Mateus 21

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Jisas nenge lenge jetalah kin yate jere sehei me Jerusalem pe, tinge yal moi Betfage nal hwate Olip. Jisas nember lenge jetalah kin hoi yal yer pe,
1 Quando Jesus e os discípulos estavam chegando a Jerusalém, pararam no povoado de Betfagé, que fica perto do monte das Oliveiras. Dali Jesus enviou dois discípulos na frente,
2 kin ŋana lenge na, “Pa hindi yil yoto moi uku ŋaiye poi bep mal pe, nilyehe sai pa hindi yetekeꞌe yuwor donki ende tinge si yupwaiꞌe yal tumwange pe, ti gwan. O talah ti gwan topoꞌe ti. Pa yesembele mwah yupwaihme tinge hindi pe, pa yenge lenge hindi yutme ŋam.
2 com a seguinte ordem:
3 O ŋaiye lahende ka ininge wusyep ende tuꞌe rop pe, pa hindi yinime kin tuꞌe leꞌe, ‘Lahmborenge ŋasande ŋaiye ka ambaꞌe ende wah kin miꞌe pe, se ka plihe ember lenge hindi ot hihwaiye.’
3 Se alguém falar alguma coisa, digam que o Mestre precisa deles. Assim deixarão vocês trazerem logo os animais.
4 Ŋai uku kin ŋende gande wusyep ende ŋaiye somohonme profet ŋanange,
4 Isso aconteceu para se cumprir o que o profeta tinha dito:
5 Yalaŋatme wusyep eꞌe yil lenge miyeꞌ tuweinge titinge Saion.
5 “Digam ao povo de Jerusalém: Agora o seu rei está chegando. Ele é humilde e está montado num jumento e num jumentinho, filho de jumenta.”
6 Lenge jetalah hoi uku yal pe, tinge yende jande wusyep ŋaiye Jisas si ŋana lenge hindi nange ka yende.
6 Então os discípulos foram e fizeram o que Jesus havia mandado.
7 Tinge yenge yuwor donki mam hindi talah yat pe, tinge yangaraꞌ ŋaiyuwat sokoloh tinge hindi yal yanah donki hoi uku miꞌe pe, Jisas nanah narp donki umbwahe.
7 Levaram a jumenta e o jumentinho, jogaram as suas capas sobre eles, e Jesus montou.
8 O lenge miyeꞌ wula wula pe, tinge yungul temhroŋ sokoloh tinge pe, tinge yangaraꞌ jah ŋahwikin. Kut syeꞌ yotombo lou lombo pe, tinge yember jah ŋahwikin.
8 Da grande multidão que ia com eles, alguns estendiam as suas capas no chão, e outros espalhavam no chão ramos que tinham cortado das árvores.
9 Lenge miyeꞌ tuweinge wondoh embere ŋaiye yal yerme Jisas, topoꞌe ŋaiye jande kin pe, tinge tambah yanange na,
9 Tanto os que iam na frente como os que vinham atrás começaram a gritar: — Que Deus abençoe aquele que vem em nome do Senhor! Hosana a Deus nas alturas do céu!
10 Ŋupe ŋaiye Jisas pwar nato Jerusalem pe, lenge miyeꞌ tuweinge lalme nato moi embere luku gunguru plai pe, tinge yisilih yale yat na, “Liki lahmende?”
10 Quando Jesus entrou em Jerusalém, toda a cidade ficou agitada, e o povo perguntava: — Quem é ele?
11 Lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye yat topoꞌe Jisas yanange na, “Leꞌe Jisas, kin profet nase moi embere Nasaret ŋaiye nato distrik Galili nat.”
11 A multidão respondia: — Este é o
12 Jisas nato lem meleꞌe ŋaiye ŋoyorꞌme yukoh yirise pe, kin ginyen lenge miyeꞌ lalme ŋaiye yende windau yarp yoto luh luku. Kin ŋuwilꞌe hendeinge lenge miyeꞌ ŋaiye bepsaime wuhyau, topoꞌe luh lenge miyeꞌ ŋaiye yarp yende windau me jesumbihnip.
12 Jesus entrou no pátio do Templo e expulsou todos os que compravam e vendiam naquele lugar. Derrubou as mesas dos que trocavam dinheiro e as cadeiras dos que vendiam pombas.
13 Kin ŋana lenge na, “Yainge ki sai nato Tup tikin Got taꞌe leꞌe,
13 Ele lhes disse:
14 Jisas teter narp nato yukoh yirise pe, lenge mitiŋ ŋaiye ŋembep tinge si tangar, topoꞌe ŋihip pupwa yatme kin pe, kin ŋende miꞌme wahriꞌ epwa tinge.
14 Cegos e coxos iam encontrar Jesus no pátio do Templo, e ele os curava.
15 Kom ŋupe ŋaiye lenge pris ondoh topoꞌe lenge jetmam tikin wusyep erŋeme yetekeꞌe mirakel ŋaiye kin ŋende, topoꞌe yisande lenge lahmakerep ŋaiye tambah jan yoto yukoh yirise luku yanange na, “Hriphrip me Talah tikin Dewit!” Pe lenge miyeꞌ bwore bworenge ŋoihmbwaip pupwa me Jisas supule.
15 Os chefes dos sacerdotes e os mestres da Lei ficaram zangados quando viram as coisas maravilhosas que ele fazia e ouviram as crianças gritando no pátio do Templo: —
16 Tinge yisilihme Jisas na, “Nin ŋasande wusyep uku ŋaiye tinge yanange lakai?” Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Hei, ŋam si masande. Kom taꞌe yip yukur jonose wusyep uku, ‘Lenge lahmakerep yahraꞌe naŋ nin.’”
16 E eles disseram a Jesus: — Você está ouvindo o que estão dizendo? Jesus respondeu:
17 Jisas nasme tinge pe, kin nal tas nasme moi embere luku pe, kin nal Betani na narp ŋup uku.
17 Então Jesus os deixou, saiu da cidade e foi para o povoado de Betânia. E passou a noite ali.
18 Tahar hondo hondonge pe, Jisas plihe nala e oto moi embere luku pe, kin ŋasande nimbot.
18 No dia seguinte, quando estava voltando para a cidade, Jesus teve fome.
19 Kin bep nal ŋetekeꞌe lou ŋip ende ŋaiye sai nal ŋahwikin tikih pe, kin nal sehei me. Kom kin yukur ŋetekeꞌe lousep ende teŋei, lou tup ilyehme. Taꞌe luku pe, kin ŋaname lou uku na, “Yukur na plihe teŋei esep, pakai supule!” Pe lou ŋip uku hrow gah hihwaiye.
19 Ele viu uma figueira na beira da estrada e foi até lá, mas não encontrou nada; só folhas. Aí disse para a figueira: E na mesma hora a figueira secou.
20 Ŋupe ŋaiye lenge jetalah tikin yetekeꞌe ŋai uku pe, tinge gunguru plai supule. Tinge yanange na, “Detaꞌe lai ti lou ŋip uku hrow gah hihwaiye pe, ki telei?”
20 Os discípulos viram isso, ficaram muito admirados e disseram: — Como a figueira secou depressa!
21 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Ŋam mana yip bwore mise. Ŋaiye ŋoihmbwaip yip ka teŋeime Got bongol supule, topoꞌe ŋaiye yukur ki ŋowor hoi hoi pe, yip tatame ŋaiye pa yende ŋahwikin ilyeh tuꞌe ŋaiye ŋam mende malme lou ŋip uku. Yip tatame ŋaiye pa yende wah embere yengelyembe wah ŋaiye ŋam mende. Yip tatame ŋaiye pa yinime hwate luku na, ‘Ni tuhur pe, papalai el guh loh pinip.’ Pe hwate luku se ka tuhur gunde wusyep ŋaiye yip yanange.
21 Então Jesus disse:
22 Ŋaiye ŋoihmbwaip yip ka teŋei bongol supule pe, yip tatame se pa yambaꞌe ŋaimune ŋaiye yip yanange wusyep yisilihme Got.”
22 Se crerem, receberão tudo o que pedirem em oração.
23 Jisas si nate ŋoto yukoh yirise pe, kin ŋanange nasambe wusyep nal lenge miyeꞌ tuweinge. O lenge pris ondoh topoꞌe lenge bwore bworenge yatme kin pe, tinge yisilihme na, “Nin nambaꞌe wutuꞌ topoꞌe bongol iki ŋana rai ti, nin ŋende wah taꞌe liki? Topoꞌe lahmende nalaŋatme nin ŋaiye na ende wah iki?”
23 Jesus chegou ao Templo, e, quando já estava ensinando, alguns chefes dos sacerdotes e alguns líderes judeus chegaram perto dele e perguntaram: — Com que autoridade você faz essas coisas? Quem lhe deu essa autoridade?
24 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Ŋam topoꞌe ma plihe misilih yip ŋisilih ende. Ŋaiye pa yungwisme ŋisilih ŋam pe, ŋam topoꞌe se ma plihe mini yip lahmende ŋaiye pwale wutuꞌ topoꞌe bongol eꞌe ŋaiye ŋam mende wah eꞌe.
24 Jesus respondeu:
25 Ŋupe ŋaiye Jon gihyeꞌe pinip lenge miyeꞌ tuweinge pe, kin nambaꞌe bongol uku ŋana rai? Bongol uku kin nase moihlaꞌ nat, lakai bongol titinge lenge miyeꞌ ilyehme?” Pe tinge yanange wusyep yale yat titinge na, “Ŋaiye ya mininge nange kin nase moihlaꞌ nat pe, se ka ini poi na, ‘Pe detaꞌe lai ti ŋoihmbwaip yip yukur teŋeime wusyep Jon?’
25 Respondam: quem deu autoridade a João para batizar? Foi Deus ou foram pessoas? Aí eles começaram a dizer uns aos outros: — Se dissermos que foi Deus, ele vai perguntar: “Então por que vocês não creram em João?”
26 Kom ŋaiye ya mininge nange kin natme miyeꞌ ilyehme pe, poi ya metehme lenge miyeꞌ tuweinge lalme liki. Detale, tinge lalme yanange nange Jon kin profet ende.”
26 Mas, se dissermos que foram pessoas, temos medo do que o povo pode fazer, pois todos acham que João era profeta .
27 Taꞌe luku pe, tinge yungwisme wusyep Jisas na, “Poi yukur sisyeme.” Miꞌe pe, kin plihe ŋana lenge na, “Ŋam topoꞌe yukur ma se plihe mini yip, lahmende pwale wutuꞌ topoꞌe bongol ŋaiye ŋam mende wah eꞌe.”
27 Por isso responderam: — Não sabemos.
28 Jisas plihe ŋana lenge na, “Yip ŋoiheryembe wusyep eꞌe ŋaiye ma mininge! Yai nenge lenge lahmiyeꞌ kin hoi tinge yarp. Yai nalme talah ondohe pe, kin ŋaname na, ‘Talah, tukwini na el ende wah gin oto wah wain!’
28 Jesus continuou:
29 Talah nungwisme wusyep nalme yai na, ‘Ŋam gwarnge ŋaiye ma mil.’ Kom kin narp nal miꞌe pe, kin plihe bunjenge ŋoihmbwaip kin pe, kin nal.
29 — Ele respondeu: “Eu não quero ir.” Mas depois mudou de ideia e foi.
30 Miꞌe pe, yai plihe nalme toꞌ pe, plihe ŋaname wusyep ilyeh ŋaiye kin si ŋaname tatai. Toꞌ ŋenerme wusyep yai na, ‘Hei, yai’, kom yukur kin nal.
30 — O pai foi e deu ao outro filho a mesma ordem. E este disse: “Sim, senhor.” Mas depois não foi.
31 Lahmende tinge hindi miyeꞌ toꞌ tataime luku ŋende gande wusyep ŋaiye yai ŋanange?” Tinge yungwisme wusyep kin na, “Talah ondohe ŋende gande.” Taꞌe luku pe, Jisas ŋana lenge na, “Ŋam mana yip. Lenge miyeꞌ ŋaiye yambaꞌe wuhyau takis, topoꞌe lenge tuweinge ŋaiye jan yaŋah yotop lenge miyeꞌ yende pe, tinge yal yerme yip ya yoto lemame tikin Got.
31 — Qual deles fez o que o pai queria? — perguntou Jesus. E eles responderam: — O filho mais velho. Então Jesus disse a eles:
32 Detale, Jon kin natme yip pe, ki yasamb yip yaŋah ŋaiye pa yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwarme, kom ŋoihmbwaip yip yukur teŋeime wusyep kin. O lenge miyeꞌ ŋaiye yambaꞌe wuhyau takis, topoꞌe lenge tuweinge ŋaiye jan yaŋah ŋaiye yotop lenge miyeꞌ yende pe, tinge jande wusyep kin. Yip si yetekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku, kom yukur yip bunjenge ŋoihmbwaip yip jande wusyep kin.”
32 Pois João Batista veio para mostrar a vocês o caminho certo, e vocês não creram nele; mas os cobradores de impostos e as prostitutas creram. Porém, mesmo tendo visto isso, vocês não se arrependeram e não creram nele.
33 Jisas plihe ŋana lenge na, “Yusyunde wusyep tapimbilme ŋoinde. Miyeꞌ ende kin ŋende wah wain ende pe, kin yai tehei wah uku. Kin ŋere lem ŋoyorꞌme. Nato wah meleꞌe luku pe, kin ŋiche ŋeheh ende ŋaiye ka jin yisyerꞌe wain esep. Topoꞌe kin ŋende yukoh hlaꞌ ende nanah hlaꞌ ŋaiye lenge miyeꞌ ka yurp yil yunuh uku no, ka bepsime wah wain uku. Miꞌe pe, kin nasme wah uku nalme lenge miyeꞌ syeꞌ ŋaiye ka yende wah no, ka talame wain esep syeꞌ yoto wah uku yenge tinge. O kin nala el kantri ende ŋaiye sai wohe.Wah wain|src="LB00103B.tif" size="col" ref="21.33"
33 Jesus disse:
34 Ŋup kin sehei ŋaiye wain esep ka sasarme pe, kin nember lenge miyeꞌ wah yal wah wain kin ŋaiye ka talame wain esep syeꞌ yenge yilme kin.
34 Quando chegou o tempo da colheita, o dono mandou alguns empregados a fim de receber a parte dele.
35 Lenge miyeꞌ ŋaiye yembepteme wah wain kin uku syep yarpe lenge miyeꞌ wah kin pe, ŋoinde tinge yonombe, o ŋoinde pe, tinge yonombe kin nule, kut ŋoinde pe, tinge yiche ŋeser yonombe.
35 Mas os lavradores agarraram os empregados, bateram num, assassinaram outro e mataram ainda outro a pedradas.
36 O miyeꞌ uku plihe nember lenge miyeꞌ wah sikirp wula nengelyembe ŋendeheiyeh ŋaiye kin nember lenge yal. Lenge miyeꞌ ŋaiye bepteme wah wain uku yende ŋahwikin ilyeh uku plihe yal lenge miyeꞌ wah uku.
36 Aí o dono mandou mais empregados do que da primeira vez. E os lavradores fizeram a mesma coisa.
37 Yuwo kin pe, yai tehei wah uku nember talah kitikin nalme tinge. Kin ŋoiheryembe na, ‘Se ka yusyunde wusyep talah ŋam.’
37 Depois de tudo isso, ele mandou o seu próprio filho, pensando: “O meu filho eles vão respeitar.”
38 Kom ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ ŋaiye bepteme wah wain uku yetekeꞌe talah uku pe, tinge yanange wusyep yale yatme titinge na, ‘Miyeꞌ iki ka ambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe yai kin. Yut ya monombe ka ole no, ya mambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme leꞌe!’
38 Mas, quando os lavradores viram o filho, disseram uns aos outros: “Este é o filho do dono; ele vai herdar a plantação. Vamos matá-lo, e a plantação será nossa.”
39 Tinge syep yarpe kin yiche yate tas wah wornge pe, tinge yonombe kin nule.
39 — Então agarraram o filho, e o jogaram para fora da plantação, e o mataram.
40 Ŋupe ŋaiye yai tehei wah wain uku ka ot pe, ka ende ŋaimun me lenge miyeꞌ ŋaiye bepteme wah wain kin?”
40 Aí Jesus perguntou:
41 Tinge yungwisme wusyep Jisas na, “Kin ka ongomb lenge miyeꞌ pupwa luku ende yumbun lenge pupwa supule. Pe ka plihe angange wah wain uku el lenge miyeꞌ syeꞌ ŋaiye ka bepteme. Topoꞌe ŋup kin ŋaiye wain esep ka sasarme pe, ka se yaŋaꞌe wain esep syeꞌ yilme miyeꞌ tehei wah.”
41 Eles responderam: — Com certeza ele vai matar aqueles lavradores maus e vai arrendar a plantação a outros. E estes lhe darão a parte da colheita no tempo certo.
42 Jisas plihe ŋisilih lenge na, “Yip jonose wusyep sikirp ŋaiye sai nato Tup tikin Got lakai? Wusyep uku kin ŋanange taꞌe leꞌe,
42 Jesus então perguntou:
43 Taꞌe luku pe, ŋam mana yip, Got se ka ongohe lemame kin angaꞌme yip Juta pe, se ka angange el lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye tatame ka yende wah no, ŋaisep ka teŋei.
43 E Jesus terminou:
44 O miyeꞌ ŋaiye ka tumbe el unuh tumwange miyeꞌ uku pe, kin se ka mirkit supule. Topoꞌe ŋaiye tumwange miyeꞌ uku ka gunge el guh esyerꞌe miyeꞌ ende pe, tumwange luku se ka ende yumbune miyeꞌ uku supule.”
44 Quem cair em cima dessa pedra ficará em pedaços. E, se a pedra cair sobre alguém, essa pessoa vai virar pó.
45 Lenge pris ondoh topoꞌe lenge Farisi yisande wusyep tapimbilme ŋaiye Jisas ŋanange pe, tinge sisyeme nange wusyep uku Jisas ŋanange nalme tinge.
45 Os chefes dos sacerdotes e os fariseus ouviram as parábolas que Jesus contou e sabiam que ele estava falando a respeito deles.
46 Taꞌe luku pe, tinge yisande ŋaiye ka syep yurpe kin. Kom tinge hiꞌjarnge lenge mitiŋ wondoh embere ŋaiye jan uku. Detale, lenge miyeꞌ tuweinge luku yanange Jisas kin profet ende.
46 Por isso queriam prendê-lo, mas tinham medo da multidão porque o povo achava que Jesus era profeta .

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 21, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.