Mateus 12
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs VC
1 Ŋup ende nato Sabat pe, Jisas gande ŋahwikin ŋaiye nato wah wit. Lenge jetalah kin yisande nimbot pe, tinge yemberehe wit esep syeꞌ yono.
1 Atravessava Jesus os campos de trigo num dia de sábado. Seus discípulos, tendo fome, começaram a arrancar as espigas para comê-las.
2 Ŋupe ŋaiye lenge Farisi yetekeꞌe taꞌe luku pe, tinge yiname Jisas na, “Etekeꞌe luku! Lenge jetalah nin si yoworꞌe wusyep erŋeme poi ŋaiye tinge yende taꞌe luku jah ŋup tikin Sabat.”
2 Vendo isto, os fariseus disseram-lhe: Eis que teus discípulos fazem o que é proibido no dia de sábado.
3 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Taꞌe yip yukur jonose wusyep me ŋaimune ŋaiye Dewit ŋende, ŋupe ŋaiye kin nenge lenge miyeꞌ yaŋam kin yisande nimbot?
3 Jesus respondeu-lhes: Não lestes o que fez Davi num dia em que teve fome, ele e seus companheiros,
4 Ŋupe ŋaiye kin nato yukoh tikin Got pe, kin nambaꞌe kakah uku ŋaiye lenge pris si yende ofa yalme Got pe, kin nambaꞌe nenge lenge miyeꞌ yaŋam kin yono. Kom lenge pris ilyehme tinge tatame ka yono kakah uku, kut lenge mitiŋ pakaiye pakai.
4 como entrou na casa de Deus e comeu os pães da proposição? Ora, nem a ele nem àqueles que o acompanhavam era permitido comer esses pães reservados só aos sacerdotes.
5 Taꞌe yip yukur jonose wusyep erŋeme tikin Moses ŋaiye ŋanange na, nye nyermbe nato Sabat pe, lenge pris ka yende wah yil yoto yukoh yirise. Pe luku tinge si yoworꞌe wusyep erŋeme tikin Sabat. Kom luku pe, tinge yukur yende hwap.
5 Não lestes na lei que, nos dias de sábado, os sacerdotes transgridem no templo o descanso do sábado e não se tornam culpados?
6 Ŋam mana yip bwore mise, miyeꞌ ŋaiye tukwini narp eꞌe pe, kin bongol supule nengelyembe yukoh yirise.
6 Ora, eu vos declaro que aqui está quem é maior que o templo.
7 Wusyep ŋaiye sai nato tup ŋanange na,
7 Se compreendêsseis o sentido destas palavras: Quero a misericórdia e não o sacrifício... não condenaríeis os inocentes.
8 Taꞌe luku pe, ŋam Talah tikin Miyeꞌ, ŋam Lahmborenge tikin Sabat.”
8 Porque o Filho do Homem é senhor também do sábado.
9 Jisas nasme luh uku pe, kin nato yukoh jahilyeh tinge.
9 Partindo dali, Jesus entrou na sinagoga.
10 Pe miyeꞌ ende ŋaiye narp uku pe, syep kin si nule bilmbil. O lenge Farisi syeꞌ homboꞌe yahaiꞌe wusyep topoꞌe Jisas nange kin si ŋende hwap ende pe, tinge yisilihme na, “O wusyep erŋeme poi ki ŋanange nange tatame ya mende miꞌme wahriꞌ epwa moto ŋup tikin Sabat, lakai pakai?”
10 Encontrava-se lá um homem que tinha a mão seca. Alguém perguntou a Jesus: É permitido curar no dia de sábado? Isto para poder acusá-lo.
11 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “O ŋaiye ŋende yip ka embepteme yuwor sip no, ŋoinde ka tumbe el guh ŋeheh oto ŋup tikin Sabat pe, pa si yil juh yosoko worsip uku yenge yunuh, lakai pakai?
11 Jesus respondeu-lhe: Há alguém entre vós que, tendo uma única ovelha e se esta cair num poço no dia de sábado, não a irá procurar e retirar?
12 Kut miyeꞌ kin nengelyembe yuwor sip. Ki bwore ŋaiye ya mungwisme miyeꞌ ende moto ŋup tikin Sabat.”
12 Não vale o homem muito mais que uma ovelha? É permitido, pois, fazer o bem no dia de sábado.
13 Miꞌe pe, kin ŋaname miyeꞌ uku ŋaiye syep kin si nule bilmbil na, “Kete syep nin bwarme.” Miyeꞌ uku kete syep kin bwarme pe, ki bwore ŋahilyeh taꞌe syepumbur.
13 Disse, então, àquele homem: Estende a mão. Ele a estendeu e ela tornou-se sã como a outra.
14 Taꞌe luku pe, lenge Farisi tangal yal jah ilyeh yupwaiꞌe wusyep tase ŋaiye ka yonombe Jisas ka ole.
14 Os fariseus saíram dali e deliberaram sobre os meios de o matar.
15 Ŋupe ŋaiye Jisas ŋasande wusyep ŋaiye tinge yanange tase tase pe, kin nasme moi embere luku kin nal. O lenge miyeꞌ tuweinge wula wula tinge jande kin yal pe, kin ŋende miꞌme wahriꞌ epwa ŋaiye sai lenge miyeꞌ tuweinge lalme.
15 Jesus soube disso e afastou-se daquele lugar. Uma grande multidão o seguiu, e ele curou todos os seus doentes.
16 Pe kin ŋana lenge wusyep bongol ŋaiye yukur ka yisilꞌe yember wusyep naŋ kin.
16 Proibia-lhes formalmente falar disso,
17 Kin ŋende ŋai uku bwore mise gande wusyep ŋaiye Got ŋanange nat mut profet Aisaia.
17 para que se cumprisse o anunciado pelo profeta Isaías:
18 Leꞌe miyeꞌ wah ŋam ŋaiye ŋam si malaŋatme.
18 Eis o meu servo a quem escolhi, meu bem-amado em quem minha alma pôs toda sua a afeição. Farei repousar sobre ele o meu Espírito e ele anunciará a justiça aos pagãos.
19 Kin yukur ka tuhwar, topoꞌe ka se ininge wusyep marnge yohe timbiya.
19 Ele não disputará, não elevará sua voz; ninguém ouvirá sua voz nas praças públicas.
20 Kin yukur ka se ahraꞌe ŋoihmbwaip nihe elme lahmende
20 Não quebrará o caniço rachado, nem apagará a mecha que ainda fumega, até que faça triunfar a justiça.
21 Lenge haiten miyeꞌ tuweinge topoꞌe mitiŋ lalme
21 Em seu nome as nações pagãs porão sua esperança {Is 42,1-4}.
22 Ŋup uku pe, lenge miyeꞌ tuweinge syeꞌ yenge miyeꞌ ende ŋaiye yipihinge pupwa si gahanahme kin yatme Jisas. Miyeꞌ uku ŋembep kin si tangar, topoꞌe yukur ka maka ininge wusyep. Pe Jisas ŋende miꞌme wahriꞌ epwa kin pe, kin tatame ka ininge wusyep, topoꞌe kin ningilise ŋembep gah ŋetekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe.
22 Apresentaram-lhe, depois, um possesso cego e mudo. Jesus o curou de tal modo, que este falava e via.
23 Lenge miyeꞌ tuweinge lalme luku yetekeꞌe gunguru plaime ŋaimune ŋaiye Jisas si ŋende. Tinge yisilih na, “Liki taꞌe Krais, Talah tikin Dewit lakai?”
23 A multidão, admirada, dizia: Não será este o filho de Davi?
24 Ŋupe ŋaiye lenge Farisi yisande wusyep uku pe, tinge yungwisme wusyep lenge miyeꞌ tuweinge luku na, “Bongol tikin Belsebul ŋaiye miyeꞌ ondoh lenge yipihinge pupwa sai topoꞌe miyeꞌ uku ti, kin ginyenme lenge yipihinge pupwa.”
24 Mas, ouvindo isto, os fariseus responderam: É por Beelzebul, chefe dos demônios, que ele os expulsa.
25 Jisas si sisyeme ŋaimune ŋaiye tinge ŋoiheryembe pe, kin ŋana lenge na, “O ŋaiye kantri ende ka yoworꞌe hoime no, ka yurmbe pe, ka yende yumbune tititinge. Topoꞌe ŋaiye lenge miyeꞌ titinge moi ende, lakai bamtihei ende ka yoworꞌe tititinge hoime no, ka yurmbe pe, bamtihei uku ka yende yumbune tititinge.
25 Jesus, porém, penetrando nos seus pensamentos, disse: Todo reino dividido contra si mesmo será destruído. Toda cidade, toda casa dividida contra si mesma não pode subsistir.
26 Taꞌe luku pe, ŋaiye Satan ka ginyenme yipihinge pupwa kitikin pe, kin si ŋoworꞌe kitikin nal hoime pe, sehei kin ka miꞌe ko.
26 Se Satanás expele Satanás, está dividido contra si mesmo. Como, pois, subsistirá o seu reino?
27 Yip yanange nange Belsebul pwale bongol ŋaiye ŋam gwinyenme yipihinge pupwa kin pe, lahmende nungwisme lenge bamtihei yip ŋaiye tinge jinyenme lenge yipihinge pupwa tikin Satan? Taꞌe luku pe, lenge bamtihei yip uku ka yasamb yip nange wusyep yip yukur mise, pakai.
27 E se eu expulso os demônios por Beelzebul, por quem é que vossos filhos os expulsam? Por isso, eles mesmos serão vossos juízes.
28 Leꞌe Yohe Yirise tikin Got ŋaiye pwale bongol no, ŋam gwinyenme lenge yipihinge pupwa tikin Satan. Topoꞌe ki yasamb yip nange lemame tikin Got si nate sai topoꞌme yip.
28 Mas, se é pelo Espírito de Deus que expulso os demônios, então chegou para vós o Reino de Deus.
29 Lahende yukur tatame ŋaiye ka se oworꞌe e oto yukoh tikin miyeꞌ bongol ende no, ka ambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe kin lalme. Kom ŋendehei ka hihwai upwaiꞌe miyeꞌ bongol uku yer ti, ka se ambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme ŋaiye ŋanar yukoh kin.
29 Como pode alguém penetrar na casa de um homem forte e roubar-lhe os bens, sem ter primeiro amarrado este homem forte? Só então pode roubar sua casa.
30 Lahmende ŋaiye yukur ŋimei ŋam pe, liki kin da ende wachaihme ŋam. Topoꞌe miyeꞌ ŋaiye yukur nungwisme ŋam garas lenge miyeꞌ tuweinge nenge nate nember ŋilyeh pe, liki kin ginyen lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ka yil wohe.
30 Quem não está comigo está contra mim; e quem não ajunta comigo, espalha.
31 Taꞌe luku pe, ŋam da mini yip tuꞌe leꞌe, Got se ka ongohe hwap lalme, topoꞌe wusyep pupwa ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge yanange. Kom miyeꞌ lakai tuwei ende ŋaiye ka yininge wusyep pupwa yilme Yohe Yirise pe, Got yukur ka se ongohe hwap tinge luku, pakai supule.
31 Por isso, eu vos digo: todo pecado e toda blasfêmia serão perdoados aos homens, mas a blasfêmia contra o Espírito não lhes será perdoada.
32 Kut lahende ŋaiye ka yininge wusyep pupwa yilme Talah tikin Miyeꞌ pe, Got se ka ongohe hwap tinge luku. Kom lahende ŋaiye ka yininge wusyep pupwa yilme Yohe Yirise pe, Got yukur ka se ongohe hwap tinge tukwini dindiꞌ eꞌe ka si e tutume ŋupe ŋaiye lemame tikin Got ka ote tus halhale.”
32 Todo o que tiver falado contra o Filho do Homem será perdoado. Se, porém, falar contra o Espírito Santo, não alcançará perdão nem neste século nem no século vindouro.
33 Lou ŋaiye bwore supule pe, lousep kin se ka bwore topoꞌe. O lou ŋaiye pupwa pe, lousep kin pupwa. Lenge miyeꞌ tinge yetekeꞌe lousep yer ti, tinge sisyeme na, lou uku bwore lakai pupwa.
33 Ou dizeis que a árvore é boa e seu fruto bom, ou dizeis que é má e seu fruto, mau; porque é pelo fruto que se conhece a árvore.
34 Yip miyeꞌ pupwa ŋaiye taꞌe lenge hwaŋ. Yip yanange wusyep pupwa, detale, yip pupwa. Miyeꞌ ŋaiye ŋanange wusyep pe, kin ŋanange wusyep gande ŋaimune ŋaiye sai nato ŋoihmbwaip kin.
34 Raça de víboras, maus como sois, como podeis dizer coisas boas? Porque a boca fala do que lhe transborda do coração.
35 Miyeꞌ bwore kin ŋende ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore gande ŋoihmbwaip bwore. Kut miyeꞌ pupwa pe, kin ŋende ŋaiꞌe ŋaiꞌe pupwa gande ŋoihmbwaip pupwa ŋaiye sai nato kin.
35 O homem de bem tira boas coisas de seu bom tesouro. O mau, porém, tira coisas más de seu mau tesouro.
36 Kom ŋam mana yip, ŋup yuwo ŋaiye Got ka iyarꞌe lenge miyeꞌ tuweinge lalme pe, Got se ka ŋoiheryembe el wusyep lalme ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge ilyeh ilyeh yanange pe, ka iyarꞌe tinge.
36 Eu vos digo: no dia do juízo os homens prestarão contas de toda palavra vã que tiverem proferido.
37 Wusyep nitei ŋaiye ŋanange luku pe, Got se ka iyarꞌe nin gunde wusyep nin uku ŋaiye nin miyeꞌ bwore lakai nin miyeꞌ pupwa.
37 É por tuas palavras que serás justificado ou condenado.
38 Miꞌe pe, lenge jetmam syeꞌ tikin wusyep erŋeme topoꞌ lenge Farisi syeꞌ tahar yiname Jisas na, “Jetmam, poi masande ŋaiye ya metekeꞌe na ende mirakel ende. Taꞌe luku pe, poi ya sisyeme nange nin Krais, Miyeꞌ alaŋatme tikin Got.”
38 Então alguns escribas e fariseus tomaram a palavra: Mestre, quiséramos ver-te fazer um milagre.
39 Kom kin nungwisme wusyep tinge na, “Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye tukwini ŋup eꞌe pe, tinge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende hwap, topoꞌe tinge yukur sisyeme Got. Yip yisilih ŋam ŋaiye pa yetekeꞌe mirakel, kom pakai. Kut mirakel ilyeh ŋaiye pa yetekeꞌe pe, wutuꞌ tikin profet Jona.
39 Respondeu-lhes Jesus: Esta geração adúltera e perversa pede um sinal, mas não lhe será dado outro sinal do que aquele do profeta Jonas:
40 Yaŋah ilyeh uku ŋaiye Jona tahaiꞌ ŋup hun nato tapam ŋuyoꞌ pe, Talah tikin Miyeꞌ ka tihiꞌ ŋup hun e guh ŋeheh.
40 do mesmo modo que Jonas esteve três dias e três noites no ventre do peixe, assim o Filho do Homem ficará três dias e três noites no seio da terra.
41 Ŋup yuwo ŋaiye Got ka iyarꞌe lenge miyeꞌ tuweinge lalme pe, lenge miyeꞌ tuweinge titinge Ninive ka tuhur jin wusyep kot pe, tinge ka yininge yoworꞌe yember hwap pupwa ŋaiye yip yende. Detale, ŋupe ŋaiye Jona ŋanange nalaŋatme wusyep Got nalme tinge pe, tinge yimbilme ŋoihmbwaip yasme hwap pupwa ŋaiye tinge si yende. Kom miyeꞌ ende ŋaiye tukwini narp bumbe yip pe, kin bongol supule nengelyembe Jona. Kom yip yukur yimbilme ŋoihmbwaip.
41 No dia do juízo, os ninivitas se levantarão com esta raça e a condenarão, porque fizeram penitência à voz de Jonas. Ora, aqui está quem é mais do que Jonas.
42 Ŋup yuwo ŋaiye Got ka ende wusyep kot me lenge miyeꞌ tuweinge lalme pe, tuwei ondoh ŋaiye warp Syiba, ta tuhur gwin wusyep kot pe, ta wininge worꞌember hwap pupwa yip ŋaiye tukwini yip yende. Detale, tuwei uku ti warp wal kekep umbur, kom ti wat ŋaiye ta wusyunde ŋoihmbwaip bwore bwore tikin Solomon ŋaiye ŋanange. Kom miyeꞌ ende ŋaiye tukwini narp eꞌe pe, kin nengelyembe Solomon supule.”
42 No dia do juízo, a rainha do Sul se levantará com esta raça e a condenará, porque veio das extremidades da terra para ouvir a sabedoria de Salomão. Ora, aqui está quem é mais do que Salomão.
43 “Ŋupe ŋaiye yipihinge pupwa nasme miyeꞌ ende no, kin nalꞌe nalꞌe nato moi gungurar pe, kin nahaiꞌe luh moi ŋaiye ka orp. Kom yukur kin ŋetekeꞌe luh ende ŋaiye ka orp.
43 Quando o espírito impuro sai de um homem, ei-lo errante por lugares áridos à procura de um repouso que não acha.
44 Pe kin ŋanange wusyep me kitikin na, ‘Ma plihe mila moto murp yukoh ŋam ŋaiye ŋam si marp yer.’ Ŋupe ŋaiye kin nat no, kin ŋetekeꞌe yukoh uku sai pakaiye, topoꞌe tinge si yuhwarnge gurngur yende miꞌme yukoh uku.
44 Diz ele, então: Voltarei para a casa donde saí. E, voltando, encontra-a vazia, limpa e enfeitada.
45 Miꞌe pe, kin plihe na nambaꞌ lenge yipihinge pupwa syepumbur hoi nenge lenge nat ŋaiye tikin pupwa supule yengelyembe kin. Tinge lalme yat yoto pe, tinge yarp uku. Pe miyeꞌ uku somohon kin sikirp bwore, o tukwini pe, kin nal pupwa supule ko. Ŋahwikin ilyeh uku ka ot lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye tukwini yende hwap.”
45 Vai, então, buscar sete outros espíritos piores que ele, e entram nessa casa e se estabelecem aí; e o último estado daquele homem torna-se pior que o primeiro. Tal será a sorte desta geração perversa.
46 Jisas teter ŋanange wusyep nal lenge miyeꞌ tuweinge pe, mam kin wenge lenge toꞌ yuwon kitikin yate jere. Tinge jan tas wicherꞌ pe, tinge yala yininge wusyep yotop kin.
46 Jesus falava ainda à multidão, quando veio sua mãe e seus irmãos e esperavam do lado de fora a ocasião de lhe falar.
47 Miyeꞌ ende ŋaname na, “Mam nin wenge lenge toꞌ yuwon nin jan tas wicherꞌ de ka top nin yininge wusyep.”
47 Disse-lhe alguém: Tua mãe e teus irmãos estão aí fora, e querem falar-te.
48 Kom kin nungwisme wusyep nalme miyeꞌ uku ŋaiye ŋaname wusyep na, “Mam ŋam lahmende, topoꞌe lenge toꞌ yuwon ŋam, tinge lahmende?”
48 Jesus respondeu-lhe: Quem é minha mãe e quem são meus irmãos?
49 Miꞌe pe, kin nalaŋatme syep nal lenge jetalah kin ŋanange na, “Leꞌe mam ŋam, topoꞌ lenge toꞌ yuwon ŋam eꞌe!
49 E, apontando com a mão para os seus discípulos, acrescentou: Eis aqui minha mãe e meus irmãos.
50 Lahmende ŋaiye ŋende ŋaimune gande ŋasande Yai ŋam ŋaiye narp nanah moihlaꞌ pe, kin toꞌ ŋam, ti mihyen ŋam, topoꞌe ti mam ŋam.”
50 Todo aquele que faz a vontade de meu Pai que está nos céus, esse é meu irmão, minha irmã e minha mãe.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Mateus 12, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.