Lucas 8
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs VC
1 — ausente —
1 Depois disso, Jesus andava pelas cidades e aldeias anunciando a boa nova do Reino de Deus.
2 — ausente —
2 Os Doze estavam com ele, como também algumas mulheres que tinham sido livradas de espíritos malignos e curadas de enfermidades: Maria, chamada Madalena, da qual tinham saído sete demônios;
3 Ti topoꞌe Johana ŋaiye miyeꞌ ti Kusa, miyeꞌ wah tikin kiŋ Herot, topoꞌe Susana, topoꞌe lenge tuweinge syeꞌ yungwisme wah tikin Jisas topoꞌe wuhyau tinge.
3 Joana, mulher de Cuza, procurador de Herodes; Susana e muitas outras, que o assistiram com as suas posses.
4 Ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge wula wula yase moiye moiye yate yetekeꞌe Jisas pe, ki ŋana lenge wusyep tapimbilme ende taꞌe leꞌe,
4 Havia se reunido uma grande multidão: eram pessoas vindas de várias cidades para junto dele. Ele lhes disse esta parábola:
5 “Ŋup ende pe, miyeꞌ ende nal nangalai peperiyeh kakah esep nal wah. Ŋupe ŋaiye kin nangalai ŋesep uku pe, syeꞌ gah ŋahwikin. Taꞌe luku pe, ŋupe ŋaiye lenge mitiŋ yale yat pe, tinge ŋihip jah ŋesep kin, topoꞌe lenge ŋinjet yono.
5 Saiu o semeador a semear a sua semente. E ao semear, parte da semente caiu à beira do caminho; foi pisada, e as aves do céu a comeram.
6 O ŋesep syeꞌ gah nal kekep ŋaiye ŋeser sai nato meleꞌe pe, ŋupe ŋaiye kin si gere anah pe, tinge ŋataiꞌ pe, tinge yule. Detale, kekep uku ŋom topoꞌe pinip pakai.
6 Outra caiu no pedregulho; e, tendo nascido, secou, por falta de umidade.
7 O ŋesep syeꞌ gah nal kekep ŋaiye mwah senge gere sai. Pe mwah senge luku nupwaiꞌe peperiyeh kakah pe, yukur ki teŋei esep bwore, pakai.
7 Outra caiu entre os espinhos; cresceram com ela os espinhos, e sufocaram-na.
8 Kut ŋesep syeꞌ gah nal kekep bwore pe, kin gere ŋanah teŋei esep wula wula sekete.” Ŋupe ŋaiye Jisas ŋanange wusyep uku miꞌe pe, kin syep erŋem lenge na, “Mungwim gale yisyunde yoworme wusyep ŋaiye ŋam manange!”
8 Outra, porém, caiu em terra boa; tendo crescido, produziu fruto cem por um. Dito isto, Jesus acrescentou alteando a voz: Quem tem ouvidos para ouvir, ouça!
9 Pe lenge jetalah tikin Jisas yisilihme kin nange ka esembele wusyep tehei wusyep tapimbilme luku.
9 Os seus discípulos perguntaram-lhe a significação desta parábola.
10 Pe Jisas ŋana lenge na, “Got si yal yip sande tekeꞌe ŋaiye pa sisyeme yoworme wusyep tase me lemame tikin Got. Kut ma mininge wusyep tapimbilme ŋilyehme mil lenge mitiŋ syeꞌ. O ki taꞌe ŋaiye wusyep Got ŋanange na, ‘Lenge mitiŋ ka yahaiꞌ yahaiꞌe, kom yukur ka yetekeꞌe. Ka yisyu yisyunde, kom yukur ka sisyeme.’”
10 Ele respondeu: A vós é concedido conhecer os mistérios do Reino de Deus, mas aos outros se lhes fala por parábolas; de forma que vendo não vejam, e ouvindo não entendam.
11 Jisas ŋanange neŋelꞌe nal na, “Wusyep tapimbilme luku, tehei kin taꞌe leꞌe. Peperiyeh kakah esep kin taꞌe wusyep tikin Got.
11 Eis o que significa esta parábola: a semente é a palavra de Deus.
12 O lenge miyeꞌ tuweinge syeꞌ ŋaiye yasande wusyep tikin Got pe, tinge taꞌe ŋesep ŋaiye gah nal ŋahwikin no, lenge miyeꞌ ŋihip jah, topoꞌe ŋinjet yono. Tinge si yasande wusyep uku, kom miyeꞌ pupwa Satan nate nongohe wusyep uku ŋaiye sai nato ŋoihmbwaip tinge. Taꞌe luku pe, ŋoihmbwaip tinge yukur tatame ŋaiye ka teŋeime wusyep uku no, Got ka ungwisme tinge, pakai.
12 Os que estão à beira do caminho são aqueles que ouvem; mas depois vem o demônio e lhes tira a palavra do coração, para que não creiam nem se salvem.
13 O lenge miyeꞌ tuweinge syeꞌ ŋaiye yasande wusyep tikin Got pe, tinge taꞌe ŋesep ŋaiye gah nal kekep ŋaiye ŋeser sai nato meleꞌe no, nam kin yukur na gah kekep, pakai. Pe ŋupe ŋaiye tinge yasande wusyep uku, tinge hriphrip pe, ŋoihmbwaip tinge teŋeime wusyep uku. Kom ŋupe ŋaiye ŋondolꞌme nat pe, tinge tambe.
13 Aqueles que a recebem em solo pedregoso são os ouvintes da palavra de Deus que a acolhem com alegria; mas não têm raiz, porque crêem até certo tempo, e na hora da provação a abandonam.
14 O lenge miyeꞌ tuweinge syeꞌ ŋaiye yasande wusyep tikin Got pe, tinge taꞌe ŋesep ŋaiye gah nal kekep ŋaiye mwah senge gere sai. Tinge yasande wusyep tikin Got, kom ŋupe ŋaiye tinge yale yil pe, ŋoihmbwaip mane, topoꞌe ŋoiheryembe nange ka yambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwore kekep pe, ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme luku nupwaiꞌe tinge. Taꞌe luku pe, ŋai esep kin ŋaiye teŋei pwa tuhute.
14 A que caiu entre os espinhos, estes são os que ouvem a palavra, mas prosseguindo o caminho, são sufocados pelos cuidados, riquezas e prazeres da vida, e assim os seus frutos não amadurecem.
15 O lenge miyeꞌ tuweinge syeꞌ ŋaiye yasande wusyep tikin Got pe, tinge taꞌe ŋesep ŋaiye na gah kekep bwore. Ŋoihmbwaip tinge bwore bwarme. Ŋupe ŋaiye tinge yasande wusyep uku pe, tinge yarpe wusyep uku yenge gare sai pe, ŋai esep kin teŋei bwore wula wula sekete.”
15 A que caiu na terra boa são os que ouvem a palavra com coração reto e bom, retêm-na e dão fruto pela perseverança.
16 “Wusyep uku kin taꞌe yirise ŋaiye naŋarꞌe. Yukur miyeꞌ ende ka eŋelꞌe nih lam no, ka enge marp aparaꞌe, topoꞌe ka ember oto luh tuweihe, pakai. Kin ka ikil unuh hlaꞌ ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge ka yetekeꞌe yirise, ŋupe ŋaiye ka yoto yokoh meleꞌe.
16 Ninguém acende uma lâmpada e a cobre com um vaso ou a põe debaixo da cama; mas a põe sobre um castiçal, para iluminar os que entram.
17 No ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme ŋaiye tinge si yinise, topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme ŋaiye sai tase, yirise tikin Got ka aŋarꞌe guh ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku pe, se ka ote tus halhale.
17 Porque não há coisa oculta que não acabe por se manifestar, nem secreta que não venha a ser descoberta.
18 Taꞌe luku pe, ŋoihme! Yisyunde wusyep ŋam bworerme ti, pa yende junde! Detale, lahmende ŋaiye sisyeme wusyep bworerme no, kin gande wusyep uku pe, se ka plihe ambaꞌe syeꞌ topoꞌe. Kut lahmende ŋaiye yukur ŋasande bworerme no, yukur kin gande pe, Got se ka ongohe wusyep sikirp ŋaiye kin si nambaꞌe.”
18 Vede, pois, como é que ouvis. Porque ao que tiver, lhe será dado; e ao que não tiver, até aquilo que julga ter lhe será tirado.
19 Mam Jisas topoꞌe lenge toꞌ yuwon kin yata yetekeꞌe kin, kom yokoh uku ŋaiye kin narp papararme lenge miyeꞌ tuweinge. Taꞌe luku pe, yukur tinge tatame ŋaiye ka yoto yetekeꞌe kin, pakai.
19 A mãe e os irmãos de Jesus foram procurá-lo, mas não podiam chegar-se a ele por causa da multidão.
20 Miyeꞌ ende ŋaname Jisas na, “Lenge toꞌ yuwon topoꞌe mam nin jan tas wicherꞌ pe, tinge yasande nange ka yetekeꞌe nin.”
20 Foi-lhe avisado: Tua mãe e teus irmãos estão lá fora e desejam ver-te.
21 Kom Jisas ŋana lenge mitiŋ lalme na, “Yip lahmende ŋaiye si yasande wusyep tikin Got no, yip yende jande pe, yip mam topoꞌe toꞌ yuwon ŋam.”
21 Ele lhes disse: Minha mãe e meus irmãos são estes, que ouvem a palavra de Deus e a observam.
22 Ŋup ende pe, Jisas ŋana lenge jetalah kin nange ka enge lenge erŋe pinip umun Galili el umbur. Taꞌe pe, tinge ya yanah loumbil pinip ende pe, tinge yal.
22 Num daqueles dias ele subiu com os seus discípulos a uma barca. Disse ele: Passemos à outra margem do lago. E eles partiram.
23 Ter ŋaiye tinge yal yaŋah pe, Jisas nate posoh. Ta, yohe bimbilyeꞌme tahar gwah pinip umun pe, tinge ya yoto hwap pupwa supule ŋaiye loumbil pinip uku de ka papararme pinip.
23 Durante a travessia, Jesus adormeceu. Desabou então uma tempestade de vento sobre o lago. A barca enchia-se de água, e eles se achavam em perigo.
24 Taꞌe luku pe, lenge jetalah tikin Jisas ya yahraꞌe kin yaname na, “Hai, iyai, sihei pinip da tule poi hi!” Jisas tahar pe, kin syep erŋeme yohe topoꞌe pinip ŋaiye kotou wale wat pe, yohe ginir nal, topoꞌe pinip bliye sai.
24 Aproximaram-se dele então e o despertaram com este grito: Mestre, Mestre! Nós estamos perecendo! Levantou-se ele e ordenou aos ventos e à fúria da água que se acalmassem; e se acalmaram e logo veio a bonança.
25 Miꞌe pe, Jisas ŋisilih lenge jetalah kin na, “O ŋoihmbwaip yip sai na la? Ŋoihmbwaip yip teŋeime ŋam, lakai pakai?” Kom tinge hiꞌjarnge ŋembere sekete topoꞌe ŋoihyeryembe wula wula me bongol luku pe, tinge yanange wusyep yale yat tititinge na, “Kin miyeꞌ taꞌe lai ti, kin syep erŋeme yohe topoꞌe pinip pe, tinge yasande wusyep kin no, yohe ginir nal topoꞌe pinip bliye sai?”
25 Perguntou-lhes, então: Onde está a vossa fé? Eles, cheios de respeito e de profunda admiração, diziam uns aos outros: Quem é este, a quem os ventos e o mar obedecem?
26 Jisas top lenge jetalah kin yal loumbil pinip ya jere kekep lenge Gerasa ŋaiye sai nal pinip umun umbur Galili distrik.
26 Navegaram para a região dos gerasenos, que está defronte da Galiléia.
27 — ausente —
27 Mal saltou em terra, veio-lhe ao encontro um homem dessa região, possuído de muitos demônios; há muito tempo não se vestia nem parava em casa, mas habitava no cemitério.
28 — ausente —
28 Ao ver Jesus, prostrou-se diante dele e gritou em alta voz: Por que te ocupas de mim, Jesus, Filho do Deus Altíssimo? Rogo-te, não me atormentes!
29 — ausente —
29 Porque Jesus ordenara ao espírito imundo que saísse do homem. Pois há muito tempo que se apoderara dele, e guardavam-no preso em cadeias e com grilhões nos pés, mas ele rompia as cadeias e era impelido pelo demônio para os desertos.
30 — ausente —
30 Jesus perguntou-lhe: Qual é o teu nome? Ele respondeu: Legião! {Porque eram muitos os demônios que nele se ocultavam.}
31 Pe lenge yipihinge pupwa plihe yisilih yisilihme Jisas bongol nange yukur ka ember tinge el moi pupwa hel ŋaiye Got ka ende yumbune tinge, na pakai.
31 E pediam-lhe que não os mandasse ir para o abismo.
32 Pe lenge yipihinge pupwa yisilih yisilihme Jisas bongol nange ka ember lenge e oto lenge hroꞌ wula wula ŋaiye jan yono ŋai yal hwate luku. Taꞌe luku pe, Jisas nember lenge ka yi yoto hroꞌ uku.
32 Ora, andava ali pastando no monte uma grande manada de porcos; rogaram-lhe os demônios que lhes permitisse entrar neles. Ele permitiu.
33 Pe ŋupe ŋaiye tinge lal tas yasme miyeꞌ ya yoto lenge hroꞌ pe, hroꞌ lalme luku jarnge susungurh jah hwate ya jah pinip umun pe, tinge yonoꞌe pinip pe, tinge yule.
33 Saíram, pois, os demônios do homem e entraram nos porcos; e a manada de porcos precipitou-se, pelo despenhadeiro, impetuosamente no lago e afogou-se.
34 Kom ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ ŋaiye yonorh hroꞌ yetekeꞌe ŋaimune ŋaiye ŋende me hroꞌ tinge pe, tinge jertetenge ya yisilꞌe wusyep yalꞌe yalꞌe moi embere, topoꞌe moi malaih ŋaiye sai siheiye.
34 Quando aqueles que os guardavam viram o acontecido, fugiram e foram contá-lo na cidade e pelo campo.
35 Pe lenge miyeꞌ tuweinge yala yetekeꞌe ŋaimune ŋaiye ŋende. Pe ŋupe ŋaiye tinge yatme Jisas, tinge yetekeꞌe miyeꞌ uku si dendeꞌ temhroŋ narp ŋihip Jisas pe, yipihinge pupwa si tas yasme kin, topoꞌe ŋoihmbwaip kin si bwore. Taꞌe luku pe, tinge hiꞌjarnge ŋembere sekete.
35 Saíram eles, pois, a ver o que havia ocorrido. Chegaram a Jesus e acharam a seus pés, sentado, vestido e calmo, o homem de quem haviam sido expulsos os demônios; e tomados de medo,
36 Pe lenge miyeꞌ ŋaiye si yetekeꞌe ŋai uku pe, tinge yana lenge miyeꞌ tuweinge jande ŋaimune ŋaiye Jisas si ŋende me kin.
36 ouviram das testemunhas a narração desse exorcismo.
37 Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ tuweinge lalme moi Gerasa yisilihme Jisas nange ka el osme moi tinge. Detale, tinge hiꞌjarnge embere sekete. Pe Jisas nanah loumbil pinip de ka el.
37 Então todo o povo da região dos gerasenos rogou a Jesus que se retirasse deles, pois estavam possuídos de grande temor. Jesus subiu à barca, para regressar.
38 Kom miyeꞌ uku ŋaiye yipihinge pupwa si tas yasme kin ŋaname Jisas na, “Ŋam masande ma mil topoꞌe nin.” Kom Jisas ŋaname kin na,
38 Nesse momento, pedia-lhe o homem, de quem tinham saído os demônios, para ficar com ele. Mas Jesus despediu-o, dizendo:
39 “Pakai. Plihe el moi nin pe, na ini lenge ŋaimune ŋaiye Got si ŋende me nin.” Taꞌe luku pe, miyeꞌ uku nalꞌe nalꞌe nato moi kin ŋana lenge ŋaimune ŋaiye Jisas si ŋende me kin.
39 Volta para casa, e conta quanto Deus te fez. E ele se foi, publicando por toda a cidade essas grandes coisas...
40 Lenge miyeꞌ tuweinge wondoh embere jan yal pinip umun umbur yeseperhme Jisas ŋaiye ka plihe ot. Pe ŋupe ŋaiye Jisas pwar nal pe, tinge lalme hriphrip me kin.
40 À sua volta, Jesus foi recebido por uma multidão que o esperava.
41 Jairus, miyeꞌ mbep ende tikin yukoh jahilyeh topoꞌe nate tekeꞌe Jisas. Pe ki ŋasarꞌe ŋimbep gah ŋembep tikin Jisas pe, ki ŋisilih ŋisilihme kin ŋaiye ka el yokoh kin ŋaiye ka etekeꞌe lahtuwei kin.
41 O chefe da sinagoga, chamado Jairo, foi ao seu encontro. Lançou-se a seus pés e rogou-lhe que fosse à sua casa,
42 Ti lahtuwei esep ilyeh kin pe, wahtaip ti 12. Kom sehei ti da wule. Dindiꞌ ŋupe ŋaiye Jisas nange yaŋah nal pe, lenge mitiŋ wondoh embere luku yanga bumburme kin.
42 porque tinha uma filha única, de uns doze anos, que estava para morrer. Jesus dirigiu-se para lá, comprimido pelo povo.
43 Pe tuwei ende ŋaiye gwan woto meleꞌme tinge pe, wahriꞌ epwa wundehei somohonme narpe ti sai ŋup ilyeh ilyeh na tatame wahtaip 12. Pe ti si wiche wuhyau ti lalme wal lenge dokta, kom yukur tatame ŋaiye lahende tinge ka ende wahriꞌ epwa wundehei ti ka miꞌe.
43 Ora, uma mulher que padecia dum fluxo de sangue havia doze anos, e tinha gasto com médicos todos os seus bens, sem que nenhum a pudesse curar,
44 Ti wat teket me Jisas wate wusuwaꞌe temhroŋ syum kin pe, nilyehe sai wahriꞌ epwa wundehei ti miꞌe.
44 aproximou-se dele por detrás e tocou-lhe a orla do manto; e no mesmo instante lhe parou o fluxo de sangue.
45 Pe Jisas ŋisilih na, “Lahmende pusuwaꞌ?” Kom lenge mitiŋ lalme yanange pakai. Miꞌe pe, Pita ŋanange na, “Lahmborenge, lenge miyeꞌ tuweinge wondoh embere jan yoyorꞌme nin pe, tinge yutumbuꞌ nin.”
45 Jesus perguntou: Quem foi que me tocou? Como todos negassem, Pedro e os que com ele estavam disseram: Mestre, a multidão te aperta de todos os lados...
46 Kom Jisas ŋanange na, “Ŋam sisyeme nange miyeꞌ ende si ŋusuwaꞌ ŋam ti, bongol si nasme ŋam.”
46 Jesus replicou: Alguém me tocou, porque percebi sair de mim uma força.
47 Pe tuwei uku wetekeꞌe nange tinge se ka sisyeme nange ti si wende ŋai uku pe, ti ŋoihweryembe wula wula pe, ŋihip syep ti blohemblohe. Taꞌe luku pe, ti wate wasarꞌe ŋimbep gwah ŋembep Jisas pe, ti waname kin halhale wusyep tehei kin ŋaiye ti wusuwaꞌe kin, topoꞌe ŋaimune ŋaiye si ŋende me ti nilyehe sai pe, lenge mitiŋ lalme yasande wusyep uku.
47 A mulher viu-se descoberta e foi tremendo e prostrou-se aos seus pés; e declarou diante de todo o povo o motivo por que o havia tocado, e como logo ficara curada.
48 Pe Jisas ŋaname ti na, “Talah ŋam, ŋoihmbwaip nin teŋeime ŋam nange ŋam tatame ŋaiye ma mende miꞌe wahriꞌ epwa nin pe, nin si tahar bwore. Taꞌe luku pe, ni el topoꞌe ŋoihmbwaip ŋumwaiye.”
48 Jesus disse-lhe: Minha filha, tua fé te salvou; vai em paz.
49 Teter ŋaiye ki ŋanange wusyep uku gan pe, miyeꞌ ende nase yukoh Jairus, miyeꞌ mbep yukoh jahilyeh uku pe, kin nenge wusyep ende nate ŋaname Jairus na, “Lahtuwei nin si wule. Taꞌe luku pe, na inime jetmam, prepwanal ŋaiye ka ot.”
49 Enquanto ainda falava, veio alguém e disse ao chefe da sinagoga: Tua filha acaba de morrer; não incomodes mais o Mestre.
50 Kom Jisas ŋasande wusyep uku pe, ki ŋaname Jairus na, “Na hiꞌgirnge, na pakai. Ŋaiye ŋoihmbwaip nin ka teŋeime ŋam pe, se ka ende talah nin ta bwore.”
50 Mas Jesus o ouviu e disse a Jairo: Não temas; crê somente e ela será salva.
51 Ŋupe ŋaiye tinge ya jere yukoh Jairus pe, Jisas nupwaiꞌe lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yukur ka yoto yukoh meleꞌe yotop kin, pakai. Kut kin nenge Pita, Jon, Jems topoꞌe yai mam talah uku, tinge ya yoto.
51 Quando Jesus chegou à casa, não deixou ninguém entrar com ele, senão Pedro, Tiago, João com o pai e a mãe da menina.
52 Kom lenge mitiŋ lalme ŋaiye yarp wicherꞌ uku ŋoihginir pe, tinge yilil me talah uku. Pe Jisas ŋana lenge na, “Pa yilil, na pakai. Talah iki yukur wule. Ti wate posoh eꞌe!”
52 Todos, entretanto, choravam e se lamentavam. Mas Jesus disse: Não choreis; a menina não morreu, mas dorme.
53 Kom tinge yesenetme kin. Detale, tinge si sisyeme nange ti si wule ko.
53 Zombavam dele, pois sabiam bem que estava morta.
54 Miꞌe pe, Jisas narpe syep ti pe, kin gal ŋanange na, “Talah, ni tuhur!”
54 Mas segurando ele a mão dela, disse em alta voz: Menina, levanta-te!
55 Nilyehe sai yipihinge ti plihe nato meleꞌme ti pe, ti tahar gwan hlaꞌ. Miꞌe pe, Jisas ŋana lenge nange ka yaŋaꞌe ŋai ta wono.
55 Voltou-lhe a vida e ela levantou-se imediatamente. Jesus mandou que lhe dessem de comer.
56 Yai mam ti yenge plai embere sekete, kom Jisas syep erŋem lenge nange yukur ka yi yinime lahende, na pakai.
56 Seus pais ficaram tomados de pasmo; Jesus ordenou-lhes que não contassem a pessoa alguma o que se tinha passado.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 8, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.