Marcos 14
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NVI
1 Ŋup hoi sai ŋaiye ka juhilyeh yoto ŋup tikin Pasova no, ka yambaꞌe kakah ŋaiye yis pakai. Lenge miyeꞌ ondoh titinge lenge pris, topoꞌe lenge jetmam tikin wusyep erŋeme yahaiꞌe yaŋah tase ende ka yul yurpe Jisas no, ka yonombe ka ole.
1 Faltavam apenas dois dias para a Páscoa e para a festa dos pães sem fermento. Os chefes dos sacerdotes e os mestres da lei estavam procurando um meio de flagrar Jesus em algum erro e matá-lo.
2 Tinge yanange na, “Yukur ya se murpe kin dindiꞌ ŋup embere tikin Pasova, na pakai. Ŋaiye ya mende tuꞌe luku pe, lenge miyeꞌ tuweinge se ka yahraꞌe wondoh yut me poi.”
2 Mas diziam: "Não durante a festa, para que não haja tumulto entre o povo".
3 Jisas narp Betani ŋoto yukoh Saimon, miyeꞌ ŋaiye wahriꞌ epwa wukeh wukeh sai me kin. Jisas ŋono ŋai narp pe, tuwei ende wate woto. Ti wenge pinip winyeꞌ yukoh ŋeser ende ŋaiye tikin miꞌ supule. Ti wasarꞌe wonge botol ŋeser uku pe, ti wuruꞌe pinip winyeꞌ uku wanah ŋondoh Jisas.
3 Estando Jesus em Betânia, reclinado à mesa na casa de um homem conhecido como Simão, o leproso, aproximou-se dele certa mulher com um frasco de alabastro contendo um perfume muito caro, feito de nardo puro. Ela quebrou o frasco e derramou o perfume sobre a cabeça de Jesus.
4 Kom lenge mitiŋ syeꞌ ŋaiye yarp uku yetekeꞌ pe, tinge ŋoih pupwa me ti pe, tinge yanange yale yatme tititinge na, “Detaꞌe lai ti tuwei uku wiwilꞌe pinip winyeꞌ yeh uku gwah ŋondoh Jisas?
4 Alguns dos presentes começaram a dizer uns aos outros, indignados: "Por que este desperdício de perfume?
5 Ŋaiye ya mende windau me pinip winyeꞌ uku milme lenge mitiŋ syeꞌ pe, poi ya mambaꞌe wuhyau 300 pe, wuhyau wukiŋge luku ya mangang lenge ŋaipwa ŋiꞌ.” Taꞌe luku pe, tinge jonombaiꞌe ti pupwa yehe.
5 Ele poderia ser vendido por trezentos denários, e o dinheiro dado aos pobres". E a repreendiam severamente.
6 Kom Jisas ŋana lenge na, “Yusme ti ta wurp! Detaꞌe lai ti yip guru guru yanange wusyep me tuwei eꞌe? Ti si wende ŋai ŋaiye tikin miꞌ supule watme ŋam.
6 "Deixem-na em paz", disse Jesus. "Por que a estão perturbando? Ela praticou uma boa ação para comigo.
7 Yip se pa yurp yotop lenge ŋaipwa ŋiꞌ nye nyermbe, topoꞌe ŋaiye yip yisande pe, ŋup syeꞌ se pa yungwis lenge. Kom ŋam yukur ma motop yip murp nye nyermbe.
7 Pois os pobres vocês sempre terão consigo, e poderão ajudá-los sempre que o desejarem. Mas a mim vocês nem sempre terão.
8 Tuwei uku, ti si wende ŋaimune ŋaiye ti tatame ta wende. Ti wuwilꞌe pinip winyeꞌ gwah wahriꞌ ŋam wende miꞌme wahriꞌ wal yer ŋaiye min ka yinis ŋam.
8 Ela fez o que pôde. Derramou o perfume em meu corpo antecipadamente, preparando-o para o sepultamento.
9 Tukwini ŋam mana yip bwore mise, nalꞌe nalꞌe kekep eꞌe ŋaiye ka jonose yalaŋatme wusyep bwore leꞌe pe, ka ŋoiheryembe ŋaimune ŋaiye ti si wende me ŋam.”
9 Eu lhes asseguro que onde quer que o evangelho for anunciado, em todo o mundo, também o que ela fez será contado em sua memória".
10 Pe Judas Iskariot, jetalah 12 ende nal ŋetekeꞌ lenge pris ondoh ŋaiye ka aŋaꞌe Jisas elme tinge.
10 Então Judas Iscariotes, um dos Doze, dirigiu-se aos chefes dos sacerdotes a fim de lhes entregar Jesus.
11 Tinge yisande wusyep ŋaiye kin ŋanange pe, tinge hriphrip pe, tinge yupwaiꞌe wusyep yotop kin ŋaiye ka yaŋaꞌe wuhyau. Taꞌe luku pe, Judas ŋahaiꞌe yaŋah ŋaiye ka ember Jisas el syep tinge.
11 A proposta muito os alegrou, e lhe prometeram dinheiro. Assim, ele procurava uma oportunidade para entregá-lo.
12 Ŋup ŋendehei tikin Ŋup Ŋembere tititinge Kakah Ŋaiye Yis Pakai si nat. Ŋup uku pe, se ka yonombe worsip talah ŋaiye ka yende yono ŋai Pasova. Lenge jetalah yisilihme Jisas taꞌe leꞌe, “Ni ŋasande ya mila mende miꞌmiꞌ luh murpa no, na el la ende ŋai embere Pasova?”
12 No primeiro dia da festa dos pães sem fermento, quando se costumava sacrificar o cordeiro pascal, os discípulos de Jesus lhe perguntaram: "Aonde queres que vamos e te preparemos a refeição da Páscoa? "
13 Pe Jisas nember lenge jetalah hoi yal pe, kin ŋana lenge na, “Pa hindi yil yoto moi embere luku pe, pa hindi yetekeꞌe miyeꞌ ende ka ikirh pinip marp ende ote tetenihme yip pe, pa junde kin yil.
13 Então ele enviou dois de seus discípulos, dizendo-lhes: "Entrem na cidade, e um homem carregando um pote de água virá ao encontro de vocês. Sigam-no
14 Ŋupe ŋaiye pa yetekeꞌe ka el oto yukoh uku pe, pa yinime yai tehei yukoh uku tuꞌe leꞌe, ‘Jetmam ŋanange taꞌe leꞌe, “Dou ŋaiye ma menge lenge jetalah ŋam mende mono ŋai Pasova sai taꞌe la?” ’
14 e digam ao dono da casa em que ele entrar: ‘O Mestre pergunta: Onde é o meu salão de hóspedes, no qual poderei comer a Páscoa com meus discípulos? ’
15 Pe ka yasam yip hindi dou embere ende nanah hlaꞌ ŋaiye tinge si yende miꞌmiꞌ hendeinge topoꞌe luh ŋaiye ya murp. Pe pa hindi yende miꞌmiꞌ ŋai poi yurp dou uku.”
15 Ele lhes mostrará uma ampla sala no andar superior, mobiliada e pronta. Façam ali os preparativos para nós".
16 Taꞌe luku pe, lenge jetalah hoi uku tahar ya yoto moi embere luku. Pe tinge hindi yetekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme ki sai taꞌe ŋaiye Jisas si ŋana lenge hindi. Pe tinge hindi yende miꞌmiꞌ ŋai Pasova.
16 Os discípulos se retiraram, entraram na cidade e encontraram tudo como Jesus lhes tinha dito. E prepararam a Páscoa.
17 O sehei ŋaiye ki nala ŋup Jisas nenge lenge jetalah 12 kin yat.
17 Ao anoitecer, Jesus chegou com os Doze.
18 Ŋupe ŋaiye tinge yarp yono ŋai pe, Jisas ŋana lenge na, “Ŋam mana yip bwore mise, ŋoinde yip eꞌe, ka ember ŋam el syep lenge wachaih. Miyeꞌ ende yip iki ŋaiye ŋono ŋai ŋotop ŋam.”
18 Quando estavam comendo, reclinados à mesa, Jesus disse: "Digo-lhes que certamente um de vocês me trairá, alguém que está comendo comigo".
19 Lenge jetalah ŋoih mane pe, tinge ilyeh ilyeh yisilihme na, “Taꞌe nin ŋanange natme ŋam lakai?”
19 Eles ficaram tristes e, um por um, lhe disseram: "Com certeza não sou eu! "
20 Jisas ŋana lenge na, “Miyeꞌ uku pe, kin miyeꞌ ende yip ŋaiye 12 iki. Kin miyeꞌ ŋaiye nambaꞌe kakah nohor nangah yukoh topoꞌe ŋam.
20 Afirmou Jesus: "É um dos Doze, alguém que come comigo do mesmo prato.
21 Bwore mise, Talah tikin Miyeꞌ ka ole gunde Wusyep mise ŋaiye ŋanange nange ka ole. Kom ki pupwa supulme miyeꞌ ŋaiye ka ember Talah tikin Miyeꞌ el syep lenge wachaih. Ki bwore ŋaiye yukur mam somohon ta waraꞌe kin.”
21 O Filho do homem vai, como está escrito a seu respeito. Mas ai daquele que trai o Filho do homem! Melhor lhe seria não haver nascido".
22 Tinge yono ŋai yarp pe, Jisas nambaꞌe kakah syeꞌ ŋanange wusyep ŋisilihme Got miꞌe pe, kin noworꞌe, nangang lenge jetalah kin. Kin ŋanange na, “Yambaꞌe yono, leꞌe wahriꞌ ŋam.”
22 Enquanto comiam, Jesus tomou o pão, deu graças, partiu-o, e o deu aos discípulos, dizendo: "Tomem; isto é o meu corpo".
23 Miꞌe pe, kin nambaꞌe yukoh pinip wain pe, kin ŋanange wusyep ŋisilihme Got miꞌe pe, kin nangang lenge pe, tinge lalme yonoꞌe.
23 Em seguida tomou o cálice, deu graças, ofereceu-o aos discípulos, e todos beberam.
24 Kin ŋana lenge na, “Leꞌe wim ŋam ki tuwilꞌ gah ŋaiye ka ungwisme lenge mitiŋ wula wula gande kontrak ŋaiye Got nupwaiꞌe topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge kin.
24 E lhes disse: "Isto é o meu sangue da aliança, que é derramado em favor de muitos.
25 Ŋam mana yip bwore mise, ŋam yukur tatame ma monoꞌe pinip wain leꞌe mi tutume ŋupe ŋaiye ma monoꞌe wain ambaran moto lemame tikin Got.”
25 Eu lhes afirmo que não beberei outra vez do fruto da videira, até aquele dia em que beberei o vinho novo no Reino de Deus".
26 Miꞌe pe, tinge yosoko wenersep ende yahraꞌe naŋ tikin Got pe, tinge yasme luh uku pe, tinge yal hwate Olip.
26 Depois de terem cantado um hino, saíram para o monte das Oliveiras.
27 Jisas ŋana lenge lalme na, “Yip lalme pa jirnge yusme ŋam. Detale, wusyep sai nato tup ŋanange taꞌe leꞌe,
27 Disse-lhes Jesus: "Vocês todos me abandonarão. Pois está escrito: ‘Ferirei o pastor, e as ovelhas serão dispersas’.
28 Kom ŋupe ŋaiye ma plihe tuhur pe, ma mil yerme yip mil Galili.”
28 Mas, depois de ressuscitar, irei adiante de vocês para a Galiléia".
29 Pita nungwisme wusyep na, “Tinge syeꞌ ka jirnge yusme nin, kom ŋam ilyeh yukur ma musme nin.”
29 Pedro declarou: "Ainda que todos te abandonem, eu não te abandonarei! "
30 Jisas ŋaname Pita na, “Ŋam mana nin bwore mise. Teter ŋaiye tuwet yukur ka yenger ni hoi pe, na ininge ni hun nange nin jinjame ŋam.”
30 Respondeu Jesus: "Asseguro-lhe que ainda hoje, esta noite, antes que duas vezes cante o galo, três vezes você me negará".
31 Pita plihe nungwisme wusyep ŋanange dandainge na, “Ŋam yukur ma se mininge tuꞌe liki nange ŋam jinjame nin. Ŋam ma mule motop nin.” Pe lenge jetalah lalme tinge yanange wusyep ilyeh.
31 Mas Pedro insistia ainda mais: "Mesmo que seja preciso que eu morra contigo, nunca te negarei". E todos os outros disseram o mesmo.
32 Jisas nenge lenge jetalah kin yate jere luh ende ŋaiye tinge jalme Getsemani pe, Jisas ŋana lenge jetalah kin na, “Yip yurp eꞌe, kut ŋam ma mil mininge wusyep topoꞌme Got.”
32 Então foram para um lugar chamado Getsêmani, e Jesus disse aos seus discípulos: "Sentem-se aqui enquanto vou orar".
33 Kin nambaꞌe Pita pe, Jems topoꞌe Jon yal topoꞌe kin. Pe ŋoihmbwaip kin si tingis, topoꞌe kin ŋasande syohe ŋembere pupwa.
33 Levou consigo Pedro, Tiago e João, e começou a ficar aflito e angustiado.
34 Kin ŋana lenge na, “Mane ŋaiye sai ŋoto ŋoihmbwaip ŋam pe, ki ŋembere sekete nala tule ŋam ŋaiye ma mule. Yurp eꞌe pe, bep yerŋenge.”
34 E lhes disse: "A minha alma está profundamente triste, numa tristeza mortal. Fiquem aqui e vigiem".
35 Kin nal sikirp pe, ki tambe bepmohro na gah kekep pe, kin ŋanange wusyep ŋisilihme Yai ŋaiye tatame ka enge kin tupwaihme ŋup pupwa luku ŋaiye ka ambaꞌe nihe syohe.
35 Indo um pouco mais adiante, prostrou-se e orava para que, se possível, fosse afastada dele aquela hora.
36 Pe kin ŋanange wusyep topoꞌe Yai taꞌe leꞌe, “Aba, Yai ŋam, nin tatame ŋaiye na ende ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme. Tatame na ongohe yukoh ŋaiye nihe syohe sai uku angaꞌme ŋam. Kom yukur na gunde ŋasande ŋam, pakai. Kut ende gunde ŋasande nitei.”
36 E dizia: "Aba, Pai, tudo te é possível. Afasta de mim este cálice; contudo, não seja o que eu quero, mas sim o que tu queres".
37 Miꞌe pe, Jisas plihe nat pe, kin ŋetekeꞌe lenge jetalah kin hun si yate posoh. Kin ŋaname Pita na, “Saimon, teter nin nate posoh? Tatame ŋaiye na orp hlaꞌ sikirp sokolohe bep erŋenge otop ŋam?”
37 Então, voltou aos seus discípulos e os encontrou dormindo. "Simão", disse ele a Pedro, "você está dormindo? Não pôde vigiar nem por uma hora?
38 Pe kin ŋana lenge na, “Yurp bepyeteme yip tip bworerme, topoꞌe yininge wusyep topoꞌe Got no, ŋondolꞌme ende ŋaiye ka ote ondolꞌme yip pe, yukur pa se tumbe. Ŋoihmbwaip meleꞌe luku ki ŋasande ŋaiye ka ende ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore, kom wahriꞌ wicherꞌ ki ŋataiꞌ.”
38 Vigiem e orem para que não caiam em tentação. O espírito está pronto, mas a carne é fraca. "
39 Jisas plihe nal ninde ŋaiye kin ŋanange wusyep topoꞌe Got ŋahilyeh taꞌe ŋaiye sekeime kin nal.
39 Mais uma vez ele se afastou e orou, repetindo as mesmas palavras.
40 Miꞌe pe, ŋupe ŋaiye kin nat pe, ki ŋetekeꞌ lenge jetalah kin teter yate posoh. Ŋembep tinge teter mane sekete. Pe tinge yukur sisyeme wusyep mune ŋaiye ka yinime kin.
40 Quando voltou, de novo os encontrou dormindo, porque seus olhos estavam pesados. Eles não sabiam o que lhe dizer.
41 Nihun kin ŋaiye ki plihe nat pe, ki ŋana lenge na, “Teter yip yate posoh yambaꞌe yohe lakai? Sekei! Yetekeꞌe, ŋup kin si nat miꞌe ŋaiye ka yember Talah tikin Miyeꞌ yil syep lenge miyeꞌ ŋaiye yende hwap.
41 Voltando pela terceira vez, ele lhes disse: "Vocês ainda dormem e descansam? Basta! Chegou a hora! Eis que o Filho do homem está sendo entregue nas mãos dos pecadores.
42 Tuhur ya mil. Yetekeꞌe miyeꞌ ŋaiye ka ember ŋam el syep lenge wachaih eꞌe nat ihei.”
42 Levantem-se e vamos! Aí vem aquele que me trai! "
43 Jisas te ŋanange wusyep gan pe, Judas, jetalah kitikin ende nate gere. Lenge miyeꞌ wondoh embere yenge lou ŋaiye yarmbe topoꞌe ŋim ŋombor yal topoꞌe tinge. Lenge miyeꞌ ondoh titinge lenge pris, topoꞌe lenge jetmam tikin wusyep erŋeme, topoꞌe lenge bwore bworenge yember lenge yat.
43 Enquanto ele ainda falava, apareceu Judas, um dos Doze. Com ele estava uma multidão armada de espadas e varas, enviada pelos chefes dos sacerdotes, mestres da lei e líderes religiosos.
44 Miyeꞌ ŋaiye nember Jisas nal syep lenge wachaih si ŋonorhme lenge yehe na, “Pa yetekeꞌe miyeꞌ ŋaiye ma murpe mirirme mono wutiꞌ kin pe, luku miyeꞌ ŋaiye pa yurpe yupwaiꞌe loko! Pe pa yenge yil.”
44 O traidor havia combinado um sinal com eles: "Aquele a quem eu saudar com um beijo, é ele: prendam-no e levem-no em segurança".
45 Taꞌe pe, gwaingwaiye pakai Judas nange pwar nate gere pe, kin nikilꞌe nalme Jisas pe, kin ŋaname na, “Jetmam!” Pe kin nirirme ŋono wutiꞌ kin.
45 Dirigindo-se imediatamente a Jesus, Judas disse: "Mestre! ", e o beijou.
46 Taꞌe luku pe, tinge syep yarpe Jisas gare.
46 Os homens agarraram Jesus e o prenderam.
47 Kom jetalah Jisas ende ŋaiye gan sehei me kin kwuraꞌe kete ŋim ŋombor ŋanah pe, kin ŋiche nal nerŋe mungwim miyeꞌ wah tikin miyeꞌ ondoh pris uku ginir.
47 Então, um dos que estavam por perto puxou a espada e feriu o servo do sumo sacerdote, decepando-lhe a orelha.
48 Pe Jisas ŋana lenge na, “Yip yenge ŋim ŋombor topoꞌe lou yat ŋaiye pa yurpe ŋam. Ki taꞌe ŋaiye yip yala yurpe miyeꞌ pupwa ŋaiye nala ginyenme gavman.
48 Disse Jesus: "Estou eu chefiando alguma rebelião, para que vocês venham me prender com espadas e varas?
49 Nye nyermbe ŋam marp motop yip, topoꞌe ŋam manange wusyep gwan moto yukoh yirise pe, yukur yip yarpe ŋam. Kom wusyep sai nato Tup tikin Got ŋanange bwore mise.”
49 Todos os dias eu estava com vocês, ensinando no templo, e vocês não me prenderam. Mas as Escrituras precisam ser cumpridas".
50 Taꞌe luku pe, lenge jetalah kin lalme yasme kin pe, tinge jarnge.
50 Então todos o abandonaram e fugiram.
51 O lahyambe ende kin gah temhroŋ sokoloh wukauwe pe, kin gande Jisas nat pe, tinge syep yarpe lahyambe luku.
51 Um jovem, vestindo apenas um lençol de linho, estava seguindo a Jesus. Quando tentaram prendê-lo,
52 Kom kin garnge mondom samale nasme temhroŋ gah ŋanar.
52 ele fugiu nu, deixando o lençol para trás.
53 Pe tinge yenge Jisas yal yukoh miyeꞌ ondoh pris, luh ŋaiye lenge jetmam tikin wusyep erŋeme yotop lenge bwore bworenge, topoꞌe lenge miyeꞌ embep lenge pris ŋaiye jahilyeh yarp.
53 Levaram Jesus ao sumo sacerdote; e então se reuniram todos os chefes dos sacerdotes, os líderes religiosos e os mestres da lei.
54 O Pita gande Jisas nal, kom kin gan sikirp wohe pe, kin nato lem meleꞌe ŋaiye sai ŋoyorꞌme yukoh tikin miyeꞌ ondoh pris. Nato luku pe, kin mwate pe, kin ŋotop lenge kokorohtup Juta yarp me nih.
54 Pedro o seguiu de longe até o pátio do sumo sacerdote. Sentando-se ali com os guardas, esquentava-se junto ao fogo.
55 Lenge miyeꞌ embep tititinge lenge pris yotop lenge sisinge woroh yahaiꞌe yaŋah ŋaiye ka yininge yoworꞌe yember ŋaimune pupwa ŋaiye Jisas ŋende no, ka yonombe ka ole. Kom tinge yukur yetekeꞌe ŋaimune pupwa ŋaiye ki ŋende.
55 Os chefes dos sacerdotes e todo o Sinédrio estavam procurando depoimentos contra Jesus, para que pudessem condená-lo à morte, mas não encontravam nenhum.
56 Pe lenge mitiŋ wula wula yate yanange wusyep homboꞌe yiniꞌe Jisas. Kom wusyep tinge luku yukur nal ŋahilyeh.
56 Muitos testemunharam falsamente contra ele, mas as declarações deles não eram coerentes.
57 Topoꞌe lenge miyeꞌ syeꞌ tahar jan hlaꞌ pe, tinge yiniꞌe Jisas yanange wusyep homboꞌe na,
57 Então se levantaram alguns e declararam falsamente contra ele:
58 “Poi masande kin ŋanange na, ‘Ŋam ma muluwau yukoh yirise luku ŋaiye miyeꞌ yenge syep juhurꞌe. O ŋup hun ka miꞌe pe, ma plihe guhurꞌe, kom yukur ma menge syep guhurꞌe.’”
58 "Nós o ouvimos dizer: ‘Destruirei este templo feito por mãos humanas e em três dias construirei outro, não feito por mãos de homens’ ".
59 Kom tinge lalme ŋaiye yanange wusyep uku pe, wusyep tinge yukur ki ŋahilyeh.
59 Mas, nem mesmo assim, o depoimento deles era coerente.
60 Miyeꞌ ondoh lenge pris tahar gan hlaꞌ me lenge sisinge woroh lenge Juta pe, kin ŋisilihme Jisas na, “Tatame ŋaiye na ungwisme wusyep tinge ŋaiye tinge yanange yalme nin, lakai pakai?”
60 Depois o sumo sacerdote levantou-se diante deles e perguntou a Jesus: "Você não vai responder à acusação que estes lhe fazem? "
61 Kom Jisas yukur nungwisme wusyep tinge, kin nupwaiꞌe mut gan. Pe miyeꞌ ondoh pris plihe ŋisilihme na, “Nin Miyeꞌ alaŋatme Krais, Talah tikin Got ilyeh ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge lalme yirisukwarme naŋ kin?”
61 Mas Jesus permaneceu em silêncio e nada respondeu. Outra vez o sumo sacerdote lhe perguntou: "Você é o Cristo, o Filho do Deus Bendito? "
62 Pe Jisas nungwisme wusyep kin na, “Hei, ŋam ilyeh ihei. Pe yip se pa yetekeꞌe Talah tikin Miyeꞌ ka orp el syep non tikin Got pe, ka ot topoꞌe mwahit tikin moihlaꞌ.”
62 "Sou", disse Jesus. "E vereis o Filho do homem assentado à direita do Poderoso vindo com as nuvens do céu".
63 Pe miyeꞌ ondoh lenge pris ŋoworꞌe temhroŋ kin ŋanange na, “Yukur ya plihe gwil lenge mitiŋ ŋaiye ka yute yininge ŋaimune ŋaiye miyeꞌ eꞌe ŋende, na pakai.
63 O sumo sacerdote, rasgando as próprias vestes, perguntou: "Por que precisamos de mais testemunhas?
64 Yip si yisande wusyep tetehei pupwa luku ŋaiye kin ŋaname Got. Yip ŋoiheryembe ya mende me tuꞌe lai?” Pe tinge lalme yahraꞌe yanange na, “Kin si ŋende pupwa pe, ka ole.”
64 Vocês ouviram a blasfêmia. Que acham? " Todos o julgaram digno de morte.
65 Taꞌe luku pe, lenge mitiŋ syeꞌ chusyur tuhwaꞌ yalahe Jisas, topoꞌe tinge yenge ŋaiyuwat yupwaiꞌe ŋembep kin pe, tinge yonombe. Tinge yiname na, “Ni te ininge wusyep profet ende!” Topoꞌe lenge kokorohtup lenge Juta yangalai syep jate.
65 Então alguns começaram a cuspir nele; vendaram-lhe os olhos e, dando-lhe murros, diziam: "Profetize! " E os guardas o levaram, dando-lhe tapas.
66 Pita teter narp na gah nato lem meleꞌe tikin yukoh pe, tuwei wah tikin miyeꞌ ondoh pris wat.
66 Estando Pedro em baixo, no pátio, uma das criadas do sumo sacerdote passou por ali.
67 Pe ti wetekeꞌe kin ŋaiye narp me nih. Ti wusukumbe dilndil sai miꞌe pe, ti waname na, “Nin topoꞌe, nin narp ŋotop Jisas tikin Nasaret.”
67 Vendo Pedro a aquecer-se, olhou bem para ele e disse: "Você também estava com Jesus, o Nazareno".
68 Kom kin homboꞌe ŋanange na, “Ŋam jinjame kin, topoꞌe ŋam yukur sisyeme ŋaimune ŋaiye nin ŋanange liki.” Pe kin na tas sehei me kohmap pe, tuwet nenger ŋendehei.
68 Contudo ele o negou, dizendo: "Não o conheço, nem sei do que você está falando". E saiu para o alpendre.
69 Tuwei wah uku plihe wetekeꞌe kin pe, ti wana lenge miyeꞌ ŋaiye jan sehei luku na, “O miyeꞌ iki pe, kin miyeꞌ ende tinge kili!”
69 Quando a criada o viu lá, disse novamente aos que estavam por perto: "Esse aí é um deles".
70 Kom Pita plihe ŋanange na, “Pakai!” Gwaingwaiye sikirp miꞌe pe, lenge miyeꞌ ŋaiye jan sehei me Pita yaname na, “Bwore mise, yukur na se plihe inise nange nin pakai, nin ŋoinde tinge kili. Detale, nin miyeꞌ Galili.”
70 De novo ele negou. Pouco tempo depois, os que estavam sentados ali perto disseram a Pedro: "Certamente você é um deles. Você é galileu! "
71 Pe Pita ŋanange wusyep bongol na, “Bwore mise supule nanah hlaꞌ, ŋam yukur sisyeme miyeꞌ iki ŋaiye yip yanange. Ŋaiye yukur ŋam manange wusyep bwore mise pe, Got se ka ende yumbune ŋam.”
71 Ele começou a se amaldiçoar e a jurar: "Não conheço o homem de quem vocês estão falando! "
72 Kin ŋanange miꞌe pe, tuwet nenger ni hoi. Pita ŋoihmbwar wusyep ŋaiye somohon Jisas ŋaname na, “Teter ŋaiye tuwet yukur ka enger ni hoi pe, nin na ininge ni hun nange nin yukur sisyeme ŋam.” Pe Pita buhu tangar gah ŋilil.
72 E logo o galo cantou pela segunda vez. Então Pedro se lembrou da palavra que Jesus lhe tinha dito: "Antes que duas vezes cante o galo, você me negará três vezes". E se pôs a chorar.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 14, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.