
31 Miꞌe pe, Jisas ŋana lenge jetalah na, “Tukwini ŋup eꞌe pe, yip pa lalme jirnge yusme ŋam. Kin gande wusyep ŋaiye sai nato tup ŋanange na:
31 Então Jesus lhes disse: Todos vós esta noite vos escandalizareis de mim; pois está escrito: Ferirei o pastor, e as ovelhas do rebanho se dispersarão.
32 Kom ŋupe ŋaiye ma plihe tuhur pe, ma mil yer me yip meseperhme yip murp Galili.”
32 Todavia, depois que eu ressurgir, irei adiante de vós para a Galiléia.
33 Pita tahar nungwisme wusyep Jisas na, “Tinge syeꞌ ka jirnge yusme nin, kut ŋam ilyeh yukur ma gwirnge musme nin.”
33 Mas Pedro, respondendo, disse-lhe: Ainda que todos se escandalizem de ti, eu nunca me escandalizarei.
34 Jisas ŋaname Pita na, “Ŋam mana nin bwore mise! Tukwini teter ŋupe ŋaiye tuwet yukur nenger pe, na ininge ni hun nange nin jinjame ŋam.”
34 Disse-lhe Jesus: Em verdade te digo que esta noite, antes que o galo cante três vezes me negarás.
35 Pita plihe nungwisme wusyep Jisas ŋanange bongol na, “Ŋam yukur ma se mininge tuꞌe liki nange ŋam jinjame nin. Ŋam ma mule topoꞌe nin!” Pe lenge jetalah lalme yahraꞌe yanange wusyep ilyeh.
35 Respondeu-lhe Pedro: Ainda que me seja necessário morrer contigo, de modo algum te negarei. E o mesmo disseram todos os discípulos.
36 Miꞌe pe, Jisas nenge lenge jetalah kin yate jere luh ende ŋaiye tinge jalme Getsemani pe, kin ŋana lenge jetalah kin na, “Yip yurp eꞌe, kut ŋam ma mil mininge wusyep topoꞌme Got.”
36 Então foi Jesus com eles a um lugar chamado Getsêmani, e disse aos discípulos: Sentai-vos aqui, enquanto eu vou ali orar.
37 Pe kin nambaꞌe Pita topoꞌe talah miyeꞌ hoi tikin Sebedi yal topoꞌe kin. O ŋoihmbwaip kin si tingis, topoꞌe kin ŋasande syohe embere pupwa.
37 E levando consigo Pedro e os dois filhos de Zebedeu, começou a entristecer-se e a angustiar-se.
38 Kin ŋana lenge na, “Mane ŋaiye sai ŋoto ŋoihmbwaip ŋam pe, ki ŋembere sekete nala tule ŋam ma mule. Yurp eꞌe pe, bepyeteme ŋam.”
38 Então lhes disse: A minha alma está triste até a morte; ficai aqui e vigiai comigo.
39 Kin nal sikirp pe, ki rerur gah nember bep mohro nangah kekep pe, kin ŋanange wusyep topoꞌe Yai. Kin ŋaname Yai na, “Yai ŋam! Ŋaiye ni tatame pe, na ongohe yukoh ŋaiye nihe syohe sai uku angaꞌme ŋam. Kom yukur na ende gunde ŋasande ŋam, na pakai. Kut ende gunde ŋasande nitei.”
39 E adiantando-se um pouco, prostrou-se com o rosto em terra e orou, dizendo: Meu Pai, se é possível, passa de mim este cálice; todavia, não seja como eu quero, mas como tu queres.
40 Miꞌe pe, Jisas plihe nat pe, kin ŋetekeꞌe lenge jetalah kin hun si yate posoh. Pe ki ŋaname Pita na, “Detaꞌe lai ŋaiye yip yukur tatame pa yurp hlaꞌ yotop ŋam ŋaiye bepyeteme ŋam sikirp sokolohe?
40 Voltando para os discípulos, achou-os dormindo; e disse a Pedro: Assim nem uma hora pudestes vigiar comigo?
41 Yip pa bepteme yip tip bworerme topoꞌe pa yininge wusyep yisilihme Got ŋaiye ka embepteme yip. Ŋaiye pakai, ŋondolꞌme se ka otme yip pe, se pa tumbe. Ŋoihmbwaip meleꞌe luku ki ŋasande ŋaiye ka ende ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore, kom wahriꞌ wicherꞌ yukur bongol.”
41 Vigiai e orai, para que não entreis em tentação; o espírito, na verdade, está pronto, mas a carne é fraca.
42 Jisas plihe nal ninde pe, kin ŋanange wusyep ŋisilihme Got taꞌe leꞌe, “Yai ŋam! Ŋaiye yukur ma tupwaihme yukoh ŋaiye nihe syohe no, ma monoꞌe pe, liki ende gunde ŋasande nitei.”
42 Retirando-se mais uma vez, orou, dizendo: Pai meu, se este cálice não pode passar sem que eu o beba, faça-se a tua vontade.
43 Miꞌe pe, ŋupe ŋaiye kin plihe nat pe, kin ŋetekeꞌe lenge jetalah teter yate posoh. Ŋembep tinge teter mane sekete.
43 E, voltando outra vez, achou-os dormindo, porque seus olhos estavam carregados.
44 Jisas nasme tinge pe, kin plihe nal ŋanange wusyep topoꞌme Yai ni hun. Kin ŋanange wusyep ilyeh ŋaiye si kin ŋanange.
44 Deixando-os novamente, foi orar terceira vez, repetindo as mesmas palavras.
45 Miꞌe pe, kin nate ŋetekeꞌe lenge jetalah pe, ki ŋana lenge na, “Teter yip yate posoh topoꞌe yambaꞌe yohe lakai? Yetekeꞌe! Ŋup si nat miꞌe ŋaiye ka yember Talah tikin Miyeꞌ yil syep lenge miyeꞌ ŋaiye yende hwap.
45 Então voltou para os discípulos e disse-lhes: Dormi agora e descansai. Eis que é chegada a hora, e o Filho do homem está sendo entregue nas mãos dos pecadores.
46 Tuhur, ya mil. Yetekeꞌe miyeꞌ ŋaiye ka ember ŋam el syep lenge wachaih eꞌe nat hei.”
46 Levantai-vos, vamo-nos; eis que é chegado aquele que me trai.
47 Jisas ter ŋanange wusyep gan pe, Judas, jetalah 12 kitikin ende nate gere. Lenge miyeꞌ wondoh embere yat yotop kin. Tinge yenge lou ŋaiye yarmbe topoꞌe ŋim ŋombor. Lenge pris ondoh topoꞌe lenge bwore bworenge titinge lenge miyeꞌ tuweinge yember lenge yat.
47 E estando ele ainda a falar, eis que veio Judas, um dos doze, e com ele grande multidão com espadas e varapaus, vinda da parte dos principais sacerdotes e dos anciãos do povo.
48 Miyeꞌ ŋaiye nember Jisas nal syep lenge wachaih si ŋonorh lenge yehe na, “Pa yetekeꞌe miyeꞌ ende ŋaiye ma murpe mirirme mono wutiꞌ kin pe, miyeꞌ ilyeh uku kin Jisas. Pe pa yurpe kin yenge yil.”
48 Ora, o que o traía lhes havia dado um sinal, dizendo: Aquele que eu beijar, esse é: prendei-o.
49 Pe gwaingwaiye pakai Judas nange pwar nat pe, kin nal ŋaname Jisas na, “Jetmam, ŋup bwore.” Pe ki nirirme ŋono wutiꞌ kin.
49 E logo, aproximando-se de Jesus disse: Salve, Rabi. E o beijou.
50 Jisas nungwisme wusyep kin na, “Ŋimei, ŋaimune ŋaiye nin nala ende pe, ende hihwaiye.” Lenge miyeꞌ yate syep yarpe Jisas bongol supule.
50 Jesus, porém, lhe disse: Amigo, a que vieste? Nisto, aproximando-se eles, lançaram mão de Jesus, e o prenderam.
51 Kom jetalah ende ŋaiye gan sehei me Jisas kwuraꞌe kete ŋim ŋombor kin ŋanah pe, si ŋiche nal nerŋe mungwim miyeꞌ wah tikin miyeꞌ ondoh pris uku ginir.
51 E eis que um dos que estavam com Jesus, estendendo a mão, puxou da espada e, ferindo o servo do sumo sacerdote, cortou-lhe uma orelha.
52 Jisas ŋaname jetalah uku na, “Plihe inyer ŋim ŋombor nin el guh luh kin! Lenge miyeꞌ lalme ŋaiye yenge ŋim ŋombor yarmbe pe, ŋim ŋombor uku min ka ende yumbune tinge.
52 Então Jesus lhe disse: Mete a tua espada no seu lugar; porque todos os que lançarem mão da espada, à espada morrerão.
53 Taꞌe yip yukur sisyeme ŋaiye ŋam tatame ma gwil misilihme Yai ŋam ŋaiye ka ember lenge walip hlaꞌ wula wula sekete ŋaiye ka yute yungwis ŋam yurmbe lakai?
53 Ou pensas tu que eu não poderia rogar a meu Pai, e que ele não me mandaria agora mesmo mais de doze legiões de anjos?
54 Kom ŋaiye ma mende tuꞌe luku pe, ŋam yukur gwande wusyep ŋaiye sai Tup tikin Got ŋaiye ŋanange hwap uku ka ot me ŋam.”
54 Como, pois, se cumpririam as Escrituras, que dizem que assim convém que aconteça?
55 Miꞌe pe, Jisas ŋanange wusyep nal lenge mitiŋ lalme na, “O yip yenge ŋim ŋombor topoꞌe lou yat ŋaiye pa yurpe ŋam tuꞌe ŋaiye yip yala yurpe miyeꞌ ŋaiye narmbe topoꞌe ŋende ŋendei lakai? Nye nyermbe ŋam marp motop yip pe, ŋam manange wusyep gwan moto yukoh yirise, kom yip yukur yarpe ŋam.
55 Disse Jesus à multidão naquela hora: Saístes com espadas e varapaus para me prender, como a um salteador? Todos os dias estava eu sentado no templo ensinando, e não me prendestes.
56 Kom ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme luku ki ŋende gande wusyep ŋaiye lenge profet yainge.” Taꞌe luku pe, lenge jetalah kin lalme yasme kin pe, tinge jarnge yal.
56 Mas tudo isso aconteceu para que se cumprissem as Escrituras dos profetas. Então todos os discípulos, deixando-o fugiram.
57 Lenge miyeꞌ ŋaiye syep yarpe Jisas pe, tinge yenge kin yal yokoh tikin pris ondoh Kaiafas, luh ŋaiye lenge jetmam tikin wusyep erŋeme topoꞌe lenge bwore bworenge ŋaiye si jahilyeh yarp.
57 Aqueles que prenderam a Jesus levaram-no à presença do sumo sacerdote Caifás, onde os escribas e os anciãos estavam reunidos.
58 O Pita gande Jisas nal, kom kin gan sikirp wohe. Kin nato lem meleꞌe ŋaiye yokoh tikin pris ondoh pe, kin nal narp ŋotop lenge kokorohtup ŋaiye ka etekeꞌe ŋaimune ŋaiye ka yende me Jisas.
58 E Pedro o seguia de longe até o pátio do sumo sacerdote; e entrando, sentou-se entre os guardas, para ver o fim.
59 Lenge miyeꞌ embep titinge lenge pris yotop lenge sisinge woroh yahaiꞌe miyeꞌ syeꞌ ŋaiye ka yininge wusyep molohe yilme Jisas no, ka yonombe ka ole.
59 Ora, os principais sacerdotes e todo o sinédrio buscavam falso testemunho contra Jesus, para poderem entregá-lo à morte;
60 Lenge mitiŋ wula wula yate tas yanange wusyep homboꞌe yiniꞌe kin. Kom tinge yukur yetekeꞌe hwap ende ŋaiye Jisas ŋende. O yuwo kin pe, lenge miyeꞌ hoi hindi yate yanange na,
60 e não achavam, apesar de se apresentarem muitas testemunhas falsas. Mas por fim compareceram duas,
61 “Miyeꞌ eꞌe ŋanange taꞌe leꞌe, ‘Ŋam tatame ŋaiye ma muluwau yukoh yirise tikin Got pe, ma plihe guhurꞌe mil moto ŋaiye ŋup hun sai.’”
61 e disseram: Este disse: Posso destruir o santuário de Deus, e reedificá-lo em três dias.
62 Miyeꞌ ondoh lenge pris tahar gan pe, kin ŋisilihme Jisas na, “Tatame ŋaiye na ungwisme wusyep ŋaiye tinge yanange yalme nin, lakai pakai?”
62 Levantou-se então o sumo sacerdote e perguntou-lhe: Nada respondes? Que é que estes depõem contra ti?
63 Kom Jisas nupwaiꞌe mut gan. Pe miyeꞌ ondoh lenge pris ŋaname na, “Ŋam misilih nin mal moto naŋ tikin Got ŋaiye narp nye nyermbe ŋaiye tukwini nin na ininge bwore mise. Nin Krais, Talah tikin Got lakai?”
63 Jesus, porém, guardava silêncio. E o sumo sacerdote disse-lhe: Conjuro-te pelo Deus vivo que nos digas se tu és o Cristo, o Filho do Deus.
64 Jisas nungwisme wusyep kin na, “Wusyep uku nin si ŋanange kili. Kom ŋam de mini yip lalme. Mindemboi pa yetekeꞌe Talah tikin Miyeꞌ ka orp syep non tikin Got ŋaiye bongol kin ŋembere supule. Topoꞌe kin ka orp unuh mwahit tikin moihlaꞌ pe, ka ot.”
64 Respondeu-lhe Jesus: É como disseste; contudo vos digo que vereis em breve o Filho do homem assentado à direita do Poder, e vindo sobre as nuvens do céu.
65 Pe miyeꞌ ondoh lenge pris barꞌe girngir temhroŋ kin ŋanange na, “Kin si ŋanange wusyep tetehei pupwa nalme Got. Yukur ya plihe gwil lenge mitiŋ ŋaiye ka yute yininge hwap ŋaiye miyeꞌ eꞌe ŋende. Yip lalme si yisande wusyep tetehei pupwa ŋaiye ki ŋanange.
65 Então o sumo sacerdote rasgou as suas vestes, dizendo: Blasfemou; para que precisamos ainda de testemunhas? Eis que agora acabais de ouvir a sua blasfêmia.
66 Yip lalme liki ŋoiheryembe taꞌe la?” Tinge yungwisme wusyep kin na, “Kin si ŋende hwap pe, ka ole!”
66 Que vos parece? Responderam eles: É réu de morte.
67 Taꞌe luku pe, tinge chusyur tuhwaꞌ yalahe bepmohro Jisas pe, tinge yonombe. Topoꞌe mitiŋ syeꞌ yangalai syep jate.
67 Então uns lhe cuspiram no rosto e lhe deram socos;
68 Tinge yiname Jisas na, “Nin miyeꞌ ŋaiye Got nalaŋatme pe, ni te ininge wusyep profet ende tukwini. Ni te gil naŋ lahmende leꞌe ŋaiye yambe leꞌe?”
68 e outros o esbofetearam, dizendo: Profetiza-nos, ó Cristo, quem foi que te bateu?
69 Pita teter narp nate tas wicherꞌ ŋaiye nato lem meleꞌe tikin yokoh pris ondoh. Pe tuwei wah ende wate gwan sehei me kin pe, ti waname na, “Nin topoꞌe, ni narp ŋotop Jisas tikin Galili.”
69 Ora, Pedro estava sentado fora, no pátio; e aproximou-se dele uma criada, que disse: Tu também estavas com Jesus, o galileu.
70 Kom Pita ŋanange pakai gah ŋembep lenge miyeꞌ lalme taꞌe leꞌe, “Ŋam yukur sisyeme wusyep iki ŋaiye ni ŋanange liki.”
70 Mas ele negou diante de todos, dizendo: Não sei o que dizes.
71 Miꞌe pe, kin tahar nal luh ŋaiye sai sehei me kohmap tikin lem pe, tuwei wah ŋoinde plihe wetekeꞌe pe, ti waname lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye jan sehei me luku na, “Miyeꞌ iki ŋam metekeꞌe, kin narp ŋotop Jisas tikin Nasaret.”
71 E saindo ele para o vestíbulo, outra criada o viu, e disse aos que ali estavam: Este também estava com Jesus, o nazareno.
72 Pe Pita plihe ŋanange na, “Pakai! Bwore mise supule nanah hlaꞌ, ŋam yukur sisyeme miyeꞌ iki.”
72 E ele negou outra vez, e com juramento: Não conheço tal homem.
73 Sikirp gwaingwaiye pe, lenge miyeꞌ syeꞌ ŋaiye jan sehei uku yate yaname Pita taꞌe leꞌe, “Bwore mise, nin ŋoinde tinge kili. Detale, wusyep nin ŋaiye ŋanange liki pe, ki taꞌe ŋaiye nin nember nitei nate tas halhale kili.”
73 E daí a pouco, aproximando-se os que ali estavam, disseram a Pedro: Certamente tu também és um deles pois a tua fala te denuncia.
74 Miꞌe pe, Pita ŋanange na, “Bwore mise nanah hlaꞌ, ŋam yukur sisyeme miyeꞌ iki! Ŋaiye wusyep ŋam yukur mise pe, Got se ka ende yumbune ŋam!” Ki ŋanange wusyep miꞌe pe, tuwet nenger.
74 Então começou ele a praguejar e a jurar, dizendo: Não conheço esse homem. E imediatamente o galo cantou.
75 Pe Pita ŋoihmbwar nal wusyep ŋaiye Jisas ŋanange, “Teter ŋaiye tuwet yukur ka enger pe, na ininge ni hun nange nin jinjame ŋam.” Pita nal tas wicherꞌ pe, ki buhu tangar gah ŋilil pupwa supule.
75 E Pedro lembrou-se do que dissera Jesus: Antes que o galo cante, três vezes me negarás. E, saindo dali, chorou amargamente.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 26, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.