Lucas 7
Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs VC
1 Ŋupe ŋaiye Jisas si ŋanange wusyep nal lenge miyeꞌ tuweinge luku miꞌe pe, kin nal Kaperneam.
1 Tendo Jesus concluído todos os seus discursos ao povo que o escutava, entrou em Cafarnaum.
2 Nato moi uku pe, kepten titinge Rom ende narp ŋaiye ŋembepteme miyeꞌ wondoh 100. Pe miyeꞌ wah kin ende ŋende wahriꞌ epwa ŋembere pe, sihei kin de ka ole. Kom kepten uku ŋende nihararme miyeꞌ wah kin pe, kin garnge ŋaiye ka ole.
2 Havia lá um centurião que tinha um servo a quem muito estimava e que estava à morte.
3 Taꞌe luku pe, ŋupe ŋaiye ki ŋasande wusyep me wah ŋaiye Jisas ŋende pe, kin nisilihme lenge boremborenge lenge Juta syeꞌ ŋaiye ka yila yisilihme Jisas ŋaiye ka ot ende miꞌme wahriꞌ epwa miyeꞌ wah kin.
3 Tendo ouvido falar de Jesus, enviou-lhe alguns anciãos dos judeus, rogando-lhe que o viesse curar.
4 — ausente —
4 Aproximando-se eles de Jesus, rogavam-lhe encarecidamente: Ele bem merece que lhe faças este favor,
5 — ausente —
5 pois é amigo da nossa nação e foi ele mesmo quem nos edificou uma sinagoga.
6 Taꞌe pe, Jisas top lenge nal. Ŋupe ŋaiye tinge yat siheime yokoh pe, kepten nember ŋemei syeꞌ yala yinime kin na, “Lahmborenge, prepwanal ŋaiye na ot. Ŋam miyeꞌ pakaiye pe, ŋam hiꞌe ŋaiye na oto yokoh ŋam.
6 Jesus então foi com eles. E já não estava longe da casa, quando o centurião lhe mandou dizer por amigos seus: Senhor, não te incomodes tanto assim, porque não sou digno de que entres em minha casa;
7 Leꞌe tehei kin ti, ŋaiye ŋendeheiyeh ŋam yukur mal misilihme nin no, ŋam member lenge miyeꞌ syeꞌ yate yisilih nin ŋaiye na ot. Kom ŋam sisyeme ŋaiye na ininge wusyep mut nin pe, miyeꞌ wah ŋam se ka tuhur bwore.
7 por isso nem me achei digno de chegar-me a ti, mas dize somente uma palavra e o meu servo será curado.
8 Ŋam topoꞌe marp tuwihme miyeꞌ ondoh ende, topoꞌe lenge miyeꞌ wondoh syeꞌ yarp tuwihme ŋam. Ŋam mana lenge ŋaiye ka yil pe, tinge yal, topoꞌe ŋam mana lenge ka yut pe, tinge yat ko. O ŋupe ŋaiye ŋam mana lenge miyeꞌ wah ŋam nange ka yende wah ende pe, tinge yende kuli.”
8 Pois também eu, simples subalterno, tenho soldados às minhas ordens; e digo a um: Vai ali! E ele vai; e a outro: Vem cá! E ele vem; e ao meu servo: Faze isto! E ele o faz.
9 Ŋupe ŋaiye Jisas ŋasande wusyep uku pe, kin gunguru plai bunjenge ŋana lenge miyeꞌ tuweinge wula wula ŋaiye jande kin na, “Ŋam mana yip, ŋoihmbwaip miyeꞌ uku teŋeime ŋam ŋembere sekete pe, nato moi lalme ŋaiye sai nato Israel, ŋam yukur somohon metekeꞌe ŋoihmbwaip lenge Juta taꞌe leꞌe, pakai.”
9 Ouvindo estas palavras, Jesus ficou admirado. E, voltando-se para o povo que o ia seguindo, disse: Em verdade vos digo: nem mesmo em Israel encontrei tamanha fé.
10 Miꞌe pe, lenge miyeꞌ uku yisarꞌe plihe yal yokoh kepten pe, tinge yetekeꞌe miyeꞌ wah kin si tahar bwore.
10 Voltando para a casa do centurião os que haviam sido enviados, encontraram o servo curado.
11 Nyermbe pe, Jisas nal moi Nain topoꞌe lenge jetalah kin topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge wula wula sekete.
11 No dia seguinte dirigiu-se Jesus a uma cidade chamada Naim. Iam com ele diversos discípulos e muito povo.
12 Ŋupe ŋaiye kin na gere kohmap ŋaiye ya yoto moi embere luku pe, lenge miyeꞌ tuweinge moi uku yikirh lahmiyeꞌ ende ŋaiye si nule yate tas wicherꞌ nange ka yinise. Lahmiyeꞌ ŋaiye si nule luku, kin talah esep ilyeh titi tuwei ŋope ende pe, lenge miyeꞌ tuweinge wula wula moi uku yat topoꞌe ti.
12 Ao chegar perto da porta da cidade, eis que levavam um defunto a ser sepultado, filho único de uma viúva; acompanhava-a muita gente da cidade.
13 Ŋupe ŋaiye Lahmborenge ŋetekeꞌe ti pe, ŋoihmbwaip kin ginirme ti pe, ki ŋaname ti na, “Na ilil, na pakai.”
13 Vendo-a o Senhor, movido de compaixão para com ela, disse-lhe: Não chores!
14 Taꞌe pe, kin nal sihei ŋusuwaꞌe wurmbuꞌ ŋaiye miyeꞌ nule tahaiꞌ pe, lenge miyeꞌ ŋaiye yikirh kin, tinge dire jan. Jisas ŋanange na, “Lahyambe, ŋam mana nin, tuhur!”
14 E aproximando-se, tocou no esquife, e os que o levavam pararam. Disse Jesus: Moço, eu te ordeno, levanta-te.
15 Nilyehe sai miyeꞌ ŋaiye nule luku tahar ŋanange wusyep. Miꞌe pe, Jisas naŋaꞌe kin nalme mam kin.
15 Sentou-se o que estivera morto e começou a falar, e Jesus entregou-o à sua mãe.
16 Lenge miyeꞌ tuweinge lalme luku gunguru plai supule pe, tinge yirisukwarme Got. Pe tinge yanange na, “Tukwini Got si nat ŋaiye ka ungwisme poi Juta, hroꞌmbwat kitikin pe, miyeꞌ profet embere ende si nate gah gan topoꞌme poi.”
16 Apoderou-se de todos o temor, e glorificavam a Deus, dizendo: Um grande profeta surgiu entre nós: Deus voltou os olhos para o seu povo.
17 Miꞌe pe, wusyep uku ŋaiye wah kin Jisas sisil nalꞌe nalꞌe noto moiye moiye Judia lalme, topoꞌe moiye moiye ŋaiye sai siheime moi uku.
17 A notícia deste fato correu por toda a Judéia e por toda a circunvizinhança.
18 — ausente —
18 Os discípulos de João referiram-lhe todas estas coisas.
19 — ausente —
19 E João chamou dois dos seus discípulos e enviou-os a Jesus, perguntando: És tu o que há de vir ou devemos esperar por outro?
20 Ŋupe ŋaiye tinge ya jereme Jisas pe, tinge yanange na, “Jon Baptais nember poi mat ŋaiye ya misilih nin na, nin Krais, miyeꞌ ŋilyeh iki ŋaiye Got nalaŋatme na ot lakai, ya murp kweteme miyeꞌ ŋoinde?”
20 Chegando estes homens a ele, disseram: João Batista enviou-nos a ti, perguntando: És tu o que há de vir ou devemos esperar por outro?
21 Dindiꞌ ŋup uku pe, Jisas ŋende miꞌme wahriꞌ epwa wula wula tihei tihei, topoꞌe kin ginyen lenge yipihinge pupwa, topoꞌe ŋende miꞌme miyeꞌ tuweinge ŋaiye ŋembep tangar.
21 Ora, naquele momento Jesus havia curado muitas pessoas de enfermidades, de doenças e de espíritos malignos, e dado a vista a muitos cegos.
22 Taꞌe luku pe, kin nungwisme wusyep lenge jetalah tikin Jon na,
22 Respondeu-lhes ele: Ide anunciar a João o que tendes visto e ouvido: os cegos vêem, os coxos andam, os leprosos ficam limpos, os surdos ouvem, os mortos ressuscitam, aos pobres é anunciado o Evangelho;
23 Lahmende ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime ŋam supule no,
23 e bem-aventurado é aquele para quem eu não for ocasião de queda!
24 Ŋupe ŋaiye jetalah hoi tikin Jon si yal miꞌe pe, Jisas bunjenge ŋanange wusyep nal lenge wondoh embere ŋaiye jan uku. Kin nisilihme tinge na, “Ŋupe ŋaiye yip yalme Jon ya yoto kekep gungurar pe, yip yasande nange pa yetekeꞌe lahmende? Yip yala yetekeꞌe miyeꞌ ŋaiye ŋoihmbwaip kin hoi taꞌe ŋaiye peperiyeh ŋaiye yohe wondolꞌme kin no, ki blohemblohe nale nat, lakai?
24 Depois que se retiraram os mensageiros de João, ele começou a falar de João ao povo: Que fostes ver no deserto? Um caniço agitado pelo vento?
25 Ta pakai pe, yip yal ŋaiye pa yetekeꞌe lahmende? Yip yala yetekeꞌe miyeꞌ ŋaiye dendeꞌ hihyilih miꞌ supule? Pakai! Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye dendeꞌ hihyilih taꞌe liki, topoꞌe tinge tatame ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei bwore pe, tinge yarp ya yoto yokoh embere miꞌ supule tikin kiŋ ende.
25 Mas que fostes ver? Um homem vestido de roupas finas? Mas os que vestem roupas preciosas e vivem no luxo estão nos palácios dos reis.
26 Taꞌe luku pe, yip yala yetekeꞌe lahmende? Miyeꞌ profet lakai? Hei! Jon kin profet kuli. Kom ŋam ma mini yip tuꞌe leꞌe, kin nengelyembe lenge profet lalme.
26 Mas, enfim, que fostes ver? Um profeta? Sim, digo-vos, e mais do que profeta.
27 Jon kin walip ilyeh ŋaiye Got ŋanange taꞌe leꞌe na,
27 Este é aquele de quem está escrito: Eis que envio o meu mensageiro ante a tua face; ele preparará o teu caminho diante de ti {Ml 3,1}.
28 Ŋam mana yip taꞌe leꞌe, nato kekep lalme leꞌe Jon kin ŋembere sekete taharꞌe lahmende miyeꞌ ŋaiye somohon yarp eꞌe. Kom tukwini lahmende miyeꞌ tuweinge pakaiye ŋaiye yarp ya yoto lemame tikin Got uku pe, tinge yengelyembe Jon.”
28 Pois vos digo: entre os nascidos de mulher não há maior que João. Entretanto, o menor no Reino de Deus é maior do que ele.
29 Ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge luku yasande wusyep Jisas miꞌe pe, tinge top lenge miyeꞌ ŋaiye yambaꞌe wuhyau takis, tinge lalme tenerme wusyep Jisas. Detale, somohonme tinge yambaꞌe pinip yalme Jon no, tinge si yetekeꞌe wah kin. Taꞌe luku pe, tinge si yetekeꞌe yoworme nange Jisas nalaŋatme wusyep ŋaiye yaŋah bwore mise tikin Got.
29 Ouvindo-o todo o povo, e mesmo os publicanos, deram razão a Deus, fazendo-se batizar com o batismo de João.
30 Kom lenge Farisi topoꞌ lenge jetmam tikin wusyep erŋeme somohonme jarnge ŋaiye Jon ka gihyeꞌ lenge pinip no, ka junde yaŋah bwore mise tikin Got. Taꞌe luku pe, tinge jinyenme ŋaimune ŋaiye Got ŋasande nange ka yende me tinge.
30 Os fariseus, porém, e os doutores da lei, recusando o seu batismo, frustraram o desígnio de Deus a seu respeito.
31 Jisas plihe ŋanange na, “Ma mininge tuꞌe lai me lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye tukwini leꞌe? Tinge taꞌe ŋaimune? Yukur tinge hriphrip me ŋaimune ŋaiye miyeꞌ ende ka ende me tinge, pakai.
31 A quem compararei os homens desta geração? Com quem se assemelham?
32 Tinge taꞌe lenge lahmakerep ŋaiye jahilyeh yarp moi bumbe pe, tinge jal jal tambah yalme mekerep syeꞌ yanange na, ‘Poi munduhulꞌe tumbuh mende wenersep me yip, kom yukur yip hriphrip papalai yondolꞌme ŋihip, pakai. Poi mosoko wenersep milil gwonos gwonos, kom yip yukur yilil.’
32 São semelhantes a meninos que, sentados na praça, falam uns com os outros, dizendo: Tocamos a flauta e não dançastes; entoamos lamentações e não chorastes.
33 Taꞌe liki, Jon Baptais yukur ŋono ŋai bwore topoꞌe ŋonoꞌe pinip wain, kom yip yanange nange yipihinge pupwa si gahanahme kin.
33 Pois veio João Batista, que nem comia pão nem bebia vinho, e dizeis: Ele está possuído do demônio.
34 Ŋam Talah tikin Miyeꞌ, ŋam mono ŋai bwore topoꞌe ŋam monoꞌe pinip wain. Kom yip yanange nange ŋam mut non me, topoꞌe ŋam monoꞌe pinip wain sekete mende kwite kwote, topoꞌe ŋam mende ŋimei top lenge miyeꞌ ŋaiye yambaꞌe wuhyau takis, topoꞌe lenge miyeꞌ ŋaiye tinge pupwa yehe. Yip jarnge yaŋah poi hindi hoime.
34 Veio o Filho do Homem, que come e bebe, e dizeis: Eis um comilão e beberrão, amigo dos publicanos e libertinos.
35 Kom sande tekeꞌe tikin Got, topoꞌe ŋoihmbwaip mise kin ka teŋei esep pe, ka tus halhale no, pa yetekeꞌe yoworme.”
35 Mas a sabedoria foi justificada por todos os seus filhos.
36 Farisi ende, naŋ kin Saimon, ŋisilihme Jisas nange ka ote ono ŋai topoꞌe kin. Taꞌe pe, Jisas na ŋono ŋai nal yokoh kin.
36 Um fariseu convidou Jesus a ir comer com ele. Jesus entrou na casa dele e pôs-se à mesa.
37 Nato moi uku pe, tuwei ende ŋaiye wende wah niŋ pinip yar warp. Pe ti wasande wusyep nange Jisas ŋono ŋai narp nato yokoh miyeꞌ Farisi luku. Taꞌe luku pe, ti wenge botol ŋeser miꞌ supule ŋaiye pinip winyeꞌ naihe sengehrepe sai pe, ti wate woto yokoh uku.
37 Uma mulher pecadora da cidade, quando soube que estava à mesa em casa do fariseu, trouxe um vaso de alabastro cheio de perfume;
38 Ti wa gwan teket Jisas wilil embere sekete pe, bep pinip ti na gah ŋihip kin. Pe ti wenge dohwaih ti wihyete bep pinip ŋaiye si na gah ŋihip kin pe, ti wuruꞌe pinip winyeꞌ ŋaiye naihe sengehrepe gwah ŋihip kin, topoꞌe ti wirirme ŋihip kin.
38 e, estando a seus pés, por detrás dele, começou a chorar. Pouco depois suas lágrimas banhavam os pés do Senhor e ela os enxugava com os cabelos, beijava-os e os ungia com o perfume.
39 Ŋupe ŋaiye Farisi luku ŋetekeꞌe ŋai taꞌe luku pe, kin ŋoiheryembe nato ŋoihmbwaip kitikin na, “Ŋaiye miyeꞌ eꞌe kin profet bwore mise pe, kin ka sisyeme lahmende tuwei eꞌe ŋaiye wusuwaꞌe kin, topoꞌe ka sisyeme ŋaiye tuwei eꞌe ti pupwa supule.”
39 Ao presenciar isto, o fariseu, que o tinha convidado, dizia consigo mesmo: Se este homem fosse profeta, bem saberia quem e qual é a mulher que o toca, pois é pecadora.
40 Jisas sisyeme ŋoihmbwaip kin pe, ki ŋaname na, “Saimon, ŋam da mini nin wusyep ende.” Saimon plihe nungwisme kin na, “Jetmam, ni te ininge ti, ma musyunde.”
40 Então Jesus lhe disse: Simão, tenho uma coisa a dizer-te. Fala, Mestre, disse ele.
41 Jisas ŋaname kin na, “Miyeꞌ ende nangange wuhyau syeꞌ nalme miyeꞌ hoi. Pe miyeꞌ ende nambaꞌe wuhyau silwa 500 o, miyeꞌ ende nambaꞌe wuhyau silwa 50.
41 Um credor tinha dois devedores: um lhe devia quinhentos denários e o outro, cinqüenta.
42 Kom ŋupe ŋaiye tinge hindi yukur tatame ŋaiye ka plihe yungwisme wuyah kin pe, kin nasme ŋoihmbwaip ŋaiye ka ŋoiheryembe wuyah kin ŋaiye sai me tinge hindi. Taꞌe luku pe, ŋam da misilih nin, lahmende tinge hindi ka hriphrip me kin embere sekete?”
42 Não tendo eles com que pagar, perdoou a ambos a sua dívida. Qual deles o amará mais?
43 Saimon nungwisme kin na, “Ŋam ŋoihmeryembe miyeꞌ ŋaiye wuhyau embere sai me kin.” Jisas ŋanange na, “Hei, nin ŋanange mise.”
43 Simão respondeu: A meu ver, aquele a quem ele mais perdoou. Jesus replicou-lhe: Julgaste bem.
44 Miꞌe pe, Jisas bunjenge nalme tuwei uku pe, ki ŋaname Saimon na, “Nin si netekeꞌe ŋaimune ŋaiye tuwei uku wende me ŋam, lakai pakai? Ŋupe ŋaiye ŋam mate moto yokoh nin pe, miyeꞌ wah nin yukur pwale pinip ŋaiye ma mungurhme ŋihip ŋam, pakai. Kom ti si wungurhme ŋihip ŋam topoꞌe bep pinip ti pe, ti wenge dohwaih ti wihyete ŋihip ŋam.
44 E voltando-se para a mulher, disse a Simão: Vês esta mulher? Entrei em tua casa e não me deste água para lavar os pés; mas esta, com as suas lágrimas, regou-me os pés e enxugou-os com os seus cabelos.
45 O ŋupe ŋaiye ŋam mate moto yokoh nin pe, nin yukur ŋirirme ŋam. Kom ti leꞌe, ŋendehei kin ŋaiye ŋam moto pe, ti wirirme ŋihip ŋam nate tatame tukwini leꞌe.
45 Não me deste o ósculo; mas esta, desde que entrou, não cessou de beijar-me os pés.
46 O nin yukur ŋende miꞌme ŋam no, nuruꞌe pinip winyeꞌ gah ŋondoh ŋam, pakai. Kom ti leꞌe, ti wuruꞌe pinip winyeꞌ ŋaiye tikin miꞌ supule naihe sengehrepe wa gwah ŋihip ŋam.
46 Não me ungiste a cabeça com óleo; mas esta, com perfume, ungiu-me os pés.
47 Taꞌe luku pe, ŋam mana nin, Got si nongohe pupwa ŋembere nato ŋoihmbwaip ti pe, ti wunde nihararme ŋam ŋembere sekete. Detale, lahmende ŋaiye Got nongohe pupwa kin embere sekete pe, kin ka ende nihararme Got embere sekete. Kut lahmende ŋaiye Got nongohe pupwa kin sikirp pe, kin ka ende nihararme Got sikirp.”
47 Por isso te digo: seus numerosos pecados lhe foram perdoados, porque ela tem demonstrado muito amor. Mas ao que pouco se perdoa, pouco ama.
48 Miꞌe pe, Jisas ŋaname ti na, “Pupwa ŋoihmbwaip nin si miꞌe ko.”
48 E disse a ela: Perdoados te são os pecados.
49 Pe lenge miyeꞌ syeꞌ ŋaiye yarp top lenge yono ŋai yanange wusyep yale yatme tititinge na, “Miyeꞌ uku kin ŋoiheryembe nange kin lahmende? Kin tatame ka ongohe pupwa ŋoihmbwaip lakai?”
49 Os que estavam com ele à mesa começaram a dizer, então: Quem é este homem que até perdoa pecados?
50 Kom Jisas ŋaname tuwei uku na, “Ŋoihmbwaip nin teŋeime ŋam ti, kin nongohe pupwa ŋoihmbwaip nin. Taꞌe luku pe, el topoꞌe ŋoihmbwaip ŋumwaiye.”
50 Mas Jesus, dirigindo-se à mulher, disse-lhe: Tua fé te salvou; vai em paz.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 7, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.