Lucas 9
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NVT
1 Jisas gal lenge aposel 12 kin yate jahilyeh pe, kin nangange lenge naŋ embere topoꞌe bongol ŋaiye ka jinyenme yipihinge pupwa, topoꞌe ka yende miꞌme wahriꞌ epwa.
1 Jesus reuniu os Doze e lhes deu poder e autoridade para expulsar todos os demônios e curar enfermidades.
2 Miꞌe pe, kin nember lenge yal ŋaiye ka yiche wusyep me lemame tikin Got, topoꞌe ka yende miꞌme wahriꞌ epwa lenge miyeꞌ tuweinge.
2 Depois, enviou-os para anunciar o reino de Deus e curar os enfermos.
3 Ŋupe ŋaiye tinge yala yil pe, Jisas ŋana lenge na, “Yukur pa yenge ŋainde me syep yil tuꞌe lou tase o, tem sorh o, ŋai o, wuhyau lakai hihyilih hoi hun, na pakai.
3 Ele os instruiu, dizendo: “Não levem coisa alguma em sua jornada. Não levem cajado, nem bolsa de viagem, nem comida, nem dinheiro, nem mesmo uma muda de roupa extra.
4 Ŋaiye miyeꞌ ende hriphrip ŋaiye ka ambaꞌ yip enge el yukoh kin pe, yurp yukoh esep ilyeh uku tutume ŋaiye pa yusme moi uku, kut yukur pa yurp yilꞌe yilꞌe, na pakai.
4 Aonde quer que forem, hospedem-se na mesma casa até partirem da cidade.
5 Kom ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge moi ende jarnge yip pe, pa yenderenge sah ŋihip yip yusme moi uku pe, yasam lenge nange tinge si yende pupwa no, mindemboi ka yambaꞌe nihe syohe.”
5 E, se uma cidade se recusar a recebê-los, sacudam a poeira dos pés ao saírem, em sinal de reprovação”.
6 Miꞌe pe, lenge jetalah Jisas ya yiche wusyep bwore tikin Got, topoꞌe tinge jinyenme wahriꞌ epwa me lenge miyeꞌ tuweinge moiye moiye tongonose.
6 Então começaram a percorrer os povoados, anunciando as boas-novas e curando os enfermos.
7 — ausente —
7 Quando Herodes Antipas ouviu falar de tudo que Jesus fazia, ficou perplexo, pois alguns diziam que João Batista havia ressuscitado dos mortos.
8 — ausente —
8 Outros acreditavam que Jesus era Elias, ou um dos antigos profetas que tinha voltado à vida.
9 — ausente —
9 “Eu decapitei João”, dizia Herodes. “Então quem é o homem sobre quem ouço essas histórias?” E procurava ver Jesus.
10 Ŋupe ŋaiye lenge aposel tikin Jisas plihe yat pe, tinge yaname Jisas wah ŋaiye si tinge yende. Miꞌe pe, kin nambaꞌ tinge ŋilyehme nenge nal moi ende jalme Betsaida.
10 Quando os apóstolos voltaram, contaram a Jesus tudo que tinham feito. Em seguida, Jesus se retirou para a cidade de Betsaida, a fim de estar a sós com eles.
11 Kom ŋupe ŋaiye lenge wondoh embere yasande taꞌe luku pe, tinge jande kin yal. Kin hriphrip ŋaiye tinge yat pe, ki ŋana lenge wusyep me lemame tikin Got, topoꞌe ki ŋende miꞌme lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende wahriꞌ epwa.
11 As multidões descobriram seu paradeiro e o seguiram. Ele as recebeu, ensinou-lhes a respeito do reino de Deus e curou os que estavam enfermos.
12 Sihei de ka ŋup pe, lenge jetalah 12 kin yatme kin yanange na, “Iyai, poi marp luh ŋaiye miyeꞌ yukur yarp pe, na ember lenge mitiŋ eꞌe ka yil moi ŋaiye sai siheiye no, ka yekepe yokoh topoꞌe ŋai.”
12 No fim da tarde, os Doze se aproximaram e lhe disseram: “Mande as multidões aos povoados e campos vizinhos, para que encontrem comida e abrigo para passar a noite, pois estamos num lugar isolado”.
13 Kom Jisas ŋana lenge na, “Yip tip pa yangange lenge ŋai ŋaiye ka yono.” Tinge yaname na, “Poi menge kakah syepumbur topoꞌe ŋuyoꞌ hoi. Ni ŋasande nange poi ya menge wuhyau mil la mambaꞌe ŋai me lenge wondoh embere lalme leꞌe?”
13 Jesus, porém, disse: “Providenciem vocês mesmos alimento para eles”. “Temos apenas cinco pães e dois peixes”, responderam. “Ou o senhor espera que compremos comida para todo esse povo?”
14 (Lenge miyeꞌ ŋaiye yarp uku, wutuꞌ taꞌe 5,000, kom lenge tuweinge talah syeꞌ yarp topoꞌe lenge miyeꞌ uku.) Pe Jisas ŋana lenge jetalah kin nange ka yini lenge ka yurp miyeꞌ tuweinge ilyeh ilyeh tongonose dom 50.
14 Havia ali cerca de cinco mil homens. Jesus respondeu: “Digam a eles que se sentem em grupos de cinquenta”.
15 Pe lenge jetalah kin yoworꞌe lenge miyeꞌ tuweinge luku pe, tinge yarp dom ilyeh ilyeh.
15 Os discípulos seguiram sua instrução, e todos se sentaram.
16 Miꞌe pe, Jisas nambaꞌe kakah syepumbur topoꞌe ŋuyoꞌ hoi uku pe, ki bep nanah moihlaꞌ ŋanange wusyep irisukwarme Got me ŋai uku. Miꞌe pe, ki ŋoworꞌe nangange lenge jetalah kin ŋaiye ka yiyarꞌe yangange lenge miyeꞌ tuweinge.
16 Jesus tomou os cinco pães e os dois peixes, olhou para o céu e os abençoou. Então, partiu-os em pedaços e os entregou aos discípulos para que distribuíssem ao povo.
17 Tinge lalme yono ya tapam miꞌe pe, lenge jetalah jarase ŋai ŋaiye tasme ŋanar yonorh jah sorh tatame 12.
17 Todos comeram à vontade, e os discípulos encheram ainda doze cestos com as sobras.
18 Ŋup ende ŋaiye Jisas ŋanange wusyep topoꞌme Got pe, lenge jetalah ilyehme ŋaiye yotop kin. Pe Jisas ŋisilih lenge na, “Lenge wondoh embere luku yanange ŋam lahmende?”
18 Certo dia, Jesus orava em particular, acompanhado apenas dos discípulos. Ele lhes perguntou: “Quem as multidões dizem que eu sou?”.
19 Tinge yanange na, “Mitiŋ syeꞌ yanange nange nin Jon Baptais, syeꞌ yanange nange nin Elaija o, syeꞌ yanange nange nin profet yerkeime ende si plihe tahar narp.”
19 Os discípulos responderam: “Alguns dizem que o senhor é João Batista; outros, que é Elias; e outros ainda, que é um dos profetas antigos que ressuscitou”.
20 Pe ki ŋisilih lenge na, “O yip iki li? Yip yanange ŋam lahmende?” Pe Pita ŋaname na, “Nin Krais, Miyeꞌ alaŋatme tikin Got.”
20 “E vocês?”, perguntou ele. “Quem vocês dizem que eu sou?” Pedro respondeu: “O senhor é o Cristo enviado por Deus!”.
21 Miꞌe pe, Jisas ŋindindirme lenge nange yukur ka yil la yininge wusyep eꞌe yilme miyeꞌ ende, na pakai.
21 Jesus advertiu severamente seus discípulos de que não dissessem a ninguém quem ele era.
22 Jisas plihe ŋana lenge na, “Ŋam Talah tikin Miyeꞌ, mindemboi ma mambaꞌe nihe syohe ŋembere. Mindemboi lenge boremborenge, topoꞌ lenge pris ondoh, topoꞌe lenge jetmam tikin wusyep erŋeme ka jirnge ŋam topoꞌe ka pumbe no, ma mule. Kom ŋup hun na erŋe miꞌe pe, ma plihe tuhur.”
22 “É necessário que o Filho do Homem sofra muitas coisas”, disse. “Ele será rejeitado pelos líderes do povo, pelos principais sacerdotes e pelos mestres da lei. Será morto, mas no terceiro dia ressuscitará.”
23 Pe ki ŋana lenge lalme na, “Lahmende ŋasande ŋaiye ka gunde ŋam pe, ka ŋoihsipe kitikin, topoꞌe ka ikirh loutungwarmbe kin gunde ŋam nyermbe nyermbe.
23 Disse ele à multidão: “Se alguém quer ser meu seguidor, negue a si mesmo, tome diariamente sua cruz e siga-me.
24 Lahmende ŋaiye kin ŋinise naŋ ŋam no, kin narpe laip kitikin pe, mindemboi se ka talai. Kut lahmende ŋaiye ka ole ember me naŋ ŋam pe, mindemboi ka orp bwore nye nyermbe.
24 Se tentar se apegar à sua vida, a perderá. Mas, se abrir mão de sua vida por minha causa, a salvará.
25 O ŋaiye miyeꞌ ende ka ende wah nihe orp kekep eꞌe no, ka ambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore kekep eꞌe pe, kin teter narp miyeꞌ ŋaiye talai. Pe ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku yukur tatame ka ungwisme kin, pakai.
25 Que vantagem há em ganhar o mundo inteiro, mas perder ou destruir a própria vida?
26 Miyeꞌ ende ŋaiye hiꞌme ŋam topoꞌe wusyep ŋam pe, mindemboi ŋupe ŋaiye ma plihe mut pe, ŋam Talah tikin Miyeꞌ, ma plihe gwirnge kin. Ŋam se ma plihe mut topoꞌe yirise embere topoꞌe bongol tikin Yai ŋam pe, ma mut topoꞌe lenge walip hlaꞌ yirise.
26 Se alguém se envergonhar de mim e de minha mensagem, o Filho do Homem se envergonhará dele quando vier em sua glória e na glória do Pai e dos santos anjos.
27 Ŋam mana yip bwore mise, yip syeꞌ ŋaiye tukwini jan eꞌe, teter pa yurp pe, pa yetekeꞌe lemame tikin Got.”
27 Eu lhes digo a verdade: alguns que aqui estão não morrerão antes de ver o reino de Deus!”.
28 Sande ende si nerŋe nal miꞌe pe, Jisas nenge Pita hindi Jon topoꞌe Jems pe, kin nenge lenge nanah hwate ŋaiye ka yininge wusyep topoꞌme Got.
28 Cerca de oito dias depois, Jesus levou consigo Pedro, João e Tiago a um monte para orar.
29 Ŋupe ŋaiye kin ter narp ŋanange wusyep topoꞌme Yai pe, bepmohro kin nimbilme topoꞌe hihyilih kin bunjenge yirise wukauwe supule taꞌe ŋaiye plai gah.
29 Enquanto ele orava, a aparência de seu rosto foi transformada, e suas roupas se tornaram brancas e resplandecentes.
30 — ausente —
30 De repente, Moisés e Elias apareceram e começaram a falar com Jesus.
31 — ausente —
31 Tinham um aspecto glorioso e falavam sobre a partida de Jesus, que estava para se cumprir em Jerusalém.
32 Kom Pita top lenge miyeꞌ yaŋam kin hoi yate posoh. Ŋupe ŋaiye tinge tahar posoh pe, tinge yetekeꞌe yirise Jisas topoꞌe lenge miyeꞌ hoi ŋaiye yotop kin jan.
32 Pedro e os outros lutavam contra o sono, mas acabaram despertando e viram a glória de Jesus e os dois homens que estavam com ele.
33 Ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ hoi uku da yusme Jisas pe, Pita ŋanange na, “Lahmborenge, liki bwore ŋaiye poi marp eꞌe metekeꞌe ŋai iki! Taꞌe luku pe, ya mikil yukoh balmbal hun, nin ende, Moses ende, Elaija ende.” Kom Pita jinjame ŋaimune ŋaiye si ki ŋanange. Kin behembuhu ŋanange.
33 Quando Moisés e Elias iam se retirando, Pedro, sem saber o que dizia, falou: “Mestre, é maravilhoso estarmos aqui! Vamos fazer três tendas: uma será sua, uma de Moisés e outra de Elias”.
34 Teter ki ŋanange wusyep gan pe, mwahit nate gah ŋaparaꞌe tinge. Kom ŋupe ŋaiye mwahit uku da aparaꞌe lenge pe, jetalah hun tikin Jisas hiꞌjarnge embere sekete.
34 Enquanto ele ainda falava, uma nuvem surgiu e os envolveu, enchendo-os de medo.
35 Pe diꞌ ende nase mwahit uku nate ŋanange na, “Leꞌe talah ŋam ŋaiye ŋam si malaŋatme. Yisyunde wusyep kin!”
35 Então uma voz que vinha da nuvem disse: “Este é meu Filho, meu Escolhido. Ouçam-no!”.
36 Ŋupe ŋaiye diꞌ uku ginir nal pe, tinge yetekeꞌe Jisas tikin ilyehme gan. Miyeꞌ hoi uku si yal ko. Pe lenge jetalah yupwaiꞌe mut pe, yukur tinge yaname lahende me ŋaimune ŋaiye si ŋende no, tinge yetekeꞌe, pakai.
36 Quando a voz silenciou, só Jesus estava ali. Naquela ocasião, os discípulos não contaram a ninguém o que tinham visto.
37 Nyermbe pe, Jisas nenge lenge jetalah kin hun yasme hwate yal pe, lenge wondoh embere si yate yetekeꞌe kin.
37 No dia seguinte, quando desceram do monte, uma grande multidão veio ao encontro de Jesus.
38 Miyeꞌ ende tambah nase nal wondoh embere nat na, “Jetmam, bep ot! Ŋam misilih nin bongol, tatame na ot etekeꞌe talah ŋam, lakai pakai? Kin talah esep ŋam ilyeh!
38 Um homem na multidão gritou: “Mestre, suplico-lhe que veja meu filho, o único que tenho!
39 Kom yipihinge pupwa gahanahme kin, topoꞌe nangalai kin na gah kekep pe, nilyehe sai ki tambah gah topoꞌe himbihumbwau tas mut kin. Nyermbe nyermbe ki ŋende yumbune kin taꞌe luku.
39 Um espírito impuro se apodera dele e o faz gritar. Lança-o em convulsões e o faz espumar pela boca. Sacode-o violentamente e quase nunca o deixa em paz.
40 Ŋam si misilih lenge jetalah nin nange ka jinyenme, kom ŋupe ŋaiye tinge yende pe, tinge yukur tatame.”
40 Supliquei a seus discípulos que o expulsassem, mas eles não conseguiram”.
41 Jisas ŋana lenge na, “O ŋoihmbwaip yip lalme leꞌe yukule, topoꞌe yukur teŋeime Got bongole, pakai. Ŋam ŋoih min ŋaiye ma murp eꞌe no, ma mikirh mane yip nye nyermbe.” Miꞌe pe, ki ŋaname miyeꞌ uku na, “Enge talah nin ot eꞌe.”
41 Jesus disse: “Geração incrédula e corrompida! Até quando estarei com vocês e terei de suportá-los?”. Então disse ao homem: “Traga-me seu filho”.
42 Ŋupe ŋaiye talah uku nat pe, yipihinge pupwa nangalai kin na gah kekep pe, ki ŋihip syep iche iche ŋanar kekep. Pe Jisas ŋanange wusyep mar wondoh me yipihinge pupwa pe, ki tas nupwaihme talah uku. Miꞌe pe, Jisas plihe naŋaꞌe talah uku nal yai kin.
42 Quando o menino se aproximou, o demônio o derrubou no chão, numa convulsão violenta. Jesus, porém, repreendeu o espírito impuro, curou o menino e o devolveu ao pai.
43 Pe lenge mitiŋ lalme yenge plaime bongol embere tikin Got.
43 Todos se espantaram com a grandiosidade do poder de Deus. Enquanto todos se maravilhavam com seus feitos, Jesus disse aos discípulos:
44 “Yisyunde bworere wusyep eꞌe, topoꞌe yukur pa ŋoihsipe ŋaimune ŋaiye ŋam de ma mini yip! Lenge miyeꞌ de ka yurpe Talah tikin Miyeꞌ yenge yil lenge wachaih.”
44 “Ouçam-me e lembrem-se do que lhes digo: o Filho do Homem será traído e entregue em mãos humanas”.
45 Kom lenge jetalah jinjame wusyep tehei ŋaiye Jisas ŋanange pe, wusyep tehei uku sai tase. Kut tinge jarnge ŋaiye ka yisilihme tehei kin.
45 Eles, porém, não entendiam essas coisas. O significado estava escondido deles, de modo que não eram capazes de compreender e tinham medo de perguntar.
46 Lenge jetalah tikin Jisas tahar teketenge yanange nange lahmende tinge lahmborenge.
46 Os discípulos começaram a discutir sobre qual deles seria o maior.
47 Kom Jisas si sisyeme ŋaimune ŋaiye tinge ŋoihyeryembe pe, kin nambaꞌe talah ende nenge nate gan topoꞌe kin.
47 Jesus, conhecendo seus pensamentos, trouxe para junto de si uma criança pequena
48 Pe ki ŋana lenge na, “Lahmende ŋaiye ka hriphrip ŋaiye ka ambaꞌe talah tuꞌe leꞌe oto naŋ ŋam pe, liki taꞌe ŋaiye kin hriphrip me ŋam. Lahmende ŋaiye hriphrip me ŋam pe, kin topoꞌe hriphrip me Got ŋaiye nember ŋam mat. Taꞌe luku pe, miyeꞌ ŋaiye ka tule kitikin no, ka aŋaꞌe naŋ embere el ŋembep tikin Got.”
48 e disse: “Quem recebe uma criança como esta em meu nome recebe a mim, e quem me recebe também recebe aquele que me enviou. Portanto, o menor entre vocês será o maior”.
49 Jon ŋaname na, “Lahmborenge, poi metekeꞌe miyeꞌ ende ginyenme yipihinge pupwa nato naŋ nin. Kom kin yukur miyeꞌ potopoi ende ŋaiye nye nyermbe narp ŋotop poi ŋende wah nin, pakai. Taꞌe luku pe, poi mindindirme kin nange ka osme wah uku.”
49 João disse a Jesus: “Mestre, vimos alguém usar seu nome para expulsar demônios; nós o proibimos, pois ele não era do nosso grupo”.
50 Pe Jisas ŋana lenge jetalah na, “Pa yotombo wah kin, na pakai. Detale, lahmende ŋaiye yukur wachaih yip pe, kin ŋimei yip.”
50 “Não o proíbam!”, disse Jesus. “Quem não é contra vocês é a favor de vocês.”
51 Ŋup si nat sihei ŋaiye Jisas ka plihe el moihlaꞌ pe, ŋoihmbwaip kin tahar ŋaiye ka el Jerusalem.
51 Como se aproximava o tempo de ser elevado ao céu, Jesus partiu com determinação para Jerusalém.
52 Taꞌe luku pe, kin nember lenge walip syeꞌ yal yerme kin nange ka yil la yende miꞌmiꞌ ŋaiꞌe ŋaiꞌe yil moi ende lenge Samaria ŋaiye ka el la orp.
52 Enviou mensageiros adiante até um povoado samaritano, a fim de fazerem os preparativos para sua chegada.
53 Kom ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge moi uku si sisyeme nange kin nala el Jerusalem pe, tinge ŋoihyeryembe wula wula. Detale, lenge Juta, miyeꞌ ŋaiye yarp Jerusalem, tinge wachaih lenge Samaria. Taꞌe luku pe, tinge ŋoihmbwaip pupwa pe, tinge jarnge ŋaiye ka ote orp moi tinge, pakai.
53 Contudo, os habitantes do povoado não receberam Jesus, porque parecia evidente que ele estava a caminho de Jerusalém.
54 Ŋupe ŋaiye lenge jetalah kin hoi Jems hindi Jon yasande taꞌe luku pe, tinge hindi yate yaname Jisas na, “Lahmborenge, ni ŋasande ŋaiye ya misilihme Got nange ka ember nih guha ono tinge lakai?”
54 Percebendo isso, Tiago e João disseram a Jesus: “Senhor, quer que mandemos cair fogo do céu para consumi-los?”.
55 Kom Jisas plihe bunjenge ŋihyel lenge me wusyep ŋaiye tinge yanange. (Yip yukur sisyeme ŋoihmbwaip yip taꞌe la.
55 Jesus, porém, se voltou para eles e os repreendeu.
56 Talah tikin Miyeꞌ yukur nat ŋaiye ka ende yumbune lenge miyeꞌ, pakai. Kin nat ŋaiye ka ungwisme lenge.) Miꞌe pe, kin nenge lenge jetalah kin yal moi ende.
56 E seguiram para outro povoado.
57 Dindiꞌ ŋupe ŋaiye tinge yange yaŋah yal pe, miyeꞌ ende ŋaname Jisas na, “Ma gunde nin nyermbe nyermbe mil luh moi ŋaiye na el.”
57 Quando andavam pelo caminho, alguém disse a Jesus: “Eu o seguirei aonde quer que vá”.
58 Kom Jisas ŋaname kin na, “Lenge yowor telpei luh moi tinge sai, topoꞌe lenge ŋinjet tinge yende hwap, kom ŋam Talah tikin Miyeꞌ pe, luh moi pakai.”
58 Jesus respondeu: “As raposas têm tocas onde morar e as aves têm ninhos, mas o Filho do Homem não tem sequer um lugar para recostar a cabeça”.
59 Jisas ŋaname miyeꞌ ende na, “Gunde ŋam.” Kom miyeꞌ uku ŋaname na, “Lahmborenge, te enge si. Ma mi minise yai ŋam yer ti, ma plihe mute gunde nin.”
59 E a outra pessoa ele disse: “Siga-me”. O homem, porém, respondeu: “Senhor, deixe-me primeiro sepultar meu pai”.
60 Jisas plihe ŋaname na, “Prepwanal. Osme lenge miyeꞌ yule ka yinise lenge miyeꞌ yule. Kom nin, na e iche wusyep me lemame tikin Got.”
60 Jesus respondeu: “Deixe que os mortos sepultem seus próprios mortos. Você, porém, deve ir e anunciar o reino de Deus”.
61 Miyeꞌ ende plihe ŋaname na, “Lahmborenge, ŋam ma gunde nin, kom te enge si. Ma mil la monombe syep topoꞌ lenge bamtihei ŋam yer ti, ma plihe mut gunde nin.”
61 Outro, ainda, disse: “Senhor, eu o seguirei, mas deixe que antes me despeça de minha família”.
62 Jisas ŋaname na, “Miyeꞌ ende ŋaiye da oworꞌe kekep ŋaiye ka ende wah, kom ŋaiye ka bep bunjenge pe, yukur tatame ka ende wah me lemame tikin Got, pakai.”
62 Mas Jesus lhe disse: “Quem põe a mão no arado e olha para trás não está apto para o reino de Deus”.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.