Mateus 19
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NVI
1 Jisas ŋanange wusyep uku miꞌe pe, kin nasme distrik Galili pe, kin nal provins Judia nal umbur ŋaiye mih Jordan.
1 Tendo acabado de dizer essas coisas, Jesus saiu da Galiléia e foi para a região da Judéia, no outro lado do Jordão.
2 Lenge miyeꞌ tuweinge wondoh embere jande kin pe, kin ŋende miꞌme wahriꞌ epwa tinge ŋanar uku.
2 Grandes multidões o seguiam, e ele as curou ali.
3 Lenge Farisi syeꞌ yatme kin pe, tinge homboꞌe yala yondolꞌme kin yisilihme na, “Wusyep erŋeme poi kin ŋanange nange tatame miyeꞌ ende ka ginyenme tuwei kin gunde ŋasande kitikin, lakai?”
3 Alguns fariseus aproximaram-se dele para pô-lo à prova. E perguntaram-lhe: "É permitido ao homem divorciar-se de sua mulher por qualquer motivo? "
4 Kin nungwisme wusyep tinge na, “Taꞌe yip yukur jonose wusyep ŋaiye sai nato Tup tikin Got? Somohon ŋendeheiyeh ŋaiye Got ŋende ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme pe, kin ŋende lenge miyeꞌ tuweinge topoꞌe. Kin ŋende miyeꞌ hindi tuwei.
4 Ele respondeu: "Vocês não leram que, no princípio, o Criador ‘os fez homem e mulher’
5 Pe Got ŋanange na, ‘Tehei kin taꞌe luku ti, miyeꞌ ka osme lenge yai mam kin pe, ka e guhilyeh topoꞌe tuwei kin. Pe tinge hindi ka yila tuꞌe wahriꞌ ilyeh.’
5 e disse: ‘Por essa razão, o homem deixará pai e mãe e se unirá à sua mulher, e os dois se tornarão uma só carne’?
6 Taꞌe luku pe, tinge hindi yukur yarp taꞌe hoime, pakai. Tinge hindi wahriꞌ ilyeh. Ŋaimune ŋaiye Got nupwaiꞌe pe, miyeꞌ yukur ka se esembele.”
6 Assim, eles já não são dois, mas sim uma só carne. Portanto, o que Deus uniu, ninguém o separe".
7 Lenge Farisi yisilihme Jisas na, “Detaꞌe lai ti Moses pwal poi wusyep erŋeme ŋaiye miyeꞌ tatame ka inge tup ŋaiye oworꞌe dindiꞌ aŋaꞌe tuwei kin pe, ginyenme ta wil?”
7 Perguntaram eles: "Então, por que Moisés mandou dar uma certidão de divórcio à mulher e mandá-la embora? "
8 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Ŋondoh yip pupwa bongol sekete pe, Moses ŋana yip ŋaiye tatame pa jinyenme lenge tuweinge. Kom ŋai taꞌe liki yukur somohon sai.
8 Jesus respondeu: "Moisés lhes permitiu divorciar-se de suas mulheres por causa da dureza de coração de vocês. Mas não foi assim desde o princípio.
9 Ŋam mana yip, ŋaiye tuwei tikin miyeꞌ ende yukur wende niŋ pinip yar wotop miyeꞌ ende no, miyeꞌ ti ginyenme paka pakaiye, na kin plihe nenge tuwei ambaran pe, miyeꞌ uku si ŋende niŋ pinip yar embere.”
9 Eu lhes digo que todo aquele que se divorciar de sua mulher, exceto por imoralidade sexual, e se casar com outra mulher, estará cometendo adultério".
10 Lenge jetalah kitikin yiname na, “Ŋaiye taꞌe liki pe, yukur ka enge tuwei.”
10 Os discípulos lhe disseram: "Se esta é a situação entre o homem e sua mulher, é melhor não casar".
11 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Wusyep eꞌe yukur kin naparaꞌe lenge mitiŋ lalme. Kin nal lenge mitiŋ ŋaiye Got si nangang lenge bongol ŋaiye tinge tatame ka junde wusyep uku.
11 Jesus respondeu: "Nem todos têm condições de aceitar esta palavra; somente aqueles a quem isso é dado.
12 Taꞌe luku pe, yusyunde! Miyeꞌ syeꞌ ŋaiye tukwini yarp pe, yukur tinge yenge tuwei. Syeꞌ pe, wahriꞌ tinge pupwa ŋupe ŋaiye mam waraꞌ lenge ŋendeheiyeh. O miyeꞌ syeꞌ pe, lenge miyeꞌ yotombo wahriꞌ tinge pe, yukur ka yaraꞌe talah. Topoꞌe miyeꞌ syeꞌ tinge ŋoiheryembe ŋaiye ka yende wah tikin lemame tikin moihlaꞌ pe, tinge yanange pakai ŋaiye yukur ka yenge tuwei. Kom lahmende miyeꞌ ŋaiye tatame ka isyunde wusyep eꞌe pe, ka isyunde.”
12 Alguns são eunucos porque nasceram assim; outros foram feitos assim pelos homens; outros ainda se fizeram eunucos por causa do Reino dos céus. Quem puder aceitar isso, aceite".
13 Lenge mitiŋ syeꞌ yenge lenge talah yatme Jisas ŋaiye ka ikil syep unuh tinge no, ka isilihme Got, ŋaiye ka ende miꞌme tinge. Kom lenge jetalah yihyele lenge miyeꞌ tuweinge luku.
13 Depois trouxeram crianças a Jesus, para que lhes impusesse as mãos e orasse por elas. Mas os discípulos os repreendiam.
14 Jisas ŋana lenge na, “Yusme lenge talah ka yut me ŋam, o yukur pa yupwaiꞌe lenge. Detale, lemame tikin Got titinge lenge mitiŋ ŋaiye taꞌe talah iki.”
14 Então disse Jesus: "Deixem vir a mim as crianças e não as impeçam; pois o Reino dos céus pertence aos que são semelhantes a elas".
15 Kin nikil syep anah lenge talah miꞌe pe, kin nasme luh uku pe, kin nal ko.
15 Depois de lhes impor as mãos, partiu dali.
16 O miyeꞌ ende kin natme Jisas. Kin ŋisilihme Jisas na, “Jetmam, ma mende ŋaimune bwore ti, ma mambaꞌe laip bwore ŋaiye ma murp nye nyermbe?”
16 Eis que alguém se aproximou de Jesus e lhe perguntou: "Mestre, que farei de bom para ter a vida eterna? "
17 Jisas nungwisme wusyep kin na, “Detaꞌe lai ti nin ŋisilih ŋam ŋaimune ŋaiye kin bwore? Got kin ŋilyeh ŋaiye bwore. Ni ŋasande ŋaiye na ambaꞌe laip bwore ŋaiye na orp nye nyermbe pe, na gunde wusyep erŋeme lalme.”
17 Respondeu-lhe Jesus: "Por que você me pergunta sobre o que é bom? Há somente um que é bom. Se você quer entrar na vida, obedeça aos mandamentos".
18 Kin ŋisilihme Jisas na, “Wusyep erŋeme mune?” Jisas ŋanange na, “Yukur na ongomb lenge miyeꞌ ka yule. Yukur na ende niŋ pinip yar. Yukur na ende ŋendei. Yukur na ende homboꞌe ŋaiye ende wusyep kot me lenge miyeꞌ tuweinge syeꞌ paka pakaiye.
18 "Quais? ", perguntou ele. Jesus respondeu: " ‘Não matarás, não adulterarás, não furtarás, não darás falso testemunho,
19 Na syumbe orp tuweihe lenge yai mam nin pe, na usyunde wusyep tinge. Topoꞌe na ende nihararme lenge mitiŋ tuꞌe ŋaiye nin ŋende nihararme nitei.”
19 honra teu pai e tua mãe’ e ‘amarás o teu próximo como a ti mesmo’".
20 O lahyambe luku nungwisme wusyep Jisas na, “Ŋam si gwande wusyep erŋeme lalme luku. O ŋaimune ŋaiye teter ŋam seheiꞌe?”
20 Disse-lhe o jovem: "A tudo isso tenho obedecido. O que me falta ainda? "
21 Jisas ŋaname na, “Ŋaiye nin de na bwore supule pe, el ende windau me ŋaiꞌe ŋaiꞌe nin lalme ambaꞌe wuhyau pe, na enge wuhyau uku el la angang lenge ŋaipwa ŋiꞌ. Na ende tuꞌe luku pe, min na ambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwore ŋaiye sai nanah moihlaꞌ. Miꞌe pe, na ota gunde ŋam.”
21 Jesus respondeu: "Se você quer ser perfeito, vá, venda os seus bens e dê o dinheiro aos pobres, e você terá um tesouro no céu. Depois, venha e siga-me".
22 Ŋupe ŋaiye lahyambe luku ŋasande wusyep taꞌe luku pe, kin nal topoꞌe ŋoihmbwaip mane supule. Detale, kin narp topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe wula wula sekete.
22 Ouvindo isso, o jovem afastou-se triste, porque tinha muitas riquezas.
23 Miꞌe pe, Jisas ŋana lenge jetalah kin na, “Ŋam mana yip bwore mise! Ka nihe supulme lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe wula wula ka yil yoto lemame tikin moihlaꞌ.
23 Então Jesus disse aos discípulos: "Digo-lhes a verdade: Dificilmente um rico entrará no Reino dos céus.
24 Ma plihe mini yip. Yuwor kamel ŋaiye ka el oto map tikin sehau pe, ki sikirp nihe.Yuwor kamel|src="HK00041B.tif" size="col" ref="19.24" Kom ŋaiye miyeꞌ lowe ka el oto lemame tikin Got pe, ki pupwa nihe supule.”
24 E lhes digo ainda: é mais fácil passar um camelo pelo fundo de uma agulha do que um rico entrar no Reino de Deus".
25 Ŋupe ŋaiye lenge jetalah yisande wusyep taꞌe luku pe, tinge gunguru plai supule. Tinge yisilihme Jisas na, “Ŋaiye ka tuꞌe liki pe, lahmende ka se ambaꞌe laip bwore ŋaiye ka orp nye nyermbe?”
25 Ao ouvirem isso, os discípulos ficaram perplexos e perguntaram: "Neste caso, quem pode ser salvo? "
26 Jisas bep nal nusukumb lenge pe, kin ŋana lenge na, “Ŋaiye miyeꞌ kekep ka yende pe, ki nihe, kom ŋaiye Got ka ende pe, ki bwore wukiŋge ŋumwaiye.”
26 Jesus olhou para eles e respondeu: "Para o homem é impossível, mas para Deus todas as coisas são possíveis".
27 Miꞌe pe, Pita ŋanange na, “Etekeꞌe, poi si masme ŋaiꞌe ŋaiꞌe poi lalme ŋanar, kut poi mate gwande nin eꞌe. Pe poi ya mambaꞌe ŋaimune?”
27 Então Pedro lhe respondeu: "Nós deixamos tudo para seguir-te! Que será de nós? "
28 Jisas ŋana lenge na, “Ŋam mana yip bwore mise, ŋupe ŋaiye ŋaiꞌe ŋaiꞌe ambaran ka ote si no, Talah tikin Miyeꞌ ka ambaꞌe naŋ embere orp el unuh luh yilihe tikin kiŋ ŋaiye miꞌ supule pe, yip lenge jetalah 12 ŋam pa yurp yunuh luh yilihe, topoꞌe pa bepyeteme lenge bamtihei 12 titinge Israel.
28 Jesus lhes disse: "Digo-lhes a verdade: Por ocasião da regeneração de todas as coisas, quando o Filho do homem se assentar em seu trono glorioso, vocês que me seguiram também se assentarão em doze tronos, para julgar as doze tribos de Israel.
29 Topoꞌe lenge mitiŋ lalme ŋaiye ŋoiheryembe naŋ ŋam no, tinge yasme yokoh, toꞌ tatai, moih mihyen, yai mam, talah topoꞌe wah yekene tinge pe, tinge ka yambaꞌe 100 yil yunuh hlaꞌ topoꞌe. Pe tinge ka yambaꞌe laip bwore ŋaiye ka yurp nye nyermbe.
29 E todos os que tiverem deixado casas, irmãos, irmãs, pai, mãe, filhos ou campos, por minha causa, receberão cem vezes mais e herdarão a vida eterna.
30 Kom lenge miyeꞌ tuweinge wula wula ŋaiye tukwini yal yer pe, min ka yut yuwo, kut lenge mitiŋ ŋaiye tukwini yat yuwo pe, min ka yil yer.”
30 Contudo, muitos primeiros serão últimos, e muitos últimos serão primeiros".
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 19, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.