Mateus 22
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NAA
1 Jisas plihe ŋanange wusyep tapimbilme nal lenge miyeꞌ embep titinge Juta. Ki ŋanange na,
1 De novo Jesus lhes falou por parábolas, dizendo:
2 “Lemame tikin moihlaꞌ pe, ki taꞌe leꞌe. Ŋup ende pe, miyeꞌ ende ŋaiye narp taꞌe kiŋ ŋende miꞌmiꞌ ŋai embere ŋaiye talah miyeꞌ kin ka dindiꞌ.
2 — O Reino dos Céus é semelhante a um rei que preparou uma festa de casamento para seu filho.
3 Kin nember lenge miyeꞌ wah kin ŋaiye ka yi yini lenge miyeꞌ ŋaiye kin nalaŋatme nange ka yut ŋai embere ŋaiye dindiꞌ uku. Kom tinge jarnge ŋaiye ka yut.
3 Enviou os seus servos a chamar os convidados para a festa, mas estes não quiseram vir.
4 Kin plihe nember lenge miyeꞌ wah syeꞌ yal pe, kin ŋana lenge taꞌe leꞌe, ‘Pa yil lenge miyeꞌ ŋaiye ŋam si mana lenge pe, pa yini lenge tuꞌe leꞌe, “Ŋam si mende miꞌmiꞌ ŋai ŋam. Lenge yuwor kau tuhwim, topoꞌe yuwor syeꞌ embere embere tanam poi si mongombe mende miꞌmiꞌ ŋai sai. Yip yut pa yono ŋai embere ŋaiye dindiꞌ.” ’
4 Enviou ainda outros servos, dizendo: “Digam aos convidados: Eis que já preparei o meu banquete; os meus bois e animais da engorda já foram abatidos, e tudo está pronto; venham para a festa.”
5 Lenge miyeꞌ wah yal yanange wusyep uku yal lenge miyeꞌ uku, kom yukur tinge yisande wusyep pe, tinge tahar tangalai yalꞌe yalꞌe. Ŋoinde tahar nal wah, kut ŋoinde tahar nal ŋende wah wuhyau kin.
5 Mas os convidados não se importaram e se foram, um para o seu campo, outro para o seu negócio.
6 O syeꞌ tahar yarpe lenge miyeꞌ wah tikin kiŋ uku pe, tinge yongomb lenge pupwa yehe supule de pe, tinge yule.
6 Outros, agarrando os servos, os maltrataram e mataram.
7 Ŋoihmbwaip kiŋ tikin nihe supule pe, kin tahar nember lenge miyeꞌ wondoh kin tahar yal yongomb lenge miyeꞌ pupwa luku ŋaiye yongombe lenge miyeꞌ wah kin. Tinge yongomb lenge miyeꞌ uku lalme yende yumbun lenge pupwa supule. Topoꞌe tinge yesekeh moi tinge.
7 — O rei ficou furioso e, enviando as suas tropas, exterminou aqueles assassinos e incendiou a cidade deles.
8 Miꞌe pe, kin ŋana lenge miyeꞌ wah kin na, ‘Ŋai bwore bwore ŋaiye poi si mende leꞌe ŋanar, kom lenge miyeꞌ ŋaiye ŋam misilih lenge ŋaiye ka yut ŋai embere ŋaiye dindiꞌ eꞌe pe, tinge yukur miyeꞌ bwore.
8 Então disse aos seus servos: “A festa está pronta, mas os convidados não eram dignos.
9 Taꞌe luku pe, pa yil ŋahwikin mut lalme ŋaiye ŋahwikin embere no, pa yetekeꞌe lenge miyeꞌ tuweinge lalme pe, pa yini lenge ka yut ŋai embere tikin dindiꞌ!’
9 Vão, pois, para as encruzilhadas dos caminhos e convidem para o banquete todos os que vocês encontrarem.”
10 Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ wah ya tas ŋahwikin lalme pe, tinge jarase lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye tinge yetekeꞌe. Tinge jarase lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye bwore topoꞌe pupwa. Tinge yate yarp yoto yokoh dindiꞌ ŋaiye ka yono ŋai pe, yokoh tikin paparar.
10 E, saindo aqueles servos pelas estradas, reuniram todos os que encontraram, maus e bons; e a sala do banquete ficou cheia de convidados.
11 Kom ŋupe ŋaiye kiŋ nato nala etekeꞌe lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye si yal yoto yarp pe, kin ŋetekeꞌe miyeꞌ ende yukur gah temhroŋ tikin dindiꞌ.
11 — Mas, quando o rei entrou para ver os que estavam à mesa, notou ali um homem que não trazia veste nupcial
12 Pe kiŋ ŋisilihme na, ‘Ŋimei, detaꞌe lai ti yukur nin gah temhroŋ topoꞌe hapwore bworerme ŋaiye na ote orp eꞌe?’ Kom miyeꞌ uku yukur nungwisme wusyep ende.
12 e perguntou-lhe: “Amigo, como você entrou aqui sem veste nupcial?” E ele emudeceu.
13 Taꞌe luku pe, kiŋ ŋana lenge miyeꞌ wah uku na, ‘Yip yupwaiꞌe ŋihip syep kin pe, yiche kin yil tus luh ŋaiye yepelmbe. Luh uku pe, tinge ka yilil topoꞌe ka yikikirme ŋesep tinge.’”
13 Então o rei ordenou aos serventes: “Amarrem os pés e as mãos dele e atirem-no para fora, nas trevas; ali haverá choro e ranger de dentes.”
14 Jisas ŋana lenge na, “Got kin gal lenge miyeꞌ tuweinge wula wula, kom se ka ambaꞌe ilyeh ilyeh.”
14 Porque muitos são chamados, mas poucos são escolhidos.
15 Lenge Farisi ya jahilyeh yupwaiꞌe wusyep ŋaiye ka yila homboꞌe yiche kukwai me Jisas no, ka ininge wusyep syeꞌ pe, ka plihe bunjenge yende wusyep me kin.
15 Então os fariseus se retiraram e consultaram entre si como surpreenderiam Jesus em alguma palavra.
16 Pe tinge yember lenge jetalah titinge syeꞌ topoꞌe lenge miyeꞌ tungwisme syeꞌ tikin Herot yalme Jisas pe, tinge yiname na, “Jetmam, poi sisyeme nange nin miyeꞌ ŋaiye ŋanange wusyep mise. Topoꞌe wusyep mise ilyeh uku pe, ni nasambe yaŋah lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ka junde ŋoihmbwaip bwore bwore tikin Got. Nin yukur ŋetekeꞌe lenge miyeꞌ garnge. Topoꞌe nin yukur gonose lahmende ŋaiye kin nambaꞌe naŋ embere, lakai kin miyeꞌ pakaiye. Nin ŋanange wusyep ilyeh nalme tinge lalme.
16 E enviaram-lhe discípulos, juntamente com os herodianos, para lhe dizer: — Mestre, sabemos que o senhor é verdadeiro e que ensina o caminho de Deus de acordo com a verdade, sem se importar com a opinião dos outros, porque não olha para a aparência das pessoas.
17 Taꞌe luku pe, tukwini na ini poi na, ŋoihmbwaip nin taꞌe la? Wusyep erŋeme poi ŋanange nange tatame ya maŋaꞌe wuhyau takis milme Sisa, lakai pakai?”
17 Assim sendo, diga-nos o que o senhor acha: é lícito pagar imposto a César ou não?
18 Kom Jisas si sisyeme ŋoihmbwaip pupwa tinge ŋaiye sai tase. Pe kin ŋana lenge na, “Yip lenge miyeꞌ molohe, yip yal homboꞌe yisarꞌe wih minjau!
18 Mas Jesus, percebendo a maldade deles, respondeu:
19 Pasam ŋam wuhyau ende ŋaiye yip yiche takis ma metekeꞌe.” Pe tinge yambaꞌe wuhyau ende tikin Rom yenge yatme kin.Wuhyau ŋeser titinge Rom.|src="HK00166B.TIF" size="col" ref="22.19"
19 Mostrem-me a moeda do imposto. Trouxeram-lhe um denário.
20 Taꞌe luku pe, Jisas ŋana lenge na, “Yipihinge leꞌe topoꞌe naŋ eꞌe ŋaiye sai tikin lahmende?”
20 E Jesus lhes perguntou:
21 Tinge yungwisme wusyep kin na, “Tikin Sisa.” Kin ŋana lenge na, “Bwore, yaŋaꞌe wuhyau takis yilme Sisa. Kut ŋaimune ŋaiye tikin Got pe, yaŋaꞌe yilme Got.”
21 Eles responderam: — De César. Então Jesus lhes disse:
22 Ŋupe ŋaiye tinge yisande wusyep uku pe, tinge gunguru plai supule. Pe tinge yasme kin pe, tinge yal.
22 Ouvindo isto, se admiraram e, deixando-o, foram embora.
23 Ŋau ilyeh uku pe, lenge Sadyusi syeꞌ plihe yate yetekeꞌe Jisas. Tinge luku pe, tinge yanange nange lenge mitiŋ ŋaiye si yule, yukur ka se plihe tuhur. Pe tinge yisilihme Jisas na,
23 Naquele dia, alguns saduceus, que dizem não haver ressurreição, aproximaram-se de Jesus e lhe perguntaram:
24 “Jetmam, Moses ŋanange na, ‘Ŋaiye miyeꞌ ende kin nenge tuwei, kom tinge hindi yukur yaraꞌe talah ende no, miyeꞌ uku nule pe, tatai lakai toꞌ miyeꞌ uku ka plihe ambaꞌe tuwei uku e enge no, lahmiyeꞌ ondohe ŋaiye ka hindi yaraꞌe pe, ka plihe guh ŋeheh miyeꞌ uku ŋaiye si nule.’
24 — Mestre, Moisés disse: “Se alguém morrer, não tendo filhos, o irmão desse homem deve casar com a viúva e gerar descendentes para o falecido.”
25 O somohon lenge miyeꞌ toꞌ tataime syepumbur hoi, tinge yarp bumbe poi. Miyeꞌ tatai ŋaiye ŋondoh me tinge lalme nenge tuwei, kom tuwei uku yukur waraꞌe talah ende pe, miyeꞌ uku nule. Taꞌe luku pe, toꞌ kin ŋaiye nikil teket me kin, nambaꞌe tuwei uku nate nenge.
25 Ora, havia entre nós sete irmãos. O primeiro, tendo casado, morreu e, não tendo descendência, deixou sua mulher para seu irmão.
26 Ŋahwikin ilyeh plihe ŋende me toꞌ kin ŋaiye gande kin pe, tinge syepumbur plihe yule topoꞌe.
26 O mesmo aconteceu com o segundo, com o terceiro, até o sétimo.
27 Yowo kin pe, tuwei uku wule.
27 Por fim, depois de todos, morreu também a mulher.
28 O ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ ŋaiye si yule ka plihe tuhur yurp pe, tuwei uku ta wurp topoꞌe lahmende ŋaiye tinge miyeꞌ toꞌ tataime syepumbur hoi uku? Detale, tinge lalme luku si yahraꞌe yenge ti.”
28 Portanto, na ressurreição, de qual dos sete ela será esposa? Porque todos casaram com ela.
29 Kom Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Yip yanange wusyep ŋoinde tikin ŋaiye sikirp tungwarmbe. Detale, yip yukur sisyeme wusyep ŋaiye sai nato Tup tikin Got topoꞌe bongol kin.
29 Jesus respondeu:
30 Ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ si yule no, ka tuhur pe, yukur ka plihe dindiꞌ. Ka yurp tuꞌe lenge walip hlaꞌ tikin moihlaꞌ.
30 Porque, na ressurreição, nem casam, nem se dão em casamento, mas são como os anjos no céu.
31 Ŋam de ma yisam yip ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge si yule no, ka plihe tuhur. Yip jonose wusyep tikin Got, lakai pakai?
31 Quanto à ressurreição dos mortos, vocês nunca leram o que Deus disse a vocês:
32 Kin ŋanange na, ‘Ŋam Got tikin Abraham, topoꞌe tikin Aisak, topoꞌe tikin Jekop.’ Taꞌe luku pe, poi sisyeme nange Got yukur Got lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye si yule, pakai. Kin Got lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp laip.”
32 “Eu sou o Deus de Abraão, o Deus de Isaque e o Deus de Jacó”? Ele não é Deus de mortos, e sim de vivos.
33 Lenge miyeꞌ tuweinge wondoh embere yisande wusyep kin ŋaiye ŋanange luku pe, tinge gunguru plai supule.
33 Ouvindo isto, as multidões se maravilhavam da sua doutrina.
34 Ŋupe ŋaiye lenge Farisi yisande nange wusyep Jisas si ningis lenge Sadyusi pe, tinge lalme yate jahilyeh.
34 Entretanto, os fariseus, sabendo que Jesus havia silenciado os saduceus, reuniram-se em conselho.
35 O jetmam ende tikin wusyep erŋeme gan ŋotop tinge. Kin de ka homboꞌe iche kukwaime Jisas isilihme ŋisilih ende.
35 E um deles, intérprete da Lei, querendo pôr Jesus à prova, perguntou-lhe:
36 Kin ŋisilihme Jisas na, “Jetmam, wusyep erŋeme mune kin ŋembere taharꞌe wusyep erŋeme lalme?”
36 — Mestre, qual é o grande mandamento na Lei?
37 Jisas nungwisme wusyep kin na, “Yip pa yende nihararme Got, kin Lahmborenge yip. Topoꞌe yip pa yende nihararme kin yil yoto ŋoihmbwaip meleꞌe yip lalme, topoꞌe yipihinge bwore yip lalme, topoꞌe ŋoiheryembe mise yip lalme.
37 Jesus respondeu:
38 Wusyep erŋeme leꞌe pe, kin ŋembere supule, topoꞌe kin nat yerme wusyep erŋeme lalme.
38 Este é o grande e primeiro mandamento.
39 O wusyep erŋeme ŋaiye hoi kin pe, ki sehei nala ŋahilyeh tuꞌe luku. Ki taꞌe leꞌe: Na ende nihararme lenge mitiŋ tuꞌe ŋaiye ni ŋende nihararme nitei.
39 E o segundo, semelhante a este, é: “Ame o seu próximo como você ama a si mesmo.”
40 Wusyep erŋeme hoi eꞌe pe, tinge hindi tehei ŋaiye wusyep tikin wusyep erŋeme lalme, topoꞌe wusyep hraꞌembep titinge lenge profet.”
40 Destes dois mandamentos dependem toda a Lei e os Profetas.
41 Ŋupe ŋaiye lenge Farisi teter jahilyeh yarp pe, Jisas ŋisilih lenge na,
41 Estando reunidos os fariseus, Jesus lhes perguntou:
42 “Yip ŋoiheryembe taꞌe laime Miyeꞌ alaŋatme Krais? Kin talah lahmende?” Tinge yanange na, “Krais, kin talah tikin Dewit.”
42 — O que vocês pensam do Cristo? De quem é filho? Eles responderam: — De Davi.
43 Jisas ŋisilih lenge na, “Detaꞌe lai ti Yohe Yirise naŋaꞌe ŋoihmbwaip nalme Dewit pe, Dewit galme miyeꞌ uku ‘Lahmborenge’? Dewit kin ŋanange na,
43 E Jesus perguntou:
44 Lahmborenge kin ŋaname Lahmborenge ŋam taꞌe leꞌe,
44 “Disse o Senhor ao meu Senhor:
45 O ŋaiye Dewit ka gilme miyeꞌ uku Lahmborenge kin pe, detaꞌe lai ŋaiye miyeꞌ uku kin talah tikin Dewit?”
45 — Portanto, se Davi o chama de Senhor, como ele pode ser filho de Davi?
46 Pe ŋende tinge luku yukur tatame ŋaiye ka se ungwisme wusyep Jisas ŋaiye ŋanange luku. Dindiꞌ ŋup uku ŋaiye nenge nal pe, tinge hiꞌjarnge ŋaiye ka yisilihme Jisas ŋisilih syeꞌ.
46 E ninguém podia lhe responder uma palavra; e a partir daquele dia ninguém mais ousou fazer perguntas.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.