Mateus 21

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs BKJ

Sair da comparação
1 Jisas nenge lenge jetalah kin yate jere sehei me Jerusalem pe, tinge yal moi Betfage nal hwate Olip. Jisas nember lenge jetalah kin hoi yal yer pe,
1 E, quando eles se aproximaram de Jerusalém, e chegando a Betfagé, junto ao monte das Oliveiras, então enviou Jesus dois discípulos,
2 kin ŋana lenge na, “Pa hindi yil yoto moi uku ŋaiye poi bep mal pe, nilyehe sai pa hindi yetekeꞌe yuwor donki ende tinge si yupwaiꞌe yal tumwange pe, ti gwan. O talah ti gwan topoꞌe ti. Pa yesembele mwah yupwaihme tinge hindi pe, pa yenge lenge hindi yutme ŋam.
2 dizendo-lhes: Ide à aldeia que está defronte de vós, e logo encontrareis uma jumenta presa, e com ela um jumentinho; soltando-os, trazei-os para mim.
3 O ŋaiye lahende ka ininge wusyep ende tuꞌe rop pe, pa hindi yinime kin tuꞌe leꞌe, ‘Lahmborenge ŋasande ŋaiye ka ambaꞌe ende wah kin miꞌe pe, se ka plihe ember lenge hindi ot hihwaiye.’
3 E, se algum homem vos disser alguma coisa, dizei: O Senhor necessita deles, e logo os enviará.
4 Ŋai uku kin ŋende gande wusyep ende ŋaiye somohonme profet ŋanange,
4 Tudo isso foi feito para que pudesse se cumprir o que foi dito pelo profeta, dizendo:
5 Yalaŋatme wusyep eꞌe yil lenge miyeꞌ tuweinge titinge Saion.
5 Dizei à filha de Sião: Eis que o teu Rei vem a ti, manso, e montado sobre um jumento, e um jumentinho, cria de uma jumenta.
6 Lenge jetalah hoi uku yal pe, tinge yende jande wusyep ŋaiye Jisas si ŋana lenge hindi nange ka yende.
6 E, indo os discípulos, fazendo como Jesus lhes ordenara,
7 Tinge yenge yuwor donki mam hindi talah yat pe, tinge yangaraꞌ ŋaiyuwat sokoloh tinge hindi yal yanah donki hoi uku miꞌe pe, Jisas nanah narp donki umbwahe.
7 trouxeram a jumenta e o jumentinho, e sobre eles puseram as suas vestes, e eles o colocaram em cima.
8 O lenge miyeꞌ wula wula pe, tinge yungul temhroŋ sokoloh tinge pe, tinge yangaraꞌ jah ŋahwikin. Kut syeꞌ yotombo lou lombo pe, tinge yember jah ŋahwikin.
8 E uma multidão muito grande estendia as suas vestes pelo caminho, e outros cortavam ramos de árvores, e os espalhavam pelo caminho.
9 Lenge miyeꞌ tuweinge wondoh embere ŋaiye yal yerme Jisas, topoꞌe ŋaiye jande kin pe, tinge tambah yanange na,
9 E as multidões, que iam à frente e as que o seguiam, clamavam, dizendo: Hosana ao Filho de Davi! Bendito é o que vem em nome do Senhor. Hosana nas alturas!
10 Ŋupe ŋaiye Jisas pwar nato Jerusalem pe, lenge miyeꞌ tuweinge lalme nato moi embere luku gunguru plai pe, tinge yisilih yale yat na, “Liki lahmende?”
10 E entrando ele em Jerusalém, toda a cidade estava agitada, dizendo: Quem é este?
11 Lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye yat topoꞌe Jisas yanange na, “Leꞌe Jisas, kin profet nase moi embere Nasaret ŋaiye nato distrik Galili nat.”
11 E a multidão dizia: Este é Jesus, o profeta de Nazaré da Galileia.
12 Jisas nato lem meleꞌe ŋaiye ŋoyorꞌme yukoh yirise pe, kin ginyen lenge miyeꞌ lalme ŋaiye yende windau yarp yoto luh luku. Kin ŋuwilꞌe hendeinge lenge miyeꞌ ŋaiye bepsaime wuhyau, topoꞌe luh lenge miyeꞌ ŋaiye yarp yende windau me jesumbihnip.
12 E entrando Jesus no templo de Deus, expulsou todos os que vendiam e compravam no templo, e derrubou as mesas dos cambistas e os bancos dos que vendiam pombas;
13 Kin ŋana lenge na, “Yainge ki sai nato Tup tikin Got taꞌe leꞌe,
13 e disse-lhes: Está escrito: A minha casa será chamada casa de oração; mas vós a fazeis covil de ladrões.
14 Jisas teter narp nato yukoh yirise pe, lenge mitiŋ ŋaiye ŋembep tinge si tangar, topoꞌe ŋihip pupwa yatme kin pe, kin ŋende miꞌme wahriꞌ epwa tinge.
14 E foram ter com ele no templo cegos e coxos, e ele os curou.
15 Kom ŋupe ŋaiye lenge pris ondoh topoꞌe lenge jetmam tikin wusyep erŋeme yetekeꞌe mirakel ŋaiye kin ŋende, topoꞌe yisande lenge lahmakerep ŋaiye tambah jan yoto yukoh yirise luku yanange na, “Hriphrip me Talah tikin Dewit!” Pe lenge miyeꞌ bwore bworenge ŋoihmbwaip pupwa me Jisas supule.
15 E vendo os principais sacerdotes e os escribas as coisas maravilhosas que ele fizera, e as crianças gritando no templo, e dizendo: Hosana ao Filho de Davi!, indignaram-se,
16 Tinge yisilihme Jisas na, “Nin ŋasande wusyep uku ŋaiye tinge yanange lakai?” Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Hei, ŋam si masande. Kom taꞌe yip yukur jonose wusyep uku, ‘Lenge lahmakerep yahraꞌe naŋ nin.’”
16 e perguntaram-lhe: Ouves o que estes dizem? E Jesus lhes disse: Sim; nunca lestes: Pela boca dos pequeninos e dos bebês de peito tiraste perfeito louvor?
17 Jisas nasme tinge pe, kin nal tas nasme moi embere luku pe, kin nal Betani na narp ŋup uku.
17 E ele deixando-os, saiu da cidade para Betânia, e ele se alojou ali.
18 Tahar hondo hondonge pe, Jisas plihe nala e oto moi embere luku pe, kin ŋasande nimbot.
18 Ora, de manhã, voltando para a cidade, teve fome.
19 Kin bep nal ŋetekeꞌe lou ŋip ende ŋaiye sai nal ŋahwikin tikih pe, kin nal sehei me. Kom kin yukur ŋetekeꞌe lousep ende teŋei, lou tup ilyehme. Taꞌe luku pe, kin ŋaname lou uku na, “Yukur na plihe teŋei esep, pakai supule!” Pe lou ŋip uku hrow gah hihwaiye.
19 E, avistando uma figueira à beira do caminho, dela se aproximou, e não encontrou nada, senão algumas folhas, e disse-lhe: Jamais cresça fruto em ti, para sempre! E a figueira murchou imediatamente.
20 Ŋupe ŋaiye lenge jetalah tikin yetekeꞌe ŋai uku pe, tinge gunguru plai supule. Tinge yanange na, “Detaꞌe lai ti lou ŋip uku hrow gah hihwaiye pe, ki telei?”
20 E, vendo isto os discípulos, admiraram-se, dizendo: Como murchou imediatamente a figueira?
21 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Ŋam mana yip bwore mise. Ŋaiye ŋoihmbwaip yip ka teŋeime Got bongol supule, topoꞌe ŋaiye yukur ki ŋowor hoi hoi pe, yip tatame ŋaiye pa yende ŋahwikin ilyeh tuꞌe ŋaiye ŋam mende malme lou ŋip uku. Yip tatame ŋaiye pa yende wah embere yengelyembe wah ŋaiye ŋam mende. Yip tatame ŋaiye pa yinime hwate luku na, ‘Ni tuhur pe, papalai el guh loh pinip.’ Pe hwate luku se ka tuhur gunde wusyep ŋaiye yip yanange.
21 Jesus, respondendo, disse-lhes: Na verdade eu vos digo: Se tiverdes fé e não duvidardes, não só fareis o que foi feito à figueira, mas também, se a este monte disserdes: Move-te e lança-te no mar, isso será feito.
22 Ŋaiye ŋoihmbwaip yip ka teŋei bongol supule pe, yip tatame se pa yambaꞌe ŋaimune ŋaiye yip yanange wusyep yisilihme Got.”
22 E todas as coisas, tudo o que pedirdes em oração, crendo, recebereis.
23 Jisas si nate ŋoto yukoh yirise pe, kin ŋanange nasambe wusyep nal lenge miyeꞌ tuweinge. O lenge pris ondoh topoꞌe lenge bwore bworenge yatme kin pe, tinge yisilihme na, “Nin nambaꞌe wutuꞌ topoꞌe bongol iki ŋana rai ti, nin ŋende wah taꞌe liki? Topoꞌe lahmende nalaŋatme nin ŋaiye na ende wah iki?”
23 Tendo Jesus entrado no templo, e estando ele a ensinar, os principais sacerdotes e os anciãos do povo se aproximaram dele, dizendo: Com que autoridade tu fazes estas coisas? E quem te deu tal autoridade?
24 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Ŋam topoꞌe ma plihe misilih yip ŋisilih ende. Ŋaiye pa yungwisme ŋisilih ŋam pe, ŋam topoꞌe se ma plihe mini yip lahmende ŋaiye pwale wutuꞌ topoꞌe bongol eꞌe ŋaiye ŋam mende wah eꞌe.
24 E Jesus, respondendo, disse-lhes: Eu também vos perguntarei uma coisa; se me responderdes, eu de igual modo vos direi com que autoridade eu faço estas coisas.
25 Ŋupe ŋaiye Jon gihyeꞌe pinip lenge miyeꞌ tuweinge pe, kin nambaꞌe bongol uku ŋana rai? Bongol uku kin nase moihlaꞌ nat, lakai bongol titinge lenge miyeꞌ ilyehme?” Pe tinge yanange wusyep yale yat titinge na, “Ŋaiye ya mininge nange kin nase moihlaꞌ nat pe, se ka ini poi na, ‘Pe detaꞌe lai ti ŋoihmbwaip yip yukur teŋeime wusyep Jon?’
25 O batismo de João, de onde era? Do céu, ou dos homens? E eles arrazoavam entre si, dizendo: Se nós dissermos: Do céu, ele nos dirá: Então por que não acreditastes nele?
26 Kom ŋaiye ya mininge nange kin natme miyeꞌ ilyehme pe, poi ya metehme lenge miyeꞌ tuweinge lalme liki. Detale, tinge lalme yanange nange Jon kin profet ende.”
26 Mas, se nós dissermos: Dos homens, tememos o povo, porque todos consideram João como profeta.
27 Taꞌe luku pe, tinge yungwisme wusyep Jisas na, “Poi yukur sisyeme.” Miꞌe pe, kin plihe ŋana lenge na, “Ŋam topoꞌe yukur ma se plihe mini yip, lahmende pwale wutuꞌ topoꞌe bongol ŋaiye ŋam mende wah eꞌe.”
27 E, respondendo a Jesus, disseram: Nós não podemos dizer. Ele disse-lhes: Nem eu vos digo com que autoridade eu faço estas coisas.
28 Jisas plihe ŋana lenge na, “Yip ŋoiheryembe wusyep eꞌe ŋaiye ma mininge! Yai nenge lenge lahmiyeꞌ kin hoi tinge yarp. Yai nalme talah ondohe pe, kin ŋaname na, ‘Talah, tukwini na el ende wah gin oto wah wain!’
28 Mas que vos parece? Certo homem tinha dois filhos, e, dirigindo-se ao primeiro, disse: Filho, vai trabalhar hoje na minha vinha.
29 Talah nungwisme wusyep nalme yai na, ‘Ŋam gwarnge ŋaiye ma mil.’ Kom kin narp nal miꞌe pe, kin plihe bunjenge ŋoihmbwaip kin pe, kin nal.
29 Ele respondeu, e disse: Eu não quero. Mas depois, arrependido, foi.
30 Miꞌe pe, yai plihe nalme toꞌ pe, plihe ŋaname wusyep ilyeh ŋaiye kin si ŋaname tatai. Toꞌ ŋenerme wusyep yai na, ‘Hei, yai’, kom yukur kin nal.
30 E dirigindo-se ao segundo, falou-lhe de igual modo; e respondendo ele, disse: Eu vou, senhor; e não foi.
31 Lahmende tinge hindi miyeꞌ toꞌ tataime luku ŋende gande wusyep ŋaiye yai ŋanange?” Tinge yungwisme wusyep kin na, “Talah ondohe ŋende gande.” Taꞌe luku pe, Jisas ŋana lenge na, “Ŋam mana yip. Lenge miyeꞌ ŋaiye yambaꞌe wuhyau takis, topoꞌe lenge tuweinge ŋaiye jan yaŋah yotop lenge miyeꞌ yende pe, tinge yal yerme yip ya yoto lemame tikin Got.
31 Qual destes dois fez a vontade do seu pai? Disseram-lhe eles: O primeiro. Disse-lhes Jesus: Na verdade eu vos digo que os publicanos e as prostitutas entram antes de vós no reino de Deus.
32 Detale, Jon kin natme yip pe, ki yasamb yip yaŋah ŋaiye pa yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwarme, kom ŋoihmbwaip yip yukur teŋeime wusyep kin. O lenge miyeꞌ ŋaiye yambaꞌe wuhyau takis, topoꞌe lenge tuweinge ŋaiye jan yaŋah ŋaiye yotop lenge miyeꞌ yende pe, tinge jande wusyep kin. Yip si yetekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku, kom yukur yip bunjenge ŋoihmbwaip yip jande wusyep kin.”
32 Pois João veio a vós no caminho da justiça, e não crestes nele; mas os publicanos e as prostitutas creram. E vós, vendo isto, nem depois vos arrependestes para crerdes nele.
33 Jisas plihe ŋana lenge na, “Yusyunde wusyep tapimbilme ŋoinde. Miyeꞌ ende kin ŋende wah wain ende pe, kin yai tehei wah uku. Kin ŋere lem ŋoyorꞌme. Nato wah meleꞌe luku pe, kin ŋiche ŋeheh ende ŋaiye ka jin yisyerꞌe wain esep. Topoꞌe kin ŋende yukoh hlaꞌ ende nanah hlaꞌ ŋaiye lenge miyeꞌ ka yurp yil yunuh uku no, ka bepsime wah wain uku. Miꞌe pe, kin nasme wah uku nalme lenge miyeꞌ syeꞌ ŋaiye ka yende wah no, ka talame wain esep syeꞌ yoto wah uku yenge tinge. O kin nala el kantri ende ŋaiye sai wohe.Wah wain|src="LB00103B.tif" size="col" ref="21.33"
33 Ouvi outra parábola: Havia um certo chefe de família que plantou uma vinha, cercou-a, cavou nela um lagar, edificou uma torre, e a deixou com uns lavradores, e foi para uma terra distante.
34 Ŋup kin sehei ŋaiye wain esep ka sasarme pe, kin nember lenge miyeꞌ wah yal wah wain kin ŋaiye ka talame wain esep syeꞌ yenge yilme kin.
34 E, estando próximo o tempo dos frutos, ele enviou os seus servos aos lavradores, para que eles pudessem receber os seus frutos.
35 Lenge miyeꞌ ŋaiye yembepteme wah wain kin uku syep yarpe lenge miyeꞌ wah kin pe, ŋoinde tinge yonombe, o ŋoinde pe, tinge yonombe kin nule, kut ŋoinde pe, tinge yiche ŋeser yonombe.
35 E os lavradores, tomaram os servos, bateram em um, e mataram outro, e a outro apedrejaram.
36 O miyeꞌ uku plihe nember lenge miyeꞌ wah sikirp wula nengelyembe ŋendeheiyeh ŋaiye kin nember lenge yal. Lenge miyeꞌ ŋaiye bepteme wah wain uku yende ŋahwikin ilyeh uku plihe yal lenge miyeꞌ wah uku.
36 Ele enviou ainda outros servos, em maior número do que os primeiros; e eles fizeram-lhes do mesmo modo.
37 Yuwo kin pe, yai tehei wah uku nember talah kitikin nalme tinge. Kin ŋoiheryembe na, ‘Se ka yusyunde wusyep talah ŋam.’
37 Mas, por último, enviou-lhes o seu filho, dizendo: Eles respeitarão ao meu filho.
38 Kom ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ ŋaiye bepteme wah wain uku yetekeꞌe talah uku pe, tinge yanange wusyep yale yatme titinge na, ‘Miyeꞌ iki ka ambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe yai kin. Yut ya monombe ka ole no, ya mambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme leꞌe!’
38 Mas os lavradores vendo o filho, disseram entre si: Este é o herdeiro; vinde, matemo-lo, e apoderemo-nos da sua herança.
39 Tinge syep yarpe kin yiche yate tas wah wornge pe, tinge yonombe kin nule.
39 E, agarrando-o, lançaram-no fora da vinha e o mataram.
40 Ŋupe ŋaiye yai tehei wah wain uku ka ot pe, ka ende ŋaimun me lenge miyeꞌ ŋaiye bepteme wah wain kin?”
40 Quando, pois, vier o senhor da vinha, o que ele fará com esses lavradores?
41 Tinge yungwisme wusyep Jisas na, “Kin ka ongomb lenge miyeꞌ pupwa luku ende yumbun lenge pupwa supule. Pe ka plihe angange wah wain uku el lenge miyeꞌ syeꞌ ŋaiye ka bepteme. Topoꞌe ŋup kin ŋaiye wain esep ka sasarme pe, ka se yaŋaꞌe wain esep syeꞌ yilme miyeꞌ tehei wah.”
41 Dizem-lhe eles: Ele destruirá miseravelmente aqueles homens perversos, e deixará sua vinha com outros lavradores, que a seu tempo lhe entreguem os frutos.
42 Jisas plihe ŋisilih lenge na, “Yip jonose wusyep sikirp ŋaiye sai nato Tup tikin Got lakai? Wusyep uku kin ŋanange taꞌe leꞌe,
42 Jesus disse para eles: Nunca lestes nas escrituras: A pedra que os edificadores rejeitaram, essa se tornou a cabeça de esquina; isso é obra do Senhor, e é maravilhosa aos nossos olhos?
43 Taꞌe luku pe, ŋam mana yip, Got se ka ongohe lemame kin angaꞌme yip Juta pe, se ka angange el lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye tatame ka yende wah no, ŋaisep ka teŋei.
43 Portanto eu vos digo que o reino de Deus vos será tirado, e será dado a uma nação que dê os seus frutos.
44 O miyeꞌ ŋaiye ka tumbe el unuh tumwange miyeꞌ uku pe, kin se ka mirkit supule. Topoꞌe ŋaiye tumwange miyeꞌ uku ka gunge el guh esyerꞌe miyeꞌ ende pe, tumwange luku se ka ende yumbune miyeꞌ uku supule.”
44 E, quem cair sobre esta pedra, despedaçar-se-á; mas aquele sobre quem ela cair será reduzido a pó.
45 Lenge pris ondoh topoꞌe lenge Farisi yisande wusyep tapimbilme ŋaiye Jisas ŋanange pe, tinge sisyeme nange wusyep uku Jisas ŋanange nalme tinge.
45 E quando os principais sacerdotes e fariseus ouviram estas parábolas, entenderam que ele falava deles.
46 Taꞌe luku pe, tinge yisande ŋaiye ka syep yurpe kin. Kom tinge hiꞌjarnge lenge mitiŋ wondoh embere ŋaiye jan uku. Detale, lenge miyeꞌ tuweinge luku yanange Jisas kin profet ende.
46 Mas, embora procurassem prendê-lo, temiam a multidão, pois o tinham por profeta.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 21, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.