Lucas 7

Wusyep Bwore tikin Got (URT) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Ŋupe ŋaiye Jisas si ŋanange wusyep nal lenge miyeꞌ tuweinge luku miꞌe pe, kin nal Kaperneam.
1 Quando Jesus terminou de dizer tudo isso à multidão, entrou em Cafarnaum.
2 Nato moi uku pe, kepten titinge Rom ende narp ŋaiye ŋembepteme miyeꞌ wondoh 100. Pe miyeꞌ wah kin ende ŋende wahriꞌ epwa ŋembere pe, sihei kin de ka ole. Kom kepten uku ŋende nihararme miyeꞌ wah kin pe, kin garnge ŋaiye ka ole.
2 Naquela ocasião, um escravo muito estimado de um oficial romano estava enfermo, à beira da morte.
3 Taꞌe luku pe, ŋupe ŋaiye ki ŋasande wusyep me wah ŋaiye Jisas ŋende pe, kin nisilihme lenge boremborenge lenge Juta syeꞌ ŋaiye ka yila yisilihme Jisas ŋaiye ka ot ende miꞌme wahriꞌ epwa miyeꞌ wah kin.
3 Quando o oficial ouviu falar de Jesus, mandou alguns líderes judeus lhe pedirem que fosse curar seu escravo.
4 — ausente —
4 Os líderes suplicaram insistentemente que Jesus socorresse o homem, dizendo: “Ele merece sua ajuda,
5 — ausente —
5 pois ama o povo judeu e até nos construiu uma sinagoga”.
6 Taꞌe pe, Jisas top lenge nal. Ŋupe ŋaiye tinge yat siheime yokoh pe, kepten nember ŋemei syeꞌ yala yinime kin na, “Lahmborenge, prepwanal ŋaiye na ot. Ŋam miyeꞌ pakaiye pe, ŋam hiꞌe ŋaiye na oto yokoh ŋam.
6 Jesus foi com eles, mas, antes de chegarem à casa, o oficial mandou alguns amigos para dizer: “Senhor, não se incomode em vir à minha casa, pois não sou digno de tamanha honra.
7 Leꞌe tehei kin ti, ŋaiye ŋendeheiyeh ŋam yukur mal misilihme nin no, ŋam member lenge miyeꞌ syeꞌ yate yisilih nin ŋaiye na ot. Kom ŋam sisyeme ŋaiye na ininge wusyep mut nin pe, miyeꞌ wah ŋam se ka tuhur bwore.
7 Não sou digno sequer de ir ao seu encontro. Basta uma ordem sua, e meu servo será curado.
8 Ŋam topoꞌe marp tuwihme miyeꞌ ondoh ende, topoꞌe lenge miyeꞌ wondoh syeꞌ yarp tuwihme ŋam. Ŋam mana lenge ŋaiye ka yil pe, tinge yal, topoꞌe ŋam mana lenge ka yut pe, tinge yat ko. O ŋupe ŋaiye ŋam mana lenge miyeꞌ wah ŋam nange ka yende wah ende pe, tinge yende kuli.”
8 Sei disso porque estou sob a autoridade de meus superiores e tenho autoridade sobre meus soldados. Só preciso dizer ‘Vão’, e eles vão, ou ‘Venham’, e eles vêm. E, se digo a meus escravos: ‘Façam isto’, eles fazem”.
9 Ŋupe ŋaiye Jisas ŋasande wusyep uku pe, kin gunguru plai bunjenge ŋana lenge miyeꞌ tuweinge wula wula ŋaiye jande kin na, “Ŋam mana yip, ŋoihmbwaip miyeꞌ uku teŋeime ŋam ŋembere sekete pe, nato moi lalme ŋaiye sai nato Israel, ŋam yukur somohon metekeꞌe ŋoihmbwaip lenge Juta taꞌe leꞌe, pakai.”
9 Quando Jesus ouviu isso, ficou admirado. Voltou-se para a multidão que o seguia e disse: “Eu lhes digo a verdade: jamais vi fé como esta em Israel!”.
10 Miꞌe pe, lenge miyeꞌ uku yisarꞌe plihe yal yokoh kepten pe, tinge yetekeꞌe miyeꞌ wah kin si tahar bwore.
10 E, quando os amigos do oficial voltaram para a casa dele, encontraram o escravo em perfeita saúde.
11 Nyermbe pe, Jisas nal moi Nain topoꞌe lenge jetalah kin topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge wula wula sekete.
11 Logo depois, Jesus foi com seus discípulos à cidade de Naim, e uma grande multidão o seguiu.
12 Ŋupe ŋaiye kin na gere kohmap ŋaiye ya yoto moi embere luku pe, lenge miyeꞌ tuweinge moi uku yikirh lahmiyeꞌ ende ŋaiye si nule yate tas wicherꞌ nange ka yinise. Lahmiyeꞌ ŋaiye si nule luku, kin talah esep ilyeh titi tuwei ŋope ende pe, lenge miyeꞌ tuweinge wula wula moi uku yat topoꞌe ti.
12 Quando ele se aproximou da porta da cidade, estava saindo o enterro do único filho de uma viúva, e uma grande multidão da cidade a acompanhava.
13 Ŋupe ŋaiye Lahmborenge ŋetekeꞌe ti pe, ŋoihmbwaip kin ginirme ti pe, ki ŋaname ti na, “Na ilil, na pakai.”
13 Quando o Senhor a viu, sentiu profunda compaixão por ela. “Não chore!”, disse ele.
14 Taꞌe pe, kin nal sihei ŋusuwaꞌe wurmbuꞌ ŋaiye miyeꞌ nule tahaiꞌ pe, lenge miyeꞌ ŋaiye yikirh kin, tinge dire jan. Jisas ŋanange na, “Lahyambe, ŋam mana nin, tuhur!”
14 Então foi até o caixão, tocou nele e os carregadores pararam. E disse: “Jovem, eu lhe digo: levante-se!”.
15 Nilyehe sai miyeꞌ ŋaiye nule luku tahar ŋanange wusyep. Miꞌe pe, Jisas naŋaꞌe kin nalme mam kin.
15 O jovem que estava morto se levantou e começou a conversar, e Jesus o devolveu à sua mãe.
16 Lenge miyeꞌ tuweinge lalme luku gunguru plai supule pe, tinge yirisukwarme Got. Pe tinge yanange na, “Tukwini Got si nat ŋaiye ka ungwisme poi Juta, hroꞌmbwat kitikin pe, miyeꞌ profet embere ende si nate gah gan topoꞌme poi.”
16 Grande temor tomou conta da multidão, que louvava a Deus, dizendo: “Um profeta poderoso se levantou entre nós!” e “Hoje Deus visitou seu povo!”.
17 Miꞌe pe, wusyep uku ŋaiye wah kin Jisas sisil nalꞌe nalꞌe noto moiye moiye Judia lalme, topoꞌe moiye moiye ŋaiye sai siheime moi uku.
17 Essa notícia sobre Jesus se espalhou por toda a Judeia e seus arredores.
18 — ausente —
18 Os discípulos de João Batista lhe contaram tudo que Jesus estava fazendo. Então João chamou dois de seus discípulos
19 — ausente —
19 e os enviou ao Senhor, para lhe perguntar: “O senhor é aquele que haveria de vir, ou devemos esperar algum outro?”.
20 Ŋupe ŋaiye tinge ya jereme Jisas pe, tinge yanange na, “Jon Baptais nember poi mat ŋaiye ya misilih nin na, nin Krais, miyeꞌ ŋilyeh iki ŋaiye Got nalaŋatme na ot lakai, ya murp kweteme miyeꞌ ŋoinde?”
20 Os dois discípulos de João encontraram Jesus e lhe disseram: “João Batista nos enviou para lhe perguntar: ‘O senhor é aquele que haveria de vir, ou devemos esperar algum outro?’”.
21 Dindiꞌ ŋup uku pe, Jisas ŋende miꞌme wahriꞌ epwa wula wula tihei tihei, topoꞌe kin ginyen lenge yipihinge pupwa, topoꞌe ŋende miꞌme miyeꞌ tuweinge ŋaiye ŋembep tangar.
21 Naquela mesma hora, Jesus curou muitas pessoas de suas doenças, enfermidades e espíritos impuros, e restaurou a visão a muitos cegos.
22 Taꞌe luku pe, kin nungwisme wusyep lenge jetalah tikin Jon na,
22 Em seguida, disse aos discípulos de João: “Voltem a João e contem a ele o que vocês viram e ouviram: os cegos veem, os aleijados andam, os leprosos são purificados, os surdos ouvem, os mortos são ressuscitados e as boas-novas são anunciadas aos pobres”.
23 Lahmende ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime ŋam supule no,
23 E disse ainda: “Felizes são aqueles que não se sentem ofendidos por minha causa”.
24 Ŋupe ŋaiye jetalah hoi tikin Jon si yal miꞌe pe, Jisas bunjenge ŋanange wusyep nal lenge wondoh embere ŋaiye jan uku. Kin nisilihme tinge na, “Ŋupe ŋaiye yip yalme Jon ya yoto kekep gungurar pe, yip yasande nange pa yetekeꞌe lahmende? Yip yala yetekeꞌe miyeꞌ ŋaiye ŋoihmbwaip kin hoi taꞌe ŋaiye peperiyeh ŋaiye yohe wondolꞌme kin no, ki blohemblohe nale nat, lakai?
24 Depois que os discípulos de João saíram, Jesus começou a falar a respeito dele para as multidões: “Que tipo de homem vocês foram ver no deserto? Um caniço que qualquer brisa agita?
25 Ta pakai pe, yip yal ŋaiye pa yetekeꞌe lahmende? Yip yala yetekeꞌe miyeꞌ ŋaiye dendeꞌ hihyilih miꞌ supule? Pakai! Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye dendeꞌ hihyilih taꞌe liki, topoꞌe tinge tatame ŋaiꞌe ŋaiꞌe tetehei bwore pe, tinge yarp ya yoto yokoh embere miꞌ supule tikin kiŋ ende.
25 Afinal, o que esperavam ver? Um homem vestido com roupas caras? Não, quem veste roupas caras e vive no luxo mora em palácios.
26 Taꞌe luku pe, yip yala yetekeꞌe lahmende? Miyeꞌ profet lakai? Hei! Jon kin profet kuli. Kom ŋam ma mini yip tuꞌe leꞌe, kin nengelyembe lenge profet lalme.
26 Acaso procuravam um profeta? Sim, ele é mais que profeta.
27 Jon kin walip ilyeh ŋaiye Got ŋanange taꞌe leꞌe na,
27 João é o homem ao qual as Escrituras se referem quando dizem: ‘Envio meu mensageiro adiante de ti, e ele preparará teu caminho à tua frente’.
28 Ŋam mana yip taꞌe leꞌe, nato kekep lalme leꞌe Jon kin ŋembere sekete taharꞌe lahmende miyeꞌ ŋaiye somohon yarp eꞌe. Kom tukwini lahmende miyeꞌ tuweinge pakaiye ŋaiye yarp ya yoto lemame tikin Got uku pe, tinge yengelyembe Jon.”
28 Eu lhes digo: de todos que nasceram de mulher, nenhum é maior que João Batista. E, no entanto, até o menor no reino de Deus é maior que ele”.
29 Ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge luku yasande wusyep Jisas miꞌe pe, tinge top lenge miyeꞌ ŋaiye yambaꞌe wuhyau takis, tinge lalme tenerme wusyep Jisas. Detale, somohonme tinge yambaꞌe pinip yalme Jon no, tinge si yetekeꞌe wah kin. Taꞌe luku pe, tinge si yetekeꞌe yoworme nange Jisas nalaŋatme wusyep ŋaiye yaŋah bwore mise tikin Got.
29 Todos que ouviram as palavras de Jesus, até mesmo os cobradores de impostos, concordaram que o caminho de Deus era justo, pois tinham sido batizados por João.
30 Kom lenge Farisi topoꞌ lenge jetmam tikin wusyep erŋeme somohonme jarnge ŋaiye Jon ka gihyeꞌ lenge pinip no, ka junde yaŋah bwore mise tikin Got. Taꞌe luku pe, tinge jinyenme ŋaimune ŋaiye Got ŋasande nange ka yende me tinge.
30 Os fariseus e mestres da lei, no entanto, rejeitaram o propósito de Deus para eles, pois recusaram o batismo de João.
31 Jisas plihe ŋanange na, “Ma mininge tuꞌe lai me lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye tukwini leꞌe? Tinge taꞌe ŋaimune? Yukur tinge hriphrip me ŋaimune ŋaiye miyeꞌ ende ka ende me tinge, pakai.
31 “Assim, a que posso comparar o povo desta geração?”, perguntou Jesus.
32 Tinge taꞌe lenge lahmakerep ŋaiye jahilyeh yarp moi bumbe pe, tinge jal jal tambah yalme mekerep syeꞌ yanange na, ‘Poi munduhulꞌe tumbuh mende wenersep me yip, kom yukur yip hriphrip papalai yondolꞌme ŋihip, pakai. Poi mosoko wenersep milil gwonos gwonos, kom yip yukur yilil.’
32 “Como posso descrevê-los? São como crianças que brincam na praça. Queixam-se a seus amigos: ‘Tocamos flauta, e vocês não dançaram, entoamos lamentos, e vocês não choraram’.
33 Taꞌe liki, Jon Baptais yukur ŋono ŋai bwore topoꞌe ŋonoꞌe pinip wain, kom yip yanange nange yipihinge pupwa si gahanahme kin.
33 Quando João Batista apareceu, não costumava comer e beber em público, e vocês disseram: ‘Está possuído por demônio’.
34 Ŋam Talah tikin Miyeꞌ, ŋam mono ŋai bwore topoꞌe ŋam monoꞌe pinip wain. Kom yip yanange nange ŋam mut non me, topoꞌe ŋam monoꞌe pinip wain sekete mende kwite kwote, topoꞌe ŋam mende ŋimei top lenge miyeꞌ ŋaiye yambaꞌe wuhyau takis, topoꞌe lenge miyeꞌ ŋaiye tinge pupwa yehe. Yip jarnge yaŋah poi hindi hoime.
34 O Filho do Homem, por sua vez, come e bebe, e vocês dizem: ‘É comilão e beberrão, amigo de cobradores de impostos e pecadores’.
35 Kom sande tekeꞌe tikin Got, topoꞌe ŋoihmbwaip mise kin ka teŋei esep pe, ka tus halhale no, pa yetekeꞌe yoworme.”
35 Mas a sabedoria é comprovada pela vida daqueles que a seguem.”
36 Farisi ende, naŋ kin Saimon, ŋisilihme Jisas nange ka ote ono ŋai topoꞌe kin. Taꞌe pe, Jisas na ŋono ŋai nal yokoh kin.
36 Um dos fariseus convidou Jesus para jantar. Jesus foi à casa dele e tomou lugar à mesa.
37 Nato moi uku pe, tuwei ende ŋaiye wende wah niŋ pinip yar warp. Pe ti wasande wusyep nange Jisas ŋono ŋai narp nato yokoh miyeꞌ Farisi luku. Taꞌe luku pe, ti wenge botol ŋeser miꞌ supule ŋaiye pinip winyeꞌ naihe sengehrepe sai pe, ti wate woto yokoh uku.
37 Quando uma mulher daquela cidade, uma pecadora, soube que ele estava jantando ali, trouxe um frasco de alabastro contendo um perfume caro.
38 Ti wa gwan teket Jisas wilil embere sekete pe, bep pinip ti na gah ŋihip kin. Pe ti wenge dohwaih ti wihyete bep pinip ŋaiye si na gah ŋihip kin pe, ti wuruꞌe pinip winyeꞌ ŋaiye naihe sengehrepe gwah ŋihip kin, topoꞌe ti wirirme ŋihip kin.
38 Em seguida, ajoelhou-se aos pés de Jesus, chorando. As lágrimas caíram sobre os pés dele, e ela os secou com seu cabelo; e continuou a beijá-los e a derramar perfume sobre eles.
39 Ŋupe ŋaiye Farisi luku ŋetekeꞌe ŋai taꞌe luku pe, kin ŋoiheryembe nato ŋoihmbwaip kitikin na, “Ŋaiye miyeꞌ eꞌe kin profet bwore mise pe, kin ka sisyeme lahmende tuwei eꞌe ŋaiye wusuwaꞌe kin, topoꞌe ka sisyeme ŋaiye tuwei eꞌe ti pupwa supule.”
39 Quando o fariseu que havia convidado Jesus viu isso, disse consigo: “Se este homem fosse profeta, saberia que tipo de mulher está tocando nele. Ela é uma pecadora!”.
40 Jisas sisyeme ŋoihmbwaip kin pe, ki ŋaname na, “Saimon, ŋam da mini nin wusyep ende.” Saimon plihe nungwisme kin na, “Jetmam, ni te ininge ti, ma musyunde.”
40 Jesus disse ao fariseu: “Simão, tenho algo a lhe dizer”. “Diga, mestre”, respondeu Simão.
41 Jisas ŋaname kin na, “Miyeꞌ ende nangange wuhyau syeꞌ nalme miyeꞌ hoi. Pe miyeꞌ ende nambaꞌe wuhyau silwa 500 o, miyeꞌ ende nambaꞌe wuhyau silwa 50.
41 Então Jesus lhe contou a seguinte história: “Um homem emprestou dinheiro a duas pessoas: quinhentas moedas de prata a uma delas e cinquenta à outra.
42 Kom ŋupe ŋaiye tinge hindi yukur tatame ŋaiye ka plihe yungwisme wuyah kin pe, kin nasme ŋoihmbwaip ŋaiye ka ŋoiheryembe wuyah kin ŋaiye sai me tinge hindi. Taꞌe luku pe, ŋam da misilih nin, lahmende tinge hindi ka hriphrip me kin embere sekete?”
42 Como nenhum dos devedores conseguiu lhe pagar, ele generosamente perdoou ambos e cancelou suas dívidas. Qual deles o amou mais depois disso?”.
43 Saimon nungwisme kin na, “Ŋam ŋoihmeryembe miyeꞌ ŋaiye wuhyau embere sai me kin.” Jisas ŋanange na, “Hei, nin ŋanange mise.”
43 Simão respondeu: “Suponho que aquele de quem ele perdoou a dívida maior”. “Você está certo”, disse Jesus.
44 Miꞌe pe, Jisas bunjenge nalme tuwei uku pe, ki ŋaname Saimon na, “Nin si netekeꞌe ŋaimune ŋaiye tuwei uku wende me ŋam, lakai pakai? Ŋupe ŋaiye ŋam mate moto yokoh nin pe, miyeꞌ wah nin yukur pwale pinip ŋaiye ma mungurhme ŋihip ŋam, pakai. Kom ti si wungurhme ŋihip ŋam topoꞌe bep pinip ti pe, ti wenge dohwaih ti wihyete ŋihip ŋam.
44 Então voltou-se para a mulher e disse a Simão: “Veja esta mulher ajoelhada aqui. Quando entrei em sua casa, você não ofereceu água para eu lavar os pés, mas ela os lavou com suas lágrimas e os secou com seus cabelos.
45 O ŋupe ŋaiye ŋam mate moto yokoh nin pe, nin yukur ŋirirme ŋam. Kom ti leꞌe, ŋendehei kin ŋaiye ŋam moto pe, ti wirirme ŋihip ŋam nate tatame tukwini leꞌe.
45 Você não me cumprimentou com um beijo, mas, desde a hora em que entrei, ela não parou de beijar meus pés.
46 O nin yukur ŋende miꞌme ŋam no, nuruꞌe pinip winyeꞌ gah ŋondoh ŋam, pakai. Kom ti leꞌe, ti wuruꞌe pinip winyeꞌ ŋaiye tikin miꞌ supule naihe sengehrepe wa gwah ŋihip ŋam.
46 Você não me ofereceu óleo para ungir minha cabeça, mas ela ungiu meus pés com um perfume raro.
47 Taꞌe luku pe, ŋam mana nin, Got si nongohe pupwa ŋembere nato ŋoihmbwaip ti pe, ti wunde nihararme ŋam ŋembere sekete. Detale, lahmende ŋaiye Got nongohe pupwa kin embere sekete pe, kin ka ende nihararme Got embere sekete. Kut lahmende ŋaiye Got nongohe pupwa kin sikirp pe, kin ka ende nihararme Got sikirp.”
47 “Eu lhe digo: os pecados dela, que são muitos, foram perdoados e, por isso, ela demonstrou muito amor por mim. Mas a pessoa a quem pouco foi perdoado demonstra pouco amor”.
48 Miꞌe pe, Jisas ŋaname ti na, “Pupwa ŋoihmbwaip nin si miꞌe ko.”
48 Então Jesus disse à mulher: “Seus pecados estão perdoados”.
49 Pe lenge miyeꞌ syeꞌ ŋaiye yarp top lenge yono ŋai yanange wusyep yale yatme tititinge na, “Miyeꞌ uku kin ŋoiheryembe nange kin lahmende? Kin tatame ka ongohe pupwa ŋoihmbwaip lakai?”
49 Os homens que estavam à mesa diziam entre si: “Quem é esse que anda por aí perdoando pecados?”.
50 Kom Jisas ŋaname tuwei uku na, “Ŋoihmbwaip nin teŋeime ŋam ti, kin nongohe pupwa ŋoihmbwaip nin. Taꞌe luku pe, el topoꞌe ŋoihmbwaip ŋumwaiye.”
50 E Jesus disse à mulher: “Sua fé a salvou. Vá em paz”.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 7, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.