Marcos 9
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NAA
1 Kin ŋana lenge na, “Ŋam manange mise supule. Syeꞌ yip ŋaiye tukwini jan eꞌe pe, teter yukur pa yule pe, pa yetekeꞌe lemame tikin Got ŋaiye ka ot topoꞌe bongol kin!”
1 Dizia-lhes ainda:
2 Ŋup syepumbur ilyeh nal miꞌe pe, Jisas nambaꞌe Pita, Jems topoꞌe Jon pe, kin nenge lenge nanah hwate ŋaiye tikin nanah hlaꞌ. Pe tinge ilyehme yarp uku. Ŋembep tinge yetekeꞌe wahriꞌ Jisas tahar bunjenge ŋoinde tikin.
2 Seis dias depois, Jesus tomou consigo Pedro, Tiago e João e os levou, em particular, a sós, a um alto monte. E Jesus foi transfigurado diante deles.
3 Pe ŋaiyuwat kin dunduhur yirise, wukauwe supule. Yukur miyeꞌ ende kekep eꞌe tatame ŋaiye ka ende ŋaiyuwat uku ka wukauwe tuꞌe luku.
3 As suas roupas se tornaram resplandecentes, de um branco muito intenso, como nenhum lavandeiro no mundo as poderia alvejar.
4 O Elaija hindi Moses yate jere pe, lenge jetalah yetekeꞌe tinge hindi yanange wusyep topoꞌe Jisas.
4 E lhes apareceu Elias com Moisés, e estavam falando com Jesus.
5 Pita ŋetekeꞌe ŋai uku pe, kin ŋaname Jisas na, “Jetmam, ki bwore ŋaiye ya murp eꞌe! Ya mikil yukoh balmbal hun. Ŋoinde Elaija, ŋoinde Moses, topoꞌe ŋoinde nitei.”
5 Então Pedro, tomando a palavra, disse a Jesus: — Mestre, bom é estarmos aqui. Façamos três tendas: uma para o senhor, outra para Moisés e outra para Elias.
6 Tinge hiꞌjarnge ŋembere supule pe, Pita yukur ŋasande ŋaiye ka ininge wusyep mune, pakai.
6 Pois não sabia o que dizer, por estarem eles apavorados.
7 Pe mwahit nate gah ŋaparase tinge pe, wusyep diꞌ ende nase mwahit uku ŋanange taꞌe leꞌe na, “Liki Talah ŋam, ŋam mende nihararme kin. Yip yisyunde wusyep kin.”
7 A seguir, veio uma nuvem que os envolveu; e dela veio uma voz que dizia: — Este é o meu Filho amado; escutem o que ele diz!
8 Nilyehe sai ŋupe ŋaiye tinge bep yalꞌe yalꞌe pe, yukur tinge yetekeꞌe miyeꞌ ende, pakai. Jisas ŋilyeh narp ŋotop tinge.
8 E, de repente, olhando ao redor, não viram mais ninguém com eles, a não ser Jesus.
9 Tinge yasme hwate, kom ter jah hwate yal pe, Jisas ŋana lenge wusyep taꞌe leꞌe na, “Yukur pa yi yini lenge mitiŋ me ŋaimune ŋaiye yip si yetekeꞌe yanar eꞌe, na pakai. Ka si el tutume Talah tikin Miyeꞌ ka plihe tuhur osme ŋeheh.”
9 Ao descerem do monte, Jesus lhes ordenou que não divulgassem as coisas que tinham visto, até o dia em que o Filho do Homem ressuscitasse dentre os mortos.
10 Kom wusyep uku ŋaiye tinge yisande pe, tinge yupwaiꞌe tahaiꞌ tititinge. Tinge yanange yale yat tititinge na, “Wusyep uku ŋaiye tahar nasme ŋeheh pe, luku ki taꞌe la?”
10 Eles guardaram a recomendação, perguntando uns aos outros o que seria esse ressuscitar dentre os mortos.
11 Topoꞌe tinge yisilihme Jisas na, “Detaꞌe lai ti lenge miyeꞌ sande tekeꞌe wusyep erŋeme yanange nange Elaija ka ot yer?”
11 Então perguntaram a Jesus: — Por que os escribas dizem ser necessário que Elias venha primeiro?
12 Jisas nungwisme wusyep tinge na, “Hei, liki ki mise. Elaija ka ot yer ŋaiye ka ende miꞌmiꞌ me ŋaiꞌe ŋaiꞌe. Kom detaꞌe laime wusyep ŋaiye sai nato Tup tikin Got ŋanange ŋaiye Talah tikin Miyeꞌ ka ambaꞌe nihe syohe embere embere, topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge ka yinime wusyep hiꞌe me kin.
12 Jesus respondeu:
13 Kom ŋam mana yip, Elaija si nat miꞌe, kom lenge miyeꞌ tuweinge jande ŋasande tinge yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei pupwa wula wula yalme Elaija. Ki gande wusyep tikin Got ŋaiye sai nato tup.”
13 Eu, porém, lhes digo que Elias já veio, e fizeram com ele tudo o que quiseram, como está escrito a respeito dele.
14 Jisas nenge lenge jetalah hun ya jere yetekeꞌe lenge jetalah syeꞌ pe, tinge yetekeꞌe lenge miyeꞌ tuweinge wula wula si yate jahilyeh yonyorꞌme tinge. Topoꞌe lenge miyeꞌ sande tekeꞌe wusyep erŋeme teketenge wusyep yale yat yotop tinge.
14 Quando eles se aproximaram dos outros discípulos, viram numerosa multidão ao redor deles e os escribas discutindo com eles.
15 Ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge yetekeꞌe Jisas ŋaiye nat pe, nilyehe sai tinge gunguru plai. Tinge hihwai yalme kin pe, tinge yirir me kin.
15 E logo toda a multidão, ao ver Jesus, ficou surpresa e, correndo até ele, o saudava.
16 Jisas ŋisilih lenge jetalah kin na, “Yip teketenge wusyep yale yat yotop tinge me ŋaimune?”
16 Então Jesus perguntou:
17 Miyeꞌ ende tititinge gah bumbe lenge wondoh embere luku ŋisilihme Jisas taꞌe leꞌe, “Jetmam, talah miyeꞌ ŋam ende yipihinge pupwa ŋaiye mut tingis gahanahme kin pe, kin narp. Taꞌe luku pe, ŋam menge kin matme nin.
17 E um, do meio da multidão, respondeu: — Mestre, eu trouxe até o senhor o meu filho, que está possuído de um espírito mudo;
18 Ŋup wula wula yipihinge pupwa luku narpe kin bongol pe, kin niche talah uku nangah kekep pe, himbihumbwau tas kisyerꞌe mut kin, topoꞌe kin nanganaipe ŋesep kin. Topoꞌe wahriꞌ kin lalme tahar dil sai supule. Ŋam misilih lenge jetalah nin ŋaiye ka jinyenme yipihinge pupwa luku, kom tinge yukur tatame.”
18 e este, sempre que se apossa dele, lança-o por terra, e ele espuma, range os dentes e vai definhando. Pedi aos seus discípulos que o expulsassem, mas eles não puderam.
19 Jisas ŋasande wusyep uku pe, kin ŋana lenge miyeꞌ tuweinge luku na, “Yip lenge miyeꞌ tuweinge liki ŋoihmbwaip yip yukur teŋeime ŋam pe, ŋup yukuriye ŋaiye ma mikirh mane yip? Te yambaꞌe lahyambe liki yenge yutme ŋam.”
19 Então Jesus exclamou:
20 Taꞌe luku pe, tinge yambaꞌe lahyambe luku yenge yatme kin. Ŋupe ŋaiye yipihinge pupwa luku ŋetekeꞌe Jisas pe, nilyehe sai kin ŋiche talah uku na gah kekep. Kin ŋindindir ŋelsai ŋelsai nale nat ŋanar kekep pe, himbihumbwau tas mut kin.
20 E eles o trouxeram. Quando ele viu Jesus, o espírito imediatamente agitou o menino com violência, e, caindo ele por terra, revolvia-se espumando.
21 Pe Jisas ŋisilihme yai talah uku na, “Kin ŋende wahriꞌ epwa ŋup yukuriye?” Yai kin ŋaname Jisas na, “Somohonme ŋaiye kin lahmalaih pe, ki taꞌe luku sai.
21 Jesus perguntou ao pai do menino: O pai respondeu: — Desde a infância;
22 Ŋup syeꞌ yipihinge pupwa luku ŋiche kin nangah nih, lakai pinip ŋaiye ka ole. Kom jetmam, ŋaiye nin tatame pe, na ŋoihginirme kin pe, na ungwisme poi.”
22 e muitas vezes o tem lançado no fogo e na água, para o matar. Mas, se o senhor pode fazer alguma coisa, tenha compaixão de nós e ajude-nos.
23 Jisas ŋaname miyeꞌ uku na, “Detaꞌe lai ti ŋoihmbwaip nin ŋowor hoi hoi nange ŋam tatame? Ŋaiye ŋoihmbwaip nin ka teŋeime ŋam bongol pe, ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei bwore bwore tatame ka ot me nin.”
23 Ao que Jesus respondeu:
24 Nilyehe sai yai talah uku ŋanange na, “Jetmam, ŋoihmbwaip ŋam teŋeime nin, kom yukur ki bongol, ki seheiꞌe. Taꞌe luku pe, na ungwisme ŋam ŋaiye ende bongolme ŋoihmbwaip mise ŋam ŋaiye teŋeime Got.”
24 E imediatamente o pai do menino exclamou: — Eu creio! Ajude-me na minha falta de fé!
25 Ŋupe ŋaiye Jisas ŋetekeꞌ lenge miyeꞌ tuweinge wula sekete teter yat yat luh ŋaiye tinge jan pe, Jisas ŋihyele yipihinge pupwa luku taꞌe leꞌe, “Nin yipihinge ŋaiye mut tingis topoꞌe mungwim kwot, ŋam manange bongol ŋaiye na tus osme talah iki! Yukur na plihe el oto talah iki, na pakai.”
25 Vendo Jesus que muita gente estava se reunindo, repreendeu o espírito imundo, dizendo-lhe:
26 Taꞌe luku pe, yipihinge pupwa luku nas ŋembere pupwa yehe pe, kin ŋondolꞌme talah uku anah pe, ki tas nasme talah uku. O talah uku nate taꞌe miyeꞌ nule. Pe lenge miyeꞌ tuweinge yanange nange kin si nule.
26 E ele, gritando e agitando-o muito, saiu, deixando-o como se estivesse morto, a ponto de muitos dizerem: — Morreu.
27 Kom Jisas narpe syep kin pe, kin ŋahraꞌe kin ŋanah pe, ki tahar gan hlaꞌ.
27 Mas Jesus, tomando-o pela mão, o ergueu, e ele se levantou.
28 Miꞌe pe, Jisas nato yukoh pe, lenge jetalah kin ŋilyehme yotop kin yarp pe, tinge yisilihme na, “Detale ti poi de ya sisipe ŋaiye gwinyenme yipihinge pupwa luku, kom yukur kin tas nal?”
28 Quando Jesus entrou em casa, os seus discípulos lhe perguntaram em particular: — Por que nós não pudemos expulsá-lo?
29 Kin ŋana lenge na, “Ŋaiye na ininge wusyep topoꞌe Got pe, nin tatame ŋaiye na ginyenme yipihinge pupwa luku. Yaŋah ŋoinde pakai.”
29 Jesus respondeu:
30 Jisas ŋotop lenge jetalah kin yasme moi uku pe, tinge yal bumbumbe distrik Galili. Jisas garnge ŋaiye miyeꞌ tuweinge ende ka yisyunde yetekeꞌe luh moi ŋaiye kin narp.
30 E, tendo saído dali, passavam pela Galileia, e Jesus não queria que ninguém o soubesse,
31 Detale, kin ŋanange nalaŋatme wusyep nal lenge jetalah kin taꞌe leꞌe, “Tinge ka yember Talah tikin Miyeꞌ yil syep titinge lenge miyeꞌ pe, ka yonombe ka ole. Kom ŋup hun ka miꞌe pe, ka plihe tuhur.”
31 porque ensinava os seus discípulos e lhes dizia:
32 Kom tinge yukur sisyeme wusyep tehei uku pe, tinge hiꞌjarnge ŋaiye ka yisilihme kin no, ka plihe ini lenge.
32 Eles, porém, não compreendiam isto e tinham medo de perguntar.
33 Taꞌe luku pe, Jisas ŋotop lenge jetalah kin ya jere Kaperneam. Tinge ya yoto yukoh miꞌe pe, Jisas ŋisilih lenge jetalah kin taꞌe leꞌe, “Ŋupe ŋaiye yip yat yaŋah pe, yip yanange wusyep mune?”
33 Chegaram, então, a Cafarnaum. Estando em casa, Jesus perguntou aos discípulos:
34 Kom tinge wusyep pakai. Detale, ŋaiye tinge yat yaŋah pe, tinge tengelyeꞌ ŋaiye lahmende kin miyeꞌ ondoh me tinge.
34 Mas eles se calaram, porque, no caminho, tinham discutido entre si sobre quem era o maior.
35 Taꞌe luku pe, Jisas gah narp. Pe kin galme lenge jetalah 12 kin yat pe, kin ŋana lenge taꞌe leꞌe, “Ŋaiye miyeꞌ ende kin nala orp tuꞌe miyeꞌ ondoh pe, kin ka orp miyeꞌ yuwo supule. Ka orp tuꞌe miyeꞌ wah ŋaiye nungwis lenge mitiŋ lalme.”
35 E Jesus, assentando-se, chamou os doze e lhes disse:
36 Taꞌe luku pe, kin nambaꞌe talah malaih ende pe, nember kin gan bumbe tinge lalme. Jisas narpe talah uku pe, kin ŋana lenge na,
36 Trazendo uma criança, colocou-a no meio deles e, tomando-a nos braços, disse-lhes:
37 “Miyeꞌ ŋaiye ŋoiheryembe ŋam no, kin nambaꞌe talah malaih ende taꞌe talah eꞌe nal bepeteme pe, kin nambaꞌe ŋam. Miyeꞌ ŋaiye nungwisme ŋam pe, yukur kin nungwisme ŋam ŋilyehme. Kin nungwisme Yai ŋaiye nember ŋam mat topoꞌe.”
37 — Quem receber uma criança, tal como esta, em meu nome, recebe a mim; e quem receber a mim, não é a mim que recebe, mas aquele que me enviou.
38 Jon ŋanange taꞌe leꞌe, “Jetmam, poi metekeꞌe miyeꞌ ende kin ginyenme lenge yipihinge pupwa nato naŋ nin. Kom kin yukur gande poi pe, poi maname kin bongol nange yukur ka plihe ende.”
38 João disse a Jesus: — Mestre, vimos um homem que expulsava demônios em seu nome, mas nós o proibimos de fazer isso, porque não nos seguia.
39 Pe Jisas ŋaname Jon na, “Yukur pa yinime pakai ŋaiye ka ende ŋai uku. Ŋaiye miyeꞌ ende ka ende wah bongol supule oto naŋ ŋam pe, kin yukur ka se ini ŋam wusyep pupwa hihwaiye.
39 Mas Jesus respondeu:
40 O miyeꞌ ŋaiye yukur ŋende wachaihme poi pe, kin ŋimei poi.
40 Pois quem não é contra nós é a favor de nós.
41 Ŋaiye miyeꞌ ende ka etekeꞌ yip no, ka ininge na, ‘Ŋam mala mungwis lenge miyeꞌ wah tikin Krais’ no, ka yul yip pinip pa yonoꞌe pe, ŋam mana yip bwore mise, yitini miyeꞌ uku yukur ka se talai, pakai.”
41 Pois aquele que lhes der de beber um copo de água, em meu nome, porque vocês são de Cristo, em verdade lhes digo que de modo nenhum perderá a sua recompensa.
42 Jisas plihe ŋanange taꞌe leꞌe, “Ŋaiye miyeꞌ ende ka ende lahmalaih ende leꞌe ŋaiye ŋoihmbwaip kin teŋeime ŋam no, ka tumbe e oto hwap pe, ki bwore tikin ŋaiye lenge miyeꞌ ka yupwaiꞌe ŋeser embere yil wonge kin pe, ka yiche kin yi juh loh pinip no, ka ole.
42 — E, se alguém fizer tropeçar um destes pequeninos que creem em mim, seria melhor para esse que uma grande pedra de moinho fosse pendurada ao seu pescoço e fosse jogado no mar.
43 Ŋaiye syep nin ka kete nin no, na ende ŋoihmbwaip pupwa pe, na otombo iche el. Ŋaiye syep nin ka si bur hoime no, na el hel, moi nih ŋaiye yukur naip pe, liki ki pupwa. Kut ŋaiye syep nin ka si bur ilyeh no, na el moihlaꞌ pe, liki ki bwore.
43 E, se a sua mão leva você a tropeçar, corte-a; pois é melhor você entrar aleijado na vida do que, tendo as duas mãos, ir para o inferno, para o fogo que nunca se apaga
44 — ausente —
44 [onde não lhes morre o verme, nem o fogo se apaga].
45 — ausente —
45 E, se o seu pé leva você a tropeçar, corte-o; pois é melhor você entrar na vida aleijado do que, tendo os dois pés, ser lançado no inferno
46 — ausente —
46 [onde não lhes morre o verme, nem o fogo se apaga].
47 — ausente —
47 E, se um dos seus olhos leva você a tropeçar, arranque-o; pois é melhor você entrar no Reino de Deus com um olho só do que, tendo os dois, ser lançado no inferno,
48 Nal moi nih uku pe, wiꞌ yende wah ŋaiye yono wahriꞌ tinge, kom yukur ka miꞌe. Topoꞌe nih uku ŋono wahriꞌ tinge, kom nih uku yukur ka oip, pakai.
48 onde não lhes morre o verme, nem o fogo se apaga.
49 Nih ka ono mitiŋ lalme pe, ka tuhur prihe. Topoꞌe ka tuꞌe ŋaiye tihir ŋaiye ka yiche yi juh yuwor ŋaiye ka yende ofa yilme Got.
49 — Porque cada um será salgado com fogo.
50 Tihir ki ŋai bwore supule. Kom ŋaiye nehe kin uku ka el miꞌe pe, na plihe ende tuꞌe lai me nehe kin uku ŋaiye teter ka si? Yip pa tuꞌe tihir bwore no, pa yurp bwore ŋumwaiye yotop lenge toꞌ tatai.”
50 O sal é bom; mas, se o sal vier a se tornar insípido, como lhe restaurar o sabor? Tenham sal em vocês mesmos e paz uns com os outros.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.