Mateus 21
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NVT
1 Jisas nenge lenge jetalah kin yate jere sehei me Jerusalem pe, tinge yal moi Betfage nal hwate Olip. Jisas nember lenge jetalah kin hoi yal yer pe,
1 Quando já se aproximavam de Jerusalém, Jesus e seus discípulos chegaram a Betfagé, no monte das Oliveiras. Jesus enviou na frente dois discípulos.
2 kin ŋana lenge na, “Pa hindi yil yoto moi uku ŋaiye poi bep mal pe, nilyehe sai pa hindi yetekeꞌe yuwor donki ende tinge si yupwaiꞌe yal tumwange pe, ti gwan. O talah ti gwan topoꞌe ti. Pa yesembele mwah yupwaihme tinge hindi pe, pa yenge lenge hindi yutme ŋam.
2 “Vão àquele povoado adiante”, disse ele. “Assim que entrarem, verão uma jumenta amarrada, com seu jumentinho ao lado. Desamarrem os animais e tragam-nos para mim.
3 O ŋaiye lahende ka ininge wusyep ende tuꞌe rop pe, pa hindi yinime kin tuꞌe leꞌe, ‘Lahmborenge ŋasande ŋaiye ka ambaꞌe ende wah kin miꞌe pe, se ka plihe ember lenge hindi ot hihwaiye.’
3 Se alguém lhes perguntar o que estão fazendo, digam apenas: ‘O Senhor precisa deles’, e de imediato a pessoa deixará que vocês os levem.”
4 Ŋai uku kin ŋende gande wusyep ende ŋaiye somohonme profet ŋanange,
4 Isso aconteceu para cumprir o que foi dito por meio do profeta:
5 Yalaŋatme wusyep eꞌe yil lenge miyeꞌ tuweinge titinge Saion.
5 “Digam ao povo de Sião: ‘Vejam, seu Rei se aproxima. Ele é humilde e vem montado num jumento, num jumentinho, cria de jumenta’”.
6 Lenge jetalah hoi uku yal pe, tinge yende jande wusyep ŋaiye Jisas si ŋana lenge hindi nange ka yende.
6 Os dois discípulos fizeram como Jesus havia ordenado.
7 Tinge yenge yuwor donki mam hindi talah yat pe, tinge yangaraꞌ ŋaiyuwat sokoloh tinge hindi yal yanah donki hoi uku miꞌe pe, Jisas nanah narp donki umbwahe.
7 Trouxeram a jumenta e o jumentinho e puseram seus mantos sobre o jumentinho, e Jesus montou nele.
8 O lenge miyeꞌ wula wula pe, tinge yungul temhroŋ sokoloh tinge pe, tinge yangaraꞌ jah ŋahwikin. Kut syeꞌ yotombo lou lombo pe, tinge yember jah ŋahwikin.
8 Grande parte da multidão estendeu seus mantos ao longo do caminho diante de Jesus, e outros cortaram ramos das árvores e os espalharam pelo chão.
9 Lenge miyeꞌ tuweinge wondoh embere ŋaiye yal yerme Jisas, topoꞌe ŋaiye jande kin pe, tinge tambah yanange na,
9 E as pessoas, tanto as que iam à frente como as que o seguiam, gritavam: “Hosana, Bendito é o que vem em nome do Senhor! Hosana no mais alto céu!”.
10 Ŋupe ŋaiye Jisas pwar nato Jerusalem pe, lenge miyeꞌ tuweinge lalme nato moi embere luku gunguru plai pe, tinge yisilih yale yat na, “Liki lahmende?”
10 Quando Jesus entrou em Jerusalém, toda a cidade estava em grande alvoroço. “Quem é este?”, perguntavam.
11 Lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye yat topoꞌe Jisas yanange na, “Leꞌe Jisas, kin profet nase moi embere Nasaret ŋaiye nato distrik Galili nat.”
11 A multidão respondia: “É Jesus, o profeta de Nazaré, da Galileia”.
12 Jisas nato lem meleꞌe ŋaiye ŋoyorꞌme yukoh yirise pe, kin ginyen lenge miyeꞌ lalme ŋaiye yende windau yarp yoto luh luku. Kin ŋuwilꞌe hendeinge lenge miyeꞌ ŋaiye bepsaime wuhyau, topoꞌe luh lenge miyeꞌ ŋaiye yarp yende windau me jesumbihnip.
12 Então Jesus entrou no templo e começou a expulsar todos que ali estavam comprando e vendendo animais para os sacrifícios. Derrubou as mesas dos cambistas e as cadeiras dos que vendiam pombas,
13 Kin ŋana lenge na, “Yainge ki sai nato Tup tikin Got taꞌe leꞌe,
13 dizendo: “As Escrituras declaram: ‘Meu templo será chamado casa de oração’, mas vocês o transformaram num esconderijo de ladrões!”.
14 Jisas teter narp nato yukoh yirise pe, lenge mitiŋ ŋaiye ŋembep tinge si tangar, topoꞌe ŋihip pupwa yatme kin pe, kin ŋende miꞌme wahriꞌ epwa tinge.
14 Os cegos e os coxos vieram a Jesus no templo, e ele os curou.
15 Kom ŋupe ŋaiye lenge pris ondoh topoꞌe lenge jetmam tikin wusyep erŋeme yetekeꞌe mirakel ŋaiye kin ŋende, topoꞌe yisande lenge lahmakerep ŋaiye tambah jan yoto yukoh yirise luku yanange na, “Hriphrip me Talah tikin Dewit!” Pe lenge miyeꞌ bwore bworenge ŋoihmbwaip pupwa me Jisas supule.
15 Quando os principais sacerdotes e mestres da lei viram esses milagres maravilhosos e ouviram até as crianças no templo gritar “Hosana, Filho de Davi”, ficaram indignados.
16 Tinge yisilihme Jisas na, “Nin ŋasande wusyep uku ŋaiye tinge yanange lakai?” Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Hei, ŋam si masande. Kom taꞌe yip yukur jonose wusyep uku, ‘Lenge lahmakerep yahraꞌe naŋ nin.’”
16 “Está ouvindo o que as crianças estão dizendo?”, perguntaram a Jesus. “Sim”, respondeu ele. “Vocês nunca leram as Escrituras? Elas dizem: ‘Ensinaste crianças e bebês a te dar louvor’.”
17 Jisas nasme tinge pe, kin nal tas nasme moi embere luku pe, kin nal Betani na narp ŋup uku.
17 Então ele voltou a Betânia, onde passou a noite.
18 Tahar hondo hondonge pe, Jisas plihe nala e oto moi embere luku pe, kin ŋasande nimbot.
18 De manhã, enquanto voltava para Jerusalém, Jesus teve fome.
19 Kin bep nal ŋetekeꞌe lou ŋip ende ŋaiye sai nal ŋahwikin tikih pe, kin nal sehei me. Kom kin yukur ŋetekeꞌe lousep ende teŋei, lou tup ilyehme. Taꞌe luku pe, kin ŋaname lou uku na, “Yukur na plihe teŋei esep, pakai supule!” Pe lou ŋip uku hrow gah hihwaiye.
19 Encontrando uma figueira à beira do caminho, foi ver se havia figos, mas só encontrou folhas. Então, disse à figueira: “Nunca mais dê frutos!”. E, no mesmo instante, a figueira secou.
20 Ŋupe ŋaiye lenge jetalah tikin yetekeꞌe ŋai uku pe, tinge gunguru plai supule. Tinge yanange na, “Detaꞌe lai ti lou ŋip uku hrow gah hihwaiye pe, ki telei?”
20 Quando os discípulos viram isso, ficaram admirados e perguntaram: “Como a figueira secou tão depressa?”.
21 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Ŋam mana yip bwore mise. Ŋaiye ŋoihmbwaip yip ka teŋeime Got bongol supule, topoꞌe ŋaiye yukur ki ŋowor hoi hoi pe, yip tatame ŋaiye pa yende ŋahwikin ilyeh tuꞌe ŋaiye ŋam mende malme lou ŋip uku. Yip tatame ŋaiye pa yende wah embere yengelyembe wah ŋaiye ŋam mende. Yip tatame ŋaiye pa yinime hwate luku na, ‘Ni tuhur pe, papalai el guh loh pinip.’ Pe hwate luku se ka tuhur gunde wusyep ŋaiye yip yanange.
21 Jesus respondeu: “Eu lhes digo a verdade: se vocês tiverem fé e não duvidarem, poderão fazer o mesmo que fiz com esta figueira, e muito mais. Poderão até dizer a este monte: ‘Levante-se e atire-se no mar’, e isso acontecerá.
22 Ŋaiye ŋoihmbwaip yip ka teŋei bongol supule pe, yip tatame se pa yambaꞌe ŋaimune ŋaiye yip yanange wusyep yisilihme Got.”
22 Se crerem, receberão qualquer coisa que pedirem em oração”.
23 Jisas si nate ŋoto yukoh yirise pe, kin ŋanange nasambe wusyep nal lenge miyeꞌ tuweinge. O lenge pris ondoh topoꞌe lenge bwore bworenge yatme kin pe, tinge yisilihme na, “Nin nambaꞌe wutuꞌ topoꞌe bongol iki ŋana rai ti, nin ŋende wah taꞌe liki? Topoꞌe lahmende nalaŋatme nin ŋaiye na ende wah iki?”
23 Quando Jesus voltou ao templo e começou a ensinar, os principais sacerdotes e líderes do povo vieram até ele e perguntaram: “Com que autoridade você faz essas coisas? Quem lhe deu esse direito?”.
24 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Ŋam topoꞌe ma plihe misilih yip ŋisilih ende. Ŋaiye pa yungwisme ŋisilih ŋam pe, ŋam topoꞌe se ma plihe mini yip lahmende ŋaiye pwale wutuꞌ topoꞌe bongol eꞌe ŋaiye ŋam mende wah eꞌe.
24 Jesus respondeu: “Eu lhes direi com que autoridade faço essas coisas se vocês responderem a uma pergunta:
25 Ŋupe ŋaiye Jon gihyeꞌe pinip lenge miyeꞌ tuweinge pe, kin nambaꞌe bongol uku ŋana rai? Bongol uku kin nase moihlaꞌ nat, lakai bongol titinge lenge miyeꞌ ilyehme?” Pe tinge yanange wusyep yale yat titinge na, “Ŋaiye ya mininge nange kin nase moihlaꞌ nat pe, se ka ini poi na, ‘Pe detaꞌe lai ti ŋoihmbwaip yip yukur teŋeime wusyep Jon?’
25 A autoridade de João para batizar vinha do céu ou era apenas humana?”. Eles discutiram a questão entre si: “Se dissermos que vinha do céu, ele perguntará por que não cremos em João.
26 Kom ŋaiye ya mininge nange kin natme miyeꞌ ilyehme pe, poi ya metehme lenge miyeꞌ tuweinge lalme liki. Detale, tinge lalme yanange nange Jon kin profet ende.”
26 Mas, se dissermos que era apenas humana, seremos atacados pela multidão, pois todos pensam que João era profeta”.
27 Taꞌe luku pe, tinge yungwisme wusyep Jisas na, “Poi yukur sisyeme.” Miꞌe pe, kin plihe ŋana lenge na, “Ŋam topoꞌe yukur ma se plihe mini yip, lahmende pwale wutuꞌ topoꞌe bongol ŋaiye ŋam mende wah eꞌe.”
27 Por fim, responderam a Jesus: “Não sabemos”. E Jesus replicou: “Então eu também não direi com que autoridade faço essas coisas.”
28 Jisas plihe ŋana lenge na, “Yip ŋoiheryembe wusyep eꞌe ŋaiye ma mininge! Yai nenge lenge lahmiyeꞌ kin hoi tinge yarp. Yai nalme talah ondohe pe, kin ŋaname na, ‘Talah, tukwini na el ende wah gin oto wah wain!’
28 “O que acham disto? Um homem que tinha dois filhos disse ao mais velho: ‘Filho, vá trabalhar no vinhedo hoje’.
29 Talah nungwisme wusyep nalme yai na, ‘Ŋam gwarnge ŋaiye ma mil.’ Kom kin narp nal miꞌe pe, kin plihe bunjenge ŋoihmbwaip kin pe, kin nal.
29 O filho respondeu: ‘Não vou’, mas depois mudou de ideia e foi.
30 Miꞌe pe, yai plihe nalme toꞌ pe, plihe ŋaname wusyep ilyeh ŋaiye kin si ŋaname tatai. Toꞌ ŋenerme wusyep yai na, ‘Hei, yai’, kom yukur kin nal.
30 Então o pai disse ao outro filho: ‘Vá você’, e ele respondeu: ‘Sim senhor, eu vou’, mas não foi.
31 Lahmende tinge hindi miyeꞌ toꞌ tataime luku ŋende gande wusyep ŋaiye yai ŋanange?” Tinge yungwisme wusyep kin na, “Talah ondohe ŋende gande.” Taꞌe luku pe, Jisas ŋana lenge na, “Ŋam mana yip. Lenge miyeꞌ ŋaiye yambaꞌe wuhyau takis, topoꞌe lenge tuweinge ŋaiye jan yaŋah yotop lenge miyeꞌ yende pe, tinge yal yerme yip ya yoto lemame tikin Got.
31 “Qual dos dois obedeceu ao pai?” Eles responderam: “O primeiro”. Então Jesus explicou: “Eu lhes digo a verdade: cobradores de impostos e prostitutas entrarão no reino de Deus antes de vocês.
32 Detale, Jon kin natme yip pe, ki yasamb yip yaŋah ŋaiye pa yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwarme, kom ŋoihmbwaip yip yukur teŋeime wusyep kin. O lenge miyeꞌ ŋaiye yambaꞌe wuhyau takis, topoꞌe lenge tuweinge ŋaiye jan yaŋah ŋaiye yotop lenge miyeꞌ yende pe, tinge jande wusyep kin. Yip si yetekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku, kom yukur yip bunjenge ŋoihmbwaip yip jande wusyep kin.”
32 Pois João veio e mostrou o caminho da justiça, mas vocês não creram nele, enquanto cobradores de impostos e prostitutas creram. E, mesmo depois de verem isso, vocês se recusaram a mudar de ideia e crer nele.”
33 Jisas plihe ŋana lenge na, “Yusyunde wusyep tapimbilme ŋoinde. Miyeꞌ ende kin ŋende wah wain ende pe, kin yai tehei wah uku. Kin ŋere lem ŋoyorꞌme. Nato wah meleꞌe luku pe, kin ŋiche ŋeheh ende ŋaiye ka jin yisyerꞌe wain esep. Topoꞌe kin ŋende yukoh hlaꞌ ende nanah hlaꞌ ŋaiye lenge miyeꞌ ka yurp yil yunuh uku no, ka bepsime wah wain uku. Miꞌe pe, kin nasme wah uku nalme lenge miyeꞌ syeꞌ ŋaiye ka yende wah no, ka talame wain esep syeꞌ yoto wah uku yenge tinge. O kin nala el kantri ende ŋaiye sai wohe.Wah wain|src="LB00103B.tif" size="col" ref="21.33"
33 “Agora, ouçam outra parábola. O dono de uma propriedade plantou um vinhedo. Construiu uma cerca ao redor, um tanque de prensar e uma torre para o guarda. Depois, arrendou o vinhedo a alguns lavradores e partiu para um lugar distante.
34 Ŋup kin sehei ŋaiye wain esep ka sasarme pe, kin nember lenge miyeꞌ wah yal wah wain kin ŋaiye ka talame wain esep syeꞌ yenge yilme kin.
34 No tempo da colheita da uva, enviou seus servos a fim de receber sua parte da colheita.
35 Lenge miyeꞌ ŋaiye yembepteme wah wain kin uku syep yarpe lenge miyeꞌ wah kin pe, ŋoinde tinge yonombe, o ŋoinde pe, tinge yonombe kin nule, kut ŋoinde pe, tinge yiche ŋeser yonombe.
35 Os lavradores agarraram os servos, espancaram um deles, mataram outro e apedrejaram o terceiro.
36 O miyeꞌ uku plihe nember lenge miyeꞌ wah sikirp wula nengelyembe ŋendeheiyeh ŋaiye kin nember lenge yal. Lenge miyeꞌ ŋaiye bepteme wah wain uku yende ŋahwikin ilyeh uku plihe yal lenge miyeꞌ wah uku.
36 Então o dono da propriedade enviou um grupo maior de servos para receber a parte dele, mas o resultado foi o mesmo.
37 Yuwo kin pe, yai tehei wah uku nember talah kitikin nalme tinge. Kin ŋoiheryembe na, ‘Se ka yusyunde wusyep talah ŋam.’
37 “Por fim, o dono enviou seu filho, pois pensou: ‘Certamente respeitarão meu filho’.
38 Kom ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ ŋaiye bepteme wah wain uku yetekeꞌe talah uku pe, tinge yanange wusyep yale yatme titinge na, ‘Miyeꞌ iki ka ambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe yai kin. Yut ya monombe ka ole no, ya mambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme leꞌe!’
38 “No entanto, quando os lavradores viram o filho, disseram uns aos outros: ‘Aí vem o herdeiro da propriedade. Vamos matá-lo e tomar posse desta terra!’.
39 Tinge syep yarpe kin yiche yate tas wah wornge pe, tinge yonombe kin nule.
39 Então o agarraram, o arrastaram para fora do vinhedo e o mataram.
40 Ŋupe ŋaiye yai tehei wah wain uku ka ot pe, ka ende ŋaimun me lenge miyeꞌ ŋaiye bepteme wah wain kin?”
40 “Quando o dono da terra voltar, o que vocês acham que ele fará com aqueles lavradores?”, perguntou Jesus.
41 Tinge yungwisme wusyep Jisas na, “Kin ka ongomb lenge miyeꞌ pupwa luku ende yumbun lenge pupwa supule. Pe ka plihe angange wah wain uku el lenge miyeꞌ syeꞌ ŋaiye ka bepteme. Topoꞌe ŋup kin ŋaiye wain esep ka sasarme pe, ka se yaŋaꞌe wain esep syeꞌ yilme miyeꞌ tehei wah.”
41 Os líderes religiosos responderam: “Ele os matará cruelmente e arrendará o vinhedo para outros, que lhe darão sua parte depois de cada colheita”.
42 Jisas plihe ŋisilih lenge na, “Yip jonose wusyep sikirp ŋaiye sai nato Tup tikin Got lakai? Wusyep uku kin ŋanange taꞌe leꞌe,
42 Então Jesus disse: “Vocês nunca leram nas Escrituras: ‘A pedra que os construtores rejeitaram se tornou a pedra angular. Isso é obra do Senhor e é maravilhosa de ver’?
43 Taꞌe luku pe, ŋam mana yip, Got se ka ongohe lemame kin angaꞌme yip Juta pe, se ka angange el lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye tatame ka yende wah no, ŋaisep ka teŋei.
43 Eu lhes digo que o reino de Deus lhes será tirado e entregue a um povo que produzirá os devidos frutos.
44 O miyeꞌ ŋaiye ka tumbe el unuh tumwange miyeꞌ uku pe, kin se ka mirkit supule. Topoꞌe ŋaiye tumwange miyeꞌ uku ka gunge el guh esyerꞌe miyeꞌ ende pe, tumwange luku se ka ende yumbune miyeꞌ uku supule.”
44 Quem tropeçar nesta pedra será despedaçado, e aquele sobre quem ela cair será reduzido a pó”.
45 Lenge pris ondoh topoꞌe lenge Farisi yisande wusyep tapimbilme ŋaiye Jisas ŋanange pe, tinge sisyeme nange wusyep uku Jisas ŋanange nalme tinge.
45 Quando os principais sacerdotes e fariseus ouviram essa parábola, perceberam que eles eram os lavradores maus a que Jesus se referia.
46 Taꞌe luku pe, tinge yisande ŋaiye ka syep yurpe kin. Kom tinge hiꞌjarnge lenge mitiŋ wondoh embere ŋaiye jan uku. Detale, lenge miyeꞌ tuweinge luku yanange Jisas kin profet ende.
46 Queriam prendê-lo, mas tinham medo das multidões, pois elas o consideravam um profeta.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 21, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.